Det illegale cannabismarkedet er farligere enn bruksskadene
Uansett hvor farlig eller ikke cannabis er så er dagens illegale marked farligere, både helsemessig og for samfunnet (globalt og nasjonalt).
Det er staten, ikke kriminelle organisasjoner, som skal ha kontroll over cannabismarkedet. Jeg var i debatt med justisminister Anders Anundsen (FrP) om dette på NRK Dagsnytt 18.
VG 24. mai 2014
Thorvald Stoltenberg og Magnus Slagsvold Støre tar et oppgjør med forbudspolitikken.
Thorvald Stoltenberg:
«Cannabis blir legalisert flere steder i USA og andre land [..] dette er viktige eksperimenter for oss i Norge.»
Magnus Slagsvold Støre:
«Helsemyndighetene bør sørge for tryggere rammer rundt rusbruken som faktisk foregår. Forbudspolitikken gjør at rusmidlene selges uten helseadvarsler, aldersgrense og kvalitetskontroll. [..] Forskjellige rusmidler krever forskjellige løsninger.
Lisensierte utsalgssteder hadde nok vært bra for de minst skadelige stoffene. [..] Folk som ønsker å bruke rusmidler med mindre helserisiko enn alkohol bør ha rett til å vite hva de putter i seg. [..] Vi må ta inn over oss at få rusmidler er så farlige som alkohol, og at de aller, aller fleste som bruker rusmidler har ikke et rusproblem.»
The Global Commission on Drug Policy:
Politiske ledere og offentlige personer må ha mot til å si offentlig hva mange av de erkjenner privat, at bevisene på en overveldende måte demonstrerer at undertrykkende strategier ikke vil løse narkotikaproblemet og at krigen mot narkotika har ikke, og kan ikke bli vunnet.Regjeringer må oppmuntres til å eksperimentere med modeller for legalisering av rusmidler for å undergrave organisert kriminalitet og trygge borgernes helse og sikkerhet. Denne anbefalingen gjelder spesielt cannabis.
Grunnen til at GCDP anbefaler å starte med cannabis er fordi dette er det største markedet for illegale rusmidler. Det gjelder også i Norge.
25. mai 2014
Justisminister Anders Anundsen (FrP):
«Jeg er lei av utsagnet om at «cannabis er ikke farligere enn alkohol» brukes som argument for en liberalisering av narkotikapolitikken.
Jeg tror du får noen uheldige effekter av å late som det er omsetningen som er problemet, det er det selve narkotikaen som er.
Jeg ser ingen fordeler ved å regulere salg og omsetning av cannabis.»
Anita Nyholt, LUHM, debattinnlegg i VG, 27. mai 2014
«Det har den siste tiden vært mange innlegg i avisene om hvorfor cannabis bør lovliggjøres.
Professor Willy Pedersen og Thorvald Stoltenberg er blant disse, også Astrid Nøkleberg Heiberg, Norges representant ved det siste toppmøtet i FN, har stilt spørsmål om dagens forbudspolitikk er hensiktsmessig. Lovliggjøring av det i dag illegale narkotikamarkedet er oppe til diskusjon i FN, og de internasjonale avtalene vil bli revidert i 2016. Det er en viktig diskusjon som også må tas av norske politikere.
Justisminister Anders Anundsen uttalte til VG at han er lei av at «cannabis er ikke farligere enn alkohol» brukes som argument for en liberalisering av narkotikapolitikken, men han har misforstått debatten. Tenk da alkohol var forbudt om både justisministeren og helseministeren kun skulle vært opptatt av skadepotensiale ved bruk, men ingen av dem var opptatt av skader relatert til at alkohol-mafiaen hadde kontroll over markedet. Vi forstår at det ikke hadde vært bra for verken enkeltpersoner eller samfunnet (nasjonalt og internasjonalt) – men slik er narkotikapolitikken i Norge i dag. Det er ubegripelig.
Hvor skadelig eller ikke cannabis er vil kunne bli diskutert også lenge etter at cannabis blir lovliggjort, på samme måte som for alkohol. Både alkohol og cannabis er rusmidler som gir glede, men som også har skadepotensiale. Uansett hvor farlig eller ikke cannabis er så er dagens illegale marked farligere, både helsemessig og for samfunnet. Det er staten, ikke mafiaen, som skal ha kontroll over cannabismarkedet. Cannabis bør selges i lovlige utsalgssteder, som for alkohol.»
Det er ikke bare i Norge at dette har konsekvenser, det har konsekvenser også utenfor landegrensene.
NRK Dagsnytt 18, den 27. mai 2014
Programleder, Gry Blekastad Almås: «Flere tar nå til orde for å legalisere cannabis og ber staten om å regulere salg og distribusjon av hasj og marihuana. Justisminister Anders Anundsen derimot er kraftig provosert av det han kaller en ufarliggjøring av bruken av cannabis.
Anita Nyholt, du er talsperson for «Folkeaksjonen lovlige utsalgssteder for hasj og marihuana» (LUHM), i ett innlegg i VG i dag så skriver du at justisministeren har misforstått debatten, forklar dette.»
Jeg svarte: «Med det så mener jeg at det er en avsporing i debatten å diskutere hvor farlig eller ikke cannabis er. Anundsen, som justisminister, burde være mer opptatt av hvor farlig det illegale markedet er.»
«Grunnen til at dette er tatt opp i FN er ikke fordi man diskuterer at cannabis ikke har skadepotensiale, for det har det, som alkohol og andre rusmidler – men det illegale markedet er farligere enn bruken i seg selv. Det er derfor det blir tatt opp i FN, fordi det er ikke bare i Norge at dette har konsekvenser, det har konsekvenser også utenfor landegrensene.»
Justisminister Anders Anundsen ønsket ikke å snakke om dette, men brukte debatten til å snakke om mulige helseskader og «riktige» holdninger.
Jeg sa at det i dag er organisert kriminelle som har kontroll over cannabismarkedet, og ønsket å få tallfestet et estimat på hvor stort det illegale cannabismarkedet egentlig er. Det er feil av myndighetene å basere forbudspolitikken på at vi i Norge har «lavt forbruk og derfor virker forbudspolitikken» når SIRUS selv sier at tallene er meget usikre, fordi folk ikke tør å snakke sant.
Justisministeren svarte: «Argumentet om at det er det illegale markedet som er problemet synes jeg er et ganske dårlig argument, fordi det betyr jo at man må legalisere alt.
Det er viktig at dette markedet fortsatt skal være illegalt, slik at vi kan slå ned på de markedene.»
Programleder spurte justisministeren om hvorfor det er en prinsipiell forskjell på alkohol og cannabis.
Anundsen svarte: «Fordi det ene er narkotika, og det andre er ikke narkotika.»
