Skip to content

NPS – nye psykoaktive stoffer

2014 april 9
from → Samfunn
by Anita Nyholt


NPS blir ofte kalt for «syntetisk cannabis» eller «syntetisk cannabinoider», men det finnes mange ulike stoffer, ikke bare cannabisetterligninger.

NPS sier ikke noe om rusmiddelet er syntetisk eller organisk, det betyr nye psykoaktive stoffer. Naturlig cannabis er et psykoaktivt stoff, men ikke nytt.

De nye psykoaktive stoffene er som regel syntetisk fremstilt, eller organisk cannabislignende produkter blir sprayet med rusgivende syntetiske stoffer.
 

Programleder Ole Torp, NRK Aktuelt 7. april 2014:
«Tollvesenet har registrert over 200 nye typer narkotika på det norske markedet de siste åtte årene. Disse stoffene er syntetisk fremstilt, billige og bestilles enkelt over nett, men de er også sterke og bivirkningene er ukjente.»

Tolldirektør, Bjørn Røse:
«De nye stoffene er laget i laboratorier, de er farlige fordi de er veldig sterke, de er billige (kan koste en krone pr brukerdose) og det kan være fristende spesielt for ungdom å bruke det, og dessverre er de tilgjengelige og kan bestilles via internett og kan fraktes via post til Norge. Vi gjorde 437 beslag i fjor, men vi klarer ikke å ta alt.»

«Dette er den største trusselen vi står overfor i narkotikaproblematikken i dag, fordi det er billig, veldig sterkt og tilgjengelig. Men det har skjedd forbedringer. Hvis vi går tre år tilbake så hadde vi ikke lovgivning på dette feltet, så fikk vi inn åtte ulike stoffer på narkotikalisten, og så har lovgivningen blitt ytterlige forbedret ved at vi har fått disse generiske reglene, altså gruppeoppføring, og dermed blir det mulig for tollvesenet og politi å agere resolutt. Jeg er blant dem som tror at god kontroll og god adekvat politimessig behandling, er det som virker sterkest preventivt.»

Tolldirektøren sa også at tollvesenets oppgave er å stanse innførsel og bruk. Han har tidligere deltatt, sammen med leder for Norsk Narkotiksapolitiforening, Mette Rooth, i den politiske debatten. I 2012 skrev de en artikkel hvor de fastslo at «Vi kan nå konstatere at legaliseringstilhengernes idé om samme regler for narkotika som for alkohol og tobakk ikke har støtte.» Hensikten med deres felles innlegg var å opprettholde forbudspolitikken.

Arild Knutsen, FHN:
«De nye stoffene er skumle, og er en forbudskonsekvens fordi man forsøker å omgå forbudspolitikken så godt man kan. Da utvikler man stadig nye stoffer for å få dem til å ligne på de tradisjonelle forbudte stoffene. Det er når man er på fest at man kan bli eksponert for dette (snakker om farer ved alkohol). Det begynner å bli en normalisering av det, fordi det het «legal highs» før så tror jeg at det bagatelliseres.»

Programleder spør ham: «Når man forbyr noe så forsøker man å produsere noe annet? [..] Forstår jeg deg slik at du er på vei inn i en argumentasjon for å legalisere andre stoffer for å unngå disse stoffene?»

Arild Knutsen svarer: «På New Zealand har de regulert statlig produksjon og salg av de nye syntetiske stoffene. Jeg leste nylig en rapport som sa at det allerede er nedgang i bruk, spesielt blant ungdom, og færre helseskader.»

