Mulige helseskader ved bruk av cannabis
SIRUS inviterte beslutningstakere i politikken, ansatte på rusfeltet, forskere og andre interesserte til dagskonferansen «Hva vet vi om cannabis?» 16. mai 2012.
Jørgen G. Bramness, forskningsdirektør ved SERAF, snakket der om mulige helseskader ved bruk av cannabis.
Pål Kraft, direktør ved SIRUS:
«Formålet med dagen er å gi en 360 graders kunnskapsoppsummering.
Vi har valgt å sette fokus på potensielle negative konsekvenser ved cannabisbruk.
Alle rusmidler har potensielle positive effekter.
Det er ikke slike konsekvenser vi skal fokusere på i dag.»
Jørgen G. Bramness, forskningsdirektør ved Senter for rus- og avhengighetsforskning (SERAF), om mulige helseskader ved bruk av cannabis:
«Når jeg snakker om dette så er det slik at det kan ikke være tvil om at det er medisinske og psykiatriske konsekvenser av det å bruke cannabis, men man må være litt forsiktig med hvordan man konkluderer med omfanget og alvorlighetsgraden av disse sammenhengene. Det er ofte noe forskningen sier mindre om, man kan etablere en sammenheng, men hvor sterk denne sammenhengen er, hvor mange det gjelder og hvor alvorlige disse konsekvensene er, er kanskje ikke fullt så klare.»
Cannabis, tobakk og lungekreft
«Det er fremdeles noe usikkerhet ved om bruk av cannabisprodukter øker risikoen for lungekreft. Vi vet noe om mekanismer for dette, at cannabisrøyk, også uten tilsatt tobakksprodukter, inneholder karbonigener, stoffer som kan gi opphav til kreft. I Norge er det slik at de fleste cannabisrøykere også inntar tobakk sammen med sine cannabisprodukter, og det vet vi øker risikoen for lungekreft. Dette kan være noe av forklaringen, men ikke hele forklaringen på hvorfor mange undersøkelser på dette området spriker. Noen studier finner en klar øket forekomst av lungekreft av de som bare røyker cannabisprodukter. Opptil åtte ganger flere av de som røyker cannabis har oftere kronisk bronkitt. Det gir mer infeksjoner og hyppigere lungebetennelser.» Snakker mer om skader ved bruk av tobakk. «Noen studier viser at det er en del tilfeller av lungekreft, mens andre ikke har klart å repetere dette funnet.»
Økt hjertefrekvens og hjerteinfarkt
Et område som både jeg og Lilliana Bachs har forsket på er i hvilken grad cannabisinntak kan gi plutselig uventet hjertedød eller plutselig uventet hjerteinfarkt som ikke fører til død. Det er slik at hvis du inntar cannabisprodukter så får du en akutt doserelatert økning av hjertefrekvensen, som går kraftig opp. Det er noe toleranseutvikling ved denne effekten, men ikke en fullstendig. Når hjertefrekvensen går opp så øker risikoen for at man skal få hjertefeil. Blodtrykket går opp og sannsynlighetene for at man kan få hjertestans eller hjerneslag øker på grunn av denne akutte effekten. Mot slutten av cannabisrusen er det slik at kompensatorisk går hjertefrekvensen ned og man får lave hjertefrekvenser. Dette gir en øket sjanse for at det i andre enden av rusen gir hjerterytmeforstyrrelser, og man kan tenke seg at også dette kan gi uventet hjertedød. Hvor mye antallet av hjerteinfarkt i Norge, ved bruk av cannnabis, har man kommet til et tall, som er et estimat, kanskje er så mye som 40 hjerteinfarkt» (lydfil slutt).
Psykoaktiv og psykotisk reaksjon ved bruk
Bramness snakket om psykoser ved bruk av cannabis, men dette fikk jeg ikke med på lydfilene (se mer om det i kommentarfeltet). I notatene mine har jeg notert at han sa at man kan oppleve å få en psykotisk reaksjon ved bruk av cannabis, og hvis man gjør det så bør man selvsagt ikke fortsette med det. Han snakket også om at det kan være vanskelig å avgjøre om noe er en psykose eller ikke, i og med at cannabis er et psykoaktivt rusmiddel og hensikten med å innta cannabis jo er å oppnå en rusvirkning. Han snakket også om Lilliana Bachs forskning på syntetisk cannabis, som gir økt risiko for psykoser fordi stoffene er mye sterkere enn naturlig cannabis, og det er stor risiko for feildosering. Lydfilen har bare med avslutningen hvor han sier «dette gir seg, ihvertfall etter noen dager».
Kronisk rus
«Hvis man holder på å inntar cannabis over lang tid daglig så er det beskrevet som et demotiverende syndrom. Det at man er mest, eller helt utelukkende, opptatt av å innta cannabis og ikke kommer i gang med noe annet. Dette syndromet er diskutert i forhold til om det er noe mer enn en slags kronisk rusing. Det er ikke helt etablert om vi har noe som heter demotivasjonssyndrom, men om man hadde det så er det noe som ligner veldig på et begynnerstadie av schizofreni, hvor man har lite aktivitet, isolerer seg og ikke kommer i gang med ting og ikke kommer seg videre i livet.»
Ingen økning i schizofreni
Det finnes en god del veldig solide og gode undersøkelser på området som undersøker i hvilken grad cannabisrøykere er disponert for schizofreni.» Han snakker om en undersøkelse fra Sverige «som viste at det var 40% økning i sjanse for å utvikle schizofreni hvis man noen gang hadde røyket cannabis, men at den har blitt diskutert og til dels kritisert fordi om man ser på undersøkelser av de som ikke hadde symptomer på schizofreni og først flere år etterpå utvikler schizofreni så kan man likevel tenke at sammenhengen går andre veien, eller at det er en bakenforliggende faktor som gir opphav til begge deler. Den schizofreniforskning vi har i dag tar sitt utgangspunkt i at det er fødselskomplikasjoner, at det er noe som skjer i løpet av svangerskapet, og det er også en stor grad av arvelighet, det er kanskje den mest arvelige sykdommen.
En undersøkelse fra Australia har sett på om forekomsten av schizofrene har økt i forhold til den store økningen i cannabisbruk vi har sett siden 60-70-80-tallet. Men finner at det er ingen sammenheng mellom den store økningen i cannabisbruk og schizofreni. Schizofreni har opptredd veldig stabilt over veldig lang tid. Man dobler forekomsten sies det i noen undersøkelser, men man skulle da forvente å se en stor økning i andeler schizofrene, og det finner man ikke. Det er kanskje lurt å gå tilbake til teorien om at det er en felles bakenforliggende faktor, at du kan ikke utvikle schizofreni hvis du ikke har en disposisjon. Men de som har en disposisjon de har en veldig stor økning i gjennombrudd av psykose og forverring av det psykotiske hvis de bruker cannabis. Da kan det være akademisk at de som ikke ville blitt schizofrene, til tross for sin dispososjon, hvis de ikke hadde brukt cannabis kan bli psykotiske fordi de bruker cannabis (klipp i lydfil) Og så må jeg bare si at noen kan bruke dette uten noen frykt.»
Abstinenser når man slutter etter langvarig bruk
«I forbindelse med bipolar lidelse eller depresjoner så er det slik at det er andre resultater som har sammenheng mellom cannabisbruk og depresjon, og som oftest så forsvinner sammenhengen når man korrigerer for andre ting i livshistorien. Folk som har brukt cannabis over tid får abstinenser når de prøver å slutte, og opptreden av akuttanfall er der til dels betydelige.»
«De store oversiktene viser at det ikke er noen store nedsettelser i kognitiv funksjon som følge av kronisk cannabisbruk, men det er en del studier som viser subtile effekter av langtidsbruk, for eksempel effekter av langtidsbruk på hippocampus, som typisk vil gi effekter på arbeidshukommelse, innlæring og oppmerksomhet. Men det er likevel fortsatt samme diskusjon som vi kunne se på schizofreniområdet: skyldes dette effekter som bare er der mens man ruser seg, mange har en tendens til å gjøre det over tid, skyldes det lang eliminasjonsfase etter inntak av stoffet, diskusjonen går frem og tilbake om dette.»
«Det er ingen tvil om at cannabis kan gi avhengighet, det er slik at det gir toleranse når det blir brukt over tid, det betyr at man får mindre effekt av dosen og eventuelt må øke dosen for å oppnå samme effekten. Det er ingen tvil om at det er abstinenssymptomer som følger jevnlig bruk, og angstproblemer, søvnløshet og skjelvinger.»
Akutt psykomotorisk påvirkning
«Jeg er mest opptatt av de kognitive skadene. Mange sier at bare jeg får ha min cannabisbruk i fred så har jeg verken problemer med hukommelsen eller depresjoner eller jeg er ikke disponert for schizofreni eller noen ting, så hvorfor kan jeg ikke holde på med dette? Det er slik at det er mange akutte effekter av cannabisrus som vi ikke kan se bort i fra, for eksempel er det slik at et av de hyppigste stoffene man påviser blant folk som er ute og kjører, hvis man undersøker tilfeldig, er cannabis. Vi vet at inntak av cannabis, og syntetiske cannabinoider, gir en akutt psykomotorisk påvirkning som nedsetter evnen til å kjøre bil. En god del av de ulykkene vi har i Norge skyldes cannabis. Det er en ting vi ikke kan overse og som gjør cannabisbruk ikke bare til en privatsak som man kan tenke seg å holde på med i fred.»