Debatten skulle vare 8 minutter og jeg brukte ikke tid på å diskutere bla trappetrinnsteorien fordi jeg allerede hadde skrevet om det i VG, og de aller fleste vet at det ikke er hold i den teorien. Mulige helseskader har jeg også tidligere skrevet om i blogginnlegg.
Jeg ville bruke den lille tiden jeg fikk til å legge frem det budskapet som var viktigst; at det i dag er organisert kriminelle som har kontroll over cannabismarkedet.
Ettersom justisministeren brukte så mye tid på å snakke om mulige helseskader ble det heller ikke tid til å diskutere «Politianalysen«.
Jeg har med Folkeaksjonen LUHM ved flere anledninger sendt myndighetene innspill om at ulike rusmidler kan lovliggjøres og reguleres på ulike måter. Cannabis kan selges i lovlige utsalgssteder lignende vinmonopolordningen.
Lagt til senere, utdrag fra LUHMs kronikk i Morgenbladet 5.2.16:
Det er uenighet om cannabis skal lovliggjøres eller ikke, men kravet om en totalgjennomgang og evaluering av politikken er noe vi bør kunne enes om. Det vil kunne øke kunnskapen om hvordan forbuds- og kontrollregimet skaper store problemer, og hvor skadelig det illegale markedet med den tilknyttede økonomien er – og flere vil forstå hvorfor cannabis må lovliggjøres og reguleres, også i Norge.
Se også:
Partienes cannabispolitikk
UNGASS 2016
Cannabispolitikk handler om mer enn lovliggjøring av bruk. Den inkluderer også produksjon, frakt og salg. Det er viktig å ha oversikt over konsekvensene av den politikken man fører og det bør nedsettes et utvalg som lager en kostnad-nytteanalyse over kontrollregimet, hvor det illegale markedet ikke bare sees i et nasjonalt, men globalt perspektiv.
Straffetrussel for bruk kan og bør selvsagt fjernes, og på hvilken måte vi skal legalisere cannabis i Norge er også en viktig diskusjon, men vi kan ikke vente med å diskutere om det illegale markedet bør erstattes av et lovlig – når UNGASS er til neste år og det internasjonale rammeverket er oppe til diskusjon nå.
At en norsk dommer som deltar i debatten velger å gjøre det anonymt viser at det fortsatt er et tabubelagt tema, og at vi langt fra har den åpne debatten som regjeringen sier at de ønsker.
Et tiltak som kan iverksettes for å få en slik debatt er å nedsette et utvalg som lager en kostnad-nytteanalyse. Det er ikke lenger bare LUHM som har bedt om det, men en slik analyse må ta for seg “hvor farlig er det for samfunnet å ha et illegalt marked? – og den må inkludere og vektlegge det globale aspektet.
Det er også viktig at det er åpenhet rundt prosessen slik at vi får kjennskap til hvilke spørsmål som tas opp til diskusjon, hvordan de blir besvart og av hvem.
Det er ett år igjen til FNs spesialsesjon i New York. Det er fortsatt tid til å diskutere “om vi aksepterer kostnadene knyttet til dagens kontrollregime, eller om vi bør velge en ny strategi? “Det bør vi få avklart før, ikke etter UNGASS.
Norsk cannabispolitikk i et globalt perspektiv:
http://luhm.no/?p=5273
Det er interessante tanker fra en uventet politisk kant. Det har kanskje ligget litt i kortene siden Minervanett faktisk har publisert en del artikler som er kritiske til dagens politikk.
Det er på den andre siden tragisk å se hvordan venstresiden i Norsk politikk forholder seg til dette. Min påstand er at de ikke forstår sitt eget beste. De støtter fremdeles nulltoleransen og krigen mot narkotika som republikaneren og kjeltringen Nixon innførte i 1971.
Jeg kan ikke forstå hvordan kommunister og sosialister med respekt for seg selv kan støtte noenting som utgikk fra denne mannen. Spesielt 40 år etterpå når vi ser hvor galt det har gått i denne krigen. Krigen ble også startet med hensikten, splitt og hersk, rettet mot hippiebevegelsen som var et stort problem for oppslutningen om Vietnamkrigen i USA. Slageordet «Make love not war» kommer derfra. Alle som den gang ville være litt hippe, skrev med store bokstaver PEACE på skolesekken. Dette var politisk dynamitt dengang. Klart det måtte stoppes!
Med denne kunnskapen er det godt å se at denne krigen nå kanskje går mot en slutt.
Den regjeringen vi har nå er patetisk i sine svar på utfordringer i cannabisdebatten. Vi så det da justisministeren prøvde å være helseminister i debatten med deg. Og vi så det igjen da Bent Høye i går 15.01 i dagsrevyen prøvde å være justisminister.
Som helseminister falt iallefall poengene pladask. Man kan ikke i en debatt om avkriminalisering gjenta gang på gang i løpet av to minutter at «cannabis blir farligere og farligere». Jeg klarte ikke å la være å harselere med dette. http://nyemeninger.no/alle_meninger/cat1003/subcat1010/thread308361/
Jeg synes innlegget ditt om at «forbudet blir farligere og farligere» er veldig bra.
Når det gjelder helseministerens rolle, så svarte han i brev til LUHM, 29.10.14:
«Som helse- og omsorgsminister har jeg det koordinerende ansvaret for narkotikapolitikken, og svarer derfor på brevet i forståelse med mine kollegaer.» http://luhm.no/?p=4714
I en kommentar på facebook har jeg tidligere skrevet:
Det er helseministeren som har det overordnede ansvaret for rusmiddelpolitikken i Norge. Hadde cannabis vært lovlig så ville det vært naturlig at helseministeren har hovedansvaret, på samme måte som for tobakk og alkohol – og at justisministeren hadde hatt ansvar for kriminaliteten som står igjen, også på samme måte som de lovlige rusmidlene, for noe smugling og ulovlig salg er det også når det gjelder lovlige varer.