Forskningsleder hos SIRUS, Anne-Line Bretteville Jensen:
«Jeg kjenner til endringen i New Zealand, de er i gang med det, men har ikke gjennomført det ennå, de holder på å utrede forskrifter til en lov som ble vedtatt. Den loven gir alle tillatelse til å produsere og selge alt dersom de kan påvise at stoffene ikke er veldig farlige. De har prøvd å omgå runddansen (i at de blir farligere og farligere) ved å legge bevisbyrden over på produsentene. Da er det ikke myndigheten som må bevise at det er farlig, men produsentene som skal bevise at det ikke er så farlig. Det det vil resultere i er sannsynligvis at de som i dag produserer i skumle laboratorier «under bakken» er ikke de som har ressurser til å gjøre medisinske tester, så sannsynligvis vil nok ikke den endringen ha særlig effekt på det illegale markedet.»

Programleder spør henne: «Er ikke-syntetiske stoffer farligere enn de syntetiske eller er det andre veien?»

Hun svarer: «Det kommer an på styrkeforholdet, men de syntetiske stoffene er laget .. de naturlige stoffene, for eksempel cannabisplanten, har et lavt ruspotensiale, mye lavere, og inneholder dessuten stoffer som til dels kan veie opp for en del av de bivirkningene som man kjenner til. Mens de syntetiske har ikke noe av disse positive virkningene. De er så sterke at de har et mye større skadepotensiale.»

Programleder spør henne om vi vet noe om hvem det er som bruker disse stoffene?
Hun svarer at det er under 1% av befolkningen. De fleste bruker det bare et par ganger fordi de får skremmende opplevelser med det, men hun har også snakket med langtidsbrukere som ikke har problemer.

Arild Knutsen sier at narkotikahundene ikke klarer å lukte NPS og at politiet derfor ikke finner det på den måten.

PR-ansvarlig for Russens Hovedstyre, Eirik Korslund Haukland:
«Vi samarbeider med politiet for å ta de som bruker de nye stoffene, men noen klarer allikevel å få det med inn på russetreff fordi det er kamuflert som andre ting. At politiets hunder ikke kan lukte det visste jeg ikke før nå. Jeg vil oppfordre om å gi beskjed til brukerne og venner av disse om at disse stoffene er fryktelig sterke og veldig, veldig farlige å bruke. Jeg tror at fokuset må settes på å få vennekretsen rundt til å ta avstand fra disse personene, at vennekretsen får dem til å bli utstøtt fordi de tar det.»

Hvem er det som bruker NPS?

Cannabis er, også i Norge, det mest brukte ulovlige rusmiddelet. De aller fleste ønsker å bruke naturlig cannabis, hasj eller marihuana. Allikevel blir NPS brukt, selv om det er mindre sikkert og antakeligvis mer skadelig. Det er de som må avlevere urin/spyttester i forbindelse med at de er tatt for bruk av cannabis, eller er redd for å bli tatt på slike tester, som oftest endrer rusvanene fra cannabis til NPS. De fleste er ungdommer.

Grunnen for dette er at de nyeste NPSene ennå ikke er funnet og satt på narkotikalisten. Bruker man de som står oppført på listen vil man kunne bli tatt på slike tester, men ved å alltid bruke de nyeste så unngår man det. Det er fordi testene utvikles for å finne de stoffene som står på listen. Hvis man skal teste en urin/spyttprøve så må testen vite hva den skal lete etter, den kan bare finne noe den vet hva er. En test finner bare det en test er utviklet til å finne. Selv om et stoff står på listen så betyr ikke det at produsentene for urintestene klarer å finne den kjemiske oppskiften og raskt klarer å videreutvikle testene. Selv om «alt som antakeligvis er NPS» blir satt på listen så vil ikke de nyeste bli oppdaget på testene, fordi testene utvikles ikke så raskt som det går å oppdage dem.

Når et stoff blir forbudt og satt på narkotikalisten blir stoffet tilsatt noen nye tilsetningsstoffer før det sendes ut til salgs på markedet igjen, med ett nytt navn. På denne måten unngår et stoff å stå på listen for en periode. Når det nye stoffet blir satt på listen, gjentar prosessen seg, og på den måten kan/blir de forbudsskapte stoffene mer og mer skadelige.

