Gå til innhold

Valg 2013: Kandidater som bør støttes eller strykes

2012 23 juni
fra → Samfunn
av Anita Nyholt

Mange har etterspurt en liste over hva politikerne egentlig mener om narkotikapolitikk, ikke bare hva partiene har programfestet, med tanke på hvordan man burde stemme ved valg.

Denne oversikten er laget på bakgrunn av at jeg har fått veldig mange henvendelser i forbindelse med stortingsvalget 2013 med spørsmål om «hvem som egentlig mener hva?», etter å ha laget en tilsvarende liste for Oslo-valget 2011. Jeg har valgt å ta med uttalelser ikke bare fra kommune- og stortingsrepresentanter, feks kan lederne for ungdomspartiene fort stige i gradene.

Det er laget en ny side som ikke er knyttet direkte til et valgår:
Valg: Kandidater som bør støttes eller strykes

Slik gir du personstemmer ved kommunestyrevalget

1. Sett et kryss i ruten ved navnet til kandidatene du vil stemme på. Du kan gi personstemme til så mange kandidater du vil, også til kandidater som står med uthevet skrift.

2. Skriv kandidatnavnene fra andre partier/grupper i et eget felt på stemmeseddelen. Hvor mange kandidatnavn du kan føre opp, står på stemmeseddelen. Vær oppmerksom på at når du gir personstemmer til kandidater fra andre partier/grupper, vil en del av stemmen din bli overført til det andre partiet/gruppen. Verdien av stemmen din for det partiet/gruppen du stemmer på, blir tilsvarende redusert.

Det er ikke anledning til å stryke kandidater ved kommunestyrevalg.

Slik kan du endre rekkefølgen og/eller stryke kandidater ved stortingsvalg
Ved stortingsvalg kan velgerne omnummerere rekkefølgen på kandidatene på listen ved å sette nye nummer foran kandidatnavnet, eller stryke kandidatnavn ved å sette et merke i en rute til høyre for kandidatnavnet.

 
 
 

Politikere som støtter at straffetrusselen for narkotikabruk fjernes

 

AP
Thor Erik Forsberg
Khamshajiny Gunaratnam
Håkon Haugli

DLF
Vegard Martinsen

FrP
Jørund Rytman
Ove A. Vanebo

H
Leif Auke
Torbjørn Røe Isaksen
Heidi Nordby Lunde
Erik Skutle

MDG
Fabrice Caline
Jarle Fagerheim
Lars Kjelkenes Giæver
Rasmus Hansson
Hanna E. Marcussen
Grete Antona Nilsen
Harald A. Nissen
Jan Bojer Vindheim

PIR
Øystein Sættem Middelthun
Øyvind Nondal

SV
Karin Andersen
Ivar Johansen
Oddny Irene Miljeteig
Kay Asbjørn Knutsen Schjørlien
Per Østvold
Kim André Åsheim

V
Siri Engesæth
Mathias Fischer
Jacob Handegard
Erlend Andreas Horn
Tord Hustveit
Tine Brubak Jahren
Marit Barsnes Krogsæter
Haakon Peter Riekeles
Sveinung Rotevatn
Ina Roll Spinnangr
Trond Wathne Tveiten

 

Thor Erik Forsberg (Ap):
«Vi må erkjenne at dagens narkotikapolitikk ikke fungerer. Det krever politisk lederskap og mot å endre på det, men vi kan ikke bare stikke hodet i sanden.»

«Denne debatten handler ikke om man er for eller imot narkotika, men om måten vi håndterer narkotikaproblemet på.»Politiet står overfor en umulig oppgave dersom målet med narkotikapolitikken er nulltoleranse.»»Det er meningsløst å bruke politi og straff mot syke folk. Ingenting tyder på at straff er et velegnet virkemiddel.»

Om narkotika, om cannabis (film).

Forsbergs kommentar til Rusmeldingen:
«Det er mange av oss nordmenn som har forsøkt det som i en ganske meningsløs samlekategori kalles illegale rusmidler eller narkotika. Jeg er selv en av dem. SIRUS kunne allerede i 2003 fortelle oss at over 1 million nordmenn har forsøkt cannabis. På tross av at mange av oss har erfaringer, er det de færreste som bryter tausheten og deltar i debatten. Det er ikke grunnlag for å sykeliggjøre eller kriminalisere på et generelt grunnlag.

Komiteens innstilling og regjeringens forslag er fylt med gode intensjoner. Se meg! er tittelen på meldingen. Men hvem ønsker egentlig å bli sett om konsekvensene er sanksjoner, straff og utstøting?

Når Stortinget i dag skriver at det ikke er godtgjort at avkriminalisering av bruk og besittelse eller legalisering av narkotika vil redusere narkotikaproblemer, er det en påstand det ikke er belegg for. Når vi som samfunn bruker samfunnets hardeste reaksjonsmåte, må det godtgjøres at det faktisk gjør noe positivt for dem det gjelder og for pårørende. Bruk av straff er samfunnets hardeste reaksjonsmiddel. De positive virkningene av kriminalisering er ikke dokumentert. Det er derimot skadevirkningene.

Det er ikke bakmennene eller organisert kriminalitet som rammes av kriminaliseringspolitikken. Politiet bruker enorme ressurser på det som kalles narkotikakriminalitet. Det ser bra ut på politiets oppklaringsstatistikk, men det er i all hovedsak brukerne som blir straffet. I Østfold politidistrikt var det godt over 90 pst. av narkotikasakene hvor det var snakk om bruk og besittelse. Konsekvensene for brukerne kan være bøter eller fengselsstraff. Anmerkning på rullebladet kan gi tap av jobb eller studiemuligheter innen en rekke profesjoner. Samfunnets signal om at det er sosialt uakseptabelt å bruke illegale rusmidler, skaper utstøting. Vi vet mye om dem som sliter mest. Mennesker som har gått gjennom traumatiske tapsopplevelser, vært utsatt for vold eller overgrep, er overrepresentert. Altfor mange tidligere barnevernsbarn blir utstøtt.

På den ene siden snakker man om mer brukermedvirkning, mens man ofte på den annen side umyndiggjør de samme menneskene gjennom å stemple enhver bruker som misbruker eller kriminell. Man kan ikke snakke om menneskeverd og solidaritet med noen av samfunnets mest vanskeligstilte når det bidrar til å gjøre vondt verre for mange. Man trenger ikke gå lenger enn ned til Oslo S for å være vitne til sosial renovasjon.

