Regjeringen ønsker bred debatt om ny narkotikapolitikk

Narkotikakommisjonens rapport på høring
I fjor oppnevnte regjeringen et offentlig utvalg som skulle vurdere hvordan de mest hjelpetrengende rusmiddelavhengige kan få bedre hjelp. Stoltenbergutvalgets “Rapport om narkotika“ er nå ute på høring.

Regjeringen ønsker en bred debatt om ruspolitikken og sier at rapporten tar opp en rekke viktige temaer – fra forebygging til behandling av rusavhengighet. Høringen skal bidra til en bred dialog før saken legges frem for Stortinget i januar. Høringen skjer i samråd med Justis- og politidepartementet.

For å sikre en grundig gjennomgang av Stoltenbergutvalgets rapport og Opptrappingsplanen for rusfeltet har regjeringen besluttet å framlegge en egen stortingsmelding om rusmiddelpolitikken i løpet av 2011. Oppfølgingen av høringen vil inngå som en del av forberedelsene til stortingsmeldingen.

Alt henger sammen med alt – også i narkotikapolitikken
På et åpent møte i Sagene Ap fortalte Thorvald Stoltenberg tidligere denne måneden at utvalgets mandat i utgangspunktet hadde vært sterkt begrenset, men etterhvert som de hadde satt seg inn i problematikken og så hvilke resultater de kunne vise til i andre land innså de at de måtte tenke større fordi “alt henger sammen med alt”. Stoltenberg fortalte også at utvalget hadde forsøkt å få oversikt over hvor mye forbudet mot narkotika koster samfunnet totalt per år, men det hadde vist seg å bli en umulig oppgave, fordi kostnadene forgrenet seg utover så mange områder at ingen klarte å sette å sette det sammen til et fornuftig tall som noen ville kunne gå god for.

Portugal viser vei
Stoltenbergutvalgets rapport viser til Portugal, og deres overraskende gode resultater etter omlegging til ny narkotikapolitikk i 2001. Da avkriminaliserte de bruk og besittelse av narkotika og opprettet kommisjoner som vurderer om, og i så fall hva slags reaksjon brukere som blir observert av politiet skal få. Brukere som ikke har noen åpenbare problemer knyttet til sin narkotikabruk slipper unna med prøvetid. Kommisjonene har fått beskjed om å blant annet ta hensyn til hvor alvorlig stoff det er snakk om, så bruk og besittelse av cannabis straffes i praksis aldri annet enn ved gjentagende pågripelser eller mistanke om salg.

Siden den norske narkotikarapporten ikke skiller mellom harde og myke stoffer vil de foreslåtte tiltakene også gjelde cannabis:

-Etabler tverrfaglige nemnder som vurderer tiltak for personer som pågripes for bruk og besittelse av narkotika.

-Tilby avtaler om oppfølging som alternativ til påtale og anmerkning i strafferegisteret.

I Portugal risikerer man ikke påtale for bruk og besittelse av cannabis. Selv om Stoltenbergutvalgets forslag gjennomføres vil kanskje fortsatt bruk og besittelse av cannabis kunne medføre rettssak og dom. Forhåpentligvis vil norsk praksis speile Portugals hvor kun 15% av alle kommisjonsmøtene ender med straffereaksjon.

Sirus anslår at det er over 200.000 cannabisbrukere i landet. I forbindelse med høringen nevnes allikevel ikke den store gruppen med voksne cannabisbrukere som ikke har andre problemer med cannabis enn at det er forbudt. Og hva med de som hevder at de bruker cannabis som medisin?

Fortsatt de som ønsker nulltoleranse og straff
Avholdsbevegelsen ønsker fortsatt straffetiltak for bruk og besittelse, og de spiller gjerne på frykt og fordommer i sin iver etter totalavhold for alle. Hensikten helliger alle midler i krigen mot rus.

Det brukes allerede 100 millioner skattekroner til urintester innenfor LAR-systemet, og de siste årene er det flere skoler som har innført, eller har meldt at de ønsker å innføre, urintesting av elever for å avsløre narkotikamisbruk. Stoltenberg forklarte at det årlig blir brukt 200 millioner på rustesting. Dette er et stort marked, og det finnes åpenbart aktører som tjener gode penger på at disse krenkende, og sterkt overdrevne, kontrolltiltakene videreføres og gjerne intensiveres ytterligere.

På møtet i Sagene samfunnshus trakk Arild Knutsen, leder av Foreningen for human narkotikapolitikk, også frem kontroll- og behandlingstiltak for cannabisbrukere som et problem. Han forklarte at vi kan få en ny narkotikapolitikk hvor cannabisbrukere opptar kapasitet tiltenkt de mest hjelpetrengende heroinavhengige. Dette vil resultere i at tunge narkomane som faktisk trenger og ønsker hjelp risikerer å dø fordi ventetiden på behandlingsplass blir for lang.

All narkotika kan ikke behandles likt, men må reguleres ut i fra hvor skadelige de er. Hvor skadelig cannabis er, er antakeligvis det største spørsmålet satt opp i mot hva som egentlig kreves for at noe skal kunne være forbudt. Skadefølgeprinsippet bygger på at individet i størst mulig grad bør kunne handle fritt, og at straff bare bør anvendes når tungtveiende grunner taler for det. Vi bor i et land, hvor det faktisk ikke er lov til å forby noe bare fordi man ikke liker det.

Det oppfordres til debatt – men alle vil at noen andre skal ta den
Riksadvokat Tor-Aksel Busch sa på en internasjonal cannabiskonferanse i Oslo i 2008 at han mente at det var på tide å diskutere om cannabis skal legaliseres i Norge. Men han bemerket at det var merkelig stille om cannabistemaet i norsk offentlighet.

I fjor kom professor Willy Pedersen på banen, og sa at han hadde vært tilhenger av politikken vi har hatt på cannabisfeltet i Norge, med straffeforfølgelse, men var kommet til at han hadde tatt feil. “- For noen er det de kaller «medisinsk bruk» et skalkeskjul for bruk med rus som formål. Men flere enn vi tror, er rammet av alvorlige sykdommer og opplever at cannabis hjelper. Thorvald Stoltenberg er satt til å lede vår nye narkotikakommisjon. Han bør også ta opp spørsmålet om cannabis. Han bør se spesielt på den medisinske bruken.”

Justisminister Knut Storberget sa også tidligere i år at han mener tiden er moden for å diskutere andre reaksjonsformer enn straff for bruk og besittelse av alle narkotiske stoffer. Han mener debatten er vanskelig fordi den er preget av skyttergraver, sterke aktører og lang praksis. Han tror politikere ikke har rom til å diskutere slike ting.

I kronikken “Behov for offentlig avkriminaliseringsdebatt” ble det påpekt at “debatten har eksistert siden midten av åttitallet. Problemet er at personer i styrende organer ikke har deltatt i diskusjonene.”

Den norske cannabisdebatten må tas på alvor.
Hva skal de norske rus-nemdene gjøre med alle cannabisbrukerne, som ikke mener at de har andre problemer med cannabis, enn at de er blitt tatt?