Mexico og den blodige krigen mot narkotika
Narkotikahandelen bidrar til kvinnedrap i Mellom-Amerika. Regionen har hatt en enorm økning i drap på kvinner i det siste tiåret. El Salvador har i dag den verste kvinnedrapsraten i verden med 13,9 drap per 100 000 kvinner, mens Guatemala (tredje i verden) og Honduras (syvende) henholdsvis har ratene 9,8 og 7,2.
Høye tapstall
Redd Barna:
«Både voksne og barn er fanget i kampen mellom de ulike narkokartellene, og myndighetenes kamp for å nøytralisere dem.»
«Av de rundt 50 000 sivile som har blitt drept i narkotikakrigen i Mexico, er 4000 barn. 3700 barn er blitt foreldreløse og rundt 400 er rekruttert til narkotikabandene. Dette er høyere tapstall for sivile enn i land som Afghanistan og Irak.»
Ballongeffekt
Roy Krøvel, «Krigen som ikkje let seg vinne«:
«Kvar gong krigen ser ut til å lukkast, til dømes i Colombia, skaper det sterke incentiv til å auke produksjonen i Bolivia eller Peru. Det er derfor The Economist omtaler det som ballongeffekten: Når du klemmer ein stad, bular det ut ein annan. Det står alltid nokon klar til å ta over marknader når andre vert drepne eller arresterte.»
«Narkotikapolitikken her heime er forankra i ein nasjonalt definert rasjonalitet og ein avgrensa empati. Deliberasjon går føre seg innafor rammer som stengjer ute mekanismar og krefter som er avgjerande for å forstå narkotikahandelen. Det sperrar for ein naturleg rekonfigurasjon av fellesskapet, ei ny forståing av kven «vi» er, eller det som filosofen Gilles Deleuze kalla ”subjektivisering”. Eit globalt fellesskap er naudsynt for å kunne reflektere heilskapleg over korleis tiltaka våre heng saman med globale årsaker og verknader. Krigen mot narkotika er underminert av globale fylgjer som ligg utafor det som er synsfeltet i den nasjonale offentlege debatten.»
Meksikanske karteller er nå i ferd med å infiltrere amerikanske byer. Over 1000 amerikanske byer rapporterte tilstedeværelse av minst ett av fire meksikanske karteller.
Redigert, lagt til, 12. april 2013
Interpol advarer om at den mexicanske mafiaen er på vei inn i Europa. «Mexican criminal groups are attempting to establish themselves as key players in the European drugs market.» Norge er et land med god valuta og høy betalingsvillighet.
The Movement for Peace with Justice and Dignity
Poet and Peace Leader Javier Sicilia:
«More than 60 000 people have been killed in drug violence in Mexico in the last few years. 10 000 people have been disappeared and over 160 000 displaced.
Global Exchange and Mexico’s Movement for Peace with Justice and Dignity (MPJD) led by Javier Sicilia have made «End the Drug War – No More Violence» campaign a priority in 2012.
Starting in August, a high profile caravan will cross the US starting in San Diego/Los Angeles, heading east along the US-Mexico border and then up to Chicago, New York and DC.»
Lagt til senere, september 2012:
Huffington Post: New York. Javier Sicilia strode into the bank lobby, followed by fellow demonstrators and a dozen police officers, returning outside a few minutes later with a black briefcase filled with $1 bills dotted in red. Sicilia then grabbed a fistful of the cash and threw it on the sidewalk in front of the bank. «En este banco se lavan dinero!» Sicilia shouted, jabbing his finger behind him. «In this bank, they launder money!»
CNN editor’s note: Javier Sicilia is one of Mexico’s most highly regarded poets and the leader of the Movement for Peace with Justice and Dignity. His son, Juan Francisco, was murdered last year near his hometown of Cuernavaca. The Movement’s Caravan for Peace crossed the border at San Diego on August 12 and will arrive in Washington on September 10.
Feilet politikk
Ethan Nadelmann, Drug Policy Alliance:
«I think this will really have a significant impact. It’s going to be a pivotal moment, just a month after the Mexican elections and just a few months before the US elections. I don’t think drugs will be a major issue, but it will be bubbling up from time to time.»
«Americans need to be aware of the devastation in Mexico from the combination of US demand and our failed prohibitionist policies. It’s also important that Mexicans understand the devastating consequences of the war on drugs in the US – the arrests and incarceration, the evisceration of civil rights. This mutual understanding is a pivotal part of what we’re trying to accomplish.»
«I hope the message will come through that change is needed on both sides of the border,» Nadelmann continued. «We’ve seen the failures of prohibition on both sides, but the biggest impetus has to come from the US through legal regulation of marijuana and more innovative policies to reduce demand – not from locking up more people, but by providing effective drug treatment and allowing people addicted to drugs to get them from legal sources.»
Human Rights Watch
Dagsavisen skriver: «Krigen mot narkotika har spilt fallitt. Guatemala vil gå til kamp mot narkokartellene med et radikalt våpen – legalisering av narkohandelen. Forslaget diskuteres nå i Latin-Amerika.
Ideen om å legalisere narkotika er lansert i Latin-Amerika før, men det er uvanlig at forslaget kommer fra sittende maktpolitikere. Guatemalas president vil nå ha saken opp på et stort toppmøte for amerikanske land i Cartagena i Colombia i midten av april. Visepresident Roxana Baldetti reiser nå rundt i regionen for å overbevise naboene i Sentral-Amerika om at dette er den radikale, men rette veien å gå.
Jan Egeland, europadirektør for Human Rights Watch, har vært spesialutsending til Colombia for FN og kjenner godt til konsekvensene av dagens internasjonale narkotikapolitikk. Han kaller narkotikahandelen en motorvei av død og elendighet».
Egeland understreker at han vet for lite om konsekvensene av å legalisere narkotika.
«Men verdens statsledere burde ha en mye mer systematisk diskusjon om dette. Man må fordomsfritt se på alternativer når noe ikke fungerer.»
«Narkotikavolden i verden er sterkt undervurdert, hvert eneste år blir titusener drept. Nesten alt blekner mot dette» sier Egeland til Dagsavisen.
Latin-Amerika vil diskutere reguleringsplaner med OAS
On August 8 the Central American presidents will meet in Nicaragua to discuss the war on drugs and the proposed decriminalization of drugs made by Guatemala, according to the country’s president, Otto Perez Molina.
