Gå til innhold

Cannabis i et miljøperspektiv

2015 2 mars
fra → Samfunn
av Anita Nyholt

Det er vanskelig å finne gode løsninger på hvordan cannabis skal produseres når det ikke skjer på lovlig vis. Fattige bønder har møtt stor konkurranse fra rike forbruksland de siste årene. Utarmet jord, avskoging og bruk av sprøytemidler er også problematisk. Det medfører mange miljøproblemer at verdens mest brukte illegale rusmiddel ikke blir produsert lovlig. Dette innlegget tar for seg noe av dette.

Read this in English

Marokko i konkurranse med Europa

Fra EMCDDAs rapport, Multinational export–import ventures: Moroccan hashish into Europe, fra 2008: «I de siste tiårene har Marokko vært verdens største produsent og eksportør av hasj. Det marokkanske hasjmarkedet er betydelig: landet forsyner over 70 % av hasjen som forbrukes i Europa, og halvparten av den globale produksjonen. Innenfor Marokko er hasj et av de viktigste landbruksprodukter for området Rif i det nordlige Marokko, hvor anslagsvis 760 000 småbønder (2,5 % av befolkningen) får sitt levebrød fra produksjon av hasj. Dyrkingen er nå blitt kraftig redusert, på grunn av brente avlinger, politisk press på den marokkanske regjeringen og skade fra en stor tørke i 2005.»

Fra UNODCs årsrapport 2013: «Afghanistan og Marokko er fortsatt de største produsentene og leverandørene av hasj.»

Khadija Rouissi, fra Authenticity and Modernity party, etterspurte i 2013 en nasjonal debatt om lovliggjøring av cannabis. Vi kan ikke overse den store elefanten i rommet lemger sa hun. Indepenten skrev at minst 800 000 marokkanere lever av å selge cannabis, Mustapha Tahiri, en av dyrkerne sa at han ser frem til den dagen han kan selge avlingen uten å frykte å bli fengslet.

James Roslington som er ekspert på nord-afrikansk hstorie, og Jason Pack som er forsker, skriver den 4.11.13 i artikkelen, Morocco’s growing Cannabis debate: «I flere tiår har bønder i Rif-regionen i nord stilltiende fått lov til å dyrke cannabis som hjelp fra dyp fattigdom. Samtidig har sporadiske razziaer og vilkårlige arrestasjoner av dyrkere sørget for at de sentrale myndigheter holdt et fast grep om regionen. Denne politikken har fungert i flere tiår, men er nå i ferd med å rakne etterhvert som profitten faller og uroen stiger.»

Pierre-Arnaud Chouvy og Kenza Afsahi skriver i en felles rapport, Hashish revival in Morocco, den 14.10.13: «På mindre enn et tiår har dyrkingen i Marokko blitt redusert med 65 %, og hasjproduksjonen ble antatt å ha fulgt den samme trenden. Likevel er det stort avvik mellom den påståtte nedgangen i hasjproduksjon i Marokko og det som beslaglegges internasjonalt. Resultater fra forskning viser at radikale endringer i dyrking kan forklare avviket mellom offisielle produksjonsdata og beslag. Den tradisjonelle cannabisen er erstattet med hybrider med mye større harpiksavkastning og høyere styrkegrad.»

Kenza Afsahie skriver den 2.12.14 i en ny rapport: Are Moroccan cannabis growers able to adapt to recent European market trend?: «Nyere forskning på marokkansk hasjproduksjon har vist at cannabisdyrkere, i løpet av de siste ti årene, har eksperimentert med ulike hybride varianter av cannabis som har gjort dem i stand til å produsere hasj med høyere avkastning og innhold av THC (opp til 15 % mot 8-11 % tidligere).

Kapasiteten for gårdene, som for det meste er lokale familiebedrifter, er overraskende: de kan konkurrere med europeiske cannabisdyrkere (som har hatt høyere styrkegrad på varene). Men de marokkanske dyrkerne har ikke den nødvendige kunnskapen til å dyrke nye hybridvarianter, hasjproduksjonens tidsplan og prosedyrer er ikke det samme, og heller ikke kravene til arbeidskraft og naturressurser. Konsekvensene kan bli at det forverrer det allerede svært skjøre økosystemet. Ifølge den nyeste informasjonen er jorden etter mange år med overdyrking blitt utarmet. I områder hvor det er startet nylig dyrking er det langt mer fruktbare landområder. Noen dyrkere har sett sine avlinger fra de nye variantene halvert. Flere og flere konflikter har brutt ut mellom dyrkere på grunn av tørke og ulik utnyttelse av vannforsyninger. Dyrkere har også rapportert at de ikke har vært i stand til å selge avlingen fra høsten 2013 fordi produksjonen oversteg etterspørselen, en direkte konsekvens av europeisk konkurranse. Den massive endringen i dyrking er et alvorlig problem, og det stiller spørsmål direkte til strategiene som er iverksatt for å redusere dyrking av cannabis i Rif.»

