Cannabis i fremtidens helsetjeneste
Helse- og omsorgsdepartementet har lansert en åpen netthøring hvor alle som er engasjert i fremtidens helse- og omsorgstjenester er invitert til å si sin mening.
Netthøringen er et ledd i departementets arbeid med Nasjonal helse- og omsorgsplan 2011-15, hvor planen skal legges frem som en stortingsmelding våren 2011. Svarene blir viktige innspill til meldingsarbeidet. Høringssvar avgis for hvert enkelt tema, men det er også mulig å gi generelle høringssvar.
Cannabisdebatten har sin plass i denne høringen
Her er noen av temaene fra sammendrag av høringsgrunnlaget, som ligger åpent ute til debatt:
- Folkehelse – nasjonale folkehelsetiltak
Det må være riktig balanse mellom politiske tiltak på befolkningsnivå og faglige tiltak på individnivå, kombinert med respekt for enkeltpersoners valg av livsstil og levevaner. Samtidig må det legges til rette for at det skal være enkelt å ta sunne valg. - Kvalitet og faglighet – forskning og innovasjon
Forskningsresultater må synliggjøres og brukes. - Helhet og sammenheng – psykisk helse og rus
Det er fortsatt behov for et kunnskaps- og kvalitetsløft på disse områdene.
Det er sendt inn fire svar vedrørende cannabis, i dag når fristen for høringen går ut:
Mariann Bakken skriver om Heroin i LAR og forebygging «Det er på høy tid at man lærer av Nederland og skaper et markert skille mellom cannabis og farlige stoffer. Likeledes undergraver man den preventive virkningen i forebyggende informasjonsarbeide mot farlige stoffer når cannabis sauses inn i en “narkotikasuppe”. Her kreves et markert skille slik at advarsler taes seriøst.»
Ole Ullern skriver i sitt svar Rus og psykisk helse må ses separat, som forskjellige emner vi selv har viklet sammen: «De fleste – ca. 95 prosent, iflg. forskningen – av kannabisbrukere opplever aldri noe problem med bruken, annet enn ulovligheten. (At deres livsvalg vil kunne påvirkes av kontakten med kannabis, kulturen rundt samt med totalforbudet, er et helt annet emne). HODs ekvivalering av «psykisk sykdom» og «rusmiddelavhengighet» (begrepet dekker altså ALL bruk av illegale rusmidler, siden annen bruk enn «avhengighet» ikke nevnes eller avgrenses) sprer «rusmiddelproblem» hos 5 prosent til å omfatte 100 prosent av brukere.»
Medisinsk cannabis på resept presenterer seg som «en gruppe mennesker som alle opplever at cannabis hjelper mot de plagene vi har som legene har gitt opp å forsøke og behandle, eller som får lite hjelp av dagens tilgjengelige alternativer, enten ved for dårlig effekt, eller ved for mange bivirkninger og side effekter. Vi vil derfor jobbe for å få bruke cannabis som ett medisinsk alternativ der andre medisiner ikke har ønsket effekt.» De skriver i sitt høringssvar Medisinsk bruk av cannabis:
«Vi vil også legge frem forslag om å åpne for en midlertidig løsning på dette området slik at de menneskene som i dag ikke har noe annet medisinsk alternativ som virker enn cannabis kan få bruke sine medisiner uten å bli behandlet som kriminelle mennesker. Dette kunne feks. vært løst ved at pasienten i samråd med sin fastlege kan søke helse og omsorgs departementet om en skriftlig tillatelse til å dyrke og bruke cannabis mot sine lidelser og en skriftlig garanti for at vi slipper straff for dette.»
Anita Nyholt, folkeaksjonen lovlige utsalgssteder for hasj og marihuana: «
Cannabis bør bli lovlig, og regulert«:
På regjeringens nettsider står det at “Norge er et av de landene i Europa som har de strengeste straffene for narkotika. Begrepet narkotika i Norge er et juridisk begrep, og omfatter de stoffer som lovgiveren til enhver tid har fastlagt om narkotika. I Norge er det forbudt å innføre, omsette, oppbevare og bruke narkotika. All bruk av narkotika er derfor å anse som misbruk.”
Videre leser vi om Vinmonopolordningen at “Vinmonopolet ble etablert som et privat aksjeselskap under statlig kontroll i 1922 for å sikre salg av vin over hele landet og samtidig ta sosiale hensyn i forbindelse med alkoholomsetningen. De viktigste virkemidlene er de såkalte regulatoriske virkemidlene, dvs. bevillingssystemet, vinmonopolordningen, begrensede salgs- og skjenketider, bestemte påbud og forbud, inkludert reklameforbudet og lovbestemte aldersgrenser, og avgiftspolitikken. Vi vet at dette er de virkemidlene som virker best. Denne politikken har bidratt til at Norge har et lavere alkoholkonsum og færre skader enn øvrige land i Europa.”
Cannabis står på narkotikalisten, og er derfor forbudt. Markedet er uregulert, og det er i følge Sirus over 200 000 cannabisbrukere i Norge.
