Radikal endring uten endring?
Stoltenbergutvalget foreslo i 2010 å gå bort fra fengsel og bøter for mindre alvorlige narkotikalovbrudd, og de fleste trodde at det betydde at straffetrussel skulle fjernes. Lureriet virket så godt at Høie gjentar det i 2016.
VG skrev den 5. oktober at «Helseminister Bent Høie (H) vil ha en radikal omlegging av narkotikapolitikken. Han vil ikke lenger straffe personer som tas for bruk av narkotika. Han vil at ansvaret overføres fra politi til helsevesenet og at bøteleggingen stoppes.»
Forslaget har skapt så stor entusiasme blant legaliseringstilhengerne at de helt glemmer å kreve lovliggjøring.
I debatt på NRK ble det sagt (20:30):
Hadia Tajik: – Jeg vil gjerne forstå hva Bent Høie sier. Sier du nei til bot?
Bent Høie: – Ja. Jeg sier nei til bot.
Hadia Tajik: – Så du ønsker ikke den portugisiske modellen, du ønsker en annen modell.
Bent Høie: – Den portugisiske modellen har jo et mildt press på at hvis du blir tilbudt behandling/oppfølging, ikke møter i kommisjonen, blir tatt gjentatte ganger, så vil på en måte reaksjonsformen være at den flyttes over i justissektoren. Det er jeg åpen for å diskutere.
Fra rapporten Alternative reaksjoner, 2011: Regjeringen Ap, Sv og Sp, fra rapporten Alternative reaksjoner: «Regjeringen ser det ikke tilstrekkelig godtgjort at avkriminalisering og/eller legalisering vil redusere cannabisproblemene, og vil opprettholde forbudet mot besittelse og bruk av cannabis.
Det framholdes at dette ikke er til hinder for å benytte alternative straffereaksjoner. Utgangspunktet er at cannabisavhengighet skal betraktes som et helseproblem og møtes med hjelp. [..] Hvis lovovertrederen ikke samtykker til alternative reaksjoner, eller gjentatte ganger bryter vilkårene i igangsatt avtale eller program, kan vedkommende ilegges alminnelige straffereaksjoner som i dag».
Radikal endring uten endring?
Dette er et skuffende dårlig forslag fra Høie, som innebærer at politiet fortsatt vil pågripe folk for brudd på lovgivningen, fordi det de gjør er fortsatt ikke lovlig.
At reaksjonsformen ikke skal være bot eller straff, men hjelp, er allerede innført og kalles alternative straffereaksjoner.
En radikal omlegging ville vært et forslag om lovliggjøring og regulering.
En god start ville vært om Høie foreslo en totalgjennomgang og evaluering av dagens politikk.
Se også:
Partienes cannabispolitikk
Jeg har lagt inn denne kommentaren hos Torgeir Micaelsen, helsepolitisk talsmann (Ap) for Stortinget: https://www.facebook.com/torgeirmicaelsen/posts/10154548423675761
Inter-Parliamentary Union (IPU), som samarbeider med FN, sa på UNGASS tidligere i år at «alle FNs medlemsland må evaluere effektene av den politikken de fører», og «politikken må baseres på hvordan virkeligheten faktisk er og ikke ideologi».
Ettersom jeg med Folkeaksjonen LUHM over lang tid har krevd at det må nedsettes et offentlig utvalg som lager en kost-nytteanalyse for å evaluere effektene av forbuds- og kontrollregimet, hvor det internasjonale aspektet inkluderes og vektlegges, hadde jeg håpet at ett eller flere av de største partiene hadde fulgt oppfordringen fra IPU. Derfor er det veldig skuffende at når det kommer et forslag om å nedsette et utvalg; at det som blir foreslått bare vil bli en gjentakelse av det som skjedde i 2009, da det ble nedsatt et utvalg som skulle se til Portugal og finne løsninger under forbudsrammeverket.
Jeg har også skrevet om dette i Morgenbladet: For å kunne si at vi fører en kunnskapsbasert politikk må vi ha oversikt over hva den politikken vi fører, koster. De totale kostnadene ved dagens forbuds- og kontrollregime må veies opp mot de totale kostnadene ved lovliggjøring og regulering som alternativ. En slik analyse vil synliggjøre kostnader som vi ikke måler og vektlegger i dag. Det vil kunne føre til endringer som er til gode for samfunnet, både nasjonalt og globalt. https://morgenbladet.no/ideer/2016/02/behov-et-totalregnskap-i-narkotikapolitikken
Hadia Tajik og Torgeir Micaelsen (Ap) foreslår at det skal nedsettes et utvalg som skal komme med konkrete, kunnskapsbaserte forslag til endring av norsk ruspolitikk, med utgangspunkt i Portugal-modellen.
Det vil med andre ord bli en gjentagelse av det som skjedde i 2009, da det ble nedsatt et utvalg som skulle se til Portugal og komme med løsninger innenfor forbudsrammeverket.
Avholdsbevegelsen, organisert kriminelle organisasjoner og andre som ønsker at forbudspolitikken skal bestå gleder seg nok stort, når begge de to største partiene sier at de vil opprettholde det illegale markedet.