Cannabis som medisin
«Jeg vil si noe om cannabis som medisin, men vi skulle ikke snakke om de positive effektene av cannabis, men dette kommer jo stadig inn, og det viser at det har effekt i forhold til redusert kvalme, øke trykket i øyet, for smertetilstander, fysisk aktivitet, ADHD mm. For en del tilstander er cannabis bedre enn placebo, men ikke bedre enn andre medisiner. Sammenligner man med andre medisiner som er tilgjengelig på markedet så er det ikke slik at cannabis fungerer bedre. Men når man gjør slike undersøkelser så er det tall på gruppenivå, man undersøker jo ikke en og en, og det er ikke nødvendigvis slik at det som er sant på gruppenivå er helt sant for det enkelte individ. Det kan være at noen har effekt av en medisin og andre av en annen. Det er jo grunnen til at vi har flere lignende produkter på markedet når vi tenker utenfor cannabisprodukter.
Også medisinsk bruk av cannabis har bivirkninger, det er ikke slik at fordi det lanseres som naturprodukt så er det bivirkningsfritt. Det er de samme problemene med å bruke cannabis til medisinsk bruk som til rekreasjonelt bruk. Det er ingen forskjell på det. Selv om vi kaller det medisinsk bruk så mister det ikke sine bivirkninger. Du får rus, du får hjerterytmeforstyrrelser, du får psykotiske opplevelser osv. En annen bivirkning, som vi ikke skal se bort i fra og som eksisterer, uansett hva slags system man lager for dette, så er jeg helt sikker på at det er lekkasjer fra dette systemet. Vi vil få mer cannabis ut til de som ikke bruker det medisinsk hvis vi innfører det til medisinsk bruk.»
Bramness foredrag forteller at det er sammenheng mellom bruk av cannabis og helseskader, men han presiserte at man må være forsiktig med hvordan man konkluderer med omfanget og alvorlighetsgraden av sammenhengene.
Se også:
Fagmøte med professor David Nutt hos SIRUS
Dårlig journalistikk og talltull i cannabisdebatten
Cannabis og grenseverdier i trafikken
Straffetrussel, hasjavvenningsprogram og NPS
Cannabis på resept vs lovlige utsalgssteder med aldersgrense
TV2 har meldt om det første dødsfallet i Norge knyttet til NPS (cannabisetterligninger): http://www.tv2.no/a/7146339
St. Olavs hospital i Trondheim har konkludert med at dødsårsaken var bruk av NPS. «Det er ingen tidligere dødsfall som kan settes i klar sammenheng med inntak av syntetisk cannabis.»
Jeg har ikke mer informasjon om denne saken enn det jeg har fått gjennom mediene, men ettersom jeg tidligere har skrevet om plutselig uventet hjertedød og cannabis så bør jeg si noe om det.
Man kan ikke med NPS, på samme måte som med vanlig cannabis, konkludere med at dødsårsak skyldes bruk av det man finner rester av (metabolitter) hvis det er den eneste sammenhengen, fordi det behøver ikke bety at det er årsaken.
EMCDDA har ikke rapportert om dødsfall knyttet til cannabis, men advarer mot NPS, fordi det kan være dødelig.
Bruk av NPS er mindre sikkert, fordi de er nye og ukjente, og sterkere så det er lett å feildosere, og har annen virkning enn cannabis, fordi det er ikke cannabis.
Jeg leste et sted at det nok har vært flere dødsfall knyttet til bruk av NPS i Norge, men at det ikke er påvist fordi det er vanskelig å finne spor av det (metabolitter). Det er fordi de nyeste blir ikke oppdaget på tester fordi en test finner bare det den er laget for å teste (det er jo blant annet derfor NPS blir brukt for å unngå å bli oppdaget på tester).
Unge menn har dødd av plutselig uventet hjertefeil i all tid. Det blir feil om alle dødsfall hos unge menn med plutselig hjertefeil heretter blir registrert som mulig dødsfall knyttet til NPS (som man ikke finner spor etter fordi de er av de nyeste) – men det er grunn til å advare mot bruk.
Men det hjelper dessverre ikke bare å øke kunnskapen om at NPS ikke er cannabis og at det kan være veldig farlig. Politikken og lovverket må endres, bruk av NPS kommer i hovedsak av at det er mindre risiko for at bruk blir oppdaget – cannabis må lovliggjøres og reguleres.
Tidligere om plutselig uventet hjertedød:
http://anitanyholt.no/samfunn/helse-cannabis/#comment-5557
Regjeringen ønsker å avvikle forskningsinstituttet SIRUS og legge det inn under Folkehelseinstituttet (FHI).
En del av forskningen som SIRUS produserer innenfor rusmiddel- og tobakkområdet, går på tvers av myndighetenes politikk. SIRUS-forskere frykter for sin mulighet for å ytre seg fritt.
Camilla Stoltenberg, direktør ved FHI: “Av og til kan det oppleves som forvirrende for publikum når forskere i instituttet mener noe annet enn det offisielle rådet fra Folkehelseinstituttet.” http://forskning.no/2015/01/sammenslaing-vekker-folelser
Hilde Pape og Ellen Amundsen (SIRUS), utdrag fra Rus & Samfunn:
Prosessen skal gå raskt. SIRUS og andre etater/instanser under Helse- og omsorgsdepartementet fikk beskjed om dette 5.12.2014.
Departementet har nedsatt en arbeidsgruppe som skal presentere et politisk avklart forslag om alternativ organisering av underliggende etater innen ca. 15 februar.
De knappe tidsrammene tilsier at det ikke er avsatt tid til grundige vurderinger – hverken mht. om omorganiseringen vil innfri de mål regjeringen har satt opp, eller med tanke på mulige negative konsekvenser.
Folkehelseinstituttet er først og fremst et statlig forvaltningsorgan, men produserer også forskning. Koblingen til offentlig forvaltning er uheldig fordi kritisk forskning på tema som berører FHI’s forvaltningsoppgaver risikerer å bli valgt bort for å unngå konflikt.
Åpenhet og tilgjengelighet kjennetegner SIRUS’ forskningsvirksomhet. Hvis SIRUS innlemmes i FHI, vil den samfunnsvitenskapelige rusmiddelforskningen etter alt å dømme bli mindre synlig og tilgjengelig.
Det er overveiende sannsynlig at rusmiddelforskningen vil bli langt mindre tilgjengelig for folk flest enn den er nå. SIRUS’ nettsider, med ca. 60.000 besøk årlig, vil bli lagt ned.
Rusmiddelfeltet “organiseres bort”. For noen år siden ble Helsedirektoratet omorganisert, og da ble “avdeling rus” avviklet som egen enhet. Nå risikerer vi at det samme vil skje med SIRUS. http://www.rus.no/id/927.0
Det ligger litt i kortene at det blir en sammenslåing, selv om en arbeidsgruppe skal legge frem sine synspunkter og et forslag.
Det er vanskelig å si hva en sammenslåing vil bety i praksis.
Det vil være positivt om SIRUS åpenhet inkluderes i FHI, men jeg er redd det ikke vil bli slik. Informasjon som er tilgjengelig på FHIs nettsider i dag er til støtte for myndighetenes politikk, det er ikke motsigelser der på den måten man hos SIRUS kan finne forskning og artikler som er kritiske. Vi får håpe det blir mer debatt i mediene om dette frem til avgjørelsen blir tatt om kort tid.
LUHM sendte i fjor en henvendelse til SIRUS. Det ble gjort på bakgrunn av at det på nettsidene deres står: «SIRUS driver forskning, dokumentasjon og formidling omkring rusmiddelspørsmål, med særlig vekt på samfunnsvitenskapelige problemstillinger.»
Utdrag fra henvendelsen: Et konkret forslag er at dere arrangerer et møte som går i dybden og forklarer hva «andre hensyn» er. Det må kunne forventes at forskningen, dokumentasjonen og formidlingen i 2014 heves fra diskusjon om «hvor farlig er cannabis?» til det debatten i FN faktisk handler om, så politikerne kan fatte vedtak på riktig grunnlag. http://luhm.no/?p=4332
Hilde Pape og Ellen Amundsen (SIRUS) skriver:
“FHI har en sterk helsefaglig dominans, og et biomedisinsk forskningsperspektiv på rusmiddelbruk. SIRUS er et samfunnsvitenskapelig forskningsinstitutt, og ved en eventuell sammenslåing er vi redde for at flere av våre sentrale forskningstemaer vil bli nedprioritert.”
Det er denne forskjellen som gjorde det mulig å sende henvendelsen til SIRUS, det kunne ikke ha blitt gjort til FHI, fordi de har et annet forskningsperspektiv. Derfor er det viktig at SIRUS ikke “forsvinner i FHI” hvis de blir slått sammen.
https://www.facebook.com/luhm.no/posts/820512111354866
https://www.facebook.com/anita.nyholt/posts/10152530624377461
Rogalands Avis 10. november 2014:
«Jensen er født i Stavanger, men vokste opp i Bodø. På slutten av 90-tallet var han en del av partydopmiljøet i byen. I 1997 fikk han en alvorlig psykose. [..] Glem legalisering, sier Jensen.» http://www.rogalandsavis.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=96937
Som mange (i kommentarfeltet) har påpekt, det er forskjell på bruk og misbruk, og ikke minst blandingsmisbruk. UNODC sier at 1 av 9 kan få problematisk bruk, andre sier 1 av 10. Ganske tilsvarende som for alkohol.
Dessuten, da alkoholforbudet ble opphevet så var ikke det fordi man fant ut at rusmiddelet ikke var skadelig, men at et forsatt illegalt marked ville være veldig skadelig. Slik er det for cannabis også.
Cannabis bør lovliggjøres og selges i utsalgssteder, feks lignende vinmomopolordningen. Skatter og avgifter kan brukes bla. til kunnskapsbasert informasjon om rusmiddelet og hjelp til de som ønsker det.
iTromsø 6. september 2014:
“8,6 prosent av studentene ved kunstfakultetet svarer at de har brukt hasj minst fem ganger det siste halvåret, og 5,5 prosent har brukt beroligende midler.