Jeg mener at Stortinget burde sett på følgende forslag med fordomsfrie øyne:
• Forsøksordning med heroinassistert behandling for de tyngste brukerne.
• Avkriminalisering av brukerne og å vri ressursene fra politi, domstol og kriminalomsorg over til differensiert behandling som møter den enkelte der man er i livet. Mer ettervern, økt satsing på skolehelsetjeneste, flere psykologer og mer sosialfaglig jobbing.
• Man bør også vurdere legalisering/regulering av rusmiddel som har færre skadelige konsekvenser enn alkoholbruk, slik som cannabis og khat.

Khamshajiny Gunaratnam (Ap):
«Vi må avkriminalisere narkotika for å redusere antallet overdosedødsfall og sikre verdige forhold for de tyngste brukerne. Staten beskytter befolkningen mot uheldige valg også på andre områder. Eksempler er skatt på tobakk og regulering av alkoholsalg. Forskjellen er forbudslinja og bruken av strafferett i narkotikapolitikken. Det bryter et grunnleggende liberalt prinsipp. Å bruke straff for å disiplinere valg som i all hovedsak går utover den enkeltes liv, krever bedre belegg enn det som foreligger i dag.»

Håkon Haugli (Ap):
«Vi må tenke nytt i narkotikapolitikken. Hva er alternativet? Å gjøre mer av det som ikke virker? Vi er i ferd med å tape krigen mot narkotika. Internasjonalt og i Norge. Det har ødeleggende konsekvenser for enkeltmennesker — og for store og små samfunn. I juni i år la Global Commission on Drug Policy frem en rapport som bør få mer oppmerksomhet. Kommisjonen tok til orde for å legge nulltoleransetankegangen død, avkriminalisere cannabis og ikke straffe brukere av narkotika som ikke skader andre. Det er gode forslag.»

«Norge ligger på verdenstoppen i overdoser. Da jeg satt i Oslo bystyre, tok jeg initiativ til en gjennomgang av alle Oslos overdosedødsfall. Narkotikabrukere behandles annerledes enn alle andre syke mennesker. Ingen andre overlates til seg selv etter livreddende behandling, ingen andre møter hjelpeapparatet gang på gang uten å få noe reelt tilbud om behandling. Ingen andre mennesker jages vekk — spyles vekk — fra steder der de oppholder seg, på instruks fra dem som styrer i Oslo. Elendigheten mange rusavhengige opplever, den manglende respekten for deres menneskeverd, er i seg selv et argument for nytenkning. Men ikke det eneste.»

«Kriminalisering, stigmatisering og marginalisering er strategier som ikke fungerer. Avhengighet er ikke et spørsmål om moral. Politikk må være kunnskapsbasert.»

Vegard Martinsen (DLF):
«Et klart eksempel på ulover er de lovene som forbyr salg og bruk av narkotika. Bruk av narkotika består ikke av initiering av tvang mot andre mennesker, og skal derfor være tillatt.

Dagens lovforbud mot narkotika har på ingen måte forhindret at mange mennesker likevel bruker narkotika, samtidig har forbudet ført til en økning i reell kriminalitet: de som ønsker å bruke narkotika må ofte begå reell kriminalitet for å finansiere sitt narkoforbruk; narkotikaforbudet medfører jo at prisene på narkotika er svært høye. Vårt primære syn er dog at voksne mennesker har rett til selv å bestemme hvilke rusmidler de vil bruke. Jeg går derfor inn for en dekriminalisering av all narkotikavirksomhet.»

Jørund Rytman (FrP):
«Dagens narkotikapolitikk har spilt fallitt. Både med tanke på forebygging, behandling og ettervern. Jeg støtter langt på vei det rusutvalget, bestående av Thorvald Stoltenberg, Carl I. Hagen og Åslaug Haga, kom frem til av diverse forslag til tiltak. Personlig er jeg åpen for forsøksordninger som går enda lenger. Den illegale omsetningen av narkotiske stoffer danner grunnlaget for enorm global kriminalitet, og finansierer blant annet terrorvirksomhet og krig. Mye av ressursene i norsk fengselsvesen og norsk politi går til dette. Jeg har selv tidligere jobbet for Landsforeningen Mot Stoffmisbruk. Riktignok for over 10 år siden, men da opererte vi med tall og undersøkelser som viste at ca. 89 % av all vinningskriminalitet i Norge ble begått av narkomane. Narkomane som måtte ha penger for å finansiere sin avhengighet. Nå er tallet kanskje noe lavere, da jeg vil tro at en del utlendinger fra nye EU-land fra Øst-Europa har tatt en større del av vinningskriminalitetsstatistikken.»

«Jeg har også vært lagrettemedlem og meddommer, og kan konstatere at i alle sakene jeg har vært med på å dømme, var det kriminalitetssaker relatert til narkotika. Enten ren vinningskriminalitet begått av narkomane, eller ran med døden til følge der ransutbyttet trolig var penger fra narkotikasalg. Vi har en rekke andre negative konsekvenser av norsk narkotikapolitikk. Til tross for strenge straffer når det gjelder narkotikasalg og smugling, florerer det av narkotika i Norge. Vi har lenge vært på Europa-toppen i antall overdoser. Da må vi innse at vi ikke har noen god narkotikapolitikk. Da må vi også tørre å tenke nytt og diskutere en ny politikk.»

Ove A. Vanebo (FrP):
«Nullvisjoner er forlokkende å støtte seg til. Problemet med dem, er imidlertid at de fort blir firkantede og systemorienterte. Man klamrer seg til et mål – koste hva det koste vil – og ser ikke alle menneskelivene som går med i dragsuget. Selv ikke i de mest autoritære samfunn finner man et totalt fravær av ulovlige rusmidler. Samfunnet må tilpasses at det alltid vil være avvik, slingringsmonn og ubehageligheter.»

«Se på debatten vi fikk i etterkant av rapporten til Global Comission on Drug Policy, om narkotikapolitikk. Det vi opplevde var at debatten ikke kom i stortinget, men at aviselesere og de som følger med, samfunnsdebattanter er i ferd med å skjønne at noe er i endring.»

«Problemet er at de 169 representantene ennå er litt skeptiske til å gjøre noe med det. Man gikk rett i forsvarsposisjon, og jeg tror at hovedgrunnen til at man går i forsvarsposisjon er at man har et tankesett, som er en helt grunnleggende misforståelse.»