Fra TV-programmet Insider, februar 2013: «80 prosent av all hasjen som kommer til Norge dyrkes i Marokko. Tilsvarende tall gjelder for hele Europa. Gateverdien på hasjen som smugles til Norge årlig er på nærmere to milliarder kroner. I år vil det anslagsvis bli smuglet 15 tonn hasj til Norge. De kan aldri stoppe hasjsmuglingen. For hver lastebil som blir tatt, kommer det inn tre-fire andre.»

NIVA rapporterer om at «Norge ligger langt over gjennomsnittet for Europa når det gjelder forbruk av cannabis.» Det meste av hasjen som selges i Norge er dyrket i Marokko og fraktet hit, men i likhet med andre land i Europa blir det stadig mer lokalt og innendørsdyrket cannabis på markedet. NRK Sørlandet meldte 11.8.14 at «Antall hasjbeslag har ligget stabilt de siste årene, men Kripos har registrert en stor økning i antall beslag av marihuana og cannabisplanter. Det er grunn til å tro at innenlandsproduksjon forklarer mye av denne endringen, heter det i halvårsrapporten.»

I februar ble en cannabisplantasje med 1600 planter (verdt £1.5 millioner) avslørt i en nedlagt nattklubb i Storbritannia. Det har vært meldt om flere lignende saker. I en meningsmåling i tilknytning til artikkelen svarte 78 % at de ønsker lovlige utsalgssteder for cannabis.

Problemstillingen med dyrking i Marokko vs Europa er også gjeldende etter lovliggjøring og regulering. Hvis alle land som i dag (illegalt) importerer hasj fra Marokko slutter med det, hvis feks myndighetene vil selge kun lokalprodusert vare fra eget land så vil det ha kraftig innvirkning på den marokkanske økonomien. Det samme gjelder også for andre land, bla. Afghanistan.

Inntekter fra cannabisdyrking gir mat og utdannelse

Swazilands cannabisproduksjon er ikke på langt nær så stor som i Afghanistan og Marokko, men i følge Andreas Zeidler, regional talsperson for UNODC, er det ikke ubetydelige mengder som dyrkes. Det meste av produksjonen er ment for det Sør-Afrikanske markedet. De store pengene ligger i eksport til Europa. Som mange andre steder i verden er det fattig lokalbefolkning som dyrker.

I den samme artikkelen fra 2006 skrev IRIN Africa at de som dyrker fikk R80, ca US$11, for 10 kg mais når det ble solgt på markedet, mens de fikk R3000, ca $405, for 10 kg cannabis hvis de fikk solgt det til noen som kunne frakte det ut av Swaziland. En person kan dyrke 300 kg cannabis på ett år og pengene blir brukt til å kjøpe kuer, møbler og de får sendt barna på skole.

I 2013 skrev CNN at Swaziland er et av Afrikas fattigste land, hvor over halvparten av befolkningen lever på litt over en dollar per dag. En kvinne, som er alene med sine syv barnebarn forteller at hun kan få $560 for en sekk med cannabis og bare $22 for mais.

Politiet i Swaziland forteller at de i en av sine aksjoner brant en avling verdt $1 million. En eldre kvinne sier til IRIN at hun ikke er bekymret for å få besøk av politiet. Plantene vokser jo over alt og jeg klarer ikke å kontrollere hva som vokser i hagen min, sier hun. IRIN skriver også at mange har problemer med å forstå hvorfor myndighetene skal bruke så mye penger på at politiet brenner avlinger når planten har blitt brukt i flere århundrer.

Klarer ikke å begrense produksjon

Fra Human Rights Watchs rapport 2014: «USA, Russland og andre land med UNODC støtte, har argumentert for at svaret på den økende volden og korrupsjonen rundt det illegale narkotikamarkedet er å vesentlig utvide håndheving. I flere tiår har de brukt milliarder av dollar på bekjempelse av narkotika (noen estimater sier minst $100 milliarder i året). Med varierende grad av lovlighet har de forfulgt, overvåket, drept, utlevert, tiltalt, og fengslet selgere på lavt nivå. De har brent avlinger, betalt bønder for å dyrke andre planter, og har forbudt forsendelser.