Ved BFE-fakultetet svarer 6,9 prosent at de har brukt hasj, og 0,8 prosent har svart at de har brukt både LSD, amfetamin og ecstasy. Ved HSL-fakultetet svarer 0,5 prosent at de har brukt syntetiske cannabinoider, eller ”spice” i tillegg til hasj.” http://www.itromso.no/nyheter/article10097219.ece
Kommentar:
Der hvor salg av cannabis er lovlig skilles det mellom problematisk og ikke-problematisk forbruk, som for alkohol. De som får problemer med bruk av rusmidler får det ikke bedre av å bli sett på som kriminelle i tillegg. Cannabis bør selges lovlig og regulert, feks lignende vinomopolordningen.
iTromsø 7. september 2014:
“Anne Husebekk, rektor ved UiT, er særlig bekymret for hasjbruken. Jeg må innrømme at tallene kommer litt overraskende på meg, men på en annen side vet man jo at dette er noe som skjer i samfunnet, sier rektor ved universitetet.” http://www.itromso.no/nyhet/article10099710.ece
Kommentar:
Husebekk sier man må sette seg ned og diskutere hva som kan gjøres. Den internasjonale kontrollen med narkotika reguleres gjennom tre FN-konvensjoner som Norge har ratifisert og er folkerettslig bundet av. I 2016 skal FN ta stilling til om konvensjonene skal endres.
Det å hindre både tilbud og etterspørsel av illegale rusmidler har vært hovedstrategien i FN-konvensjonene i snart 50 år. Allikevel er det nærmere 200 millioner forbrukere av cannabis i verden. Handelen med cannabis utgjør størstedelen av det totale markedet for illegale rusmidler, også i Norge. For hvert år som går vokser kartellene, mafiaen og den globale illegale økonomien seg større og sterkere. Bare ett år til med samme politikk har store følger. http://luhm.no/?p=4714
Det illegale cannabismarkedet er farligere enn bruken i seg selv.
Cannabis bør selges lovlig og regulert, feks lignende vinomopolordningen.
Simone la ut Facebook-melding om hasjmisbruk (før og etter bilde med og uten sminke): http://www.side2.no/simone-la-ut-facebook-melding-om-hasjmisbruk/8482906.html
Både alkohol og cannabis er rusmidler som gir glede, men som også har skadepotensiale. Psykoser kan man også få av alkohol. Selv om alkohol blir solgt lovlig er det selvsagt noen som får problemer med bruk, men at en med problemer står frem og forteller sin personlige historie betyr ikke at alle har/vil få problemer med bruk. Det gjelder også for cannabis. Der hvor cannabis blir solgt lovlig er det lettere å få hjelp med de problemene man har, enten de skyldes bruk av rusmidler eller at man bruker rusmidler (og eventuelt forsterker problemene) fordi man i utgangspunktet hadde problemer. Et lovlig marked er å foretrekke fremfor et illegalt. http://luhm.no/?p=4714
Aftenposten 28. junu 2014
Levi Røstad Kvitland, stipendiat og psykolog, og Trine Vik Lagerberg, PhD, spesialist i klinisk psykologi:
«I den pågående debatten om hvorvidt cannabis er farlig å bruke, har flere hevdet at cannabis er mindre farlig enn alkohol. Cannabis (THC) ser ut til å føre til risiko på enkelte andre måter enn alkohol og som i liten grad er blitt trukket frem i debatten hittil. Dette gjelder cannabisens sannsynlige rolle i å utløse, eller fremskynde, psykoselidelser.» http://www.aftenposten.no/viten/Var-forsiktig-med-cannabis-7619359.html#.U7Byp7FqN2B
Alle rusmidler har skadepotensiale, men et lovlig marked er å foretrekke fremfor et illegalt marked. Lovlig salg med kvalitetssikrete varer, solgt med aldersgrense og med varedeklarasjon gjør rusmiddelet tryggere å bruke. Når man kjøper alkohol så vet man hvilken alkoholprosent den inneholder, det er i tillegg en maksgrense for alkoholprosent, og kunden vet hva de kjøper og får i seg. Slik bør det også være for cannabis.
Skadevirkninger ved bruk blir i stor grad trukket frem i debatten. Det er ikke skadevirkninger ved bruk som blir diskutert i FN, men skadevirkninger av forbudspolitikken. Kontrollkostnadene er beviselig langt høyere enn brukskostnadene. Cannabis er det mest solgte og kjøpte rusmiddelet også i Norge. Det å diskutere gang på gang «hvor farlig er cannabis?» avsporer debatten fra det den handler om på internasjonalt nivå; de virkelig alvorlige problemene knyttet til cannabis: hvor farlig er det illegale markedet/økonomien?
NRK, 16. juni:
«125 drap ble begått av 118 gjerningspersoner. Av dem var cannabis involvert i 29 drap. Av de 29 drapene cannabis var involvert i, var gjerningspersonen i ti av drapene ruset utelukkende på cannabis.»
Disse tallene resulterte i den sensasjonspregete overskriften: «Cannabis er overrepresentert i drapstallene». http://www.nrk.no/norge/_-cannabis-overrepresentert-i-drap-1.11769941
Anita Nyholt, LUHM, debattinnlegg hos NRK Ytring 26. juni 2014. Her er et utdrag:
Feil bruk av statistikk hindrer en seriøs debatt om de alvorlige problemene knyttet til cannabis. I FN diskuterer man å legalisere markedet.
NRK publiserte den 16. juni en artikkel som bygger på en kartlegging av drapsstatistikken de siste ti årene, hvor drap ble begått i beruset tilstand. Den viser at 125 drap ble begått av 118 gjerningspersoner. Av dem var cannabis involvert i 29 drap. Av de 29 drapene cannabis var involvert i var gjerningspersonen i ti av drapene beruset utelukkende på cannabis. Disse tallene resulterte i den sensasjonspregete overskriften: «Cannabis er overrepresentert i drapstallene».
Selv om det skulle vært rusmiddelet i seg selv som var årsaken til drapene, så er det ikke det den store debatten handler om. I FN diskuterer man om det illegale markedet, drevet av grenseoverskridende organisert kriminalitet, skal lovliggjøres og reguleres. Man ser på hvorvidt et regulert marked kan erstatte det enormt store illegale markedet som fører til krig og elendighet – med tusenvis av drapsofre og en mafia som vokser seg stadig større og sterkere.
Norske politikere burde stille seg solidariske med de landene som krever at konvensjonene endres for å erstatte det illegale markedet med et lovlig og regulert marked. Det er det som blir diskutert i FN, og som må opp til diskusjon også blant norske politikere.
Staten har ansvar for å hindre illegale markeder som vokser seg store og kraftige og som truer både myndighetene og borgernes helse og sikkerhet. Narkotikaproblematikken er global, og forbudspolitikken har virket mot sin hensikt. Skal staten overta eller skal kriminelle nettverk fortsatt styre markedet. Det er hva debatten i FN handler om.
Mens det år etter år blir diskutert hvor farlig er hasj?, så vokser problemene knyttet til den globale forbudspolitikken. Vi trenger en seriøs debatt om de virkelig alvorlige problemene knyttet til cannabis: Hvor farlig er det illegale markedet? http://www.nrk.no/ytring/den-virkelige-debatten-om-cannabis-1.11795352
https://www.facebook.com/luhm.no/posts/700246446714767
Actis gjentar og gjentar at «Det påstås jevnlig at forbud ikke virker. Det er feil. Vår narkotikapolitikk har som mål å begrense skadene ved rusbruk.» At det illegale markedet er mer skadelig enn bruken i seg selv vil de fortsatt ikke ta inn over seg. http://www.aftenbladet.no/meninger/Dagens-cannabis-enda-farligere-3424591.html
Se også: http://www.facebook.com/luhm.no/posts/10151919460122461
Thomas Kjøsnes:
«Mina Gerhardsen skriver: «Det er et viktig premiss for debatten om cannabis at vi ikke avfeier skadepotensialet». Selv om staten ønsker minst mulig skadevirkninger i befolkningen, framstår det som et urimelig overgrep mot egen befolkning å fengsle de som lever usunt for å sende signaler til de som lever sunt. Straffeforfølging hører ikke hjemme i verktøykassen for å bedre folkehelsen. Det ligger også et et forskrudd menneskesyn i det at hele befolkningen må framstille stille sine kroppsåpninger for inspeksjon av myndighetene på jakt etter synd, i et desperat forsøk på å håndheve et forbud som selvsagt uansett er umulig å håndheve.
Staten har, ved forbudet mot narkotika blandet seg dypt inn i privatlivet til sine borgere. Man kan på nøyaktig samme grunnlag begynne å straffeforfølge folk for å spise for feit eller sukkerholdig mat, trene for lite eller ha sex utenfor ekteskapet. Vi hadde ristet på hodet om dette hadde vært en prioritert politioppgave å bekjempe, men med forbudet mot narkotika har man blitt lurt til å tro at det foreligger en eksepsjonell fare. Det er en løgn. 90% av all narkotikabruk er helt uproblematisk. Man kan gå til grunne over hvilken som helst avhengighet; også av pengespill, TV-spill, trening, mat eller sex. Men der ser vi at det foreligger bakenforliggende psykiske problemer. Det gjør det også med rusmisbruk.
Man kunne benyttet samme argumentasjon som Actis på nær samtlige punkter når det gjelder hva som helst. Man kunne også skremt befolkningen med at det var et ‘eksperiment med ungdommen’ å tillate sex utenfor ekteskapet, og pekt på skadene ved HPV- og Hepatittvirus (Kreft), HIV/AIDS og sterilitet eller sinnsykdom (syfilis) ved øvrige seksuelt overførbare sykdommer. For ikke å snakke om uønskede graviditeter og aborter. Dette er temmelig heftige potensielle skadevirkninger. Er dette da et viktig premiss for debatten om hvorvidt sex utenfor ekteskapet bør være lovlig?