Når tolldirektør Bjørn Røse sier at lovgivningen har blitt forbedret og de har fått satt flere stoffer på listen, så betyr det at de i teorien kan stoppe flere forsendelser inn til landet, men det aller meste vil allikevel slippe igjennom og komme frem til mottaker. Derfor bidrar ikke den strengere lovgivningen til at det blir færre brukere, den bidrar mere til at det blir laget enda flere stoffer, som altså kan bli mer og mer skadelige. Tollvesenet og politiet vil allikevel si slike ting som at før hadde vi bare åtte stoffer på listen, nå har vi mange flere, så dette går riktig vei.

Ethan Nadelmann (DPA): «Drug testing for marijuana is the principal reason people use synthetic cannabinoids, like K2 and Spice. It’s a bad policy!»

Hasjavvenningskurs bidrar veldig til at ungdom endrer rusvaner fra cannabis til NPS.
Om sammenhengen mellom skolerazziaer, alternative reaksjoner og ungdoms bruk av nye og ukjente stoffer.

SIRUS om NPS i Norge

Fra rapporten «The Drug Situation in Norway 2013«.
Annual report to the European Monitoring Centre for Drugs and Drug Addiction – EMCDDA

«In 2012, 92 new synthetic drugs were reported to the EMCDDA’s Action on New Drugs programme. The number is record-high and has tripled since 2010. Thirty of the drugs were registered in Norway for the first time, which is also a record number. Synthetic cannabinoids dominate.»

«In the 2012 survey, respondents were asked a separate question about the use of synthetic cannabinoids. In the 16–30 age group (N=706), nine per cent reported having used one or more cannabis products in the last 12 months. In addition, 3 per cent reported having used synthetic cannabinoids, but this only accounted for 0.3 per cent of the whole sample.»

Her er et utdrag fra rapporten hvor kun det som gjelder cannabis er med.
 

Lovliggjøring og regulering av NPS i New Zealand

Det hadde i lang tid vært debatt om lovliggjøring av de minst skadelige nye psykoaktive stoffene i New Zealand, før de som første land i verden vedtok en lov om dette, 18. juli 2013, «Psychoactive Substances Bill 100-3«.

Formålet med loven er å regulere tilgjengeligheten av psykoaktive stoffer for å beskytte helsen til, og minimere skade på individer som bruker psykoaktive stoffer. Helseministeren har det overordnede ansvaret med å lede og utvikle det nye systemet.

Fra Helsedepartementets side i 2012:
«The new legislation will reduce risks to the public by removing untested and potentially harmful products from being sold and introducing a pre-market approval scheme with testing requirements and retail restrictions for low-risk psychoactive substances.»

Etter at loven ble vedtatt har de diskutert videre hvordan reguleringene skal gjennomføres, «Psychoactive Substances Act 2013«.

Alle som ønsket det kunne sende inn forslag til reguleringsplanene frem til 21. mars 2014.

Utstedelse av de første lisensene for produksjon og salg er ventet å bli utstedt før sommeren 2015.

Quick facts about the Psychoactive Substances Act

På Wikipedia står det at Matt Bowden, som tidligere sto for salg av «party pills» og har drevet lobbyvirksomhet for lovendringen, planlegger å produsere produkter som skal testes av legemiddelindustrien på en slik måte at de vil bestå testen som er påkrevd ved lov.

Når Anne-Line Bretteville Jensen sier at det illegale NPS-markedet vil bestå fordi «de under bakken» ikke har ressurser til å gjennomføre de medisinske testene som skal til for å få godkjenning, så tror jeg at hun tar feil. Det vil være noen som har ressurser til det, og de illegale NPSene vil i stor grad bli utkonkurrert av lovlige tilsvarende produkter, fordi de aller fleste som har kjøpt «legal highs» har gjort det enten fordi de ønsket lovlig vare eller for å unngå å bli tatt i rustest. De som har kjøpt NPS for å eksperimentere med syntetiske stoffer vil nok heller gjøre det med lovlige, kvalitetssikrede produkter med varedeklarasjon, selv om ruseffekten vil bli svakere.