Det at helseministeren har det overordnede ansvaret var nok også medvirkende til at justisministeren verken var interessert i å diskutere verken globale eller nasjonale skader som skyldes forbudspolitikken på Dagsnytt 18, men bare ville snakke om mulige helseskader ved bruk. Det er beklagelig at de begge fungerer som helseministere i denne saken. Anundsen fikk da også kritikk av programleder for nettopp det. https://www.facebook.com/anita.nyholt/posts/10152360217782461
Om helseministerens uttalelse på NRK, i forbindelse med Civitas publisering av notatet «Nr. 1 2015: Narkotikapolitikken: Behov for nye ideer og bedre løsninger» (http://www.civita.no/publikasjon/nr-1-2015-narkotikapolitikken-behov-for-nye-ideer-og-bedre-losninger), skrev jeg:
På NRK Dagsrevyen i dag svarte helseminister Bent Høie på spørsmål om hvorfor hasj skal være forbudt, at cannabis blir sterkere og sterkere og farligere og farligere, og flere unge ville bruke det hvis det ble lovlig. Som helseminister burde han forstå at utsalgssteder med aldersgrense og varer med informasjon om styrkegrad er bedre enn et illegalt marked hvor hvem som helst får kjøpt, uten å vite noe om verken kvalitet eller styrkegrad på det som blir solgt. https://www.facebook.com/luhm.no/posts/812366848836059
Civita-notatet «Nr. 1 2015: Narkotikapolitikken: Behov for nye ideer og bedre løsninger»: http://www.civita.no/publikasjon/nr-1-2015-narkotikapolitikken-behov-for-nye-ideer-og-bedre-losninger
«Internasjonalt er det nå stadig flere som stiller spørsmål ved forbudslinjen som har vært fulgt gjennom flere tiår, og mange land prøver ut ulike reguleringsalternativer.»
«Det vil antagelig være naturlig å ha ulike regimer for ulike stoffer.»
«Det er også mulig å legalisere bare noen bestemte typer stoff, som for eksempel cannabis, samtidig som andre stoffer bare avkriminaliseres, mens enkelte stoffer forblir underlagt et forbudsregime.»
«Sett i lys av de sentrale, myndighetsfastsatte målene innen rusfeltet, er det mye som tyder på at det strenge forbudsregimet i Norge er lite hensiktsmessig.»
«Det er, lagt frem flere stortingsmeldinger om narkotika. Men de meldingene som har kommet til nå, har ikke bidratt med mye kritisk analyse av gjeldende politikk.»
«Et offentlig utvalg, som får i oppgave å dokumentere effektene av narkotikapolitikken, samt å vurdere og ta stilling til alternative reguleringsmåter, kunne vært et viktig første skritt i retning av en mer opplysende og konstruktiv narkotikadebatt, og en mer kunnskapsbasert narkotikapolitikk.»
«Det er behov for en grunnleggende gjennomgang av hele narkotikapolitikken i Norge.»
Nå det gjelder gjennomgang av politikken, så må et utvalg også inkludere og vektlegge det internasjonale aspektet når det lages en kost-/nytte-analyse.
Helse- og omsorgsdepartementet 2012:
«Folkeaksjonen LUHM minner om at i dag er det kriminelle organisasjoner som driver størsteparten av cannabismarkedet i Norge. Dette er en uheldig situasjon, da markedet er helt uregulert og inntekter fra cannabis ikke sjelden reinvesteres i annen, mer alvorlig kriminell aktivitet. Når en selger blir tatt av politiet erstattes han raskt av en ny som overtar hans plass i salgskjeden, og Folkeaksjonen mener derfor at en forsterket politiinnsats ikke vil få særlig innvirkning på den totale omsetningen og bruken av cannabis.
Folkeaksjonen mener den beste måten å bekjempe de profesjonelle selgerne og gateomsetning av cannabis er å få salget inn i regulerte former, gjennom lovlige utsalgssteder med blant annet aldersgrense, avgifter og varedeklarasjon.» http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/regpubl/stmeld/2011-2012/meld-st-30-20112012/11.html?id=686128
Desember 2014:
«Politiet fikk informasjon om en konflikt om territorier for narkosalg. Det forelå informasjon om at de involverte hadde skaffet seg våpen i kampen om salgsområdene.» http://www.dagbladet.no/2014/12/04/nyheter/innenriks/narkotika/oslo/toyen/36563407
«Politiet mener selgerne har vært godt organisert, med både etablerte arbeidstider, fast territorium og «lønn». De aller fleste salgene er av hasj eller marihuana. Narkosalget har skjedd hver eneste dag i mange timer. Vi kjenner til at selgere har hatt klokka 10 til 03 som arbeidstid. Kjøperne som er avslørt er fra hele Oslo, men har også kommet utenbys fra. Politiet har til tider observert at det har vært kø av kunder ved «utsalgsstedene».»
http://www.dagbladet.no/2014/12/04/nyheter/narkotika/narkosalg/36553632
Det er en veldig farlig utvikling vi ser, bevæpnete gjenger som rivaliserer om områder og bevæpnet politi. Det er som under forbudstiden for alkohol. Det er forferdelig om det går menneskeliv tapt fordi myndighetene tviholder på en politikk som baserer seg på avholdskultur og signaleffekt. Cannabis bør selges i lovlige utsalgssteder, salget må inn i ordnede og kontrollerte former, slik som for alkohol.
Dagbladet 4. juli 2010:
Sjokktall om norske «mafiapenger». Penger tjent på kriminalitet, korrupsjon, svindel og skatteunndragelser tilsvarer hele 15 prosent av totaløkonomien, viser fersk rapport.
Tidligere har man anslått at den svarte økonomien kan være så stor som fem prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP). Dette tilsvarer mer enn 115 milliarder kroner. Nå kommer det fram at skyggeøkonomien i Norge kan være tre ganger større.
Med en BNP på 2 401 milliarder kroner, utgjør dette da mer enn 360 milliarder kroner. Dette plasserer Norge på 7. plass blant de 21 OECD-landene.
Professor Friedrich Schneider ved Johannes Kepler-universitetet i Linz i Østerrike sier til Dagbladet at dette kan ha sammenheng med de høye skattene og avgiftene. Dermed er gevinsten for å unndra penger større. – For å redusere skyggeøkonomien må man deregulere, senke skattenivået og skape initiativer til å jobbe mer i den offisielle økonomien, sier han til Dagbladet.
– Den ulovelige økonomien, kalt «skyggeøkonomien» eller «mafiaøkonomien» er av enkelte anslått til hele 15-20 prosent av verdensøkonomien, sier direktør i skattekrimenheten, Jan Egil Kristiansen. Dette tilsvarer økonomien til Tyskland, Japan og Kina til sammen. – I Sverige og andre land har man lenge forsket på dette. I Norge mangler vi helt oversikten og de fleste anslagene spriker mye, sier lederen for Skattekrim Øst. http://www.dagbladet.no/2010/07/04/nyheter/okonomi/innenriks/regjeringen/politiet/12419356
Skatteetaten har lagt ut en masteroppgave fra 2013 på sin nettside, hvor det står:
«Det finnes få studier som fokuserer på skyggeøkonomien i Norge, så per dags dato finnes det ingen pålitelige estimater på størrelsen på skyggeøkonomien.» http://www.skatteetaten.no/upload/PDFer/Forskning/Forskning-%20Masteroppgaver/Rogde_og_Rasmussen_2013.pdf
Den internasjonale kontrollen med narkotika reguleres gjennom tre FN-konvensjoner som Norge har ratifisert og er folkerettslig bundet av. I 2016 skal FN ta stilling til om konvensjonene skal endres.