Straffelovkommisjonen anbefalte å avkriminalisere cannabis allerede i 2002. Skadefølgeprinsippet bygger på at individet i størst mulig grad bør kunne handle fritt, og at straff bare bør anvendes når tungtveiende grunner taler for det. “Det bør ikke være tilstrekkelig for å kriminalisere en handling at den medfører skade eller fare for skade og at tilstrekkelig etterlevelse bare kan oppnås ved bruk av straff. I tillegg til vilkåret om at andre sanksjoner ikke er tilstrekkelige, må det stilles som vilkår at bruk av straff er hensiktsmessig. I det ligger at en handling bare bør kriminaliseres dersom nyttevirkningene er klart større enn skadevirkningene.»
Professor Willy Pedersen og Sveinung Sandberg skriver i sin bok Cannabiskultur at “forskning viser at cannabis farmakologisk sett er mindre farlig enn både alkohol og sigaretter, men advarer mot skadene som kan følge av å bli dratt inn i et kriminelt miljø.”
Sirus-forsker Hilde Pape sa for flere år siden “Etter alt å dømme er (lovlig) cannabis mindre farlig enn alkohol. Det finnes to solide internasjonale publikasjoner som peker entydig i den retning. Både når det går på helseskader, avhengighetspotensial og psykososiale problemer kommer alkohol ut som klart farligere enn cannabis.”
Hvorfor tvinger staten oss til å bruke et mer skadelig rusmiddel enn nødvendig?
Se også:
Partienes cannabispolitikk 2013-17
Cannabis på resept vs lovlige utsalgssteder med aldersgrense
Mulige helseskader ved bruk av cannabis
Dobbeltmoralen lenge leve:
Helsemyndighetene satset i fjor 7,7 millioner kroner på kampanjen «Hvite uker» for å få oss til å drikke mindre. Men bare to måneder tidligere drakk 39 helsetopper 40 flasker vin for til sammen 29.000 kroner under et arrangement på Lysebu i Oslo, skriver Bergens Tidende: http://www.dagbladet.no/a/28893625
40 flasker på 39 mennesker i festlig lag og ikke jobb høres ikke ut som noe problem for meg – men prisen var stiv. Og snakk om dobbeltmoral, fra et parti som snakker varmt om «rusfrihet».
Kristian Mikalsen:
«Å si at staten tvinger deg til å ruse deg, gjør bare at hele innlegget virker useriøst! Det er ingen livsrett å ruse seg, heller ingen nødvendighet!»
Du sier: «Det er ingen livsrett å ruse seg, heller ingen nødvendighet» Nei, men det er heller ikke forbudt, det er helt lovlig (og takk og pris for det).
En annen har kommentert på bloggen: «Etter mitt skjønn blir det feil å si at staten tvinger oss til å bruke et mer skadelig rusmiddel enn cannabis. Det er ingen som tvinges til å drikke alkohol i Norge. Man er jo ikke tvunget til å ruse seg.»
Da svarte jeg, og synes det passer godt her også: «Om man bør ruse seg eller ikke er en helt egen debatt. Avholdsbevegelsen mener for eksempel at man bør nøye seg med kun helt naturlige rusopplevelser som forelskelse og risikosport. For oss andre, som ikke har et moralistisk forhold til rusmidler har vi bare ett lovlig alternativ, og det er dessverre alkohol.» http://www.facebook.com/anita.nyholt/posts/10151508887322461
2. juli 2013
I går ble det kjent at 74 prosent av nordmenn vil ha Vinmonopol også i fremtiden, og at flere enn 8 av 10 vil ha reklameforbud mot alkohol.
Det stemmer overens med forskningen til SIRUS. Siden 2005 har flere og flere nordmenn gitt sin støtte til en restriktiv alkoholpolitikk. En av forklaringene på denne holdningsendringen er at flere tror det er mulig å begrense de alkoholrelaterte skadene gjennom prisreguleringer og tilgjengelighetsbegrensinger.
http://www.aftenposten.no/helse/Flere-stotter-streng-alkoholpolitikk-7245505.html
Anita Nyholt for Folkeaksjonen LUHM:
«Hjemmedyrking til eget bruk kan tillates, men det er etterspørselen av ferdig produsert vare (i all hovedsak hasj) som skaper det svarte markedet. Det er først ved innføring av lovlige utsalgssteder man får bekjempet den organiserte kriminaliteten knyttet til det illegale cannabismarkedet.»
http://p3.no/dokumentar/gronn-glede
Kommentar i tråd om NRKs «Grønn glede«:
«Det er viktig å skille mellom måteholdsbruk og problematisk bruk av cannabis, slik som for alkohol. De aller fleste er måteholdsbrukere uten noen problemer med sin bruk. Når forbudet er fjernet og cannabis blir solgt i lovlige utsalgssteder blir det lettere å ta kontakt/få hjelp av helsevesenet for de som måtte trenge det, på samme måte som for alkohol.
At noen skriver kronikk hvor de vektlegger «skader ved bruk» og andre om «medisinsk bruk» og LUHM om «selg cannabis som alkohol» skyldes ulike interesser i denne politiske saken.»