Hvorfor bekjempes ikke dette i samme grad? Jo, antakelig fordi alt som påvirker «ånden» direkte blir sett på som syndig i den kristne/religiøse tankegangen som er innvevd i samfunnet. Dette er morallover. Og bygger også på en primitivt frykt for den menneskelige psyke. I sin ytterste konsekvens fikk vi hekseprosessene, fordi heksene hadde «sex med djevelen» og dro ondskap inn i samfunnet. Til alle tider har vi demonisert folkegrupper, og lest ondskap inn i dem. Når vi gjennom forbud sier at «de som gjør dette er ikke som oss», slutter vi å bruke empati som nøkkel til å forstå dem. Da er det ikke grenser for hva vi kan tillate oss for å bekjempe dem. Dette er dehumanisering; og det er forbudets viktigste effekt.
Javisst er den menneskelige psyke uransakelig og umulig å forstå til fulle. Men samtlige mennesker har en dypt menneskelig og rasjonell psyke, og denne menneskeligheten vokser når man behandles med verdighet. Ingen fortjener eller trenger å demoniseres selv om de søker andre sinnstilstander eller har alternative tanker.
Bruker man empati til å forstå de som velger andre rusmidler, og til og med blir rusmisbrukere, vil man raskt komme til at denne jakten må avsluttes, og at vi må søke et mer humant samfunn.
Vårt samfunn trenger å modnes når det gjelder både vårt syn på rus, avhengighet og psykiske lidelser. Vårt samfunn er årsak til de fleste av disse. Vi er ikke så utviklede som vi tror.» http://www.aftenbladet.no/meninger/Dagens-cannabis-enda-farligere-3424591.html
På’n igjen med en ny lege, Jan Erikssen Dr.med, professor emeritus, som skriver om «hvor farlig cannabis er». Jeg har kommentert:
Jeg forstår ikke hvorfor professor Willy Pedersens uttalelser fremstilles som at han sier at cannabis ikke har skadepotensiale, det har Pedersen aldri sagt.
Jørgen G. Bramness, forskningsdirektør ved SERAF, sa på et foredrag hos SIRUS i 2012 at det er sammenheng mellom bruk av cannabis og helseskader, men han presiserte at man må være forsiktig med hvordan man konkluderer med omfanget og alvorlighetsgraden av sammenhengene.
Når det gjelder punkt 1: Det finnes mange undersøkelser, gamle og nye, artikkelen inneholder ikke kildehenvisning så det er umulig å si noe om kvaliteten på rapporten det vises til, det finnes gode og dårlige undersøkelser, også gode undersøkelser kan tolkes feil. Det finnes også undersøkelser som viser at det ikke er kognitiv endring ved voksnes langvarig bruk av cannabis. Det er ingen som anbefaler de under myndighetsalder å bruke rusmidler, heller ikke de lovlige tobakk og alkohol.
Punkt 2: De potensielle skadene det vises til er kjente helseskader som kan oppstå hvis man bruker tobakk mens man er gravid. De aller fleste undersøkelser om skadevirkninger ved bruk av cannabis gjelder inntak av cannabis sammen med tobakk. Bruk av tobakk under graviditet kan neppe anbefales selv om det blandes cannabis i tobakken.
Hvor skadelig eller ikke cannabis er vil nok bli diskutert også lenge etter at cannabis blir lovliggjort, på samme måte som for alkohol. Både alkohol og cannabis er rusmidler som gir glede, men som også har skadepotensiale. De største farene med cannabis er den illegale kulturen og økonomien man kan bli viklet inn i.
Uansett hvor farlig eller ikke cannabis er så er dagens illegale marked farligere, både helsemessig og for samfunnet. Det er staten, ikke mafiaen, som skal ha kontroll over cannabismarkedet. http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Alvorlig-effekt-ved-bruk-av-hasj-7577849.html#xtor=RSS-3
http://www.facebook.com/luhm.no/posts/678302268909185
Aftenposten 19. mai 2014 «En av to vil forby salg av røyk.»
«President i Legeforeningen Hege Gjessing er positivt overrasket over tallene og mener det viser en stor endring i befolkningen.» http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/En-av-to-vil-forby-salg-av-royk-7572857.html#.U3tj5yhqN2C
Når folk blir spurt om de ønsker å forby ditt og datt så tenker de færreste over konsekvensene i praksis, men svarer ut i fra følelser. Aldersgrense og andre strenge reguleringstiltak har gjort at mange har sluttet å røyke de siste 20 årene. Selv om man innfører forbud så vil mange begynne/fortsette å røyke, men all kontroll og inntekter vil bli overført fra staten til organisert kriminelle, og det er vanskelig for mange å forstå, og derfor svarer de ja til forbud når de blir spurt. Politikerne må vise ansvar og beholde kontrollen over dette markedet.
Hege Gjessing: «Det var stor motstand for røykeloven da den kom for 20 år siden. Men mange har sett den utrolig store effekten røykeloven har hatt.» Om verken politikere eller hvermannsen klarer å se forskjell på et forbud og en restriksjon så må journalister og andre forklare det, og alvorligheten i hva som vil skje hvis det blir gjort.
Det er altså stor forskjell på konsekvenser av en restriksjon for en vare (feks aldersbegrensning/røykeloven), og det å forby salg og bruk av en vare.
Glomdalen, mai 2014. «Svenskalbaneren har forklart at han fra før har opparbeidet seg lån på én million kroner i Sverige, og påtok seg smugleroppdraget for å kunne nedbetale gjeld. Han skal være innblandet i et hardt, kriminelt miljø, og frykter nå for hva som kan skje både med hans familie og venner.»
«Under varetektsoppholdet i Oslo fengsel skal han ha blitt kontaktet med beskjed om at han må komme seg ut av fengselet fordi en venn av ham er blitt truet, og at gjelden han har pådratt seg må betales raskt. Den er etter smuglingsforsøket opp i to millioner kroner.»
Denne historien har store likhetstrekk med forbudstiden for alkohol. Det at staten den gangen tok kontroll over alkoholmarkedet, ved å gå vekk fra forbudspolitikken og lovliggjorde alkohol, skyldes ikke at de kom frem til at alkohol ikke var et skadelig rusmiddel, men at det var staten og ikke organisert kriminelle som skulle ha ansvar og inntekter fra produksjon og salg.
Cannabis bør lovliggjøres, og som for alkohol selges i lovlige utsalgssteder!
http://www.glomdalen.no/nyheter/article7367902.ece
Aftenposten 18.5.14: «Plutselig var «alle» opptatt av at «hasj er farlig». En kronikk fra 2007 er årsaken.»
Hvor skadelig eller ikke cannabis er vil nok bli diskutert også lenge etter at cannabis blir lovliggjort, på samme måte som for alkohol. Både alkohol og cannabis er rusmidler som gir glede, men som også har skadepotensiale. De største farene med cannabis er den illegale kulturen og økonomien man kan bli viklet inn i.
Uansett hvor farlig eller ikke cannabis er så er dagens illegale marked farligere, både helsemessig og for samfunnet. Det er staten, ikke mafiaen, som skal ha kontroll over cannabismarkedet. http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/–Hasj-er-mindre-farlig-enn-alkohol-7569491.html#comment-1391765235
Willy Pedersen sier: «To delstater i USA har legalisert cannabis, og vi bør følge nøye med på hva som skjer der. Dersom erfaringene blir gode og forbruket ikke øker, mener jeg vi bør vurdere å følge etter.» Men han sier også: «Det pumpes mye penger inn i organisert kriminalitet. Mange ungdommer trekkes inn i kriminelle karrièrer på den måten.»
Jeg mener at et illegalt marked er en større trussel enn skader ved bruk, at det altså er verre at det illegale markedet vokser seg større og sterkere enn om det skulle bli mer lovlig bruk. På samme måte som for alkohol, selv om det er skadepotensiale knyttet til alkohol er det tross alt bedre at det blir produsert og solgt lovlig.
Slik han sier det så blir det en «gavepakke» til forbudstilhengerne som vil si at «vi må vente og se hva som skjer i USA», og så vil de påstå at «bruken øker, og derfor må det illegale markedet bestå». http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/–Hasj-er-mindre-farlig-enn-alkohol-7569491.html#comment-1392979566
Jeg har også lagt inn denne kommentaren, ang. forslag om 21-års aldersgrense:
Aldersgrense bør settes til myndighetsalder. Hvis det blir høyere aldersgrense for cannabis enn for øl vil staten på den måten (når det bli lovlig) si at de foretrekker at en 18-åring bruker alkohol som rusmiddel fremfor cannabis. Det vil dessuten være mange 18-21-åringer som allikevel ønsker å kjøpe cannabis, og det betyr at det fortsatt vil bli værende et stort illegalt marked. Det er det illegale markedet som et hovedproblemet, og som må begrenses. http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/–Hasj-er-mindre-farlig-enn-alkohol-7569491.html#comment-1393341775
http://www.facebook.com/luhm.no/posts/678302268909185
http://www.facebook.com/anita.nyholt/posts/10152017685307461
En studie som ble publisert i Journal of Neuroscience (2014) ble mye delt på nettet. http://www.sfn.org/Press-Room/News-Release-Archives/2014/Brain-Changes-Are-Associated-with-Casual-Marijuana-Use-in-Young-Adults
En artikkel som kritiserte medienes bruk av forskningen sa bla.: «Correlation does not equal causation, and a single exam cannot show a trend over time. Basic stuff, right? But judging by coverage of a study just out in the Journal of Neuroscience, these are apparently foreign concepts for many folks in the media.» http://www.medpagetoday.com/Neurology/GeneralNeurology/45290
En usikkerhet ved forskningen var om de som ble testet også var brukere av alkohol?