The secretary general of the Organization of American States (OAS), José Miguel Insulza, will participate in the meeting. The meeting will be held under the Central American Integration System (SICA) whose rotating presidency belongs to Nicaragua.
Lagt til senere:
Når Latin-Amerika har blitt hørt og fått FN-konvensjonene, det globale rammeverket, opp til diskusjon i FN (UNGASS 2016) så er det fordi deres land er særlig rammet av forbudspolitikken, og narkotikaprobematikken er global.
Se også:
Endring av FN-konvensjonene
Norges arbeid frem mot UNGASS 2016
Poster igjen, på kvinnedagen 8. mars:
Den illegale handelen med narkotika bidrar til kvinnedrap i Latin-Amerika. 80-100 000 mennesker er drept i «krigen mot narkotika» bare i Mexico de siste årene.
«Not just for my daughter.» Bildet er fra «The Movement for Peace with Justice and Dignity» ledet av poeten og fredslederen Javier Sicilia, hvor en mor ber om hjelp fra resten av verden.
https://www.facebook.com/photo.php?fbid=10151898897292461&set=a.10150408002047461.350895.531642460&type=3&theater
NRK skriver: «Stadig flere kvinner flykter fra vold, undertrykkelse og død i land i Mellom-Amerika, ifølge en ny rapport fra FN.
Organisasjonen mener at en ny flyktningkrise er på gang i området. Det er landene El Salvador, Guatemala, Honduras og Mexico som er verst rammet av vold, ifølge en undersøkelse som FNs flyktningorganisasjon UNHCR nå offentliggjør.
FNs flyktningekommisær, Antonia Guterres, mener at en ny flyktningkrise er under full oppseiling i de mellomamerikanske landene, og at det er all grunn til å advare verdenssamfunnet om det som skjer.
Ifølge FN-rapporten er det tungt bevæpnede kriminelle grupper som terroriserer befolkningen i disse landene. Det dreier seg om å ha kontroll, og det dreier seg om omsetning av narkotika.
FN mener at alle land og myndigheter i Mellom-Amerika og i Nord-Amerika nå må få øynene opp for det som er i ferd med å skje. De må sørge for at flyktningene blir registrert på grensene, og at de får dekket grunnleggende behov.
Dessuten må alle landene sette i gang med en effektiv kamp mot den organiserte kriminaliteten og volden. Men det er trolig langt lettere sagt enn gjort.» http://www.nrk.no/urix/kvinner-flykter-fra-voldsrammede-land-i-mellom-amerika-1.12626614
NRK skriver at FN sier at «landene må sette i gang med en effektiv kamp mot den organiserte kriminaliteten og volden». På et CNDs møte, en del av UNGASS-prosessen, sa Bolivia at da Latin-Amerika hadde bett om internasjonal hjelp så hadde de fått det i form av militær hjelp, som har bidratt til økende vold og drap. Et par andre land siterte Albert Einstein: «Galskap er å gjøre det samme om og om igjen og forvente et annet resultat.»
VG-kommentator Anders Giæver om Netflix-serien «Narcos» og Pablo Escobar på 80-tallet : «Mest av alt er Latin Amerika et eksempel på at selv de mest håpløse stater og fastlåste konflikter ikke trenger å vare evig.» http://www.vg.no/nyheter/meninger/colombia/den-riktige-veien/a/23531573
Ida Falch-Olsen hos TV2 har skrevet en veldig mye bedre artikkel om det samme: «Er narkokrigen i Mexico det nye Colombia – eller er det mye verre?»
«Det mange eksperter synes å kunne enes om, er at dagens Mexico er langt mer voldelig enn det Colombia var på 80-tallet, selv om man i begge tilfellene snakker om land som herjes av organisert kriminalitet.»
«Der situasjonen er virkelig ille, verre enn i Mexico, er i Mellom-Amerika. I Guatemala, El Salvador og Honduras, sier Latin-Amerika-ekspert og professor ved Høgskolen i Oslo og Akershus Roy Krøvel.
«Det er ingenting galt med å bli kjent med problemene gjennom populærkultur og personligheter som Escobar, men da er også verdt å vite at med bortfallet av de colombianske Medellín- og Cali-kartellene har de meksikanske stadig blitt mer mektige.
Og at tross en tidvis karikert fremstilling av narkokrig både i fiksjonens og virkelighetens verden, er det greit å huske at den pågående krigen i Mexico er en humanitær katastrofe som har etterlatt minst 130.000 døde – og som på langt nær er over.» http://www.tv2.no/2015/10/05/nyheter/mexico/narkotika/7450369
Lars Erik Svanberg, delegat for Norges Røde Kors i Guatemala skrev i VG 1.10.15: «Vold er ikke et avtagende problem i Latin-Amerika. Tvert i mot.» «Colombia har hatt en dramatisk reduksjon i antall mord, og har i dag en lavere mordrate enn for 10 år siden. Samtidig er landet offisielt i krig, og paramilitære og andre væpnede grupper herjer fremdeles i landet. Caracas i Colombias naboland Venezuela, ble i fjor rangert som verdens voldeligste hovedstad. I Latin-Amerika finner vi 90% av verdens voldeligste byer som ikke offisielt er i væpnet konflikt.»
«I dag drepes det omtrent 20 mennesker hver dag i El Salvador. Dette er en økning på 50 prosent siden samme halvår i fjor. Gjengene i landet har så mye makt at de kan sette hele nasjonen ut av spill.» «Det er fortsatt over seks millioner internt fordrevne i Colombia, og nye hundre tusen mennesker blir drevet på flukt hvert år.»
Marianne Vikås, VGs kommentator i New York, skriver om Donald Trumps forslag om å bygge en mur mot Mexico den 29.9.15: «I fjor var det rekordmange barn som flyktet over grensen uten foresatte. Mange kom fra sentralamerikanske land som El Salvador, Honduras og Guatemala. Hver dag i løpet av juni i fjor flyktet i gjennomsnitt 355 barn uten foreldre over grensen til USA.» «De kom fra land som preges av svært mye organisert kriminalitet, voldelige gjenger og noen av verdens høyeste drapstall per innbygger.»