Folkeaksjonen LUHM har sendt en henvendelse til norske myndigheter med en sterk anbefaling om at Norge stiller seg solidariske med de land som forbudspolitikken rammer hardest og sier ja til endring av konvensjonene, slik at de land som ønsker det lovlig kan produsere, eksportere, importere og selge cannabis. http://anitanyholt.no/samfunn/ungass-2016
Norges arbeid frem mot UNGASS 2016: http://luhm.no/?p=4714
NRK Aktuelt tar opp til debatt: “Fungerer norsk narkotikapolitikk? Eller er det på tide å tenke nytt? Bør det være lovlig å bruke cannabis? Fremtredende forskere mener at narkotikapolitikken har feilet.”
Den norske cannabispolitikken tar utgangspunkt i de internasjonale FN-konvensjonene for narkotika, som er under endring – men politikken er også påvirket av at avholdsbevegelsen gjennom lang tid har hatt sterk innflytelse på utformingen av den nasjonale politikken.
Vi trenger ikke vente i mange år for å se an utviklingen i USA for at det skal fattes et vedtak om at det illegale markedet skal erstattes av et lovlig marked (men det vil ta tid å utrede planer) – og vi kan ikke bare avvente hva som skjer i FN – det må tas til orde for at konvensjonene må endres.
Cannabispolitikken må endres både globalt og nasjonalt:
http://luhm.no/?p=4618
Dagsavisen 8. juli 2014:
http://www.dagsavisen.no/samfunn/ber-solberg-stoppe-fn-ja-til-hasj
Det neste store veiskillet i global narkotikapolitikk er FN-møtet (UNGASS) om narkotika i 2016. Hele narkotikakonvensjon ligger på bordet igjen, sier generalsekretær Mina Gerhardsen i Actis, Rusfeltets samarbeidsorgan.
Actis sender nå brev til statsministeren og tre aktuelle ministre sammen med Forut – solidaritetsaksjon for utvikling.
Gerhardsen vil også utfordre utenriksminister Børge Brende (H), helseminister Bent Høie (H) og statsminister Erna Solberg (H) om å være klare anti-hasjambassadører fram mot møtet i 2016.
Gerhardsen mener det haster for norske myndigheter å komme på banen, fordi prosessen foran UNGASS-møtet allerede er godt i gang.
Nylig var Actis i møte hos EU-kommisjonen der det ble diskutert hva de skal spille inn.
– Det er også mange andre viktige møter framover mot 2016, som partsmøter i desember og mars. Her er det viktig at Norge deltar for å fronte vårt syn. Det mener jeg vi også bør gjøre på mange andre arenaer hvor helseministeren, justisministeren og statsministeren snakker med sine kollegaer globalt, sier Gerhardsen.
VG 8. juli:
Norske organisasjoner ber regjeringen om å stille seg i spissen for et klart nei.
http://www.dagbladet.no/2014/07/08/nyheter/politikk/cannabis/narkotika/hasj/34241662
“Actis ble lansert 1. februar 2003 og er en fortsettelse av det tidligere Avholdsfolket Landsråd.
Ved lanseringen av Actis – Rusfeltets samarbeidsorgan sluttet ti nye organisasjoner seg til felleskapet, og Actis representerer nå 23 organisasjoner. I tillegg har vi tre assosierte medlemsorganisasjoner, Minotenk – minoritetspolitisk tenketank, Skeiv verden og Internasjonal Helse- og Sosial Gruppe (IHSG).” http://actis.no/no/om_actis
Når Actis sender sin anbefaling til regjeringen på vegne av seg selv og deres støtteorganisasjoner, så vil man kanskje tro at alle disse organisasjonene har satt seg godt inn i politikken og prosessen i FN. Det er derfor viktig å få synliggjort at det ikke er slik.
Linda Noor som er daglig leder for Minotenk skriver:
“Narkotikapolitikk er dessverre et område som ingen hos oss har nevneverdig kompetanse på.”
På spørsmål fra Ståle Nygård om hvorfor de er støttemedlem hos Actis svarer hun: “Vi deler på kostnader på tjenester i deres kontorfellesskap som vi ellers ikke hadde hatt råd til.” https://www.facebook.com/stale.nygard/posts/738909856154825
Se også:
Et demokratisk problem: http://luhm.no/?p=4280
Aftenposten, VG, Dagbladet og flere andre aviser skriver i dag om organisert kriminalitet og hvordan penger fra salg av bla. cannabis blir hvitvasket. De norske aktørene har de siste årene fått konkurranse og /eller samarbeider med utenlandske kriminelle organisasjoner, fordi det er et stort marked med høy fortjeneste. Dette vil bare fortsette så lenge det illegale markedet består.
Cannabis er den største delen av det illegale markedet, med lovlige utsalgssteder lignende feks Vinmonopolordningen for alkohol vil fortjenesten for organisert kriminelle bli langt mindre, og det vil bli mindre problemer bla. med hvitvasking, ikke bare gjennom fiktive firmaer, men som vi ser eksempel på her at til og med statlige etater blir involvert i hvitvasking for organisert kriminelle.
Aftenposten: “For første gang kobles kriminelle nettverk i malerbransjen til en albansk narkoliga. Skattesiktet på offentlige bygg sentral i kriminelt nettverk.»
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Narkosiktet-koblet-til-kriminelle-nettverk-i-malerbransjen-7666829.html
Når Latin-Amerika har blitt hørt i FN og fått vedtatt at endring av konvensjonene for narkotika – det globale rammeverket – skal opp til diskusjon, så er det fordi deres land er særlig rammet av forbudspolitikken. Spesielt Mexico, som er bindeleddet mellom Latin-Amerika og USA. Situasjonen i Mexico dreier seg ikke bare om krig mellom karteller og andre organisert kriminelle nettverk, men at de har blitt så mektige at myndighetene gikk inn med våpen i et forsøk på å stanse dem. Det har ikke lykkes, myndighetene er i ferd med å tape kampen. Redd Barna meldte i 2011 at “Både voksne og barn er fanget i kampen mellom de ulike narkotikakartellene, og myndighetenes kamp for å nøytralisere dem.” http://luhm.no/?p=1707
Fra The Organisation of American States (OAS)s rapport, 2013: “Krigen og volden i Latin-Amerika berører ikke bare innbyggerne, men samfunnet som helhet, og skaper korrupsjon som undergraver sivile og statlige institusjoner og påvirker demokratiske styresett. [..] Den kriminelle aktiviteten som er knyttet til produksjon, men spesielt til smugling til sluttbrukerland og markeder, er overveldende større og mer skremmende enn det som er assosiert med (lovlig) salg og forbruk.” http://www.oas.org/documents/eng/press/highlights.pdf
Den samme utviklingen som har skjedd i Latin-Amerika ser vi også i Afrika, problemet er voksende. Fra The West-Africa Commission on Drugs rapport, 2014: “I en stadig mer global verden, har Vest-Afrika blitt en attraktiv destinasjon for grenseoverskridende organisert kriminalitet. Narkotikakarteller har samarbeidet med lokale partnere for å få regionen til å bli en betydelig transportrute til Europa og Nord-Amerika for illegale stoffer som produseres i Sør-Amerika og Asia.”