«One investigation even concluded that frequent marijuana use was associated with cognitive decline and a decrease in IQ. However, results have not been consistent throughout different studies.
While the studies were interesting, it’s important to note that, because of the way they were designed, it was not possible to establish cause and effect. Furthermore, the studies may not have adequately controlled for alcohol use, which is a particularly important issue given that it is well established that alcohol abuse can have a detrimental effect on brain structure as well as volume and mental ability.
In order to address this issue and hopefully provide some clarity, scientists designed a well-controlled study that set out to investigate the potential effects of daily marijuana use on both adults and adolescents.
After carrying out MRI scans on the participants and conducting statistical analyses, the researchers failed to find any differences in the volumes of any of the brain regions investigated. According to the researchers, this could suggest that previously observed differences might be due to inadequate control for alcohol use, given the fact that even modest alcohol abuse has been linked to changes in the brain.» http://www.iflscience.com/brain/new-study-finds-daily-marijuana-use-not-associated-brain-changes
Nå er det publisert en ny forskningsartikkel i det samme tidsskriftet, som sier at de ikke har klart å finne noen kausal sammenheng:
«No statistically significant differences were found between daily users and nonusers on volume or shape in the regions of interest. Effect sizes suggest that the failure to find differences was not due to a lack of statistical power, but rather was due to the lack of even a modest effect. In sum, the results indicate that, when carefully controlling for alcohol use, gender, age, and other variables, there is no association between marijuana use and standard volumetric or shape measurements of subcortical structures. » http://www.jneurosci.org/content/35/4/1505.abstract
https://www.facebook.com/luhm.no/posts/655483057857773
NRK 8. mai 2014: Avdelingsoverlege ved Rus- og spesialpsykiatrisk avdeling ved UNN reagerer på legaliseringskamp: – Cannabis øker faren for psykose.
– Man har blitt flinkere til å dyrke fram planter som har et høyt rusgivende stoff, og lavere innhold av det psykosedempende stoffet, fortalte Anne Line Bretteville-Jensen, forskningsleder ved Sirus, til NRK i desember.
– Akkurat det er noe vi ikke måler eller vet så mye om ennå. Men vi ser at både behandlingsapparatet og brukerne har ekstremt lite kontroll på hva stoffer som kjøpes illegalt inneholder, sier Reidar Høifødt ved UNN. http://www.nrk.no/nordnytt/lege-advarer-mot-legalisering-1.11699826
Dette er et argument for å få det illegale markedet under kontroll, ikke å beholde det! http://www.itromso.no/nyheter/article9618833.ece
Tormod Strand, NRK, 28.12.13:
«Flere kan få psykoser av cannabis. Hasj og marihuana er trolig blitt farligere de siste åra, fordi stoffet som demper psykoser i cannabisplanten er redusert.» http://www.nrk.no/norge/_-flere-kan-fa-psykoser-av-cannabis-1.11439267
Tittelen er misvisende. Det burde stått «Flere kan få psykoser av marihuana».
Det er de som dyrker i Norge for videresalg som dyrker frem planter med høyt thc-nivå, altså marihuana. Eller importerer fra Nederland. Grunnen til dette er fordi det er et salgsargument, min marihuana er sterkere enn de andres, kjøp av meg.
Nesten all hasj som blir solgt og kjøpt i Norge kommer fra Marokko, og er slik den alltid har vært.
Noen kunder kjøper det sterkeste fordi de vil ha sterkere rusopplevelse, mens andre kjøper det fordi de får mer for pengene (når det blandes med tobakk så kan en sterk type brukes til mange flere jointer enn med en svak type. Man kan tenke på det som 30% og 60% sprit (selv om rusmidlene ikke kan sammenlignes).
Fra SIRUS rapport til EMCDDA, «The Drug Situation in Norway 2013»:
«Morocco remains the most important producer of hash seized in Norway. The customs service seized considerably less hash in the first half-year 2013 than in the corresponding period in 2012. Only one major seizure was made in goods traffic from the Netherlands. The trend of smuggling small amounts of hash by plane and passenger car from Sweden, Denmark and the Netherlands continued in 2013.»
«As regards the THC content in the cannabis seizures, there are insufficient data for 2012 concerning cannabis resin (hash). For herbal cannabis (marihuana), the average THC content is estimated to nearly 11 per cent, while it was around six per cent in 2010 – 2011.» (Lagt til senere, se også: http://luhm.no/?p=4594)
I Nederland er det foreslått å innføre en øvre grense for thc-nivå for lovlig salg av cannabis på 15%. SIRUS oppgir ikke hva styrkegraden for hasj er, så vi får anta at det meste fortsatt er på samme nivå som den har vært i «alle år», +/- 7% Når det gjelder beslag av marihuana er grenseverdien innenfor den øvre grensen som er foreslått i Nederland. http://www.sirus.no/filestore/Import_vedlegg/Vedlegg_publikasjon/drugsit_norway13.pdf
NPS, nye psykoaktive stoffer: Cannabis-etterligningene er mye sterkere enn cannabis og gir større risiko for psykoser.: http://anitanyholt.no/samfunn/nps
Overlege Endre Sundal skriver i BT, 7. april 2014:
«Jeg ønsker å bidra til en mer nyansert og balansert debatt rundt spørsmålet om legalisering av hasj, da jeg gjennom media den senere tiden har sett at forkjemperne for legalisering har vært svært aktive og nokså ukritiske.»
Mine kommentarer: Man trenger ikke være utdannet som lege for å ha lært hvordan man skal bruke og ikke bruke forskningsrapporter. Denne artikkelen viser hvordan man ikke skal bruke dem, og så kan man jo lure på hvorfor en lege allikevel gjør det.
Påstandene i denne artikkelen får altså ikke støtte fra SIRUS/SERAF, og myten om at bruk av cannabis gir kronisk rus er en påstand fra Thomas Lundquists kursmodell «Ut av tåka» (med urinkontroll), som sier at ikke-aktive metabolitter fra cannabis klistrer seg til hjernen og gir kronisk rus i lang tid etter inntak. Lundquist tilhører en organisasjon tilsvarende Forbund mot Rusgift i Norge.
Det finnes mengder av forskningsrapporter om cannabis, og selv om mange av dem viser en statistisk sammenheng så betyr ikke det nødvendigvis at det er kausal sammenheng. Forbudstilhengere har over lang tid hatt en tendens til å velge seg ut og vise til rapporter hvor en svak sammenheng blir fremstilt som bevis for at bruk av cannabis fører til «et eller annet negativt». Det er feil bruk av forskningsrapporter og virker som skremselspropaganda.
SIRUS inviterte beslutningstakere i politikken, ansatte på rusfeltet, forskere og andre interesserte til dagskonferansen “Hva vet vi om cannabis?” 16. mai 2012. Jørgen G. Bramness, forskningsdirektør ved SERAF, snakket der om mulige helseskader ved bruk av cannabis.
Bramness foredrag fortalte at det er sammenheng mellom bruk av cannabis og helseskader, men han presiserte at man må være forsiktig med hvordan man konkluderer med omfanget og alvorlighetsgraden av sammenhengene.
Både alkohol og cannabis er rusmidler som gir glede, men som også har skadepotensiale. Ved å lovliggjøre og regulere cannabis, som for alkohol, vil det bli færre skader (både når det gjelder samfunn og helse).
Et eksempel på feilinformasjon i artikkelen er at det står «En fersk norsk studie viser en klar sammenheng mellom graden av cannabisbruk og økt grad av voldsbruk.»
Her ser vi at Sundal har tatt utgangspunkt kun i en overskrift hos Dagens Medisin som sa “Cannabis øker risikoen for vold.”
Etter flere klager på at det ikke var noen direkte årsaksammenheng, og at de derfor ikke kunne lage en tittel som påsto det, la redaksjonen ut følgende melding: “Overskriften er nå endret. Takk for innspill i kommentarfeltet!”
At en overlege bruker den slags misvisende overskrifter som bevis i egne artikler viser at det er grunnleggende kunnskapsmangel om hvordan man kan/ikke kan bruke statistikk.
http://www.bt.no/meninger/kronikk/Propaganda-med-agenda-3094601.html#.U0LR0lcfNx1
Sundal svarte:
Til svar vil jeg sitere ordrett et avsnitt i mitt originalutkast som BT redigerte bort i tillegg til hele referanselisten:
«Dette er bare noen få og litt tilfeldig utvalgte eksempler på publisert vitenskapelig faglitteratur som viser skadelige effekter av hasj/cannabis. Det finnes mye vitenskapelig litteratur som ikke viser slike effekter. Et problem med mye av forskningen er at den ikke er spesielt god men når likevel fram til publisering. her legger ulike vitenskapelige tidsskrifter kvalitetslisten forskjellig. En del av forskningen kan også være farget av at man har en agenda enten den ene eller andre veien. En dyktig forsker kan nok klare å plukke fra hverandre en del av de referansene jeg her har vist til da også denne siden av forskningen har sine svakheter».
Knut Nygaard spør: «Har du forskning på at noen blir klokere av cannabis røyking over tid? » SVAR: Jørgen Bramness sa på SIRUS-konferansen, som jeg viste til, at man kan slå hverandre i hodet med ulike forskningsrapporter. Jeg ser ingen hensikt i å gå inn i en slik «kamp».
For å virkelig vite hva en rapport sier så må den sjekkes nøye, hvem er blitt spurt, hvor mange, og hva svarte de, hvordan var spørsmålene stilt, hvem bestilte/gjennomførte undersøkelsen osv osv.