Likevel, som Global Commission on Drug Policy uttalte i sin rapport fra 2011; disse enorme utgiftene har «ikke klart å begrense produksjon eller forbruk. Når en stor selger, eller et nettverk, blir tatt er det andre som overtar.»» Det gjelder også for dyrking, blir en åker brent så vokser det opp igjen enten på samme sted, i nærheten eller et annet sted.

Dyrking og smugling fører til avskoging

Mye av den cannabisen som blir produsert i Afrika blir eksportert til Europa, mens mye av det som produseres i Latin-/Mellom-Amerika eksporteres til USA.

Ida Kvittingen, skriver for Forskning.no at narkotikatrafikken ødelegger skogene i Mellom-Amerika. Narkotikapolitikken må endres for å redde naturen, mener forskere: «Myndigheter i ulike land prøver ofte å utslette produksjonsleddet ved å ødelegge avlinger eller å jage narkotikasmuglere fra et område. Strategien har stort sett ført til at smuglerne flytter rundt, til stadig mer avsidesliggende strøk med mangfoldige økosystemer, sier en av forskerne bak studien, Kendra McSweeney. Narkotikasmuglerne hvitvasker også penger ved å kjøpe opp landområder og starte jordbruk. På eiendommene sine hogger de dermed ofte enda mer skog.»

Artikkelen nevner ikke cannabis spesielt, men problemstillingen gjelder i høy grad også cannabis, hovedsakelig marihuana. Det er mange delstater i USA som har lovliggjort og regulert salg av cannabis til medisinsk bruk. Det har allikevel blitt eksportert store mengder fra Latin-Amerika, gjennom Mexico, til USA i den perioden. Om det skyldes prissettingen (for høy) i de lovlige utsalgsstedene eller om de ikke bare selger lokalt produsert cannabis (men også fra Latin-Amerika) vet jeg ikke.

Det er fire delstater som har legalisert også for rekreasjonell bruk. I to av dem er det åpnet lovlige utsalgssteder for lokalt produsert cannabis, de to andre holder på med tilsvarende reguleringsplaner (flere kommer etter). Delstatene er små og vil ikke ha stor innvirkning med tanke på reduksjon i illegal eksport fra Latin-Amerika. Selv om alle delstatene i USA legaliserer og selger lokalt produsert cannabis vil det fortsatt bli dyrket cannabis i Latin-Amerika for deres land, og eksporten vil endres fra USA til å konkurrere om land som det i dag er andre som eksporterer til, blant annet til Europa.
 

Mindre risikabelt å ødelegge avlinger enn å redde dyreliv

Dagga Magazine skriver: «I 2012 kuttet politiet ned en cannabisåker i Soweto verdt R4 millioner. Hvem er det som betaler National Defense Force og Sør-Afrikas politi for å drive med hagearbeid, ulovlig brenning av bioavfall og trakassere ellers lovlydige borgere? Ofre for voldtekt, drap og andre virkelige forbrytelser er de som til syvende og sist betaler prisen.»

Som i mange land blir politiets bruk av ressurser diskutert også i Sør-Afrika. Miljøforkjemperen Pat Dickens skriver i et innlegg for The Dodo, om bruk av politihelikopter, at det «dessverre ser ut som vårt politi er livredd for å jage hardbarkede kriminelle som krypskyttere som dreper neshorn, fordi det er større fare for at de skal bli skutt på av dem enn av fattige sørafrikanske bønder som dyrker cannabis for å livnære seg og familien. De burde skamme seg. Pengene ville blitt langt bedre brukt på virkelige problemer. Helikoptrene burde heller blitt utplassert for å beskytte våre neshorn fra krypskyttere.»

Sør-Afrika har i følge WWF Norway om lag 20 000 neshorn, mer enn 80 prosent av den totale bestanden. Inyati Game Lodge som er et av verdens største private verneområder, Sabi Sand Wildtuin, tilstøtende den anerkjente Kruger nasjonalpark, skriver på sin blogg om arbeid for å verne neshorn at de merkes med en chip (for å kunne se hvor de er) og at hornene blir behandlet med et ufjernelig fargestoff som gjør det ubrukelig for salg. Dette arbeidet er kostbart.

