Regjeringen ønsker bred debatt om ny narkotikapolitikk
Stoltenbergutvalgets «Rapport om narkotika» på høring
I fjor oppnevnte regjeringen et offentlig utvalg som skulle vurdere hvordan de mest hjelpetrengende rusmiddelavhengige kan få bedre hjelp, samt se etter løsninger for å redusere kriminalitet».
Stoltenbergutvalgets “Rapport om narkotika“ er nå ute på høring.
Regjeringen ønsker en bred debatt om rusmiddelpolitikken og sier at rapporten tar opp en rekke viktige temaer – fra forebygging til behandling av rusavhengighet. Høringen skal bidra til en bred dialog før saken legges frem for Stortinget i januar. Høringen skjer i samråd med Justis- og Politidepartementet.
For å sikre en grundig gjennomgang av Stoltenbergutvalgets rapport og Opptrappingsplanen for rusfeltet har regjeringen besluttet å framlegge en egen stortingsmelding om rusmiddelpolitikken i løpet av 2011. Oppfølgingen av høringen vil inngå som en del av forberedelsene til stortingsmeldingen.
Alt henger sammen med alt – også i narkotikapolitikken
På et åpent møte i Sagene Ap, den 12. oktober, fortalte Thorvald Stoltenberg at utvalgets mandat i utgangspunktet hadde vært sterkt begrenset, men etterhvert som de hadde satt seg inn i problematikken og så hvilke resultater de kunne vise til i andre land innså de at de måtte tenke større fordi “alt henger sammen med alt». Stoltenberg fortalte også at utvalget hadde forsøkt å få oversikt over hvor mye forbudet mot narkotika koster samfunnet totalt per år, men det hadde vist seg å bli en umulig oppgave, fordi kostnadene forgrenet seg utover så mange områder at ingen klarte å sette det sammen til et fornuftig tall som noen ville kunne gå god for.
Portugal
Stoltenbergutvalgets rapport viser til Portugal, og deres overraskende gode resultater etter omlegging til ny narkotikapolitikk i 2001. Da avkriminaliserte de bruk og besittelse av narkotika og opprettet kommisjoner som vurderer om, og i så fall hva slags reaksjon brukere som blir observert av politiet skal få (tiltenkt narkomane).
Siden den norske narkotikarapporten ikke skiller mellom harde og myke stoffer vil de foreslåtte tiltakene også gjelde cannabis.
Sirus anslår at det er over 200 000 cannabisbrukere i landet. Stoltenbergutvalget har ikke tatt hensyn til Folkeaksjonen LUHMs innspill om å se på cannabislovgivningen spesielt. I forbindelse med høringen nevnes ikke den store gruppen cannabisbrukere som ikke har andre problemer med cannabis enn at det er forbudt.
Fortsatt de som ønsker nulltoleranse og straff
Avholdsbevegelsen ønsker fortsatt straffetiltak for bruk og besittelse, og de spiller gjerne på frykt og fordommer i sin iver etter totalavhold for alle. Hensikten helliger alle midler i krigen mot rus.
Det brukes allerede 100 millioner skattekroner til urintester innenfor LAR-systemet, og de siste årene er det flere skoler som har innført, eller har meldt at de ønsker å innføre, urintesting av elever for å avsløre narkotikabruk. Thorvald Stoltenberg forklarte at det årlig blir brukt 200 millioner på rustesting. Dette er et stort marked, og det finnes åpenbart aktører som tjener gode penger på at disse krenkende, og sterkt overdrevne, kontrolltiltakene videreføres og gjerne intensiveres ytterligere.
På møtet i Sagene samfunnshus trakk Arild Knutsen, leder av Foreningen for human narkotikapolitikk, også frem kontroll- og behandlingstiltak for cannabisbrukere som et problem. Han forklarte at vi «kan få en ny narkotikapolitikk hvor cannabisbrukere opptar kapasitet tiltenkt de mest hjelpetrengende heroinavhengige. Dette vil resultere i at tunge narkomane som faktisk trenger og ønsker hjelp risikerer å dø fordi ventetiden på behandlingsplass blir for lang».
All narkotika kan ikke behandles likt, men må reguleres ut i fra hvor skadelige de er. Hvor skadelig cannabis er, er antakeligvis det største spørsmålet satt opp i mot hva som egentlig kreves for at noe skal kunne være forbudt. Skadefølgeprinsippet bygger på at individet i størst mulig grad bør kunne handle fritt, og at straff bare bør anvendes når tungtveiende grunner taler for det.
Det oppfordres til debatt – men alle vil at noen andre skal ta den
Riksadvokat Tor-Aksel Busch sa på en internasjonal cannabiskonferanse i Oslo i 2008 at han mente at det var på tide å diskutere om cannabis skal legaliseres i Norge. Men han bemerket at det var merkelig stille om cannabistemaet i norsk offentlighet.