Fra UNODCs rapport, 2014: “Med tanke på størrelsene, utgjør Uruguay og delstatene Colorado og Washington en svært liten del av det totale cannabismarkedet. Eksperter anslår kartellenes (Latin-Amerika) tap til nesten 3 milliarder dollar etter initiativene i Colorado og Washington.” http://www.unodc.org/documents/wdr2014/World_Drug_Report_2014_web.pdf
De internasjonale FN-konvensjonene for narkotika er et globalt rammeverk, det er ikke bare cannabis som blir diskutert, men cannabis er det største markedet. Det at Uruguay og (foreløbig) to delstater i USA har legalisert cannabis, og forsøker å løse sine egne problemer er ikke en global løsning. De internasjonale konvensjonene, det globale rammeverket, må endres. For hvert år som forbudspolitikken videreføres så vokser grenseoverskridende mafiavirksomhet og organisert kriminelle nettverk seg rikere og mektigere. http://www.minervanett.no/stotter-du-forbudet-stotter-du-mafia
Legaliseringsdebatten er todelt.
1) FN-konvensjonene er et globalt rammeverk. Man kan ikke ha et rammeverk som fører til de konsekvensene det har gjort.
2) Endring av rammeverket vil kunne åpne for lovlig produksjon/import og salg, for de land som ønsker det.
Jeg ønsker et nytt rammeverk for de internasjonale FN-konvensjonene, i solidaritet med de land som dagens forbudspolitikk rammer hardest – og jeg vil at cannabis i Norge skal selges i lovlige utsalgssteder med aldersgrense, ganske lignende vinmonopolordningen for alkohol.
https://www.facebook.com/IngeborgSenneset/posts/10154485229555624
Det er vanskelig å argumentere i mot en lovendring om at det ikke skal være tillatt å røyke på stasjoner og plattformer, fordi noen blir syke av andres røyking og mange synes lukten er plagsom – men når generalsekretæren i LHL sier at lovendringen bør gå enda lenger, at man må ta sikte på å forby omsetning og innførsel av tobakk og sigaretter, da er vi over i en debatt om virkelig forbudspolitikk, ikke bare restriksjoner for hvem som kan røyke (aldersgrense), hvor det ikke skal være lov å røyke etc. http://www.dagbladet.no/2014/08/05/nyheter/innenriks/helse/roykeforbud/royk/34640552
Når folk blir spurt om de ønsker å forby ditt og datt så tenker de færreste over konsekvensene i praksis, men svarer ut i fra følelser. Aldersgrense og andre strenge reguleringstiltak har gjort at mange har sluttet å røyke de siste 20 årene. Selv om man innfører forbud for produksjon/import/salg/bruk så vil mange begynne/fortsette å røyke, men all kontroll og inntekter vil bli overført fra staten til organisert kriminelle, det er vanskelig for mange å forstå, og derfor kan de finne på å svare ja til forbud når de blir spurt.
Forbudspolitikk har/er vært prøvd også for andre rusmidler. De internasjonale FN-konvensjonene for narkotika er oppe til diskusjon i FN (kan bli endret i 2016) fordi det illegale markedet har blitt så stort at det fører til krig og elendighet – med tusenvis av drapsofre og en mafia som vokser seg stadig større og sterkere.
Et forbud mot salg av tobakk og sigaretter i Norge vil ikke ha de store globale konsekvensene som feks forbudet mot cannabis (som er det største markedet for illegale rusmidler), fordi et slikt forbud kun vil gjelde innenfor Norge (produksjon og frakt av tobakk og sigaretter frem til Norges grenser vil fortsatt være lovlig).
Konsekvensene i Norge vil derimot bli lignende det vi ser i dag for cannabis. En vare som mange etterspør vil noen alltid være villig til å selge. Når en importør/selger blir tatt så blir det bare ledig jobb for en annen. Salget foregår som et pyramidespill, baronene på toppen står for import og salg til organisert kriminelle nettverk, disse selger videre til mange andre, og nederst i pyramiden finner vi småselgerne, på gatenivå og inne blant venner og bekjente. Pyramidespillet blir holdt i live gjennom forbudspolitikken.
Rivalisering mellom bander og inndrivelse av gjeld er ofte knyttet til det illegale markedet. Interpol har advart om at utenlandske organsiert kriminelle nettverk er på vei til Europa, og vi må anta at Norge er blant de landene hvor de ønsker å etablere seg enda sterkere, fordi betalingsvilligheten er stor og valutaen god. Det vil kunne skape krig mellom norske og utenlandske aktører i markedet.
Mange, spesielt unge menn, har salg som deltidsjobb og/eller for å finansiere eget bruk. Pyramidespillet gjør at man raskt kan bli viklet inn illegal kultur og økonomi, med alt det medfører. I avisene leser vi om unge ned i 16 års alderen som har blitt utsatt for vold og trusler i forbindelse med inndrivelse av gjeld. En av de største farene for å eksperimentere med sterkere stoffer ligger i dagens salgsmodell. De som bare vil ha cannabis kan også få tilbud om å kjøpe andre rusmidler som er mer skadelige. Myndighetene har ikke kontroll med cannabismarkedet, det er det organisert kriminelle som har – politikerne må vise ansvar og beholde kontrollen over tobakk og sigaretter, ikke flytte salget inn i pyramidespillet.
Forhåpentligvis vil de snart forstå at også cannabis bør selges i lovlige utsalgssteder med aldersgrense, feks lignende vinmonopolordningen for alkohol.
https://www.facebook.com/luhm.no/posts/721282094611202
Mina Gerhardsen (Ap), leder for Actis:
“I en kronikk på NRK Ytring 26. juni etterlyser Anita Nyholt, talsperson for «Folkeaksjonen lovlige utsalgssteder for hasj og marihuana», at vi må diskutere cannabis utfra det som skjer i FN.