Det illegale markedet for naturlig cannabis vil derimot bestå. Produsentene vil slite med å klare å lage etterligninger som har alle virkestoffene som finnes i naturlig cannabis. Den vedtatte loven sier at psykoaktive stoffer som faller inn under Misuse of Drugs Act 1975 ikke vil få godkjennelse, men det kan jo bli endret i FN i 2016. Det blir spennende å følge utviklingen i New Zealand.

EU vurderer å kontrollere og lovliggjøre NPS

Office for National Statistics, England and Wales 2012, New psychoactive substances (including ‘legal highs’): «Although the number of deaths involving NPS are low compared with the number of deaths from heroin/morphine poisoning, NPS deaths increased sharply in the last year from 29 deaths in 2011 to 52 deaths in 2012.»

Nye psykoaktive stoffer innrapporteres som et problem over hele verden. EU vurderer nå om de skal gjøre det samme som New Zealand, fordi dagens system, etablert i 2005, med å finne og forby nye stoffer ikke har virket etter hensikten.

European Commission 17. september 2013:
«New psychoactive substances are a growing problem. The number of new psychoactive substances detected in the EU has tripled between 2009 and 2012. So far in 2013, more than one new substance has been reported every week.»

The new system will allow for a graduated approach where substances posing a moderate risk will be subject to consumer market restrictions and substances posing a high risk to full market restrictions. Only the most harmful substances, posing severe risks to consumers’ health, will be submitted to criminal law provisions, as in the case of illicit drugs.»

Forbudsregimet har skapt problemene med NPS

Det ville i utgangspunktet ikke vært noe marked for for disse nye psykoaktive stoffene (cannabisetterligninger), på grunn av manglende etterspørsel, om man kunne ha kjøpt hasj og marihuana i lovlige utsalgssteder tilsvarende som for alkohol.

At staten skal oppfordre til bruk av syntetiske rusmidler, eller organiske cannabisetterligninger sprayet med syntetisk stoff, fremfor naturlig cannabis tror jeg mange vil synes er en merkelig tankegang.
Det er forståelig at New Zealand førsøker å finne en løsning på de forbudsskapte problemene, men naturlig cannabis bør også selges lovlig med aldersgrense.
 

Se også:
Mulige helseskader ved bruk av cannabis
Straffetrussel, hasjavvenningsprogram og NPS

Share
6 Responses leave one →
  1. juli 16, 2015

    TV2 har meldt om det første dødsfallet i Norge knyttet til NPS (cannabisetterligninger): http://www.tv2.no/a/7146339

    Alternativ straffereaksjon innebærer at de opp til 25 år kan velge mellom bot eller «frivillig» behandling for å bli rusfri. Avholdsbevegelsen ønsker å utvide ordningen til å gjelde også de over 25 år. Selv om EMCDDA sier at det er sammenheng mellom tvungen behandling og økt bruk av NPS. http://luhm.no/?p=6611

    Redsel for å bli oppdaget gjelder dessuten ikke bare i forhold til kontrolltiltak i forbindelse med tvungen behandling, men også for å bli oppdaget og tatt, feks ute i en park, på fester og festivaler ol.

    Mina Gerhardsen sier «Actis er positive til at politiet gjør en innsats på festivalene fordi mange vil prøve cannabis for første gang i slike sammenhenger»: http://www.vl.no/nyhet/feil-med-narkorazzia-1.372091

    Det å hindre unge, voksne mennesker i å røyke litt hasj og marihuana feks på en festival kan få tragiske følger fordi mange velger å bruke cannabisetterligninger for å ikke bli tatt. Det lukter ikke cannabis når NPS røykes, fordi det er ikke cannabis, men mange tror at NPS er cannabis fordi det blir kalt «syntetisk cannabis».