«Det svaret vi fikk, vi som støttet den rapporten, var at dette handler ikke om forskning og kunnskap, men om holdninger og moral.»

Leif Auke (H):
«Jeg mener det er et helt legitimt politisk standpunkt å være for liberalisering av rusmidler. Da trenger du ikke å gå i kjelleren om du tar to trekk. Å bøye nakken, gå botsgang og unnskylde seg i alle sammenheng, er det ingen grunn til [..] Det store stjerneargumentet er kriminaliteten som følger med. Politiet bruker ekstremt mye tid på dette. Likevel er det ingenting som tyder på at det har noen effekt. Folk får jo tak i det overalt. Det virker ikke dempende at det er ulovlig.»

Torbjørn Røe Isaksen (H):
«Høyre stiller i vårt program seg klart bak dagens nullvisjon i narkotikapolitikken. Partiet mitt er også motstander av for eksempel sprøyterom. I denne saken er jeg altså uenig med partiprogrammet.»

«Dagens narkotikapolitikk har store ulemper: Den fostrer kriminalitet, krig og svært høye priser som igjen fører til urent stoff. Den gjør sannsynligvis hverdagen for brukerne vanskeligere og fører til at Norge har skyhøye tall for overdosedødsfall. Forbudet gir i realiteten null kontroll over omsetningen av narkotika.»

Heidi Nordby Lunde (H):
Om hasj: «Legaliseringsdebatten er mye større enn bare legalisering av nok et rusmiddel. Daglig blir sivile torturert og drept av narkokartellene i Colombia. Jeg er for legalisering, både for å slå bena under en av verdens mest voldelige kriminelle organisasjoner, men også fordi jeg mener man ikke skal forby noe som ikke skader andre enn en selv.»

Erik Skutle (H):
Stortingspolitikeren har argumentert for å avkriminalisere narkotikabruk og regulere salg av stoffer som cannabis i en årrekke.
«Det er et stort flertall i den amerikanske befolkningen som støtter en legalisering av narkotika. Det er bare snakk om tid før dette blir gjeldende i Europa også.»

«Cannabis bør selges over disk. Jeg tror at hvis vi hadde brukt prismekanismer, åpningstider og de andre virkemidlene som vi har på alkohol, så tror jeg vi kunne redusert bruken. Vi må kunne reflektere rundt om forbudslinjen fungerer eller ikke. Det er veldig få som tar til orde for forbud mot alkohol, selv om det også er skadelig.»

Fabrice Caline (MDG):
«Vi må innse at ruspolitikken i Norge er feilslått. Vi er i toppen når det gjelder overdosedødsfall per innbygger i Europa. Og så er det bare å se i Alta og Hammerfest på hvor utbredt dopet er. Nå må vi prøve noe nytt. Vi må skille mellom hasj og andre cannabisprodukter, og sterkere stoffer. Jeg mener en prøveordning med omsetning av hasj i kontrollerte former, etter modellen man har i Nederland, kan være veien å gå.»

Jarle Fagerheim (MDG):
«Flest mulig land bør avkriminalisere bruk og besittelse av små mengder narkotika, og Norge bør være en pådriver for dette. På den andre siden bør Norge bli langt bedre til å lære av andre lands erfaringer med å redusere skadevirkningene av narkotikabruk. Jeg går inn for at samfunnets regulering av de enkelte stoffene skal være faglig fundert og differensiert etter skadevirkninger. Noen stoffer er åpenbart så farlige at de bare bør være tilgjengelige etter en medisinsk vurdering. Andre kan tenkes regulert etter modell av alkoholpolitikken. Jeg tar ikke stilling til hvordan de enkelte stoffene bør reguleres, men påpeker at totalforbud mot avhengighetsskapende stoffer i praksis fjerner muligheten til regulering og kontroll, ved at markedet overlates til kriminelle miljøer.»

Fra studentdebatt 24.8.10:
«Etter mer enn 40 år med forbud så har narkotika blitt en industri på størrelse med gass- og oljeindustrien, med enorme utgifter til politi, militær og toll. Problemene er større enn noen gang. Vi vet at land med repressiv narkotikapolitikk ikke fungerer. Hva med regulering som aldersgrense og reklameforbud?»

Lars K. Giæver (MDG), endringsforslag fra MDG Oppland:
«Vi vil avkriminalisere bruk og besittelse av cannabis og vil ha cannabis fjernet fra «FOR 1978-06-30 nr 08: Forskrift om narkotika m.v. §4.» Vi vil innføre utsalgsplasser for cannabis på linje med vinmonopolene, med aldersgrense og kontroll av varer.»

Rasmus Hansson (MDG):
«Norsk narkotikapolitikk fungerer ikke godt nok. Da må vi finne bedre måter å håndtere problemene på. Sentrale rusforskere støtter oss i dette, og andre land ser på de samme mulighetene. Men vi er helt udogmatiske: Er det sannsynlig at dette ikke vil virke, vil vi ikke gå inn for det.»

«Hasjsalget langs Akerselva er et uttrykk for feilslått politikk, både når det gjelder narkotika og integrering. Istedenfor politiaksjoner, som i beste fall bare kan flytte eller spre problemet, vil vi lytte til kjøpere, selgere og innbyggere for å komme frem til løsninger som tar problemet ved roten. Vi vil arbeide for en statlig utredning av konsekvenser ved lovlig, kontrollert omsetning av cannabis, slik flere ledende rusforskere i Norge og internasjonalt nå tar til orde for.»

Hanna E. Marcussen (MDG):
«Norsk ruspolitikk har ikke vært vellykket. Sammenlignet med andre land har vi spesielt store overdosedødsfall på grunn av tyngre stoffer. Vi ønsker å avkriminalisere bruk av tyngre rusmidler, som er et helseproblem. Vi ønsker altså å tenke nytt om hvordan man kan klare å begrense skadevirkningene. Da må vi se om offentlig kontrollert omsetning kan bidra til mer kontroll på omsetningen. Vi ønsker å avkriminalisere bruk av tyngre rusmidler. Dette er et helseproblem og vil bidra til å hjelpe en svak gruppe. Vi ønsker altså å tenke nytt om hvordan man kan klare å begrense skadevirkningene.»