Hun kaller dette «den virkelige debatten om cannabis». Det er absolutt interessant å følge det som skjer i FN nå [..] Å oppheve forbudet mot cannabis fjerner ikke problemet med internasjonal kriminalitet.” http://www.nrk.no/ytring/a-tillate-cannabis-er-ingen-losning-1.11806229
Store norske leksikon 2014: “Det finnes en rekke organisasjoner som arbeider for avholdssaken. Disse er organisert under paraplyorganisasjonen Actis sammen med andre organisasjoner som arbeider med forebygging, behandling og ettervern innen rusfeltet. Da Actis ble opprettet i 2003, ble Avholdsfolkets Landsråd, som før var paraplyorganisasjonen, nedlagt.”
Mina Gerhardsens (Ap) anbefaler at Norge ikke skal stemme for endring av FN-konvensjonene i 2016, og beholde den globale forbudspolitikken.
Selektiv bruk av statistikk, liten forståelse for truslene fra illegale narkotikamarkeder og manglende solidaritet med andre land, kan resultere i at norske myndigheter fatter vedtak i FN på feil grunnlag.
Som svar til min kronikk sier Mina Gerhardsen (Ap), at behandling og reaksjoner på bruk av cannabis for å hindre videre bruk er en bedre strategi for å svekke det illegale markedet for cannabis, enn å erstatte det med en lovlig statlig regulert og kontrollert industri og frata mafia og kriminelle nettverk en multi-milliardvirksomhet med lettvinte, enorme inntekter.
Istedenfor å diskutere hvor skadelig det globale illegale markedet er, med en enorm sort økonomi som genererer krig og vold, korrupsjon, hvitvasking og svekkelse av demokratier – blir det fokusert på «lavt forbruk» i Norge, ved å vise til en undersøkelse som sier at det var færre norske 15-16 åringer som i 2011 svarte at de noen gang har brukt cannabis enn i 1999, der svarprosenten for ESPAD-undersøkelsen har sunket jevnt fra 70-30 %.
Den nyeste rapporten fra UNODC som sier at det er noen færre (15-64 år) som har brukt cannabis det siste året, blir av Actis brukt som argument for at FN-konvensjonene ikke må endres.
Det er forsatt nærmere 200 millioner mennesker i verden som bruker cannabis, og handelen utgjør størstedelen av det totale narkotikamarkedet. Det å hindre både tilbud og etterspørsel har vært hovedstrategien i FN-konvensjonene i snart 50 år.
«Så lenge strømmen av inntekter fra narkotika til kriminelle organisasjoner ikke stoppes, vil de fortsette å true våre samfunn og myndigheter», skriver Colombia, Guatemala og Mexico i sin Felleserklæring til FN, der de også skriver at de «er overbevist om at grenseoverskridende organisert kriminalitet, og særlig volden den genererer når de utfører sine kriminelle aktiviteter, skaper et alvorlig problem som hindrer utvikling, sikkerhet og demokratisk sameksistens mellom nasjonene». http://luhm.no/?p=1707
Gerhardsen anbefaler Norge i 2016 å stemme mot Latin-Amerikas ønske om en ny global strategi for å hindre vold og drap som følge av den illegale narkotikatrafikken til vestlige rike land, deriblant Norge. Hvordan kan vi ignorere disse menneskene og sammenhengene?
Europol advarte i fjor om at meksikanske narkotikakarteller vil erobre Europa og innføre sin brutale voldsbruk. Det er anslagsvis 3600 organiserte kriminelle grupper som er aktive i EU. En tredjedel av disse er involvert i narkotikahandel, som er på vei opp i Europa. Over halvparten av de utpekte terroristgrupper i verden i dag får mesteparten av sin finansiering fra ulovlig narkotikahandel.
Regjeringen i Storbritannia skriver i sin analyse at landets ulovlige narkotikamarked, som er kontrollert av organisert kriminalitet, er verdt ca £ 3.7 milliarder i året. Det er enorme summer som må hvitvaskes og gjøres legitime før de kan settes i lovlig sirkulasjon.
Jack Blum, en av verdens fremste eksperter på hvitvasking av sort narkotikaøkonomi, sa allerede for mange år siden: «The kinds of money these people have available are a threat to democracy everywhere.»
For hvert år som forbudspolitikken videreføres så vokser grenseoverskridende mafiavirksomhet og organisert kriminelle nettverk seg rikere og mektigere. Global mafiavirksomhet har en omsetning lignende multinasjonale konsern, til og med stater. Med denne slagkraften kan mafiaen gå fra mer tradisjonell kriminalitet til å infiltrere samfunnet på enda mer snikende og varig vis. Det de tjener mest på er narkotikahandel, med omsetning estimert opp mot 3000 milliarder kroner årlig.
Handel med cannabis utgjør størstedelen av denne økonomien. Dette er årsaken til at Kofi Annan, Thorvald Stoltenberg og Global Commission on Drug Policy, så innstendig oppfordrer Regjeringer til å utforske modeller for legalisering av rusmidler for å undergrave organisert kriminalitet og trygge borgernes helse og sikkerhet, og sier at denne anbefalingen gjelder spesielt for cannabis.
Astrid Nøklebye Heiberg (H), stilte i mars spørsmål i FN, på vegne av Storting og Regjering, om vi aksepterer kostnadene knyttet til dagens forbudspolitikk, eller om vi bør velge en ny strategi. Hun viser spesielt til kostnadene forbundet med narkotikatrafikken i det illegale markedet.
Norge kan ikke stemme nei til til endring av de internasjonale konvensjonene fordi det kanskje er nedgang i bruk av cannabis blant norske 15-16 åringer. Krig, smugling, mafiavirksomhet, korrupsjon og hvitvasking er et globalt problem. Det er behov for et annet rammeverk enn forbudspolitikk.
Norge bør, med vår erfaring med fredsskapende arbeid, stille oss ikke bare solidariske med de land som krever endring, men i førersetet for å endre FNs politikk, slik at den åpner for nasjoner til lovlig å kunne regulere sine markeder slik de finner det mest hensiktsmessig, for å erstatte det illegale markedet.
(NRK Ytring mente at det holdt med to innlegg om denne saken, og publiserte derfor ikke dette som en ny kronikk. Det er lagt ut som kommentar til hennes kronikk.)
http://luhm.no/?p=4432
Anita Nyholt, LUHM, debattinnlegg hos NRK Ytring 26. juni 2014.
«Mens det år etter år blir diskutert hvor farlig er hasj?, så vokser problemene knyttet til den globale forbudspolitikken. Vi trenger en seriøs debatt om de virkelig alvorlige problemene knyttet til cannabis: Hvor farlig er det illegale markedet?»
http://www.nrk.no/ytring/den-virkelige-debatten-om-cannabis-1.11795352
TV2, 28. juni 2014:
“Atle Roll-Mathisen (Kripos) mener Hells Angels representerer en av de største truslene mot det norske samfunn [..] Man står overfor et miljø som har en helt klar mediestrategi. De har gode kontakter inn i mediene, de hyrer inn advokater, de har internasjonal forankring og gode kontakter i næringslivet. De er opptatt av å vinne opinionen.” http://www.tv2.no/2014/06/28/nyheter/5756687
Ståle Nygård: “Det var altså bare for en kjendisfotograf å ta noen bilder av mafiaen og gi ut en bok, og vips så er det kultur og mafiaen er inni varmen, og våre politikere og offentlige personer fester med mafian mens de hyller dem og legger ut på sosiale medier.”