WWF Norway meldte tidligere i år: «1.215 neshorn ble drept av krypskyttere i Sør-Afrika i fjor, en økning på 21 prosent fra 2013. Profitten blir brukt til å finansiere både terror og narkotika- og våpenkarteller.»

Nina Jensen, WWF Norway, sa på seminaret «A New Nexus of global Threats? Concepts and Response», arrangert av den norske regjeringen den 17.9.2014: «Hva er det som gir næring til dette. Vi må erkjenne at det finnes flere dimensjoner av miljøkriminalitet, og vi må innse sammenhengen mellom disse typer forbrytelser og hva vi har diskutert her i dag: terrorvirksomhet, internasjonal handel med mennesker, narkotika, våpen, etc. Disse tingene henger sammen, og vi kan bare finne løsninger hvis vi ser det i sammenheng.»
 

Usikkerhet rundt langvarig bruk av sprøytemidler

I Sør-Afrika er det også debatt om bruk av sprøytemidler. Etter mye diskusjon skrev en journalist for Dispatch Live i innlegget: «Storm brews over dagga» den 17.2.15, at diskusjonen om hvorvidt glyfosat er skadelig eller ikke var blitt tatt opp i en rettssak i USA i 2012, der det ble avgjort at det ikke er skadelig.

Dr. Derek Berliner, økolog, botaniker og miljørådgiver (bevaring av biologisk mangfold, bærekraftig utvikling og miljøstyring) svarte at «selv om undersøkelser viser at det ikke umiddelbart medfører helseskade så kan forgiftningen skje gradvis og systemisk, og føre til kronisk svikt i kroppen.»

Han skrev også at «glyfosat allerede er forbudt i en rekke land, blant annet i Nederland, Brasil, Sri Lanka og Frankrike. Mens en mengde litteratur, det meste finansiert av ugressmiddelselskaper, hevder at glyfosat er helt trygt å bruke, med minimal effekt på mennesker og miljø, er det like overbevisende og omfattende mengde faglitteratur som direkte motsier dette synet, og oppfordrer til totalforbud.»

Pat Dickens skriver i sitt innlegg at «Politiet bruker to plantevernmidler, Kilo Max og Roundup. Begge inneholder den aktive ingrediensen glyfosat som blir rapport om å være et problem også andre steder i verden. Ugressmidler som inneholder glyfosat dreper også andre typer planter og gress, matjord blir eksponert og uten plantedekke blir det jorderosjon. Uten planterøtter til å binde jorden og absorbere regnvann kan avrenning fra omkringliggende åser føre til ødeleggende flom. Bøndene som er avhengig av avlinger for å få endene til å møtes vil bli stående uten mat eller inntekt. Deres eneste alternativ da er å involvere seg i alvorlig kriminalitet, ofte ledsaget av vold.»

Below the Lion skriver: «Mens politiet smiler fordi de har ødelagt avlinger og Gerhard Verdoorn, direktør for The Griffon Poison Information Centre, blir kritisert for sin uttalelse om at sprøytingen er mindre skadelig enn å røyke en joint, blir en mor med to barn som har en liten åker spurt om hvor mye de ødelegger for henne, og hun svarer: Det kostet meg alt. Jeg trenger R5000 for å overleve til neste år. Hvor skal jeg få de pengene fra nå?»

På det Sør-Afrikanske politidepartementets nettsider ble det den 19.2.15 lagt ut informasjon om at The South African Police Service’s National Air Wing i tre uker har brukt helikopter og sprayet cannabisåkre i Lusikisiki-området med sprøytemiddelet Kilo Max. De mener at påstandene om at det kan være skadelig ikke er riktige. De sier åkrene har blitt sprayet med kjemikaliene i over 20 år, og de har ikke fått noen rapporter om at noen har blitt syke av det. Den eneste bekymringen de har er at sprayingen ikke medfører at noen blir pågrepet, bare at avlingene blir ødelagt, og ellers er de fornøyd med å ha bidratt til at det har blitt mindre cannabis å selge og at salgsprisen er blitt høyere.

Spraying er altså ikke noe nytt tiltak i «krigen mot narkotika». Forbrukerne både i Afrika og Europa (og ander steder) får fortsatt tak i det de ønsker å kjøpe.