    Om de blir tatt og får velge mellom bot eller «frivillig» behandling (slik feks Erik Skutle fikk, men valgte bot) og blir satt på tvungen behandling feks pga dårlig økonomi – så øker det sannsynligheten for å bruke NPS.

    Det hjelper dessverre ikke bare å øke kunnskapen om at NPS ikke er cannabis og at det kan være veldig farlig. Politikken og lovverket må endres. https://www.facebook.com/luhm.no/posts/909057362500340

    Mer om plutselig uventet hjertedød:
    http://anitanyholt.no/samfunn/helse-cannabis/#comment-6313

  2. november 19, 2014

    VG, 18. november 2014: «Slår alarm om kunstig cannabis»
    http://www.vg.no/nyheter/utenriks/sverige/slaar-alarm-om-kunstig-cannabis/a/23338103

    Politikerne innser forhåpentligvis snart at dagens politikk bidrar til flere problemer enn det løser.

    Mina Gerhardsen, leder for Actis, sier at “det finnes ingen risikofri narkotikabruk, det er derfor ikke grunn til å skille mellom cannabis og NPS». Det er en bekymringsverdig uttalelse. http://luhm.no/?p=4270

    Henvendelse til alle politiske partier, januar 2013: http://luhm.no/?p=1800
    Henvendelse til justisministeren, august 2013:
    https://www.facebook.com/anita.nyholt/posts/10151512468062461
    Henvendelse til myndighetene, oktober 2013: http://luhm.no/?p=3075
    Henvendelse til myndighetene, september 2014: http://luhm.no/?p=4714

  3. august 19, 2014

    Man slipper ikke straff når man fratas retten til å kjøre bil. Det å bruke cannabis er mindre alvorlig kriminalitet – det å bli fratatt førerkortet uten å ha kjørt i påvirket tilstand er veldig alvorlig.

    Bruken av NPS (nye psykoaktive stoffer) er økende.
    Det er de som må avlevere urin/spyttester i forbindelse med at de er tatt for bruk av cannabis, eller er redd for å bli tatt på slike tester, som oftest endrer rusvanene fra cannabis til NPS. De fleste er ungdommer. http://anitanyholt.no/samfunn/cannabis-grenseverdier-trafikk

  4. august 14, 2014

    TV2: Debatt om cannabisetterligninger (NPS) som forbudskonsekvens: https://www.youtube.com/watch?v=8bRq8K2yiKM

    Mina Gerhardsen, leder for Actis (som er en paraplyorganisasjon for avholdsbevegelsen) sier at «det finnes ingen risikofri narkotikabruk, det er derfor ikke grunn til å skille mellom cannabis og NPS.»

    Når det gjelder NPS sier hun at «Norge har vært i forkant og fått på plass et lovverk (derivatloven) med gruppeforbud så vi ikke trenger å vente på produktene før vi kan forby, men vi må få et internasjonalt forbud så vi ikke får frihavner hvor dette produseres.»

    Dette vitner om dårlig markedsforståelse, da NPS er lettere å produsere og frakte enn den tradisjonelle cannabisen (bestilles gjerne av kunden på internett og leveres i posten), og selv om det ikke finnes frihavner for tradisjonell cannabis (som trenger store dyrkeområder) så har det blitt solgt illegalt i alle år.

    Når tolldirektør Bjørn Røse sier at lovgivningen har blitt forbedret og de har fått satt flere stoffer på listen, så betyr det at de i teorien kan stoppe flere forsendelser inn til landet, men det aller meste vil allikevel slippe igjennom og komme frem til mottaker. De fleste som bruker cannabisetterligninger gjør det fordi de ikke ønsker å bli tatt for bruk på tester. Hvis man skal teste en urin/spyttprøve så må testen vite hva den skal lete etter, den kan bare finne noe den vet hva er. En test finner bare det en test er utviklet til å finne. Selv om et stoff står på listen så betyr ikke det at produsentene for urintestene klarer å finne den kjemiske oppskiften og raskt klarer å videreutvikle testene. Selv om «alt som antakeligvis er NPS» blir satt på listen så vil ikke de nyeste bli oppdaget på testene, fordi testene utvikles ikke så raskt som det går å oppdage dem.