«Når Høyres vararepresentant til Stortinget bruker Grunnlovsfeiringen til å “hylle Hells Angels som symbol på frihet”(!), av alle det er å hylle, så bør ikke det forbigås i stillhet. Spesielt da representanten fra Høyre ønsker at cannabismarkedet skal fortsette å være illegalt og styrt av kriminelle nettverk.” https://www.facebook.com/anita.nyholt/posts/10152055515502461
Den organiserte kriminaliteten i Norge – trender og utfordringer 2013-14: “1 % MC-miljøene har ekspandert kraftig både nasjonalt og internasjonalt. Ekspansjonen utfordrer situasjonen mellom 1 % MC-klubbene i Norge. Hells Angels (inkludert miljøet rundt klubben) fremstår i dag som den største utfordringen, spesielt innen narkotikakriminalitet, systematisk bruk av grov vold, trusler og utpressing.” http://luhm.no/?p=3075
TV2: “Kripos har opplysninger om at Hells Angels skal ha flere sentrale lagre av våpen. Det kommer frem i en hemmelig rapport som TV 2 har fått tilgang til. Disse skal inneholde blant annet panservernraketter, AG3-automatgevær, MP5 maskinpistol, CG.84 kanon (også kjent som «Carl Gustav», og ammunisjon. Våpnene er sannsynligvis også ervervet med tanke på å være forberedt på eventuell gjengkonflikt, for eksempel en MC-krig», heter det i den hemmeligstemplede politirapporten.” http://www.tv2.no/2014/06/28/nyheter/5756730
TV2: “I 1997 var det tre klubber med til sammen seks avdelinger som dere (Kripos) definerte som 1% -miljøet. I dag består det av 47 avdelinger og rundt 40 støtteklubber? [..] Har du reflektert over at den innsatsen politiet har bedrevet mot dette miljøet kan ha medvirket til at antall klubber vokser ganske betraktelig. Politiet bruker vel ord som «dramatisk» og «bekymringsfullt» om veksten?”
Atle Roll-Mathisen (Kripos): “Ja, det har vi selvfølgelig gjort. Og visst man spør miljøet selv, så er det ingen tvil om at budskapet er at; visst du kødder med oss så mobiliserer vi tilbake.” http://www.tv2.no/2014/06/28/nyheter/5756687
Mafiavirksomhet, korrupsjon og hvitvasking er et globalt problem. De internasjonale FN-konvensjonene må endres slik at vi kan få lovlige utsalgssteder for cannabis under statlig kontroll – ikke drevet av kriminelle nettverk, som vokser seg større og sterkere, rikere og mektigere. https://www.facebook.com/anita.nyholt/posts/10152079346957461
“Italiensk politi har beslaglagt 42,7 tonn cannabis utenfor kysten av Sicilia, i det som er et av de største narkotikabeslagene i Europa noensinne. Smuglergodset er anslått til å ha en samlet verdi på over en milliard kroner og skal ha kommet fra Marokko, ifølge franske myndigheter.”
De som ble tatt har antakeligvis allerede betalt for varene (eller satt seg i gjeld som må betales senere), de pengene gikk/går inn i den illegale økonomien.
De som ble tatt vil raskt bli erstattet av nye smuglere som overtar, enten innenfor samme nettverk, et annet, eller et helt nytt nettverk.
De som skulle kjøpe dette av de som smuglet kjøper istedenfor inn fra andre, og selger videre som vanlig. Hvis det tar tid å få ny leveranse vil deres kunder igjen handle fra andre i mellomtiden.
Hvis de som skulle kjøpe av smuglerne også ble tatt så vil andre selge mer enn vanlig for å dekke etterspørselen.
De som produserer får mersalg fordi de først solgte til de som ble tatt og deretter på nytt til andre som må bestille mer for å dekke etterspørselen.
Sisteleddet merker ingenting, får de ikke kjøpt fra sine vanlige kontakter så kjøper de fra andre.
Uansett om mange personer eller mye cannabis blir tatt, så vil det illegale markedet bestå. Cannabismarkedet må inn i et lovlig rammeverk, ganske tilsvarende som for alkohol. http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Cannabis-til-en-milliard-beslaglagt-utenfor-Italia-7620556.html#.U7A53LFqN2C
Fr. dokumentar (52 min). “Mafiaen – en økonomisk stormakt”.
Vi kjenner til ulike former for ulovleg handel, men det som er mindre kjent, er korleis mafiaen dei siste tjue åra har infiltrert fleire demokratiske land. http://tv.nrk.no/program/koid21004513/mafiaen-ei-oekonomisk-stormakt
«Desse kriminelle gruppene har aldri vore rikare eller mektigare. Dei har omsetning på nivå med multinasjonale konsern, til og med statar. Ein reknar med at dei fire italienske mafiagruppene har ei samla omsetning på mellom 130 og 180 milliardar euro i året, altså 8-10 % av Italias BNP. Vi veit på verdsbasis kva pengane kjem ifrå. Narkotikahandel gir mest: 300-500 milliardar dollar.
Så piratkopiering og smugling, som utgjer 150-250 milliardar dollar. Menneskehandel – prostitusjon, ulovleg innvandring – gir 40-80 milliardar dollar. Til sist handel med avfall, energi og verna artar: 25-50 milliardar dollar. Totalt 600-700 milliardar dollar, Ein enorm svart, kriminell formue. Tala er usikre, for desse bandittane skriv ikkje rekning og sender inn kopi. Men eitt er heilt sikkert: Det dei tener aller mest og raskast på, er narkotika.»
Mer tekst fra programmet er lagt ut her: https://www.facebook.com/photo.php?fbid=693777694028309
Cannabis er det mest solgte av alle ulovlige rusmidler, også i Norge. Norske kriminelle nettverk sier rett ut at «salg av hasj er melkekua vår». En ny undersøkelse, hvor forskere har analysert kloakk- og avløpsvann i 44 europeiske byer, viser at Norge er på 10. plass i Europa over bruk av cannabis. Noen har nødvendigvis solgt dette, og alle inntektene går inn i den illegale økonomien. Vi snakker om milliarder av kroner.