Genmodifiserte planter

Dr. Derek Berliner skriver også noe annet interessant i sitt innlegg om sprøytemidler: «Ugressmiddel som inneholder glyfosat ble utviklet av Monsanto for bruk på sine genmodifiserte GMO-avlinger. Fordi disse avlingene er resistente overfor effekten av herbicidet vil alt ugress og andre planter og frø bli drept, men ikke GMO-avlingene. Dette gjør det enkelt å kontrollere ugress og forbedrer avlinger. Men problemet er at når du begynner å bruke GMO-avlinger og medfølgende ugressmiddel blir du avhengig av å bruke bare Monsantos frø og ugressmidler. I prosessen blir dessuten jorden ødelagt, slik at behovet for bruk av kunstgjødsel er enda større.»

Jeg har lest noen artikler om genmanipulasjon av cannabisfrø og planter, at det nok allerede er forsket frem, men jeg har ikke funnet noe offisielt om det. Det er ikke usannsynlig at vi i fremtiden vil få genmanipulert cannabis solgt i et lovlig (og kanskje også illegalt) marked.

(Lagt til 9. april: En artikkel som sier: «Monsanto has announced today it has patented the first genetically modified strain of marijuana» blir nå mye delt. På Monsantos egen nettside står det: «Monsanto has not and is not working on GMO marijuana. This allegation is an Internet rumor and lie.»)

Store Norske Leksikon om Genmodifiserte planter: «er planter som kunstig har fått overført et gen fra en annen organisme slik at de har fått endret (modifisert) sin gensammensetning. Genmodifiserte planter har fått endret genetisk sammensetning slik at plantene tåler ugressmidler (herbicider). Det er laget genmodifiserte Roundup-Ready raps, soyabønner, mais, ris, bomull og sukkerbete. De glyfosattolerante genmodifiserte plantene inneholder et EPSPS-gen fra bakterier som tåler glyfosat, samt et gen som gjør at planten oksiderer og bryter ned glyfosat. Mange er usikre på om genmodifiserte organismer kan påvirke helsen til dyr og mennesker, og om de gir utilsiktede og uønskede virkninger på økosystemene.»

Se også:

Norges arbeid frem mot UNGASS 2016

Helikopter dagga
  1. desember 9, 2015

    Open Society Foundations, desember 2015:
    Across the world, cultivators and traffickers of illicit drugs are wreaking ecological havoc—clearing fields from primary rainforest, piggy-backing drug smuggling with traffic in illegal hardwoods and endangered species, and laundering money in land deals that devastate protected forests.

    The international drug control system must share the blame for this devastation. Forty years of dogged adherence to drug crop eradication and drug interdiction policies have been instrumental in hounding drug farmers and traffickers into increasingly fragile landscapes. Although these policies have arguably done little to stem the cultivation and traffic of illicit drugs, it has done much to amplify the environmental devastation and degradation that accompanies them.

    Moreover, prohibitionist drug control policies keep the price of drugs high, ensuring that those involved in their traffic make good profits—profits that are speculatively laundered in the transformation of bio-and agro-diverse landscapes into cattle ranches and oil palm plantations.

    New research—much of it using newly available real-time satellite imagery of forest loss—is bringing into sharp focus the devastating ecological costs of conventional drug policies, and how these can profoundly undermine international policies designed to protect forests, mitigate climate change, and promote rural development. The Impact of Drug Policy on the Environment explores the environmental costs of conventional drug policies using the latest science, and provides recommendations for governments to recognize this problem, review current strategies, and explore new approaches to lessen this collateral environmental damage.

    The Impact of Drug Policy on the Environment:
    https://www.opensocietyfoundations.org/reports/impact-drug-policy-environment

  2. juli 3, 2015

    UNDP, juni 2015: Mange mennesker som lever i fattigdom og usikkerhet kan ofte vurdere dyrking av illegale avlinger (feks cannabis) som sitt beste alternativ, fordi det kan dyrkes på små områder, i dårlig jord, med begrenset eller ingen vanning, og det gir inntekter. De som dyrker kan bli utsatt for vold av statlige utryddelseskampanjer og kriminelle, opprørs og ikke-statlige aktører som er involvert i produksjon og smugling.