Narco Cultura Official Trailer (2013):
«To a growing number of Mexicans and Latinos in the Americas, narco traffickers have become iconic outlaws and the new models of fame and success. They represent a pathway out of the ghetto – a new form of the American Dream, fueled by the war on drugs.» https://www.youtube.com/watch?v=v9dyMh3sp9g
Human Rights Watch, en av verdens største og mest innflytelsesrike menneskerettighetsorganisasjoner, oppfordrer FN og verdens regjeringer til å endre narkotikapolitikken.
– Bruk må lovliggjøres og profitten må tas vekk fra organisert kriminelle organisasjoner sier Maria McFarland, direktør for Human Rights Watch i USA, til danske Politiken. http://ekstrabladet.dk/nyheder/samfund/human-rights-watch-goer-det-lovlig-at-besidde-narko/5688276
Fra Politiken: Human Rights Watch mener at indsatsen mod narkobagmændene er slået fejl, og at krigen mod narko i stedet for at komme misbrug til livs har medført, at tusindvis af mennesker i Mexico, Thailand, Ukraine andre lande er blevet dræbt og udsat for overgreb i opgør med politiet eller rivaliserende narkobander.
Derfor ønsker Human Rights Watch, at alle lande omlægger narkoindsatsen.
– Man er nødt til at tænke i alternative løsninger, der blandt andet kan indebære, at staten uddeler narko eller tillader, at andre kan gøre det, så man tager profitten væk fra narkobagmændene. Vi har ikke selv lagt os fast på en bestemt model, men vi konstaterer, at den nuværende kamp mod narko medfører store problemer, siger Maria McFarland. http://politiken.dk/indland/ECE2797125/indflydelsesrig-organisation-narko-er-en-menneskeret
https://www.facebook.com/luhm.no/posts/926948300711246
https://www.facebook.com/anita.nyholt/posts/10152947459362461
Amerikansk-mexicanske Jennifer Clements: «I Mexico er det farlig å være jente.»
«Det er grusomt der. De stjeler jentene våre. Mødrene graver hull i bakken et stykke unna huset, for at døtrene skal ha et sted å gjemme seg når narkomennene kommer på tokt for å ta dem.»
«Narkopengene brukes til gigantiske eiendommer, vanvittige kjøretøyparker, fri flyt av dyre merkevarer, og en gjennomgripende bruk-og-kast-holdning overfor mennesker.»
«I Guerrero, fjellregionen dyrkes narkotikaen og narkoligaene har full kontroll over alt, også politiet.»
«103 journalister har forsvunnet på ti år. 25 er savnet, sannsynligvis også drept. De som ikke er drept, driver utstrakt selvsensur, fordi det er så farlig å fortelle hvor mye narkotikaligaene faktisk bestemmer.»
«Mexico kan ikke vinne sin berømte «krig mot narkotika» uten USA.»
http://www.dagsavisen.no/kultur/i-mexico-er-det-farlig-%C3%A5-v%C3%A6re-jente-1.352335
Når Latin-Amerika har blitt hørt og fått FN-konvensjonene, det globale rammeverket, opp til diskusjon i FN så er det fordi deres land er særlig rammet av forbudspolitikken. Spesielt Mexico, som er bindeleddet mellom Latin-Amerika og USA.
Handelen med cannabis utgjør størstedelen av det totale markedet for illegale rusmidler. For hvert år som går vokser kartellene, mafiaen og den globale illegale økonomien seg større og sterkere. Bare ett år til med samme politikk har store følger.
USA har ikke legalisert cannabis, men Obama-regjeringen har godtatt legaliseringene som er stemt frem i delstatene. Selv om alle delstatene i USA skulle legalisere innenfor sine grunnlover så er det fortsatt et stort marked igjen å konkurrere om. Mafia og karteller fra Latin-Amerika produserer, transporterer og selger også til andre land enn USA. All cannabis blir dessuten ikke produsert og transportert fra Latin-Amerika. Den organiserte kriminaliteten er grenseoverskridende. Inntektene går inn i en global illegal økonomi, og blir hvitvasket. Den samme utviklingen som har skjedd i Latin-Amerika ser vi også i Afrika, problemet er voksende.
Da Latin-Amerika ba om internasjonal hjelp så fikk de det i form av militær hjelp, som har bidratt til økende vold og drap. Mer ressurser til hæren/politiet og bevæpne dem bedre er ikke en løsning, fordi de er en del av problemet. På samme måte som man ikke kan bekjempe det illegale salget, fordi det alltid er noen som overtar salget etter de som blir tatt, så gjelder også det for korrupsjon. Det er derfor heller ingen løsning å bekjempe korrupte politikere/soldater og politi, fordi de vil bli erstattet av andre. Markedet må lovliggjøres og reguleres. https://www.facebook.com/luhm.no/posts/780025045403573
Henvendelse til den norske regjeringen om Norges arbeid frem mot UNGASS 2016: http://luhm.no/?p=4714
VG: Sjefen for USAs narkotikapoliti går av etter sexskandale.
En egen komité skal også granske om tjenestemennene kan ha delt sensitiv informasjon med gjengmedlemmer, enten frivillig eller ved at agentenes mobiler og PC-er lå fremme i forbindelse med sexfestene.
Flere av DEA-agentene har tidligere hevdet at de ikke hadde kjennskap til hvem som finansierte sexfestene, men justisdepartementets rapport slår likevel fast at «informasjon fra saksdokumentene tyder på at de burde ha forstått at de prostituerte til stede var betalt med kartellmidler».
Jack Blum, ekspert på hvitvasking av økonomisk kriminalitet:
«I alle land hvor det finnes narkotikaproblemer vil det være korrupsjonsproblemer knyttet til dette. Over alt hvor det foregår ulovlig import av narkotika blir politiske aktører på et eller annet nivå, offentlige tjenestemenn og politi betalt. Tro ikke annet. Det oppstår i alle land hvor dette pågår. Pengebeløp som disse menneskene har tilgjengelig er en trussel mot demokratiet overalt.»
Amerikansk-mexicanske Jennifer Clements, “En bønn for de bortførte”. “I Mexico er det farlig å være jente. Mødre gjemmer døtrene sine i hull i bakken for å holde dem unna narkobaroners plyndringstokter.” Denne artikkelen handler om Mexico, men det samme skjer også andre steder, også i Colombia hvor DEA deltok på sexfester. “Så snart narkotikahandlerne hørte om ei pen jente, kom de susende inn i distriktet vårt i svarte Escalader og tok henne med seg».