«Offentlig kontrollert omsetning av hasj kan være en mulighet for å begrense tilgangen til stoff for yngre brukere. [..] Vi trenger nytenkning, fordi dagens politikk åpenbart ikke fungerer. I dag selges hasj åpenlyst langs Akerselva i Oslo uten at noen har klart å begrense tilgangen. Det er på tide at noen tar den litt vanskelige debatten.»

Grete Antona Nilsen (MDG), endringsforslag fra MDG Oppland:
«Vi vil avkriminalisere bruk og besittelse av cannabis og vil ha cannabis fjernet fra «FOR 1978-06-30 nr 08: Forskrift om narkotika m.v. §4.» Vi vil innføre utsalgsplasser for cannabis på linje med vinmonopolene, med aldersgrense og kontroll av varer.»

Harald A. Nissen (MDG):
«Den internasjonale kommisjonen som foreslår å avkriminalisere bruk av narkotika vet ikke hva de snakker om, hevder politimester Truls Fyhn i Dagbladet 2. juni. Men det er Fyhn selv som demonstrerer en skremmende kunnskapsløshet. Slik uviten er årsaken til at svært syke mennesker dør i en politisk skapt behandlingskø.»

MDGs arbeidsprogram:
«4.5 Justispolitikk og beredskap: En svært stor del av domstolenes og fengselsvesenets kapasitet går i dag med til narkotikarelaterte lovbrudd. Erfaringer fra andre europeiske land tyder på at mange av disse lovbruddene kunne vært unngått med en bedre helsepolitikk for rusmiddelavhengige. Rusmiddelmisbruk kan og bør håndteres primært som et helseproblem, i tråd med Stoltenberg-utvalgets konklusjoner.

Vi vil føre en human narkotikapolitikk der rusmisbruk behandles som et helseproblem. Vi vil avkriminalisere bruk av illegale rusmidler og besittelse av mindre mengder stoff til eget bruk. Vi ønsker derimot fortsatt at innføring, produksjon og salg av narkotika skal være straffbart.»

«3.6 En bedre helsepolitikk: Utrede offentlig kontrollert produksjon og omsetning av cannabis og starte et forsøksprosjekt med strengt regulert legalt salg av cannabis/marihuana.»

Jan Bojer Vindheim (MDG):
«I Stortingsmeldinga (Rusmeldingen) foretas det liten differensiering mellom de mange rusmidlene som ikke er alkohol, de er alle “narkotika”, og må behandles på samme måte. Det heter at “Narkotikalisten gir oversikt over narkotiske stoffer som er forbudt. Listen inneholder stoffer og planter som kommer inn under FNs narkotikakonvensjoner.” Påstanden holder imidlertid ikke, all den stund den norske narkotikalisten omfatter minst ett stoff som ikke omfattes av FNs regelverk, nemlig Khat.

Dokumentet skjelner i liten grad mellom legalisering og avkriminalisering, og kommer dermed dårlig ut i forhold til rapporten Alternative reaksjoner for mindre narkotikalovbrudd som ble offentliggjort ifjor. Den var i sin tur en oppfølging av Stoltenberg-utvalgets rapport fra 2010. Kritikken av den internasjonale forbudspolitikken nevnes likevel på ulike steder i stortingsmeldinga, det vises blant annet til at narkotikabekjempelse mange steder medfører brudd på menneskerettighetene, men ingen steder konkluderes det med at dagens praksis bør endres på grunn av slike forhold.

I drøfting av forslag fra Stoltenberg-utvalget forsøker man å gi inntrykk av vilje til forandringer, men når kritikken av obligatoriske urinprøver møtes med et forslag om å bruke spyttprøver i stedet, blir det åpenbart at innholdet i kritikken ikke er forstått.

Det er positivt at det fra “1. februar 2012 ble innført «promillegrenser» for 20 narkotiske stoffer og legemidler med rus-potensial. Norge er det første landet i verden med straffbarhetsgrenser og straffeutmålingsgrenser for andre rusmidler enn alkohol i trafikken.” Dette er et viktig skritt i retning av likebehandling mellom alkohol og andre rusmidler.»

Øystein Sættem Middelthun (PIR):
«Personlig mener jeg det er på tide at vi avslutter krigen mot narkotika.»

Øyvind Nondal (PIR):
«Hver gang man kommer inn på landbruksproduktene øl, vin og cannabis som for 99% av befolkningen er nytelsesmidler, så dreier det seg bare om forbud, avgift og annen trakassering av befolkningen. På tide å legalisere cannabis? Jeg vil ha mer nytelse og mindre helsediktatur.»

Karin Andersen (SV):
«Jeg jobber for å fjerne straff for besittelse og bruk, flere behandlingsplasser og for forsøk med heroinassistert behandling og å følge opp det SVs landsstyre har vedtatt.»

Ivar Johansen (SV):
«Jeg mener vi skal avkriminalisere bruk av narkotika, men det tar nødvendigvis noe tid til vi kommer dit. I mellomtiden skal de rusavhengige behandles med respekt og verdighet.»

Oddny Irene Miljeteig (SV):
«Eg kan ikkje sjå at eit forbod mot alkohol er på trappene. Kvifor skal då bruk og besittelse av cannabis til eigen bruk straffast? Er svaret så enkelt som at i ruspolitikken er dobbeltmoral betre enn ingen moral?» Åpen for legalisering av cannabis

Kay Asbjørn Knutsen Schjørlien (SV):
«Jeg vil at Vinmonopolet skal selge cannabis på samme måte som de selger sprit, men har nok ikke hele partiet med meg. Kan ikke skjønne hvorfor det skal fortsette slik som det er i dag, drevet av mafia, helt åpenlyst og ekstremt lett tilgjengelig for unge.»

Per Østvold (SV)
Skrev i 2011: «Selgerne på Grünerløkka er i all hovedsak afrikanske innvandrere og asylsøkere, og må møtes med strenge reaksjoner [..] Kriminelle asylsøkere må raskere ut av landet [..] Politiet må sette inn målrettede tiltak over lang tid, og tiltakene må prioriteres budsjettmessig”. Få måneder senere var “Operasjon Touch Down” en realitet, en politiaksjon rettet direkte mot vest-afrikanske hasjselgere. Jeg satte ham, på bakgrunn av den kommentaren, opp på fy-lista.