    “Spraying the crops just penalizes the farmer and they grow the crops somewhere else. …This is the least effective program ever.” Richard Holbrooke, US Special Envoy to Afghanistan and Pakistan, 2002.

    http://www.undp.org/content/dam/undp/library/HIV-AIDS/Discussion-Paper–Addressing-the-Development-Dimensions-of-Drug-Policy.pdf

  3. april 20, 2015

    Aftenposten skriver om legalisering av cannabis i California.
    «The Drug Policy Alliance begynte å samle inn penger gjennom en politisk handlingskomité sist høst, og målet er å skaffe mellom 15 og 20 millioner dollar til kampanjen. Gruppen vil begynne å utforme detaljene i forslaget denne måneden, etter en serie møter over hele delstaten der de samler innspill om for eksempel avgifter, regulering og skader på miljøet.» http://www.aftenposten.no/fakta/innsikt/Snuser-pa-muligheten-for-a-legalisere-marihuanaA-7983917.html#xtor=RSS-3

    Drug Policy Alliance skriver:
    Dyrking av cannabis i California, spesielt i den nordlige delen av staten har en arv like gammel som forbudet. Karteller og andre som dyrker på upassende steder setter landet og dyrelivet, som allerede er skjørt, i en tilstand av nød.

    Bekymring over virkningen av cannabisdyrking på miljøet deles av miljøgrupper og cannabisbønder som prøver å dyrke sine avlinger uten disse negative konsekvensene.

    I vurderingen av de neste trinnene for Californias cannabispolitikk er det viktig å utforske skader på miljøet som følge av flere tiår med uregulert dyrking og legge en plan for å reparere denne skaden. Hva vil legalisering bety for miljøet? Hvilken rolle kan cannabisbønder spille for å sikre en bærekraftig industri fremover? http://www.drugpolicy.org/events/marijuana-and-environment-regulation-and-responsibility-california

  4. mars 23, 2015

    FNs kreftforskningssenter konkluderer nå med at verdens mest brukte sprøytemiddel, glyfosat, trolig er kreftfremkallende. Bruken av glyfosat har økt kraftig med utviklingen av planter som er genmodifisert (GMO) for å tåle glyfosat, skriver IARC. Arbeidsgruppa klassifiserte glyfosat som «sannsynlig kreftfremkallende for mennesker». http://www.abcnyheter.no/livet/2015/03/21/220459/vaer-forsiktig-med-roundup-en-fn-varsler-kreftfare

    Hele rapporten hos The Lancet: http://www.thelancet.com/journals/lanonc/article/PIIS1470-2045%2815%2970134-8/fulltext

  5. Pål M. lykkja permanent lenke
    mars 18, 2015

    Takk. Dette var veldig lettlest og informativt. Det er vel mye bedre at cannabis blir produsert med naturlig sol enn med kraftkrevende lamper? Er det et krav om naturlig sol for økologisk cannabis?

  6. mars 3, 2015

    “Mye av den cannabisen som blir produsert i Afrika blir eksportert til Europa, mens mye av det som produseres i Latin-/Mellom-Amerika eksporteres til USA.”

    Fra The Organisation of American States (OAS)s rapport, 2013:
    «Krigen og volden i Latin-Amerika berører ikke bare innbyggerne, men samfunnet som helhet, og skaper korrupsjon som undergraver sivile og statlige institusjoner og påvirker demokratiske styresett.» De er «overbevist om at grenseoverskridende organisert kriminalitet, og særlig volden den genererer når de utfører sine kriminelle aktiviteter, skaper et alvorlig problem som hindrer utvikling, sikkerhet og demokratisk sameksistens mellom nasjonene».

    De sier videre: «Den kriminelle aktiviteten som er knyttet til produksjon, men spesielt smugling til sluttbrukerland og markeder, er overveldende større og mer skremmende enn det som er assosiert med (lovlig) salg og forbruk.» Den samme utviklingen som har skjedd i Latin-Amerika ser vi også i Afrika, problemet er voksende. http://luhm.no/?p=4714

  7. mars 2, 2015

    Hans Arvid Øberg, nestleder i Ap (Eidsvoll) spurte i Romerikes Blad om hva legalisering av hasj har å gjøre med miljøvern? http://www.rb.no/Hvor__gr_nn__er_hasj_-5-43-24144.html

    Ettersom jeg ikke klarte å finne noe særlig om det så skrev jeg et blogginnlegg.
    Jeg håper det bidrar til at flere forstår hva det har med hverandre å gjøre, og at det blir brukt og delt av mange.

Legg igjen et svar

Merk: Du kan bruke vanlig XHTML i kommentarene dine. Epostadressen din vil aldri bli publisert.

Abbonér på denne kommentarstrømmen via RSS