UNGASS 2016. FN ta stilling til om konvensjonene skal endres.
Vi trenger en seriøs debatt om dette også i Norge. http://luhm.no/?p=4714
https://www.facebook.com/luhm.no/posts/867740073298736
Når det gjelder Latin-Amerika så har kampen mot de store kartellene gjort at de har klart å ta flere av de store lederne for disse, men det gjør bare at andre stiger i gradene og overtar. I tillegg har mange av kartellene blitt brutt opp i mindre grupper, som de skriver om i denne artikkelen: http://www.thedailybeast.com/articles/2015/03/31/mexico-s-disastrous-drug-war-success.html
Riksadvokaten i Mexico har kommet med en uttalelse om hva som har skjedd med de forsvunne studentene. Problemet er at både politi, politikere og andre som sitter i maktposisjoner er en del av det korrupte systemet, og hva som er sant og ikke er derfor vanskelig å si noe om. Det som er sikkert er at det er farlig å bo i Mexico, og at man kan bli drept uten å ha hatt noen ting som helst med narkotika å gjøre. Det kommer fortsatt til å være slik så lenge det illegale milliard-markedet består.
Aftenbladet: Minst 27.000 mennesker samlet seg mandag til en større protest i Mexico by for å markere at det var gått fire måneder siden studentene forsvant. «De tok dem i live, vi vil ha dem tilbake i live», ropte de.
Mexicos riksadvokat fastslår at de 43 studentene som har vært savnet i delstaten Guerrero, er døde, og at de ble drept av et narkokartell som trodde de var fra en rivaliserende bande.
Studentene ble pågrepet av det lokale politiet på ordre fra borgermesteren i Iguala og deretter overlatt til narkokartellet Guerreros Unidos 26. september.
99 mennesker er hittil arrestert i saken, blant dem borgermesteren, hans kone og lederen for Guerreros Unidos. Saken ble en tydelig illustrasjon på de nære forbindelsene mellom organisert kriminalitet og mange politikere over hele Mexico.
Riksadvokatens kontor sier at et medlem av Guerreros Unidos har tilstått at han fikk ordre fra en av sine sjefer om å likvidere de 43 studentene. http://www.aftenbladet.no/nyheter/utenriks/Mexico-fastslar-at-de-43-studentene-ble-myrdet-3619360.html
Se også:
https://www.facebook.com/anita.nyholt/posts/10152477211647461
https://www.facebook.com/luhm.no/posts/780025045403573
Øyvind Østerud, professor ved Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, mener at dataene over krig fra UCDP ikke fanger opp noen av de voldeligste konfliktene i verden.
– Definisjonen av krig er gammeldags. De bruker de samme definisjonene av krig som man brukte i 1815, nemlig at krig er konflikt mellom stater eller krig mellom regjeringsstyrker og opprørsbevegelser.
Problemet med denne definisjonen er ifølge Østerud at man mister mange av de store, voldelige konfliktene som preger verden i dag. Konflikter som handler om statssammenbrudd, terroraksjoner, bandekriger og omfattende vold.
Østerud trekker fram den blodige konflikten rundt narkotikakartellene i Mexico som et eksempel:
– Narkokrigene og lovløsheten i Mexico har dødstall himmelvidt over konfliktene som defineres som krig i databasen. Når krigsanalysene ikke fanger opp den omfattende volden som skjer i Mexico, er definisjonen for snever. http://forskning.no/krig-og-fred/2015/01/mer-krig-og-konflikt-i-2014
Se også: https://www.facebook.com/photo.php?fbid=10152415003732461&set=a.10152414970662461.1073741838.531642460
«Midt under seremonien for mottakerne av Nobels fredspris stormet en mann opp på scenen i Oslo rådhus. Bærende på et meksikansk flagg, og med et kamera rundt halsen, forsøkte han å kommunisere med prisvinner Malala Yousafzai.»
«Ifølge CNN Mexico, som hevder å ha overhørt lyden fra hendelsen, skal mannen ha sagt: – Vær så snill Malala, Mexico …» http://www.nrk.no/nobel/aksjonerte-pa-scenen-under-nobel-utdeling-1.12093310
«Drapet på 43 studenter er den siste alvorlige hendelsen i Mexicos blodige narkotikakrig. Det var dette den unge mexicaneren ville rette oppmerksomheten mot da han avbrøt utdelingen av Nobelprisen. – Vær så snill, Malala. Glem ikke Mexico, skal han ha sagt før politiet tok hånd om ham, i følge CNN Mexico.»
«Mer enn 80.000 mennesker er drept, og ytterligere 22.000 er savnet siden 2006.»
«Det pågår en narkotikakrig – en væpnet konflikt – mellom rivaliserende narkotikakartell og myndighetenes militære styrker i Mexico. Forsøket på å slå ned på narkotikatrafikken har ført til at flere ledere av narkotikakartellene er blitt arrestert og dermed har konflikten økt i omfang med utstrakt forekomst av kidnappinger, vold og korrupsjon. Mexico er hovedåren for smugling av ulovlige narkotiske stoffer over grensen til blant annet USA.» http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Protesterte-mot-narko-kartellenes-herjinger-7821344.html
Endring av FN-konvensjonene for narkotika:
http://luhm.no/?p=1707
Norges arbeid frem mot UNGASS 2016:
http://luhm.no/?p=4714
Professor Benedicte Bull: “En tro på at myndighetene faktisk kjemper mot narkokartellene gjør saken verre, for da – i følge narkokrigens logikk – skal det vel bare være å bevepne den bedre og kjempe hardere. Men vi vet at med det nivået av korrupsjon som eksisterer, så vil det være en oppskrift på undertrykking av sivile og økt vold. Det er dette jeg vil til livs, ikke Astrid Nøklebye Heibergs prisverdige initiativ eller andre diskusjoner om endring i lovgivning. [..] Jeg er ikke er i mot narkotikapolitikkreform.” https://www.facebook.com/benedicte.bull/posts/10152568593061056
Fra OAS rapport, 2013: «Krigen og volden i Latin-Amerika berører ikke bare innbyggerne, men samfunnet som helhet, og skaper korrupsjon som undergraver sivile og statlige institusjoner og påvirker demokratiske styresett. Den kriminelle aktiviteten som er knyttet til produksjon, men spesielt til smugling til sluttbrukerland og markeder, er overveldende større og mer skremmende enn det som er assosiert med (lovlig) salg og forbruk.” http://luhm.no/?p=1707
Mer ressurser til hæren/politiet og bevæpne dem bedre er ikke en løsning, fordi de er en del av problemet. På samme måte som man ikke kan bekjempe det illegale salget, fordi det alltid er noen som overtar salget etter de som blir tatt, så gjelder også det for korrupsjon. Det er derfor heller ingen løsning å bekjempe korrupte politikere/soldater og politi, fordi de vil bli erstattet av andre. Løsningen er å lovliggjøre markedet og få det inn i kontrollerte rammer. Og derfor må FN-konvensjonene for narkotika endres (UNGASS 2016). http://luhm.no/?p=4714
https://www.facebook.com/luhm.no/posts/780025045403573
https://www.facebook.com/anita.nyholt/posts/10152384070972461
Fredsprisen: Jeg håper at mannens rop om hjelp ikke bare resulterer i en debatt om sikkerhet på norske arrangementer, men også om situasjonen i Mexico. http://kleiven.blogg.no/1418301073_unnskyld_malala_norge.html
https://www.facebook.com/anita.nyholt/media_set?set=a.10152414970662461.1073741838.531642460
Staffan Forsberg (53) vil betale boten Adán Cortés Salas fikk etter å ha stormet nobelprisutdelingen i går. Forsberg har ingen relasjon til Mexico utover noen meksikanske bekjente, og mener markeringen til Salas var viktig for å få oppmerksomhet rundt situasjonen.