Derfor er det viktig at de som ønsker at bruk og besittelse av cannabis skal bli lovlig og markedet regulert må kreve nettopp det: lovliggjøring og regulering. https://www.facebook.com/luhm.no/posts/1244945782244828
Fra LUHMs første høringsinnspill til utvalget som skulle se til Portugal og foreslå nye løsninger, mars 2010:
«I Nederland har de i mange år hatt et godt fungerende system for detaljomsetning, men både produksjons- og salgskjeden må være lovlig for å redusere den kriminelle svartebørsen for rusmidler. Fordi nederlenderne ønsker og trenger full legalisering har de gått ut og bedt om en internasjonal debatt om cannabislovgivningen (FN-konvensjonene), og vi håper i den forbindelse at Stoltenbergutvalget vil vurdere mulighetene for full legalisering, ikke bare avkriminalisering.» http://luhm.no/?p=491
Jeg har lagt inn denne kommentaren hos professor Willy Pedersen:
https://www.facebook.com/willy.pedersen.944/posts/176972392749745
Angående det som blir sagt her om bruk av definisjoner, så svarte Høie Folkeaksjonen LUHM i oktober 2014, angående Norges arbeid frem mot UNGASS: «Mine kollegaer og jeg er ikke ukjent med diskusjonene rundt ulike kostnader som kan følge av kriminalisering, og at enkelte mener at naturlig konsekvens av disse kostnadene er legalisering av besittelse og bruk. Mitt syn er imidlertid et annet, jeg mener at vi med all sannsynlighet vil tape mer enn vi vil vinne ved en slik linje.» http://luhm.no/?p=4714
I fjor skrev jeg i en klage til Regjeringen ved helseministeren (som er koordinator for rusmiddelpolitikken) at lovgivningen fører til redusert ytringsfrihet, og at det er et demokratisk problem. Forbudet hindrer i liten grad forbruk, men stigmatisering og straffetrussel hindrer folk fra å delta i den politiske debatten fordi de frykter konsekvenser. Det at så mange ikke tør å bruke ytringsretten og si at de er uenige med staten – det er et stort problem, når man bor i et demokratisk land. Med tanke på hvor viktig ytringsfriheten er i den demokratiske modellen så er det å håpe at denne kostnaden tas med i regnestykket, når det skal veies for eller imot. http://luhm.no/?p=6148
Når Hadia Tajik spurte Høie om han mente at det ikke skulle være noen straffereaksjon for bruk og besittelse, og at det i tilfelle ville være en de facto legalisering, svarte Høie at forslaget ikke innebærer noen form for legalisering, og at legalisering betyr at ikke bare bruk og besittelse, men også salg lovliggjøres. Det er samme definisjon som EMCDDA bruker, men når Høie noen ganger bruker det om bruk og besittelse og andre ganger bruker det slik EMCDDA gjør det, så er det ikke så rart at folk blir usikre på hva han egentlig mener.
Når det gjelder signaler om endring, så innebærer forslaget at politiet fortsatt vil pågripe folk for brudd på lovgivningen, fordi det de gjør er fortsatt ikke lovlig. Og når han sier at reaksjonsformen kan være at den flyttes over i justissektoren etter samtale i en nemd, så er det samme ordning som i dag med alternative straffereaksjoner (velg mellom bot og behandling) – signalet er altså at endringer blir å utvide ordningen til å ikke lenger bare gjelde de opp til 25 år, men alle som blir tatt. Derfor skrev jeg i dette blogginnlegg at Stoltenbergutvalget foreslo i 2010 å gå bort fra fengsel og bøter for mindre alvorlige narkotikalovbrudd, og de fleste trodde at det betydde at straffetrussel skulle fjernes. Lureriet virket så godt at Høie gjentar det i 2016.
Jeg la inn denne kommentaren til Fredrik Wang Gierløff, statssekretær og politisk rådgiver for Helse- og omsorgsdepartementet, den 5.10: https://www.facebook.com/fredrikg/posts/10157511030285162
Foreløbig er dette bare et forslag, og vi vet ikke hvordan ordlyden blir i det som skal stemmes over på Høyres landsmøte til neste år, men det som er klinkende klart er at forbudspolitikken skal opprettholdes. Selv om det endelige forslaget skulle gå lenger og være bredere og være mer helhetlig enn straffereaksjonene slik de er i dag, så vil noen skulle ta en avgjørelse på hva slags straff som er aktuell for hver enkelt som blir pågrepet for å ha brutt lovverket. Vi vet ikke hvem som skal ta de avgjørelsene, men vi vet at Actis er regjeringens rådgiver på feltet, og derifra kommer det ikke gode råd når det gjelder cannabispolitikk.
Det er meget stor sannsynlighet for at en ny løsning som er under rammeverket forbudspolitikk vil skape en stor behandlingsindustri. På grunn av telling og måling vil det bli sagt at det går fremover. Eksempelvis kan man si at det er x % økning i behandling fra ett år til det neste, selv om det gjelder få personer og det i forhold til totalmarkedet ikke utgjør noen merkbar forskjell. Mens forbudstilhengerne vil juble over gode resultater som ikke egentlig er det, vil de virkelig store problemene vedvarer ved at markedet/økonomien er illegal.
Jeg er skuffet over at Høie ikke tar til orde for en totalgjennomgang og evaluering av dagens politikk, fordi det kunne ha løftet kunnskapsnivået om de virkelig store problemene. Med dette forslaget går vi bare inn i enda en ny avkriminaliseringsdebatt, ikke om lovliggjøring og regulering, kun diskusjon om graden av straff. Det er ikke bra.
Bildet er fra kontrollhøringen i Stortinget 2015: http://luhm.no/?p=6287