Marius Helland Sørensen Sjømæling (Ap), styremedlem i Actis, generalsekretær for Ungdom Mot Narkotika (UMN) som ble stiftet i 1981, den gang som Folkeaksjonen mot hasj (FMH).
«UMN er absolutt for medisinsk marihuana, på lik linje som vi er for medisinsk opium – i form av morfin, men å skulle avkriminalisere kjøp, salg og dyrking av cannabis til et såkalt medisinsk bruk blir litt for lite kontrollert og alt for latterlig.»
Jeg har tidligere skrevet:
Mange i avholdsbevegelsen mener at det å bruke cannabis i seg selv beviser at du er syk (likt som for alkohol og rus generelt) og de ser gjerne at alle cannabisbrukere tvinges inn i et diagnosesystem.
At en liten gruppe pasienter får flere valgmuligheter på apoteket er jo bra for dem, men det har ingen innvirkning for alle voksne cannabisbrukere, det har ingen innvirkning på totalmarkedet og problemene knyttet til «krigen mot narkotika«.
Jeg har en kommentar til ditt siste spørsmål: «Hvorfor tvinger staten oss til å bruke et mer skadelig rusmiddel enn nødvendig?»
Etter mitt skjønn blir det feil å si at staten tvinger oss til å bruke et mer skadelig rusmiddel enn cannabis. Det er ingen som tvinges til å drikke alkohol i Norge. Man er jo ikke tvunget til å ruse seg.
Om man bør ruse seg eller ikke er en helt egen debatt. Avholdsbevegelsen mener for eksempel at man bør nøye seg med kun helt naturlige rusopplevelser som forelskelse og risikosport. For oss andre, som ikke har et moralistisk forhold til rusmidler har vi bare ett lovlig alternativ, og det er dessverre alkohol.
@Ronny Johansen
«Det er ingen som tvinges til å drikke alkohol i Norge.»
Jeg er i og for seg enig i det. Tvang er jo et veldig sterkt ord.
Men har du prøvd å takke nei til alkohol i sosiale sammenkomster? Det hender støtt og stadig at jeg må forklare meg, og «jeg har ikke lyst til å drikke i dag» er det ikke alle som forstår.
Her er det en artikkel hvor gravide (som ikke vil avsløre at de er nettopp det) oppfordres til å lyve fremfor å si «jeg vil ikke drikke», og det begrunnes med:
«Det er akseptert her til lands å ikke drikke når man er gravid, men det er ikke akseptert å ikke drikke på julebord med mindre man kjører, har en religion som forbyr alkohol eller går på medisiner man ikke skal blande med alkohol. Det er derfor veldig forståelig at ny-gravide kan slite litt her til lands.»
Kilde: http://jordmorsiri.no/artikler/33/article/item/null
Og Helsedirektoratet forteller følgende på sine nettsider:
«Kvinner møter mange ganger sosialt press for å drikke alkohol, også i svangerskapet eller når de planlegger barn. Å si «nei, takk» kan følges med spørsmål eller forsøk på overtalelse. Det kan lønne seg på forhånd å tenke over hvordan du forholder deg til slikt press. Det finnes gode alkoholfrie alternativer som du kan drikke. Mange opplever det som nyttig å snakke med partneren sin om egne og andres drikkevaner og holdninger for å få hjelp til et alkoholfritt svangerskap.»
Kilde: http://www.helsedirektoratet.no/gravid/leve_sunt/alkohol
Veldig bra fra hr. Bjørnson. Norsk drikkepress i sosiale sammenhenger er såpass sterkt at det gjerne kan kalles sosialt påbudt. Mange er av meningen – særlig etter et par øl – at en som ikke drikker ikke har noe «der» å gjøre.
Takk for tipset om aksepten av å ikke drikke ved graviditet og bruk av det. Ved neste anledning skal jeg enkelt si «Nei takk, jeg er kanskje gravid». Oppfølgingsspørsmål omkring at jeg er mann, vil da besvares med: «For sikkerhets skyld, i tilfelle…». 🙂
Irrasjonaliteten ligger i at det drepende skadelige stoffet alkohol er tillatt, mens udødelig kannabis er forbudt. Alkohol dreper rundt 400 mennesker i Norge årlig direkte. Indirekte en god del mer: fylledrap, fylleuhell, fyllekjøring, fyllefall osv. Det er nær det dobbelte for av alle andre rusmidler – kannabis ikke inkludert, siden det ikke dreper.
Det viktigste er likevel at KANNABIS GIR MYE MORSOMMERE RUS, enn alkohol. Hyggeligere, morsommere, snillere, roligere, mer våken rus enn de brukte lovlige (alkohol, nikotin, kaffe, te). Det står opp mot egenskapene til de sosialt påbudte rusmidlene, og skaper brytningen. Det ulovlige rusmiddelet er det triveligste, faktisk.
Det er faktisk ganske deilig å ikke drikke noe særlig på veldig lenge. Det bryter ned kroppen noe helt vanvittig, noe som merkes. I Søreuropa er det akseptert å si nei til alkohol i sosiale sammenhenger, selv om det er mye mer alkohol i omløp der enn i Norge. Dette burde vi klare i Norge også… Cannabis er forøvrig et sunnere alternativ (for voksne).