– Jeg har fulgt informasjonen som har kommet fra Mexico om de drepte studentene, og jeg mener at myndighetene ikke har gjort det de har kunnet for å finne ut hva om har hendt med dem. Derfor mener jeg det er bra at han markerte seg for å få oppmerksomhet rundt det som har skjedd, sier Forsberg til VG.
De drepte studentene Forsberg sikter til er de 43 savnede studentene fra Ayotzinapa i Mexico, som forsvant etter en demonstrasjon mot skolepenger tidligere i år. De er enda ikke funnet.
Forsberg ønsker å hjelpe den meksikanske studenten med å få betalt boten, og mener også at Nobelprisutdelingen var riktig sted for en slik demonstrasjon. http://www.vg.no/nyheter/innenriks/nobels-fredspris/vil-betale-boten-til-nobel-stormeren/a/23354100
Kommentar: Jeg håper at mannens rop om hjelp for Mexico, ikke bare resulterer i en debatt om sikkerhet på norske arrangementer, men også om situasjonen i Mexico, hvor over 80 000 mennesker er drept og 22 000 er savnet siden 2006. Situasjonen er mer kompleks enn å bare be myndighetene om å gjøre mer for å finne de bortførte studentene.
NRK melder at Malalas facebookside blir oversvømt med «Ikke glem Mexico!» Malala Yousafzai sier hun forstår at også barn i Mexico lider og behovet for vekke oppmerksomhet om problemer som blir hysjet ned. http://www.nrk.no/verden/malalas-facebook-side-oversvomt_-_ikke-glem-mexico__-1.12095415
https://www.facebook.com/anita.nyholt/media_set?set=a.10152414970662461.1073741838.531642460
Seminar arrangert av NorLARNet, 21. november 2014:
“Winning the drug-war or dismantling democracy in Mexico? Causes and consequences of the Iguala massacre.”
Med Dr. Edgardo Buscaglía (Columbia University), Dr. Carlos Flores (CIECAS, Mexico, D.F.), Dr Tanalís Padilla (Dartmouth College), og Benedicte Bull (professor ved Universitetet i Oslo) som moderator.
Film: Anita Nyholt
http://youtu.be/OW75j2y6V2w
Det ble på seminaret stilt spørsmål om lovliggjøringen og reguleringen av illegale rusmidler, som vi nå ser blir gjort i Latin-Amerika (foreløbig vedtatt i Uruguay), vil kunne stoppe krigen i Mexico. Det ble svart at selv om det vil ta bort mye av presset så vil det ikke være nok til å skape fred i Mexico, til det er situasjonen der for kompleks.
Kartellenes enorme inntekter gjennom mange år har gjort at de er i ferd med å overta makten i Mexico (bindeledd mellom Latin-Amerika og USA, og andre land). De har også inntekter fra annen kriminalitet, men det å frata dem deres største inntektskilde vil selvsagt gjøre problemene i Mexico mindre. Men en lokal løsning med legalisering vil ikke stoppe krigen kartellene seg i mellom og med myndighetene, fordi det meste av det som produsereres i Latin-Amerika transporteres ut og selges andre steder i verden.
Det at enkelte land og delstater (USA) forsøker å løse sine egne problemer ved å legalisere er ikke en global løsning. Som det også blir sagt på seminaret, inntektene fra det illegale salget blir hvitvasket andre steder i verden og går inn i en global illegal økonomi. Økonomien skaper korrupsjon og svekkelse av demokratier.
Utviklingen i Latin-Amerika, og Mexico spesielt, ser vi også skjer i Afrika. Det finnes også mafia/karteller flere steder i verden. Lokalt organisert kriminelle organisasjoner finnes i alle land hvor det er salg av illegale rusmidler, også i Norge. Når flere land etterhvert vil legalisere innenfor sine nasjonale lovverk vil presset bli større på de land som ikke gjør det. Derfor må de internasjonale FN-konvensjonene for narkotika, det globale rammeverket, endres. Rusmidlene kan reguleres på ulike måter.
Fra OAS rapport, 2013: “Krigen og volden i Latin-Amerika berører ikke bare innbyggerne, men samfunnet som helhet, og skaper korrupsjon som undergraver sivile og statlige institusjoner og påvirker demokratiske styresett.”
“Den kriminelle aktiviteten som er knyttet til produksjon, men spesielt til smugling til sluttbrukerland og markeder, er overveldende større og mer skremmende enn det som er assosiert med (lovlig) salg og forbruk.”
https://www.facebook.com/luhm.no/posts/780025045403573
https://www.facebook.com/anita.nyholt/posts/10152384070972461
Professor Benedicte Bull:
«Jeg skulle ønske jeg kunne innledet denne bloggen slik: De siste ukene har massakren i Iguala i Mexico sendt sjokkbølger over hele verden. Det er dessverre ikke sant.»