Her er også et eksempel på hvordan forskning kan misbrukes.
Ola Jøsendal, lege og avdelingsdirektør i Helse Bergen, uttalte til NRK at han: “Ikkje ønsker cannabisbrukarar på Stortinget.» Han bruker argumentasjon fra en journalist som har publisert en artikkel, som på norsk fikk tittelen “Du blir dummere av hasj“, og sa «Folk som brukar cannabis får rett og slett lågare IQ. Det handlar om det viktigaste tillitsvervet vi har her i landet. Vi treng ikkje cannabisbrukarar på Stortinget. http://anitanyholt.no/samfunn/darlig-journalistikk-og-talltull-i-cannabisdebatten
Jeg dobbeltposter en kommentar fordi den passer også til dette innlegget – den er tidligere postet her: http://anitanyholt.no/samfunn/darlig-journalistikk-og-talltull-i-cannabisdebatten/#comment-5564
Dagens Medisin skriver 25. mars 2014: “Cannabis øker risikoen for vold.”
“En ny studie viser at det er en signifikant sammenheng mellom bruk av cannabis og voldelig oppførsel.”
Kravstor leser kommenterer:
“Nok en pinlig misvisende overskrift i en avis for helsepersonell. Nei, statistisk sammenheng er ikke det samme som årsakssammenheng. Skal man ikke kunne forvente bedre forskningsformidling i Dagens Medisin enn i VG?”
Min kommentar:
Det fremkommer ikke av undersøkelsen om sammenhengen gjelder kun inntak av cannabis, heller ikke om det gjelder hasj og marihuana eller “cannabis-etterligninger” (NPS). Det fremkommer ikke om ungdommene kun er forbrukere av cannabis eller om de i tillegg av og til/ofte inntar andre rusmidler, som feks alkohol. Det burde vært linket til mer informasjon om dette, så man kunne ha funnet ut om påstanden om sammenheng mellom bruk av cannabis og vold gjelder ungdom som kun bruker hasj og/eller marihuana som rusmdler, slik man kan få inntrykk av gjennom dette innlegget. http://www.dagensmedisin.no/nyheter/sammenheng-mellom-cannabis-og-vold
26. mars 2014
Etter flere klager har redaksjonen lagt ut følgende melding: «Overskriften er nå endret. Takk for innspill i kommentarfeltet!»
De har endret tittel til: «Sammenheng mellom cannabis og vold».
Jeg har lagt inn en ny kommentar:
Det er bra at tittel ble endret, men sammen med ingressen gjør det at de som ikke forstår at statistisk sammenheng ikke er det samme som direkte årsakssammenheng fortsatt vil tro at bruk av cannabis gjør deg mer voldelig enn om du ikke bruker cannabis. Korrelasjon betyr ikke nødvendigvis at det er kausal sammenheng.
Videnskap dk:
«Dansk misbrugsforsker langer ud efter nyt statistisk studie fra Norge, som påviser en sammenhæng mellem cannabisbrug og vold. Han kalder studiet politisk, men nordmændene mener, de har deres på det tørre.»
«Forskerne bag undersøgelsen mener, de har påvist, at en fordobling af cannabisforbruget i Norge vil føre til fire procent mere vold i samfundet.» http://www.forskning.no/artikler/2014/april/388482
«Henrik Rindom holder dog på, at det er et problem, at man som forsker alene ser i statistikker. Statistik kan nemlig alt for let misforstås.
For eksempel er der umiddelbart en sammenhæng mellem, at danske kvinder i 1960erne begyndte at føde færre børn, og at antallet af ynglende storke i Danmark faldt. Det kunne umiddelbart se ud som om, at der er en sammenhæng – og at børnene altså faktisk kommer med storken.
De virkelige årsager var dog, at p-pillen kom på markedet og at storkenes levesteder forsvandt. To årsager, som ikke har noget med hinanden at gøre.
»Det er derfor, det er så vigtigt at spørge til årsagen. Vi kan ikke undvære statistik. Men vi skal være kritiske, for det bliver misforstået og brugt politisk,« siger Henrik Rindom.» http://videnskab.dk/kultur-samfund/dansk-forsker-revser-studie-om-sammenhaengen-mellem-hash-og-vold
Forskning.no har skrevet om saken:
“Tror ikke på sammenheng mellom hasj og vold.”
“Dansk rusforsker langer ut etter studie som tyder på sammenheng mellom cannabis og vold. Han kaller studien politisk, men de norske forskerne som står bak mener de har sitt på det tørre.” http://www.forskning.no/artikler/2014/mai/389552
Jeg mener at sammenhengen ligger i at det er mye penger involvert i det illegale markedet. Når det illegale markedet vokser så bli det mer vold, fordi det er knyttet mye kriminalitet til det illegale markedet.
GD 2. april 14: “Det kan dreie seg om hasjgjeld for 10.000 kroner som øker til 50.000 kroner neste dag. Og betaler de ikke, så risikerer de å bli banket kraftig opp, forteller politistasjonssjef Bjørn Egil Bergundhaugen. Det er også avdekket at ungdom har blitt satt i gjeld uten at det forelå noe reelt “krav”. Noen foreldre har betalt til dels store pengesummer for å hindre at deres ungdommer ble utsatt for vold og trusler.” http://www.gd.no/nyheter/article7270304.ece
Cannabis bør selges i lovlige utsalgssteder med aldersgrense for å bekjempe det illegale markedet.
Se også:
http://www.facebook.com/anita.nyholt/posts/10151923975257461
Dagbladet 28. mars 2014
«Antall hasjpsykoser tredoblet i Danmark. Kan skyldes at flere bruker hasj enn tidligere.»
Senere la Dagbladet til:
«Oppdatering: I løpet av dagen har det i Danmark blitt debattert om de nye tallene misbrukes i et politisk spill eller ikke.» http://www.dagbladet.no/2014/03/28/nyheter/utenriks/rusmidler/hasj/psykose/32530049
Artikkelen sier ikke noe om cannabis er “naturlig cannabis” eller “syntetisk cannabis”. De fleste norske artikler, det siste året, om innleggelse på grunn av cannabis og psykose har sagt at det gjelder syntetisk cannabis, gjerne i kombinasjon med store mengder alkohol.
Korrelasjon betyr ikke nødvendigvis at det er kausal sammenheng. http://snl.no/korrelasjon
Om plutselig hjertedød
Jeg synes også det bør nevnes at når det gjelder dødsfall knyttet til hjerterytmeforstyrrelse så kan man også tenke seg at det gjelder seksuell aktivitet og feks risikosport som fallskjermhopping og klatring, som også fører til raskt økt puls for så at den går tilbake til normalt.
Når det gjelder plutselig uforklarlige dødsfall (gjelder spesielt unge menn) så har det problemet alltid vært der. En ung gutt/mann i min egen familie døde helt plutselig uten noe forvarsel på 1940-50-tallet en gang (han røyket ikke), og jeg ble senere fortalt at det var en hjertefeil som plutselig kunne slå ut, men ingen visste hvem det gjaldt før det skjedde, bare at det stort sett bare gjaldt unge menn.
I dag hvor det er så mange som forbruker cannabis må vi anta at noen av disse menneskene vil komme til å dø av plutselig uventet hjertefeil – slik de også gjorde i «gamle dager» – men uten at det behøver å ha noe med deres bruk av cannabis å gjøre.
Antakelsen er at det er 2-3 personer per år som dør pga av dette. De forskerne som snakker om denne sammenhengen velger å bruke ordene «vi antar» og «kanskje» og «muligens» fordi det fortsatt ikke er bevist en direkte årsakssammenheng.
Det at man ikke kan dø av cannabis har blitt brukt som argument av mange over lang tid, og jeg tror at det har vært irriterende for forbudstilhengerne/avholdsbevegelsen. At man kan ta overdose på syntetisk cannabis (som bare er en cannabis-etterligning/erstatning) har ikke egentlig noe med cannabis å gjøre. Men nå som vi i Norge har, via forskere, fått høre at det «muligens er en sammenheng mellom plutselig hjertedød og bruk av cannabis» så bruker de det nå som argument for at «joda, det kan man». Dette har også spredd seg til andre land (fra Norge), hvor man nå via mediene får opplyst om at noen unge mennesker «har brukt cannabis og dødd av det».
Min antakelse er at man har laget en rapport over plutselige hjertedødsfall, og så har man lagt inn en antakelse om at kanskje et par av dem skyldes bruk av cannabis, men uten å ha prøvd/klart å bevise det.
Om det er hold i antakelsen om at cannabis kan gi økt herterytmeforstyrrelse i en slik grad at det tar livet av noen av de som har «svakt hjerte uten å vite om det» – og om de løper en større risiko ved å innta cannabis enn å ha sex – vil vi antakeligvis få vite mer om i fremtiden, når forskningen blir mer løsrevet fra politiske agendaer.
Kritikk av en fransk forskningsrapport som viser sammenheng mellom bruk av cannabis og hjerteproblemer.
Forskerne så på 1979 rapporter utført av den franske Addictovigilance Network 2006-2010. Helsepersonell som møter alvorlige tilfeller av misbruk og avhengighet knyttet til bruk av psykoaktive stoffet er pålagt å rapportere anonymt.
Forskerne fant 35 rapporter om hjerteproblemer i denne perioden, en økning fra 1,1 prosent til 3,6 prosent av alle tilfeller rapportert. Ni av personene døde. Gjennomsnittsalderen på pasientene var 34 og 85 prosent var menn.
Ser vi nærmere på dette, blir dette lille antallet enda mindre når andre faktorer er tatt i betraktning. For eksempel, ni av personene hadde pre-eksisterende kardiovaskulær sykdom.