    Hun sier videre at «vi ikke har noen problemer med cannabis i Norge, de siste tallene viser at under 1% svarer at de har brukt cannabis den siste måneden, og det betyr at vi gjør noe riktig i norsk narkotikapolitikk. Norsk ungdom prøver og bruker mindre cannabis enn andre» (kilde: Espad undersøkelsen, basert på egenrapportering blant 15-16 åringer, med en svarprosent på 30%. Og UngData med høyere svarprosent, men hvor vi ikke vet hvor sannferdig det har blitt svart).

    Arild Knutsen, leder for FHN, hadde dagen før vært på samme tv-kanal for å diskutere halvårsrapporten fra Kripos, om rekordhøyt antall narkotikasaker (hvor cannabis er den største andelen). Der sa han at «det var overraskende å høre, fordi han trodde at det å røyke cannabis ikke var så populært lenger.» Han hadde heller ingen forklaring på hvorfor det har blitt dyrket mer marihuana i Norge de siste årene. https://www.youtube.com/watch?v=0cVo1_JFGOk

    I dagens tv-program nevnte han vann- og kloakkprøvene (som viser at Norge ligger langt over gjennomsnittet i bruk i Europa), men Mina Gerhardsen svarte at «nå skal vi ikke akkurat diskutere den kloakkprøven ..» Actis ønsker selvsagt å bruke usikre tall fra egenrapportering over (ungdoms) bruk fremfor analyser som viser (alles) faktiske bruk.

    Simon Osen kommenterte på facebook:
    «Det er grenseløst irriterende å se mangelen på regi i disse debattene. Denne debatten handler om mange mennesker og mye penger. De som ledet showet hadde tydeligvis ikke satt seg inn i grunnleggende deler av saken. Virka ikke som programlederne var klar over hva syntetisk cannabis egentlig er.

    Debatten fortjener mer.

    Vet ikke om vi skal klappe for at noen blir overkjørt eller ikke. I dette tilfellet så skled det ut i programmet fordi man ikke bare er politisk uenige, men at man ikke engang er enig om hvilke fakta man skal legge til grunn. Det gjør at mange slike sendinger ikke kommer til de «kjøttfulle» delene.»

    Se også:
    Det norske cannabismarkedet: http://luhm.no/?p=4594

  5. Bjørn Hjelmerud permalink
    april 9, 2014

    «Da er det ikke myndigheten som må bevise at det er farlig, men produsentene som skal bevise at det ikke er så farlig. (New Zeeland)»

    Her i Norge har vi en merkelig innstilling. Her er alle psykoaktive stoffer utenom alkohol forbudt, uansett om de er skadelige eller ikke. Det er helt tydelig at forbudet ikke er der for å beskytte oss fra helseskader, men kun for å opprettholde en gammeldags rusmoral.

  6. april 9, 2014

    I debatten på NRK kunne jeg ønske at Arild Knutsen (FHN) hadde fått/tatt siste ordet, for å si noe i mot det PR-ansvarlig for russen sa om at løsningen er å «støte disse ut av vennegjengen». Det bidrar til «skjult ruskultur» og submiljøer, med store farer. Cannabis må lovliggjøres og reguleres med aldersgrense, som for alkohol.

    http://www.facebook.com/groups/118877364894955/permalink/554677177981636

Leave a Reply

Note: You can use basic XHTML in your comments. Your email address will never be published.

Subscribe to this comment feed via RSS