«Jeg tror at to forskere fra University of Notre Dame er nærmere sannheten når de forklarer angrepene på studentene med at organisert kriminalitet (med sine kompanjonger innad i staten) opererer best med et passivt og fragmentert sivilt samfunn, som ikke krever rettigheter eller stiller spørsmål ved korrupsjon. Men det som er tilfelle er at koblingen til kriminelle organisasjoner gjør statlig undertrykkelse enda mer brutal enn den ellers ville ha vært.»
«Betydningen av utenlandsk press. Nettopp fordi denne aktiviteten lever så mye bedre uten press fra det sivile samfunnet, er det så viktig at presset fortsetter. Men selv om det har vært store demonstrasjoner i Mexico på grunn av Iguala-massakren, så er det få som tør å stikke seg frem som ledere for protestbevegelsene. I dag finnes knapt flere enn noen aktivistiske prester og biskoper i den katolske kirken, deriblant Alejandro Solalinde, og poeten Javier Sicilia. Derfor er det helt nødvendig at støtten også kommer utenfra.» http://blogg.uio.no/sum/norlablogg/content/43-studenter-som-verden-ikke-b%C3%B8r-glemme-mexicos-statsforvitring-og-massakren-i-iguala
Marcela Turati Muñoz, undersøkende journalist fra Mexico og innleder på årets Oslo Freedom Forum:
«I 2006 erklærte Mexicos president Felipe Calderon det han kalte «krigen mot narkotika». Soldater og politimenn ble sendt ut i gatene for å bekjempe narkotikahandel med militære våpen. De kriminelle svarte med de samme våpnene, og antente med det en territorial krig.»
«Vi mexicanske journalister har blitt krigskorrespondenter i vårt eget land. Da president Calderons valgperiode var over, viste statistikk at mer enn 100.000 mennesker var døde som følge av volden. 270.000 har forsvunnet, flere enn 100.000 har blitt fordrevet, og en et ukjent antall har blitt skadet, lemlestet, blitt foreldreløse eller enker.»
«Mer enn 100 journalister har blitt drept eller har forsvunnet de siste åtte årene. Mexicanske journalister dør ikke i kryssilden, eller som sivile ofre i bombeangrep. De er målene for angrepene. »
«Dusinvis har forlatt sine hjembyer og søkt tilflukt i andre stater – eller asyl i andre land. Mange var respekterte undersøkende journalister. Nå selger de pølser, klipper plener eller rengjør skoler. De er skremt til taushet.»
«I enkelte områder er offentlige tjenestemenn er en del av den organiserte kriminaliteten, når du intervjuer dem du ikke hvem du snakker med. Korrupsjon er gjennomgående. De som står bak truslene, torturen, forsvinningene og drapene på journalister går ustraffet.
Mexicanske journalister er underlagt ulike typer av sensur: Narkobaronene dikterer reglene for mediedekningen, og straffer dem som overholder dem. Regjeringen kjøper seg taushet hos medieeierne, som ikke tillater undersøkende journalistikk av frykt for å miste statlige privilegier. Konsekvensen av at folk fratas retten til å informert, er at tilliten til journalisten forsvinner.»
«Regjeringen insisterer på at orden er gjenopprettet, men volden fortsetter. Den nåværende regjeringen under Enrique Pena Nieto prøver å skjule den, men nye massegraver blir stadig oppdaget. Hver uke blir nye lik funnet i ulovlige graver.» http://www.vg.no/nyheter/meninger/mexico/kronikk-i-narkotikakrigens-vold/a/23320634
NRK Urix, 14. oktober 2014, om det som skjer i Mexico:
«En mulig massakre har satt sinnene i kok, nok er nok sier folk i Mexico.
Du har nok hørt det før, nyhetene om kriminalitet og narkobander og en galopperende voldsspiral, men nå er det en spesiell sak som har opprørt en hel nasjon. For to uker siden forsvant 43 studenter og nå rulles en rystende historie opp om tette bånd mellom myndigheter og narkotikakarteller.» http://tv.nrk.no/serie/urix/NNFA53101414/14-10-2014
http://luhm.no/?p=1721#comment-3813
http://luhm.no/?p=1707#comment-3814
http://luhm.no/?p=4326#comment-3552
https://www.facebook.com/anita.nyholt/posts/10152273186622461
43 studenter kidnappet og antatt drept i Guerrero
Randal C. Archibold, The New York Times, 8. oktober 2014:
“43 Missing Students, a Mass Grave and a Suspect: Mexico’s Police”: http://www.nytimes.com/2014/10/07/world/americas/43-missing-students-a-mass-grave-and-a-suspect-mexicos-police-.html
Ioan Grillo, The New York Times, 9. oktober 2014:
Mexico’s Deadly Narco-Politics. “Student protesters in rural Mexico have long dealt with heavy-handed police officers. But on the black night of Sept. 26, students who attended a rural teachers’ college realized they were facing a far worse menace in this southern city. Not only were police officers shooting haphazardly at them, killing three students and several passers-by; shady gunmen were also firing from the sidelines.
The next morning, the corpse of a student was dumped on a major street. He’d had his skin peeled off and his eyes gouged out. It was the mark of drug cartel assassins.” http://www.nytimes.com/2014/10/10/opinion/mexicos-deadly-narco-politics.html
Det er fryktelig å lese i The New York Times om det som skjer i Mexico. Norsk presse burde gitt saken mer oppmerksomhet og gått i dybden. Spesielt med tanke på at Interpol advarer om at den mexicanske mafiaen er på vei inn i Europa, og Norge er et land med god valuta og høy betalingsvillighet. https://www.europol.europa.eu/content/powerful-mexican-criminal-syndicates-attempt-develop-their-european-drugs-business
A Mexican drug cartel’s rise to dominance
By: Theunis Bates, senior editor at The Week’s print edition.
The Sinaloa cartel is now the world’s biggest supplier of illegal narcotics. How did it become so powerful?
The city’s Crime Commission has branded Sinaloa’s elusive leader, Joaquín Guzmán, also known as El Chapo (or Shorty), Public Enemy No. 1 — a title last held by Al Capone. «What Al Capone was to beer and whiskey,» said commission member Arthur Bilek, «Guzmán is to narcotics.»