Jack Blum, som er spesialist på hvitvasking av økonomisk kriminalitet, sa allerede for mange år siden at “i alle land hvor det finnes narkotikaproblemer vil det være korrupsjonsproblemer knyttet til dette. Over alt hvor det foregår ulovlig import av narkotika blir politiske aktører på et eller annet nivå, offentlige tjenestemenn og politi betalt. Tro ikke annet. Det oppstår i alle land hvor dette pågår. Pengebeløp som disse menneskene har tilgjengelig er en trussel mot demokratiet overalt.” http://www.c-span.org/video/?14019-1/money-laundering-drug-war
Cappelen innrømmer å ha smuglet over 20 tonn hasj. Professor Willy Pedersen har sagt: “Tjue tonn hasj har en gateverdi på to milliarder kroner. Mange skal ha sin del av kaka. Men profitten kan likevel være enorm. Tenk hva dette betyr for den organiserte kriminaliteten i Norge.” Det finnes selvsagt flere aktører på dette nivået.
Når det gjelder Jensen så vet vi ikke om han er skyldig i anklagene, man er uskyldig til det motsatte er bevist, men at det finnes korrupte polititjenestemenn i Norge er hevet over en hver tvil. Spørsmålet er om Jensen er en av dem, det er det opp til retten å komme frem til. https://www.facebook.com/anita.nyholt/posts/10152064430762461
Dagens Næringsliv har laget en veldig interessant reportasje om det illegale cannabismarkedet, korrupsjon og hvitvasking, 21.6.14:
«Hvis Cappelen har importert og solgt 20 tonn hasj, som han selv sier, så kan han ha tjent mellom 200 og 300 millioner kroner [..] Det er også mange mellomledd som skal ha sin del av fortjenesten [..] Det er enorme summer som må hvitvaskes og gjøres legitime før de kan settes i lovlig sirkulasjon [..] I avhør hevdet han å ha bestukket en av Oslo-politiets mest profilerte ledere med millioner av kroner.» http://www.dn.no/magasinet/2014/06/20/Dokumentar/en-vellykket-fasade
https://www.facebook.com/luhm.no/posts/697168250355920
https://www.facebook.com/anita.nyholt/posts/10152064430762461
United Nations Office On Drugs and Crime (UNODC) meldte i 2005 at markedsverdien for cannabis var på over 140 milliarder kroner. “The cannabis trade, valued at over US$140 bn per year (retail level). There are two distinctly different cannabis markets: herbal cannabis, valued at US$113 bn and cannabis resin, valued at US$28 bn.”
Det ble estimert at det i 2003 var 161 millioner mennesker i verden som hadde brukt cannabis det året. “An estimated 161 million people used cannabis in 2003, between the ages 15 and 64.” https://www.unodc.org/pdf/WDR_2005/volume_1_web.pdf
I 2010 ble det estimert at det var 170 millioner mennesker som hadde brukt cannabis det året. “Some 170 million people consumed the substance at least once a year in the recent period. This is equivalent to some 3.8 per cent of the world’s adult population.”
I 2013-rapporten var estimatet på over 180 millioner mennesker. “There was a minor increase in the prevalence of cannabis users (180.6 million or 3.9 per cent of the population aged 15-64) as compared with previous estimates in 2009.”
Et estimat fra 2009 sier at det ble produsert opp mot 77 000 tonn cannabis det året og i de påfølgende år. “It was estimated that the global production of cannabis herb ranged from 13,300 to 66,100 tons and the production of cannabis resin from 2,200 to 9,900 tons.”
Alt dette går inn i den illegale økonomien, år etter år.
UNODC 2012: «With an estimated value of US$ 320 billion a year, drug trafficking is the most lucrative form of business for criminals.”
http://anitanyholt.no/samfunn/unodc
Utdrag fra henvendelse til SIRUS ang forskning, dokumentasjon og formidling:
Bruken er beviselig høy, men uavhengig av høyt/lavt forbruk i Norge så er FN-konvensjonene et internasjonalt rammeverk. Norske politikere burde stille seg solidariske med de landene som krever at konvensjonene endres for å erstatte det illegale markedet, som er drevet av grenseoveskridende organisert kriminalitet, med et lovlig og regulert marked. Det er det som blir diskutert i FN, og som må opp til diskusjon også blant norske politikere.
På Statens institutt for rusmiddelforsknings nettside står det at «SIRUS driver forskning, dokumentasjon og formidling omkring rusmiddelspørsmål, med særlig vekt på samfunnsvitenskapelige problemstillinger.» Det må kunne forventes at forskningen, dokumentasjonen og formidlingen i 2014 heves fra diskusjon om «hvor farlig er cannabis?» til det debatten i FN faktisk handler om, så politikerne kan fatte vedtak på riktig grunnlag. http://luhm.no/?p=4332
Anundsen svarer på hvorfor det er en prinsipiell forskjell på alkohol og cannabis: «For det ene er narkotika og det andre ikke er narkotika.»
Justisministeren ble sitert på dette i Civita-notatet «Nr. 1 2015: Narkotikapolitikken: Behov for nye ideer og bedre løsninger»: http://www.civita.no/publikasjon/nr-1-2015-narkotikapolitikken-behov-for-nye-ideer-og-bedre-losninger
Mot slutten trekker han frem at han er far, noe han ønsker å bruke for å vise at han bryr seg om barna i samfunnet vårt og at det er derfor han har de synspunktene han har. Dette gjør han for å nå frem på et følelsesmessig nivå, noe man gjør når rasjonelle argumenter ikke strekker til. Følelser er impulsive, man bør aldri basere politikk på impulsivitet men rasjonalitet. Det rasjonelle i denne saken er å se på nye, inkluderende måter å takle et stort samfunnsproblem på. Det ville også vært bedre for barna våre…
Oslo på 10 plass i Europa, med sikre tall der sirus ikke kan beskylde noen for å lyve: http://www.niva.no/narkotikabruk-i-europeiske-storbyer
Takk for tips. Jeg ser at undersøkelsen er publisert 27.5.14, og det viser at det illegale markedet er stort – og at politikerne må ta virkeligheten inn over seg. Det er jo noen som har solgt alt det de finner spor etter i kloakk og avløpsvannet.
Sirus sier: «Selvrapportert bruk stemmer ikke nødvendigvis med hva personer faktisk har brukt. Forskning viser at personer har en tendens til å rapportere i retning av det som er sosialt ønskverdig – ulovlige rusmidler blir trolig underrapportert i større grad enn alkohol og tobakk, som er lovlig.» http://www.sirus.no/filestore/Import_vedlegg/Vedlegg_publikasjon/sirusrap.6.13.pdf
Det er ikke bare det at folk ikke svarer sannferdig, men det at mange velger å ikke svare på undersøkelsene. Mer om det i dette blogginnlegget: http://anitanyholt.no/samfunn/darlig-journalistikk-og-talltull-i-cannabisdebatten