I 2012 sa han til Aftenposten: «Den nåværende narkotikapolitikken har langt på vei spilt fallitt. Man kan spørre om mer politi er løsningen. Kanskje hadde det vært bedre å velge en løsning à la Amsterdam, med «coffeeshops» og avkriminalisering.» På bakgrunn av den nye uttalelsen er han flyttet til listen over de som ønsker å avkriminalisere/legalisere.

Kim André Åsheim (SV):
«Vi må slutte å forby. I stedet må vi regulere salget, akkurat som vi gjør med tobakk og alkohol. Der har vi svært gode resultater. Ressursene må heller settes inn på å hjelpe dem som får problemer som følge av narkotikamisbruk.»

Siri Engesæth (V):
«Jeg er for avkriminalisering av narkotikabruk. Jeg mener cannabis bør bli legalisert slik at det blir regulert på en skikkelig måte. Vi vet at det er utstrakt bruk av cannabis i Norge. Så lenge dette ikke foregår i kontrollerte former får vi ikke inn avgifter og skatter som kan dekke kostnader for samfunnet ved bruk.»

Mathias Fischer (V):
«Ønsker å avkriminalisere bruk, besittelse og kjøp av mindre mengder illegale rusmidler. [..] Mange godt voksne politikere har vokst opp i en tid da det ble fokusert på kampen mot narkotika, og tar forbud og kriminalisering som en selvfølge. Vi som er yngre, er kanskje hakket mer radikale og stiller spørsmål ved gitte sannheter. Jeg tror folkeopinionen ligger flere hakk foran politikerne på dette punktet. I USA stemte to stater i høst for legalisering, og meningsmålinger viser at litt over halvparten av landets befolkning støtter dette. Mange andre land har avkriminalisert cannabis. Jeg tror det er et tidsspørsmål før holdningene endrer seg også her hjemme.»

Jacob Handegard (UV):
«Tilby heroinassistert behandling, fjern straffereaksjoner for bruk av all narkotika og legaliser cannabis. Forbudet har gjort stoffet farligere, og kriminelle bakmenn tenker lite på brukernes helse. Vi hadde samme tilstander under forbudstida for alkohol: De kriminelle brydde seg ikke om innholdet, og alkoholen ble langt farligere. Restriksjoner på bruk er langt å foretrekke fremfor forbud. Eksempelvis fungerer det slik på tobakksbruk i dag. Jeg vil opprette et monopol for salg av cannabis, slik kan vi regulere tilgjengelighet gjennom åpningstider og priskontroll. Jeg tror vi løser disse utfordringene gjennom regulering framfor kriminalisering.»

Erlend Andreas Horn (V):
«Den internasjonale krigen mot narkotika har vært mislykket. Vi bruker ikke ordet legalisering, men regulering.»

Horn ønsket å debattere følgende på Venstres årsmøte, men det ble ikke prioritert. Horn planlegger å ta opp saken i tilknytning til arbeidet med nytt stortingsprogram:

«Avkriminalisere bruk og besittelse av små mengder narkotika. Innføre herionassistert rehabilitering for de tyngste narkomane. Sprøyte inn større ressurser for å advare unge mot helseproblemer knyttet til narkotika. Innføre statlig regulert omsetning av «lettere rusmidler» via noen vinmonopol eller opprette egne utsalgssteder, med regulerte åpningstider, aldersgrense, faglært personale og advarsel på pakningen.»

Tord Hustveit (UV):
«Jeg mener at vi allerede har nok kunnskap til å åpne for legalisering av cannabis. Narkotika er et sekkebegrep som rommer mange ulike stoffer. Det er stor forskjell på hvilke skadevirkning og hvor avhengighetsskapende de ulike narkotiske stoffene er. Cannabis er et av de mildere stoffene i denne gruppen. Det disse rusmidlene har til felles er at vi i møte med dem har valgt å bruke forbud og straff for å begrense bruken og skadevirkningene de har.»

«Forbudsregime har en høy kostnad. Både menneskelige og på samfunnsnivå. Utover 60-tallet så man at politiinnsatsen mot narkotika hadde liten eller ingen effekt. Som et svar på dette satte mann inn større ressurser og innførte strengere straffer. Det førte igjen til at de kriminelle ble bedre organisert og tyngre bevæpnet. I dag er en av tre innsatte i norske fengsler dømt for narkotikaforbrytelser. I land som Mexico har kampen mot narkotika utviklet seg til en reel krig.»

«Legalisering av cannabis vil ikke fjerne hele narkotikaøkonomien, men det vil fjerne en viktig brikke. Det vil for det første ta cannabis ut av det svarte markedet og over til et legalt, regulert marked. Det vil gi et direkte inntektstap for de kriminelle, og det vil også gi et tap ved at det tar bort deler av den virkningen cannabis har hatt som en inngangsdør til kriminelle miljøer.»

Tine Brubak Jahren (V):
«Jeg vet jeg maser mye om dette temaet, men det kommer jeg til å fortsette å gjøre helt til denne menneskefiendtlige og meningsløse narkotikapolitikken opphører!»

«Hvorfor vil ingen politikere ta i dette? Straffelovkommisjonen fastslo allerede i 2002 at en avkriminalisering er veien å gå, og nå åtte år etter er det fortsatt ingen politiske partier som tør å ta til orde for en mer fornuftig og human narkotikalovgivning! Helt utrolig.»

Marit Barsnes Krogsæter (V):
«Eg trur ikkje nøgvendigvis avkriminalisering av bruk vil auke talet på folk som bruker hasj. [..] Eg trur dei som i dag vil ha tak i cannabis, også får tak i det. Sjølv om politiet gjer ein bra innsats, viser det seg at dei ikkje får bukt med problemet. [..] Om legalisering: Det må takast gradvis og gjennomtenkt. Å selje cannabis gjennom apotek er kanskje måten å gjere det på.»

Haakon Peter Riekeles (V):
«Selv om cannabis er et av de minst farlige rusmidlene som finnes er det allikevel ikke helt ufarlig, og jeg mener derfor at det er en god ide at staten tar inn avgifter på salget, og bruker det på hjelpetiltak. Det er ingen aldersgrense i dag for det som selges på gaten. Pengene går til kriminelle, ikke til helsetiltak. Nettopp derfor må cannabis reguleres, men for å kunne gjøre det må forbudet mot cannabisbruk først fjernes.»