Sinaloa can be exceedingly brutal — it left 14 severed heads in iceboxes outside a mayor’s office in the northern Mexican city of Nuevo Laredo in 2012. But compared with other cartel leaders, El Chapo is a practical businessman who prefers «bribe over bullet.» He invests millions in corrupting police and government officials in Mexico rather than intimidating them with violence.
http://theweek.com/article/index/255503/a-mexican-drug-cartels-rise-to-dominance
«An investigation by El Universal found that between the years 2000 and 2012, the U.S. government had an arrangement with Mexico’s Sinaloa drug cartel that allowed the organization to smuggle billions of dollars of drugs while Sinaloa provided information on rival cartels.
Sinaloa, led by Joaquin «El Chapo» Guzman, supplies 80% of the drugs entering the Chicago area and has a presence in cities across the U.S.»
http://www.businessinsider.com/the-us-government-and-the-sinaloa-cartel-2014-1#ixzz2qPM15j00
http://www.eluniversal.com.mx/nacion-mexico/2014/impreso/la-guerra-secreta-de-la-dea-en-mexico-212050.html
Anabel Hernández: ‘To live in silence in my country is also to die’
http://www.theguardian.com/world/2012/oct/13/mexico-drug-wars-target-journalists
«Anabel Hernández had to leave early, as so often, «to finish an article», and it was after she left that gunmen burst in. «Pointing rifles at my family, walking round the room – and taking wallets from people. But this was no robbery; no one tried to use any of the credit cards – it was pure intimidation, aimed at my family, and at me.» It was more than a year before the authorities began looking for the assailants. And during that time the threats had continued: one afternoon last June, Hernández opened her front door to find decapitated animals in a box on the doorstep.»
«Hernández’s offence was to write a book about the drug cartels that have wrought carnage across Mexico, taking some 80,000 lives, leaving a further 20,000 unaccounted for – and forging a new form of 21st-century warfare. But there have been other books about this bloodletting; what made Los Señores del Narco different was its relentless narrative linking the syndicate that has driven much of the violence – the Sinaloa cartel, the biggest criminal organisation in the world – to the leadership of the Mexican state.»
«For this is a book about, to use one of Anabel Hernández’s best words, the «mafiocracy», rather than the mafia – about the mafia state. It is about how the old Guadalajara cartel of the 1980s was protected by the Mexican government just as its heir, Guzmán’s Sinaloa syndicate, is now. It is about the rise of Genaro García Luna, whom Hernández accuses of being El Chapo’s protector at the apex of government. «At first, I thought it would be difficult,» she says. «I didn’t think people would be ready to believe that the government is lying. That this is all one big lie.» http://www.theguardian.com/world/2013/sep/01/mexico-drugs-anabel-hernandez-narcoland
En artikkel som sier at det er helt trygt å dra på ferie til Mexico: http://www.banderasnews.com/1308/to-amar-how-safe-is-mexico.htm
Jeg la inn en kommentar i en tråd på facebook hvor de diskutere om «det kanskje ikke er så mye narkotikakrig i Mexico allikevel?»
«Dette er en undersøkelse som viser at det er ganske trygt å være turist i Mexico. Det står jo at tallene gjelder for «the majority of Mexico’s key tourism areas». I turistområdene er det tryggere enn ellers, fordi hvis det ikke er trygt lenger så vil turistene dra til et annet sted i Mexico som er mer trygt, og så vil tallene fortsatt vise at det er «trygt å være turist i Mexico». Det er først når det ikke er flere trygge steder igjen at turistnæringen ikke kan lage artikler som sier at det er trygt for turister – det er bare å komme. Turistnæringen vil forsøke å gi et best mulig inntrykk, og det er jo helt forståelig. Men det drepes veldig mange mennesker i Mexico hvert år på grunn av krigen mot narkotika. Det er ikke så mange journalister igjen der til å skrive om forferdelighetene. Jeg leste om en norsk journalist som var der, han ble bedt om å dra videre for ellers .. og det gjorde han.»
Despite its problems Mexico is in the top 10 most popular international tourist destinations, with resorts like Acapulco still prized as holiday destinations.
More than 20 million Americans visited the country, which has a population of 120 million, in 2013.
But if the violence continues to spiral, the country’s ability to attract such large numbers of foreign visitors may not last. http://news.sky.com/story/1388631/narco-state-mexico-and-its-drugs-problem
DJ Camilo Lara, the man behind the music, is also fiercely political, a reflection of what’s currently happening in Mexico.
The cutting lyrics: ‘we’re all victims of a confiscated state/with a government mixed up in drug profits/this is a rotten nation with a wounded population.’
SE DENNE: http://youtu.be/5fIkNzorfOs
After the death of his son, poet Javier Sicilia gave voice to the anguish of the Mexican people—and started a powerful movement of moral indignation against the senseless slaughter of the war on drugs. http://www.yesmagazine.org/people-power/poet-javier-sicilia-an-uprising-of-drug-war-victims
So when Mr Sicilia, who also contributes to the Mexican news magazine Proceso, called for a series of simultaneous marches around Mexico to protest against the violence earlier this month, people responded.
Thousands took to the streets in Mexico City, around the country and even outside some Mexican embassies with the rallying cry «Estamos hasta la madre!», a colloquial expression meaning «enough is enough». http://www.bbc.co.uk/news/world-latin-america-13141263
Se også:
http://anitanyholt.no/samfunn/leap/#comment-5348
Regjeringene i Colombia, Guatemala og Mexico sendte i fjor invitasjon til medlemsstatene i FN til å:
“Gjennomføre en høringsprosess som tar oppgjør med styrker og svakheter i dagens politikk som tillater volden som genereres av produksjonen, handelen og forbruket av narkotika i verden.
Hvor disse resultatene burde kulminere i en internasjonal konferanse for å muliggjøre nødvendig beslutningstakning for å oppnå mer effektive strategier og verktøy som det globale samfunnet står overfor i forbindelse med narkotika og dets konsekvenser.”
Resolusjonen ble godkjent av FN. Forberedelsene er i gang, bla. OAS i Antigua.
Human Rights Watch 4. juni 2013:
«National drug control policies that impose criminal penalties for personal drug use undermine basic human rights. To deter harmful drug use, governments should rely instead on non-penal regulatory and public health policies.