I fjor kom professor Willy Pedersen på banen, og sa at han hadde vært tilhenger av politikken vi har hatt på cannabisfeltet i Norge, med straffeforfølgelse, men var kommet til at han hadde tatt feil. «- For noen er det de kaller «medisinsk bruk» et skalkeskjul for bruk med rus som formål. Men flere enn vi tror, er rammet av alvorlige sykdommer og opplever at cannabis hjelper. Thorvald Stoltenberg er satt til å lede vår nye narkotikakommisjon. Han bør også ta opp spørsmålet om cannabis. Han bør se spesielt på den medisinske bruken.»
Justisminister Knut Storberget sa også tidligere i år at han mener tiden er moden for å diskutere andre reaksjonsformer enn straff for bruk og besittelse av all narkotika. Han mener debatten er vanskelig fordi den er preget av skyttergraver, sterke aktører og lang praksis. Han tror politikere ikke har rom til å diskutere slike ting.
I kronikken «Behov for offentlig avkriminaliseringsdebatt» ble det påpekt at «debatten har eksistert siden midten av åttitallet. Problemet er at personer i styrende organer ikke har deltatt i diskusjonene.»
Den norske cannabisdebatten må tas på alvor.
Hva skal de norske rusnemdene gjøre med alle cannabisbrukerne som ikke har andre problemer med cannabis enn at de er blitt tatt?
Se også:
Stoltenbergutvalget og The Global Commission on Drug Policy
De nyeste psykoaktive stoffene vises ikke på urintester.
Det brukes allerede 100 millioner skattekroner til urintester innenfor LAR-systemet, og de siste årene er det flere skoler som har innført, eller har meldt at de ønsker å innføre, urintesting av elever for å avsløre narkotikabruk. Thorvald Stoltenberg forklarte at det årlig blir brukt 200 millioner på rustesting. Dette er et stort marked, og det finnes åpenbart aktører som tjener gode penger på at disse krenkende, og sterkt overdrevne, kontrolltiltakene videreføres og gjerne intensiveres ytterligere.
How drug testing may lead cannabis users to move to legal highs.
Findings: Most of the users in the qualitative sample sought a legal alternative to cannabis (their drug of choice) to avoid positive drug test screenings and criminal sanctions. Many were attending abstinence-only drug treatment programmes, under community corrections, or were seeking a career in the US military. These individuals were randomly drug tested and knew that the metabolites of synthetic cannabis are not detected in standard urine drug screenings.
Conclusions: US drug policies – the prohibition of marijuana and the proliferation of drug testing – have led users to seek out legal highs.
http://informahealthcare.com/doi/abs/10.3109/09687637.2012.749392
Lagt til senere, se også:
http://anitanyholt.no/samfunn/hap-nps
Stoltenberg-utvalget sa at man skulle se til Portugal, men det bør nevnes at Tsjekkia siden det har avkriminalisert, med mengdebegrensning, men uten nemder. Man behøver ikke se seg blind på hva Portugal gjorde for 11 år siden, man kan også se på hva andre land som har sett til Portugal har valgt som løsninger.
Ingen studier eller rapporter kan vise til noen direkte årsakssammenheng mellom graden av kriminalisering og nivåer av narkotikabruk.
http://www.release.org.uk/publications/drug-decriminalisation-policies-in-practice-across-the-globe
Du er såååå bra du Anita! Flott vi har sånne som deg, 🙂
Flott innlegg Anita.
Det kan virke som om politikere ikke vil snakke om noe som det ikke skrives så mye om i media. Det må mer om cannabis i media tror jeg 🙂
Glimrende innlegg Anita. Fortsett sånn! Du er herved bokmerket. 🙂
Kjempeflott innlegg, Anita! Jeg liker spesielt det du nevner til sist om aa skyve debatten over paa andre. Dette er en viktig aarsak til hvorfor cannabispolitikken staar stille.
Takk for at du tar opp en viktig problemstilling. Nå håper jeg mange borgere som har sett seg lei på å bli tråkket på og ønsker å legalisere og regulere cannabis for ansvarlige voksne sender inn sine private høringsinnspill til regjeringens høring. Dette kan gjøres gjennom rådgiver Sandro Moe Melgalvis på epost: smm@hod.dep.no.
Dersom ingen sier ifra, vil vi ikke bli hørt, og avholdsorganisasjonene kan fortsette å sette agendaen med sitt konstante fokus på misere og undertrykkelse, slik de har gjort i alle år. Selv om vi ikke skulle bli hørt denne gang, er det viktig å markere seg, både for å unngå at de tar for dårlige avgjørelser, og for å vise at vi eksisterer og at vi krever rettigheter på linje med andre borgere. Det er også viktig slik at historikere kan gå tilbake og se at folk ikke fant seg i det, når cannabis en gang blir lovlig i Norge.