Det etterlater 24. Av de 24, var 15 tobakksrøykere – en kjent risikofaktor for hjerte-og karsykdommer. En brukte også kokain og en brukte også ecstasy. Det etterlater syv personer – neppe et tilstrekkelig antall for å konkludere med at det eksisterer en sammenheng mellom cannabisbruk og kardiovaskulære hendelser.
Andre faktorer som ikke er tilstrekkelig vurdert ved hjelp av disse dataene var fedme og familiehistorie med kardiovaskulær sykdom. http://cannabisnowmagazine.com/cannabis/medical/french-study-gets-it-wrong-on-heart-disease-and-cannabis-use
Den gangen, i 2012, da Bramness holdt sitt foredrag var det lite rom for å snakke om annet enn «cannabis som medisin». Nå, etter at Uruguay og to delstater i USA, har lovliggjort cannabis og skal selge det som for alkohol ville han ha kunnet snakke om det på en annen måte enn den gang. Når cannabis blir kjøpt lovlig fra et utsalgssted kan kunden selv avgjøre om varen skal brukes som rusmiddel eller medisin.
Vinmonopol/butikk er en ordning for alkohol hvor kundene får kvalitetssikret vare med varedeklarasjon, slik at de vet hvilken alkoholmengde de får i seg og derfor også vet hvilken ruseffekt inntaket vil gi. Slik unngås de fleste psykoser knyttet til alkohol. http://www.facebook.com/luhm.no/posts/602302166509196
Når Bramness sier at det fra et statlig kontrollert salgssystem for cannabis vil oppstå lekkasjer så har han rett i det. Selv om vi har vinmonopol/butikker med aldersgrense for alkohol så vil det allikevel være noen som klarer å få tak i alkohol – men det er allikevel ikke et argument for å erstatte den salgsordningen med forbudspolitikk.
Det at myndighetene ikke har tatt kontroll over det illegale markedet gjør at cannabis blir solgt til hvem som helst, hvor som helst, når som helst – men det er et rusmiddel som bør selges til voksne. Utsalgssteder for voksne vil gjøre cannabis mindre tilgjengelig for barn og unge. http://luhm.no/?p=3778
Folkeaksjonen lovlige utsalgssteder for hasj og marihuana:
http://www.facebook.com/luhm.no / http://luhm.no
Thomas Kjøsnes skriver i BT, “Skremselspropaganda om cannabis”, 11. mars 2014:
“I tillegg til skremsler om straff, brukes også såkalte eksperter for å skremme ungdommene til å tro at det er noe galt med dem selv – at de ikke kan stole på sin egen psyke, og at de kommer til å bli gal av cannabis. Helsepersonell fører opp cannabispsykose som diagnose i tråd med ideologien, selv om ingen årsaksforhold er bevist. Ingen forteller unge menn at alkoholmisbruk gir dem en åtte ganger økt risiko for psykoselidelser.
Myndigheter framstiller det som at de vasser i cannabismisbrukere og mennesker med psykiske skader av cannabis. Det foreligger overveldende og utvetydig dokumentasjon på at cannabis er lite avhengighetsdannende og lite skadelig. Misbrukere er sjeldne. Da hjelper det ikke at verken politi eller behandlere syns det motsatte. Det antyder heller at politiet plukker opp stereotype misbrukere og leverer dem videre til behandlerne de senere bruker som sannhetsvitner.”
http://www.bt.no/meninger/kronikk/Skremselspropaganda-om-cannabis-3076126.html#.Uy8lqoWpRx0
Cannabis og metabolitter
Det blir anslagsvis årlig brukt over 200 millioner på rustesting. De siste årene er det flere skoler som har innført, eller har meldt at de ønsker å innføre, urintesting av elever for å avsløre narkotikabruk. Som oftest dreier det seg om mistanke om bruk av cannabis. Dette er et stort marked, og det finnes aktører som tjener gode penger på at disse krenkende, og sterkt overdrevne, kontrolltiltakene videreføres og gjerne intensiveres ytterligere.
Om sammenhengen mellom skolerazziaer, alternative reaksjoner og ungdoms bruk av nye og ukjente stoffer (NPS): http://anitanyholt.no/samfunn/hap-nps
Urintestene baserer seg på funn av ikke-aktive metabolitter i kroppen. Ikke-aktive betyr at de ikke er aktive, de har ingen rusgivende effekt. http://anitanyholt.no/samfunn/metabolittmyten
Urintester blir også brukt i militæret (etter permisjon), NAV-klienter blir testet, og Norge innførte, som første land i verden, metabolitt-testing av bilførere (fra blod, ikke urin). http://anitanyholt.no/samfunn/cannabis-grenseverdier-trafikk
Kaffe er et sentralstimulerende stoff
Store Norske Leksikon: «Koffein, kaffein, tein, det virksomme stoff i kaffe (1–1,3 %) og te (1–5 %). Finnes også i kolanøtter, og dermed i leskedrikker som Coca Cola. Koffein danner hvite, silkeglinsende krystallnåler, uten lukt, med bitter smak, kjemisk formel C8H10N4O2.
Hos mennesket virker koffein i første rekke på hjernen; mindre doser har tydelig stimulerende virkning, slik at tretthet og søvnighet forsvinner; store doser fremkaller hodepine og uro.» http://snl.no/koffein
Side2 om kaffe og koffein: «Koffein er et stoff som oppstår naturlig i en del planter. Stoffet har en bitter smak, og stimulerer sentralnervesystemet, slik at du føler deg kvikkere. Når det inntas i moderate doser, kan koffein gi deg en rekke helsefordeler.
I store doser derimot, kan koffein blant annet trigge hjertebank, søvnløshet, angst og rastløshet. Stopper du brått å innta stoffet, kan det blant annet føre til hodepine og irritasjon.» http://www.side2.no/3668571.html
Koffein og metabolitter
Ikke-aktive metabolitter blir også sittende i kroppen etter å ha drukket kaffe og te (og andre ting), men grunnen til at ingen blir testet for det er fordi det er lovlig å innta.
Tenk hvor skummelt dette hadde hørtes ut om koffein var ulovlig:
Fra rapporten «In Vitro Antioxidant Activity of Coffee Compounds and Their Metabolites»:
«Coffee was discovered around the sixth century by Abyssinian/Ethiopian shepherds in the province of Keffa (Ethiopia). Since then, coffee has become one of the most widely consumed psychoactive beverages. In recent years, due to the increasing interest in finding physiologically functional foodstuffs, the relationship between coffee and health has been extensively studied.
Considering the relatively high amount of caffeine in coffee, significant quantities of its metabolites are anticipated in blood and might be involved in the physiological effects related to coffeeconsumption.»
Det finnes en god del forskning på kaffe, koffein og metabolitter, men bare på aktive metabolitter. I denne rapporten står det om aktive metabolitter og koffein, etter det jeg forstår kan de påvises inntil 13 timer etter inntak. http://www.aseanfood.info/Articles/11022061.pdf
Jeg har ikke funnet noe om ikke-aktive metabolitter. Det er nok fordi de ikke er aktive, og derfor ikke er spesielt interessante. Hadde kaffe derimot vært ulovlig ville urintesting ha kunnet blitt brukt for å avsløre ulovlig bruk, og «de skumle metabolittene» ville ha blitt brukt som argument for å opprettholde en forbudspolitikk.
Om at cannabis klistrer seg til hjernen
Argumentet om at cannabis må være forbudt fordi metabolittene klistrer seg tii hjernen blir fortsatt brukt. Lommelegen skriver feks: «Problemet med hasj er at det er fettløselig og det lagrer seg derfor i fettvevet i kroppen. Vi har mye fettvev i hjernen og cannabis lagres derfor også der.» http://www.lommelegen.no/legesvar/hvor-lang-tid-tar-det-f%C3%B8r-hasjabstinensen-gir-seg
Hasjavvenningsprogrammet «Ut av tåka» bruker også dette som argument: «Siden hjernen stort sett består av fettvev, og THC er fettoppløselig, binder THC seg til hjernevevet for lengre tid. Dette er også bakgrunnen for at vi skiller mellom akutt rus og kronisk rus av cannabis.» http://anitanyholt.no/samfunn/metabolittmyten
«Prosessen med stoffskiftet består av en rekke baner der en kjemisk er forvandlet til en annen av enzymet reaksjoner som finner sted langs veien. Enzymer spiller en viktig rolle i å koordinere og regulere hvordan materialene er bearbeidet gjennom stoffskiftet prosessen. Metabolitter og enzymer arbeider sammen langs disse banene å behandle næringsstoffer og energi for kroppens bruk.
Totalt er det rundt 2900 kjente metabolitter som finnes i menneskets kropp.» http://www.prgmea.com/14/2011/09/definisjon-av-metabolitter.html
National Center for Biotechnology Information: «The conservation of sleep across all animal species suggests that sleep serves a vital function. We here report that sleep has a critical function in ensuring metabolic homeostasis.» http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/24136970?dopt=Abstract
Erlend Nagelhus, professor ved Institutt for basalmedisinsk forskning, UiO: «Hvorfor sover vi? Ettersom hjernen mangler et lymfesystem, kan det tenkes at metabolitter, noen kanskje toksiske, må vaskes ut under søvn for å fjernes effektivt. En teori er at noen av metabolittene som hopes opp mens vi er våkne, faktisk induserer søvn. Men hvilke celler som sveller under våkenhet (og noradrenalinpåvirkning) og reduserer intercellulærrommet, og hvilke metabolitter som kan være viktige, vet man ikke. – Det man vet med sikkerhet, er at vannkanaler i gliacellene er avgjørende for denne «hjernevaskingen»». http://tidsskriftet.no/article/3117714
Antakelsen om at det skjer en «vaskeprosess» mens man sover gjelder ikke bare fjerning av metabolitter fra cannabis, men alle typer metabolitter – men det er ingen som sier at feks «kaffe klistrer seg til hjernen».