Governments should also take steps to reduce the human rights costs of current drug production and distribution policies. Among the steps should be reforming law enforcement practices and exploring alternatives for legal regulation that would reduce the power of violent criminal groups.»
Human Rights Watch sa dette i forbindelse med:
The 43rd General Assembly of the Organization of American States (OAS), taking place in Antigua, Guatemala from June 4 to 6, 2013.
Open Letter to the Governments of the region present in the OAS General Assembly, Antigua, Guatemala – June 2013
The undersigned organizations welcome the open debate on drug policies that have driven some countries of Latin America in recent months. General Assembly to be held in the former will be an opportunity to discuss the limits and harms of existing policies and the possible adoption of alternatives.
It is urgent to protect human rights at the center of the debate on drug policy in the Americas.
From a policy perspective it is also clear today that the international human rights obligations should prevail over those who have acquired on psychoactive substances prohibited or controlled. This is due to international commitments in human rights law ranks higher, as the duty of states to respect human rights is a mandate that is based in the United Nations Charter, a treaty that predominates over any another convention, and also the principle of the duty of states to respect human rights has been considered by many as a standard indoctrinators Ius cogens or peremptory norm of international law, which does not support an agreement to the contrary.
Therefore, the international drug law should be understood and interpreted, and if necessary adapted, in a manner that is consistent with international human rights obligations. The guiding principle of policy should always be centered on the citizen, and the protection of their rights.
We call on the governments of the Americas to strengthen their commitments to human rights against drug policy, and to that extent, discuss and rethink existing initiatives, in order to place human rights in the center of the debate.
Signed:
1. A.C. y Cultura Joven A.C., México
2. Acción Técnica Social (ATS), Colombia
3. American Civil Liberties Union (ACLU), Estados Unidos
4. Associação Brasileira de Saúde Coletiva (ABRASCO), Brasil
5. Associação Brasileira de Saúde Mental (ABRASME), Brasil
6. Asociación Civil por el Derecho a la Salud, Argentina
7. Associação pela Reforma Prisional (ARP), Brasil
8. Asociación Pro Derechos Humanos (APRODEH), Perú
9. Canadian Civil Liberties Association (CCLA) – Canadá
10. Canadian Drug Policy Coalition, Canadá
11. Centro de Análisis Forense y Ciencias Aplicadas (CAFCA), Guatemala
12. Centro Brasileiro de Estudos de Saúde (CEBES), Brasil
13. Centro Cáritas de formación para la atención de las farmacodependencias y situaciones críticas asociadas, Mexico
14. Centro de Derechos Humanos Miguel Agustín Pro Juárez (Centro Prodh), México.
15. Centro de Derechos Humanos de la Montaña “Tlachinollan”, México
16. Centro de Direitos Econômicos e Sociais (CDES), Brasil
17. Centro de Estudios Legales y Sociales (CELS), Argentina
18. Centro de Estudos de Segurança e Cidadania da Universidade Cândido Mendes, Brasil
19. Centro de Investigación Drogas y Derechos Humanos (CIDDH), Perú.
20. Colectivo por una Política Integral de Drogas (CUPIHD), México
21. Comisión Colombiana de Juristas, Colombia
22. Comité de Familiares de Detenidos-Desaparecidos (COFADEH), Honduras
23. Conectas Direitos Humanos, Brasil
24. Consorcio Internacional sobre Políticas de drogas (IDPC)
25. Coordinadora de Derechos Humanos del Paraguay (CODEHUPY), Paraguay
26. Coordinación Nacional de Organizaciones de Mujeres Trabajadoras Rurales e Indígenas (CONAMURI), Paraguay
27. Corporación Humanas, Colombia
28. Corporación Humanas, Chile
29. Dejusticia – Centro de Estudios de Derecho, Justicia y Sociedad, Colombia
30. Drug Policy Alliance (DPA), Estados Unidos
31. Due Process of Law Foundation (DPLF)
32. Espolea Asociación Civil, México
33. Fundación Myrna Mack, Guatemala
34. Fundar, México 35. Gabinete de Assessoria Jurídica às Organizações Populares (GAJOP), Brasil
36. Harm Reduction Coalition (HRC), Estados Unidos
37. Intercambios Asociación Civil, Argentina
38. Instituto de Defesa do Direito de Defesa (IDDD), Brasil
39. Instituto de Defensa Legal (IDL), Perú
40. Instituto de Estudios Legales y Sociales del Uruguay (IELSUR), Uruguay
41. Justiça Global, Brasil
42. México Unido contra la Delincuencia (MUCD), México
43. Movimiento de Mujeres por la Paz Visitación Padilla, Honduras
44. Movimento Nacional da Luta Antimanicomial (MNLA), Brasil
45. Observatorio de Derechos Humanos de Pueblos Indígenas, Argentina
46. Observatorio de Derechos Humanos de Rio Negro, Argentina
47. Oficina de Washington para Latinoamérica (WOLA), Estados Unidos
48. Plataforma Dhesca Brasil
49. Psicotropicus, Brasil
50. Puente, Investigación y Enlace (PIE), Bolivia
51. Red Andina de Información, Bolivia
52. Red Chilena de Reducción de Daños, Chile.
53. Tierraviva, Paraguay
54. Transnational Institute (TNI)
http://dl.dropboxusercontent.com/u/64663568/library/Carta_abierta_drogas_derechos_humanos_ENG.pdf
Latin-Amerika krever endring av FN-avtalen for å regulere markedet og stoppe krigen mot narkotika.
Den forrige gjennomgangen av FNs narkotikapolitikk skjedde i 1998, da ble det laget en 10-års plan. Etter fem år ble The Wienna Declaration diskutert i 2003.
Regjeringene i Colombia, Guatemala og Mexico sendte tidligere i år invitasjon til medlemsstatene i FN til å:
“Gjennomføre en høringsprosess som tar oppgjør med styrker og svakheter i dagens politikk som tillater volden som genereres av produksjonen, handelen og forbruket av narkotika i verden.
Disse resultatene burde kulminere i en internasjonal konferanse for å muliggjøre nødvendig beslutningstakning for å oppnå mer effektive strategier og verktøy som det globale samfunnet står overfor i forbindelse med narkotika og dets konsekvenser.”
Resolusjonen ble godkjent av FN.
Konvensjonene kan bli endret i 2016. Forberedelsene starter i 2013.
http://luhm.no/?p=1707