Sveinung Rotevatn (V):
«I Portugal har dei folkevalde teke råda frå fagfolk på alvor. I 2001 avkriminaliserte Portugal all bruk av narkotika, og ti år seinare må dette vågale steget kunne karakteriserast som ein stor suksess. Flyttinga av fokus frå justissektoren til helsesektoren har mellom anna ført til ein dramatisk nedgang i talet på overdosar, mindre spredning av hiv/aids og mindre narkotikabruk blant ungdom. Det totale narkotikaforbruket har vore stabilt, medan bruken i samanliknbare land har gått opp i same periode. Mange snakkar om ein «ny narkotikapolitikk», men Portugal våga å ta steget over frå ord til handling. Og lukkast.»

«På eit kveldsmøte på Juridisk fakuletet ved UiO uttalte kriminologiprofessor Ragnar Hauge at «å bruke straffelova som folkeoppdragande middel er misbruk av tvangsmakt». Her treff Hauge spikaren på hovudet når det gjeld analysen av kvifor vi i Noreg vel å bruke straffelova som vårt fremste våpen i den håplause krigen mot narkotika. I tillegg til den folkeoppdragande effekten, som for øvrig er fullstendig udokumentert, straffar vi narkomane først og fremst for å rydde gatene for det vi ikkje likar å sjå, samt for at politikarar skal kunne vise handlekraft og vere «tough on crime». Ingen av desse føremåla er gyldige grunngjevingar for å bruke straff.»

Ina Roll Spinnangr (V):
«Mens polet stenger klokken seks er narkotikasalget åpent døgnet rundt. Rusmisbrukere forteller at barn ned i 11 årsalderen får tilbud om å kjøpe metamfetamin i Trondheim. Femtenåringer forteller at det er enklere å få tak i hasj enn sprit. Flere av de samme personer som selger hasj selger også andre tyngre stoffer. De vet at de tyngre stoffene skaper mer avhengighet og kan gi større fortjeneste enn hasj. Salget finansierer ofte eget forbruk. Gratisprøver på tyngre stoffer for å få barn og unge hektet er heller ikke uvanlig. Hvert år dør omkring 250 mennesker av overdose, og rundt en tredjedel av alle innsatte i norske fengsler er inne for narkotikaforbrytelser.»

«Kampen mot narkotika startet for over 40 år siden. Vi gjorde det eneste som føltes riktig. Vi gjorde narkotika forbudt og straffer alle dem som innfører, omsetter, oppbevarer og bruker narkotika. Det føles rett. Vi vet hvor farlig ulike narkotiske stoffer kan være.
Vi prøvde det samme med alkohol for ca 100 år siden. Norge og flere andre land (Russland, Island, Finland, USA) innførte alkoholforbud eller restriksjoner som førte til en kraftig oppblomstring av kriminalitet og store helseskader på grunn av helsefarlig innhold. I løpet av de første årene etter innføringen av forbudet ble illegal omsetning helt normalt.»

«Erfaringene viste oss at totalforbud og straff ikke fungerte som forventet. Det samme ser man i forhold til narkotika. På tross av strenge straffer og store bevilgninger til politi- og tollvesen i mange land har man hatt en global økning på 34,5 prosent i bruken av opioider og en økning på 8,5 prosent i cannabisbruk mellom 1998 og 2008. Kriminalitet og narkokriger har skapt borgerkrigsliknende tilstander i flere land. Selv dødsstraff ser ikke ut til å ha en effekt.»

«I Sveits har de vist en vilje til å gjøre noe. Husinnbrudd utført av de som ble med i heroinassisterte program ble redusert med 90 prosent. I tillegg trengte de ikke lenger å oppsøke heroinselgere eller være selgere selv på gateplan, noe som reduserte antall selgere dramatisk, og medførte en nedgang fra 850 nye registrerte heroinavhengige i Zurich i 1990 til 150 nye i 2005 (!). I Portugal avkriminaliserte man bruk av narkotika i 2001. I stedet for en økning i narkotikabruk, har man i stedet sett en betydelig nedgang i bruk av heroin. Forskere har også sammenlignet bruken av hasj/cannabis i Amsterdam med andre byer der det er straff, og finner ingen forskjell i brukshyppighet.»

«Alle er vi enige om målene. Vi må begrense bruk og misbruk av rusmidler. Vi må begrense kriminaliteten og særlig den organiserte kriminaliteten som tjener på dagens politikk. Vi tror at vi gjør det ved forbuds- og straffelinjen, men erfaringene viser at vi tilbyr verdens mafiavirksomhet et totalt uregulert marked. Vi lukker øynene for gode erfaringer i andre land og mislykket politikk på hjemmebane. Vi ser at det ødelegger enkeltmennesker og hele samfunn, men insisterer på at løsningen er å bruke mer av den samme medisinen.»

Trond Wathne Tveiten (V):
«Bør vi virkelig løpe etter og straffe mennesker utelukkende fordi de tar seg en joint i ny og ne? Det er merkelig at folk som drikker alkohol og av til faktisk blir beruset, moraliserer over at andre mennesker velger å bruke cannabis.

Cannabis er, som alle andre rusmidler, skadelig ved feil bruk, men hvordan har det seg at alkohol er lovlig, men cannabis ikke? Flere og flere amerikanske stater har tatt innover seg dette, og har nå legalisert stoffet i kontrollerte former. Dette tar inntektsgrunnlaget vekk fra kriminelle og gjør at politiet kan prioritere annerledes./

Cannabis bør, som sterke former for alkohol, selges ved egne statlige utsalg, og man bør åpne for coffeshops à la Nederland. Det dreier seg ikke om å romantisere rus, men å innse at 40 års politikk på dette feltet har vært fullstendig mislykket og snarest bør reverseres. I USA og Uruguay har man nå skjønt poenget.»