Forskning.no har i dag publisert en artikkel om «vaskeprosessen». Det kommer til å bli forsket mer på dette fremover. «Hjernen har en vaskemaskin som begynner å fjerne avfallsstoffer når du sovner. Den skrus av når du våkner igjen.»: http://forskning.no/medisin-hjernen-alzheimer-sovn/2014/12/hjernevask-mens-du-sover
Helse Norge, kilde: Helsedirektoratet 2011, om psykose:
Psykose er et alvorlig psykisk sammenbrudd, der det viktigste kjennetegnet er nedsatt eller manglende evne til å skille mellom seg selv og virkeligheten rundt.
Psykose er ikke én bestemt lidelse eller sykdom, men et tegn eller symptom som enkelt beskrevet kan kalles en forvirringstilstand.
Personer med psykose kan høre stemmer andre ikke hører, eller de kan ha andre sanseopplevelser som ikke oppleves av andre. Noen kjenner seg forfulgt, andre har tankekaos, fastlåste misforståelser eller uforklarlige forestillinger. For noen er en psykose som å miste seg selv, og uro og angst vil ofte prege den som opplever symptomene.
Psykoser kan være svært ulike fra person til person. Symptomer kan variere mye, de kan også være forskjellige hvis samme person får flere episoder med psykose. Hos mange kommer psykosesymptomene raskt og de forsvinner raskt. http://helsenorge.no/Sykdomogbehandling/Sider/Psykose/Symptomer.aspx
Mye av debatten i Norge, argumenter for å opprettholde forbudspolitikken, dreier seg om risikoen for psykoser og utviking av schizofreni. Ettersom jeg fikk med det som ble sagt om schizofreni, men ikke det som ble sagt om psykoser, har jeg tatt en kikk på hva Helsedirektoratet sier om dette.
Helsedirektoratet, juni 2013:
En stor, sammenlignende befolkningsundersøkelse fra WHO i 1986 tydet på at antall nye tilfeller per tidsperiode av schizofrenidiagnose varierte lite fra land til land og fra distrikt til distrikt. Nyere undersøkelser viser imidlertid at forekomsten varierer til dels betydelig innad i enkeltnasjoner, mellom distrikter og mellom befolkningsgrupper.
Insidensen er høyere hos menn enn hos kvinner, den er også høyere hos personer som bor i større byer enn på landsbygda, høyere hos immigranter enn hos ikke immigranter, og andregenerasjons innvandrere har en større insidens enn førstegenerasjons innvandrere. De fleste utvikler symptomer fra slutten av tenårene og fram mot 30årsalderen.
En har vanligvis regnet med at livstidsrisikoen for å utvikle schizofreni ligger på rundt 1 % i de fleste befolkningene verden over. Nyere undersøkelser tyder på at forekomsten varierer avhengig av hvor smalt eller bredt schizofreni er definert i studiene. Antall nye tilfeller av schizofreni i løpet av et år varierer fra 5,5 til 40 per 100 000 innbyggere i ulike studier. Den gjennomsnittlige forekomsten (medianen) av nye tilfeller ser ut til å ligge på rundt 15 per 100 000 innbyggere per år, men variasjonen i forskjellige studier er stor og varierer med omgivelser/miljø.
Insidensen av akutte og forbigående psykoser oppgis til å ligge mellom 4 og 10 per 100 000 innbyggere per år. Tilstanden synes å forekomme litt hyppigere hos kvinner enn hos menn og ser ut til å starte i noe høyere alder enn schizofreni.
NICEs retningslinjer for ungdom med psykose og schizofreni opererer med en prevalens av psykoser på 0,4 %. Dette tallet er basert på offentlige statistiske data fra Storbritannia. En annen studie fant at nær 20 % av pasienter med ulike former for psykose lidelser (schizofreni, schizofreniform lidelse, schizoaffektiv lidelse, bipolar lidelse type 1 og andre psykoser) hadde debut før 18 år. Av de totalt 144 pasientene i utvalget i denne studien som fikk en schizofrenidiagnose etter DSM IV kriteriene, var 46 av dem (1/3) under 18 år.
Akutte og forbigående psykoser med psykologisk betingede årsaksforhold (tap, psykisk traume, stress og belastninger) diagnostiseres som «akutt forbigående psykose». Den høye forekomsten av psykososiale tap og traumer hos eldre utløser ofte en akutt forbigående psykose hos tidligere psykisk friske personer. Det samme gjelder faktorer som sosial isolasjon og fravær av sansestimuli.
Demenssykdom kjennetegnes av en hjerneorganisk betinget progressiv kognitiv svikt, og psykiske symptomer under hele sykdomsforløpet. Det er ofte slik at demenssykdom debuterer med psykosesymptomer før symptomer på den kognitive svikten er målbar. Forekomsten av psykosesymptomer ved ulike demenstyper er på ca. 70 %.
Tegn som isolasjon, nedsatt sosial kompetanse, nedstemthet, initiativløshet, svak øyekontakt, følelsesmessig dysregulering og særegent språk kan være til stede både ved PDD så vel som ved schizofreni. Det er funnet at personer med Aspergers syndrom har større grad av tankeforstyrrelser og desorganisert tenkning. Feildiagnostisering kan derfor skje begge veier.
Personer med psykoser bruker i større grad illegale rusmidler og alkohol enn normalpopulasjonen. Livstidsforekomsten av rusmiddelbruk har vært rapportert å være så høy som 40 til 50 % i enkelte pasientgrupper, men det finnes betydelige kulturelle forskjeller. I Norge har livstidsraten vært rapport til 45 % for cannabismisbruk hos pasienter med schizofreni og 62,5 % for rusmiddelmisbruk hos inneliggende pasienter med primær psykoselidelse. Videre er det rapportert 44 % høyere misbruk av illegale stoffer blant pasienter med diagnosene schizofreni og bipolar lidelse sammenlignet med normalpopulasjonen. Forekomsten av ruslidelser (både rusutløst psykose og rusmiddelbruk ved psykoser) er særlig høy i sikkerhetsavdelinger og akuttavdelinger. Hos unge er samtidig rusmiddelbruk hyppig forekommende. En oversiktsartikkel viser at minst 1/3 av ungdom med diagnosene schizofreni eller schizoaffektiv lidelse har problemer med rusmiddelmisbruk, spesielt alkohol og cannabis.
Cannabis (hasj og marihuana) er et særlig hyppig brukt rusmiddel hos personer med schizofrenidiagnose. Det er funnet en sammenheng mellom bruk av cannabis i ungdomstiden og senere utvikling av schizofreni og psykosesymptomer. Cannabisbruk blir i dag av flere forskere vurdert som en risikofaktor for schizofreni og ikke bare et resultat av en «selvmedisinering». En har estimert at personer som har brukt cannabis, har en økt risiko på omtrent 40 % for å utvikle psykose (red. her viser de enten til den omdiskuterte undersøkelsen fra Sverige eller en annen undersøkelse som baserer seg på samme type konklusjon av tallmateriale (2007)).
De fleste som har brukt cannabis, utvikler imidlertid ikke psykose. Det er mulig at personer som har utviklet psykose etter cannabisbruk, er særlig sensitive for den negative effekten av det psykoaktive stoffet THC (delta9 tetrahydrocannabinol) i cannabis. Dette støttes av studier av høyrisikogrupper, genetiske studier og farmakologiske studier.
En ny gruppe med rusmidler betegnet som «syntetisk cannabis» brukes i økende grad, og kan være mye mer potent enn vanlig cannabis. Det er trolig at slike rusmidler derfor kan gi en særlig risiko for psykose.
Erfaringsmessig har personer med psykoselidelser et stort alkoholforbruk, enten som en del av et blandingsmisbruk eller alkohol alene.
Helsedirektoratet, juni 2013: http://helsedirektoratet.no/publikasjoner/nasjonal-faglig-retningslinje-for-utredning-behandling-og-oppfolging-av-personer-med-psykoselidelser/Publikasjoner/nasj
onal-faglig-retningslinje-for-utredning-behandling-og-oppfolging-av-personer-med-psykoselidelser.pdf
Kommentar
Denne rapporten ble skrevet ett år etter SIRUS-konferansen. Den viser ikke spesielt til tall fra Norge, men til ulike undersøkelser fra rundt omkring i verden. Blant annet viser de til den omdiskuterte og kritiserte undersøkelsen fra Sverige, eller det er en annen undersøkelse som baserer seg på samme type konklusjon av tallmateriale, hvor de tar for seg de som har utviklet schizofreni og ser at mange har prøvd cannabis, og konkluderer med at det er bruk av cannabis som har gjort at de har utviklet sykdommen (http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/17662880).
Forskningsrapporter som konkluderer på den måten, uten å problematisere at årsakssammenhengen kan gå andre veien blir ikke tatt seriøst i forkningsmiljøer. Vi kan ikke utelukke at dette har vært et «bestillingsverk» fra noen som har ønsket å bruke dette tallet som argumentasjon for å opprettholde forbudspolitikken.
Om lydfilene:
Jeg hadde tenkt å ta med kamera og enten filme elller ta opp lyd, men ettersom en bekjent av meg skulle gjøre det samme, og jeg forsto det slik at han hadde bedre kompetanse og utstyr enn hva jeg har, så tok jeg ikke med mitt eget kamera. Da jeg fikk kopi av filene oppdaget jeg at det dessverre var blitt brå overganger og noe av det som ble sagt mangler.
Innledningen har jeg redigert og bare tatt med det som ble sagt om hva hensikten med konferansen var, lydfilene fra foredraget til Jørgen Bramness har jeg satt sammen slik jeg fikk lydfilene.