 

 
 
 

Politikere som støtter at straffetrusselen for narkotikabruk opprettholdes

 

AP
Cecilie Bjelland
Jan Bøhler
Liss Heidi Dagsland
Tore Hagebakken
Sigvald Oppebøen Hansen
Anita Horn
Anna Ljunggren
Marius Helland Sørensen Sjømæling
Knut Storberget
Tove-Lise Torve
Maren Østbø

DEM
Jan-Ove Fromreide
Amund Garfors

FrP
Hans Frode Kielland Asmyhr
Roald Paul Bentzen
Kari Kjønaas Kjos
Ulf Leirstein
Åse Michaelsen
Peter N. Myhre
Per Sandberg

H
Svein Harberg
Anniken Hauglie
Linda C. Hofstad Helleland
Bent Høie
André Oktay Dahl
Maren Malthe-Sørenssen
Jan Tore Sanner
Sonja Irene Sjøli
Erna Solberg
Fabian Stang
Anders B. Werp

KrF
Hanne Thürmer
Laila Dåvøy
Marita Moltu
Kjell Ingolf Ropstad

MDG
Ola Tellesbø
Tom Sverre Tomren

SP
Janne Sjelmo Nordås
Knut Sjømæling

SV
Kirsti Bergstø
Akhtar Chaudhry
Dag Endal
Geir Ketil Hansen
Hallgeir Langeland
Bernt Sverre Mehammer
Bård Vegard Solhjell

 

Cecilie Bjelland (Ap):
«Det er viktig for meg at vi har et klart og tydelig standpunkt imot narkotika, og jeg syns det er vanskelig å ta skrittet med å avkriminalisere uten at vi da sender blandede signaler.»

Jan Bøhler (Ap):
Fikk Arbeiderbevegelsens rus- og sosialpolitiske forbunds engasjementspris 2011 på AEFs landsmøte «for hans innsats for eit edrueleg og trygt samfunn!»

Det finnes etter AEFs oppfatning ikke noe skille mellom svake og harde narkotiske stoffer.
AEF mener at forsøksordningen med sprøyterom må avvikles snarest mulig.

«Hvis ikke politiet i tilstrekkelig grad er kompetente og i stand til å håndtere denne kriminaliteten, så er det opplagt at politiet trenger nye lover som de kan påse blir overholdt.»

«Norge har innført forbud mot mange stoffer som er tillatt i andre land. For eksempel er det i Norge forbudt å tygge Khat, en plante som derimot kan kjøpes fritt i England. AP-politikeren Jan Bøhler er så tilfreds med dette at han har lovet å få khat inn på FNs liste over forbudte stoffer, slik at somaliere og yemenitter også i andre land enn Norge kan bli straffet.»

Liss Heidi Dagsland (Ap):
«Dette forslaget kan jeg på ingen måte støtte. Alle vet at hasj er roten til alt vondt. Det vil være et veldig uheldig signal å sende ut til ungdommen.»

Maren Østbø (Ap):
Om forslag om nedkriminalisering av cannabis: «Jeg har ikke tro på legalisering, og jeg har ikke tro på å minske straffen for bruk og besittelse. Jeg har tro på å stadig jobbe for å forbedre forebyggingsarbeid og behandlingstilbud, og å fortsette med å sende sterke signaler om at narkotika er og blir ugreit.»

Anita Horn (Ap):
«Jeg føler meg støtt av Thorvald Stoltenbergs uttalelser – som norsk borger – om han vil endre FNs holdning til narkotika. Hm – vil han at FN skal se positivt på narkotika fordi hans datter er narkoman? [..] Jeg er alvorlig bekymret for hans helse når han er i stand til å uttale seg slik offentlig. Han bør med fordel undersøkes i forhold til eget bruk av medikamenter.»

Marius Helland Sørensen Sjømæling (Ap), styremedlem i Actis, generalsekretær for Ungdom Mot Narkotika (UMN) som ble stiftet i 1981, den gang som Folkeaksjonen mot hasj (FMH).
«UMN er absolutt for medisinsk marihuana, på lik linje som vi er for medisinsk opium – i form av morfin, men å skulle avkriminalisere kjøp, salg og dyrking av cannabis til et såkalt medisinsk bruk blir litt for lite kontrollert og alt for latterlig.»

Jeg har tidligere skrevet:
Mange i avholdsbevegelsen mener at det å bruke cannabis i seg selv beviser at du er syk (likt som for alkohol og rus generelt) og de ser gjerne at alle forbrukere av cannabis tvinges inn i et diagnosesystem.

At en liten gruppe pasienter får flere valgmuligheter på apoteket er jo bra for dem, men det har ingen innvirkning for alle voksne cannabisbrukere, det har ingen innvirkning på totalmarkedet og problemene knyttet til «krigen mot narkotika».

Knut Storberget (Ap), tidligere justisminister, er både for og mot kriminalisering. Han sier at han er mot straff, men arbeider for å opprettholde straffetrusselen:
«Vi skal ikke ha bøter og fengsel for bruk og besittelse. Den type repressiv politikk som man fører i Sverige bidrar til mer konflikt i samfunnet. Jeg har tro på å avspenne dette området. [..] Debatten er vanskelig, fordi den er preget av skyttergraver, sterke aktører og lang praksis. Jeg tror vi politikere ikke gir oss rom til å diskutere slike ting. Men kriminalpolitikken er blitt for snever. Vi kan bygge fengsler til vi blir blå, men det hjelper ikke. [..] Vi skal straffe salg og bakmenn, men tenke alternativt om bruk og besittelse. Jeg vil vri ressursbruken fra justis- til helsesektoren.»

«Jeg synes det er mer enn nok problemer når det gjelder alkohol. Det er dominerende innen kriminalitetsfeltet og sosiale problemer og jeg kan ikke fatte og begripe hvorfor vi skal legalisere enda et rusmiddel. Et tilleggsproblem. En av grunnene til at såpass få unge mennesker bruker hasjisj på regulær basis, er at samfunnet er unisont skeptisk til dette, en skepsis som bygges opp av lovgivning.»

Tove Lise Torve (Ap):
«Jeg er en sterk motstander mot å legalisere cannabis i Norge. Som mange kjenner til er det krefter i Norge som ønsker at myndighetene skal legalisere narkotiske stoffer som cannabis. Disse forkjemperne viser ofte til hvor vellykket dette er i Nederland. Men Nederland sine erfaringer viser at det å legalisere cannabis fører store problemer med seg, ikke bare for de som blir avhengige av stoffet, men også for samfunnet for øvrig.»

Jan-Ove Fromreide (DEM):
«Dagens narkotikapolitikk fungerer ikke. Det er blitt en katt og mus lek mellom politiet og de narkomane. Det er bare to veier vi kan gå for å løse opp i dette. Enten må vi legalisere narkotika eller så må samfunnet få langt sterkere virkemidler å bruke. Jeg vil gå den siste veien.»

Amund Garfors (DEM):
«Sannheten og en god del av forklaringen bak narkotikaproblemene, de henger nemlig sammen med denne globaliseringen og multikulturen. Der vi slipper inn horder med fremmedkulturelle som ser på oss naive og dumme! Der de kan utnytte oss på alle måter. [..] I tillegg kan de selge narkotika på et hvert gatehjørne, uten de store bekymringer for at politiet blander seg inn i dette. Og når vinteren kommer og kulda setter inn, da kan de søke seg inn på kafeer i de forskjellige kjøpesentrer som har kommet til enhver by. Der er det godt og varmt, og der kan salget gå nokså smertefritt. [..] Vi har nå på hundrevis av nyutdannende unge flotte politifolk av begge kjønn. Disse kunne være gull verdt i arbeidet mot narkotikaforbrytelsene. Sett dem i arbeid straks!»

Roald Paul Bentzen (FrP)
Mener folk som banker opp narkomane bør lønnes som renovasjonsarbeidere:
«Det er jo et renovasjonsarbeid de gjør, de burde vært lønnet!»
Til lokalavisen Gjengangeren sier han at han ikke angrer på innlegget:
«Språkbruken min kunne vært annerledes og det beklager jeg.»

Kari Kjønaas Kjos (FrP):
«Hos oss er det ingen diskusjon om legalisering. Vi har hele tiden gjort det klart at vi ikke ønsker å gjøre bruk av cannabis eller andre narkotiske stoffer lovlig.»

Mens det fortsatt var mulig å legge inn endringer til valgprogrammet leste jeg at FrPs rustalskvinne kom til å foreslå at FrP ville gå inn for alle punktene i Stoltenbergutvalgets rapport (med ett unntak: heroinassistert behandling). Den gangen skrev jeg på facebook:

Første gangen jeg så en uttalelse fra denne damen var i forbindelse med aksjonen hvor de narkomane fikk komme på stortinget og snakke med politikerne. Hun var både i aviser og på tv, klappet et par narkomane/x-narkomane på hodet og sa at hun syntes synd på dem.

Jeg fulgte opp saken og spurte om hun ville jobbe for å fjerne straffetrussel for bruk og besittelse, slik Global Commission on Drug Policy med Thorvald Stoltenberg anbefaler, samme anbefaling som Røde Kors også gir – fordi når man fjerner straffetrussel så er det enklere å drive skadereduksjon.

Jeg fikk til svar at hun ikke ønsket å fjerne forbudet, så da ville hun vel bare synes synd på dem da. Det at hun legger inn dette forslaget nå til stortingsprogrammet er fordi hun jobber for å beholde straffetrussel, og det gjøres enkelt ved å støtte Stoltenbergutvalgets rapport (som ikke spesifikt sier avkriminalisering/fjerning av straffetrussel, men ber regjeringen se til Portugal).

Hadde hun lagt inn forslag om å fjerne straffetrussel + gjennomføring av Stoltenbergutvalgets rapport, så ville jeg ha sagt at forslaget var bra. Men det skinner alt for tydelig igjennom at dette er forbudspolitikk innpakket i pene ord.

Etter landsmøtet leste jeg:
Frp-toppene og landsmøtet fikk avvist forslag om heroinassistert behandling. [..] «Når FpU vil dope ned folk på illegale narkotiske stoffer skjønner jeg ingenting» sa Kjos.

Ulf Leirstein (FrP)
Om forslag til alternative reaksjoner for mindre alvorlige narkotikalovbrudd:
«Ønsker strengere, ikke mildere straffer. I utgangspunktet er jeg skeptisk til saken, og spesielt signaleffekten det sender. Hvis man har mildere straffereaksjoner er det et skritt på veien til legalisering.»

Peter N. Myhre (FrP):
«Narkolovbrudd må straffes. Narkotika skal være forbudt. Det skal være en risiko å bruke eller å ha med narkotika å gjøre. Det bør fortsatt ansees som en forbrytelse.»

Per Sandberg (FrP):
Reagerer kraftig på uttalelsene fra Thorvald Stoltenberg og organisasjonen Global Commision on Drug Policy.
«Bare det at de signaliserer at diverse narkotiske stoffer bør legaliseres vil bli oppfattet som en legalisering. Det å styrke ressursene til politiet og tollvesenet, for eksempel ved å utdanne flere narkotikahunder og kjøpe inn mer og bedre teknologisk utstyr, er veien å gå for å bekjempe narkotikaproblematikken. Strengere straffer for dem som begår narkotikaforbrytelser må også innføres så raskt som mulig.»

Anniken Hauglie (H):
«Forbudet har preventiv effekt. Hvis hasj blir tillatt og sosialt akseptert, så vil flere bruke det. Jeg vil ikke introdusere flere rusmidler for ungdom. Jeg klarer ikke å se hvilket problem legalisering skal løse.»

Bent Høie (H):
«Det er tydelig at land (som Norge og Sverige) som har en streng alkoholpolitikk og en klar forbudslinje har lykkes med dette. Jeg tror dermed ikke at det er forbud mot bruk av cannabis alene som er årsaken til dette, men den samlede ruspolitikken som har som formål å holde rusbruken på et lavt nivå i samfunnet. En del av dette er også ruskulturen. Både Norge og Sverige hadde over langt tid sterke folkelige bevegelser mot rusbruk. Men lovverk og kultur påvirker hverandre gjensidig.»

Høyres helsepolitiske talsmann og leder av helse- og omsorgskomiteen på stortinget, Politisk Kvarter 7. desember 2011:
«Det er nesten ikke mulig å finne fagfolk innenfor rusmiddelområdet som er enige i det som mindretallet her mener.[…] De landene som håndhever en streng narkotikapolitikk, de lykkes med å redusere antallet som utsettes for den typen rus».

Maren Malthe-Sørenssen (H):
Om en av Plata-aksjonene:
«Når markedsplassen forsvinner, vil det bli tøft å være sid i knærne og tung i blikket. Erfaringer viser at når narkotikaen er vanskelig å få tak i, brukes også mindre dop.»

«Selvsagt forsvinner ikke narkotikaproblemet med denne storsatsningen. Men politiet viser med all mulig tydelighet at åpenlys kriminalitet ikke er akseptert. Kriminelle utlendinger som kommer til Oslo utelukkende for å selge dop vil raskt se at markedsplassen igjen tilhører folket. Jeg håper de reiser hjem for aldri mer å vende tilbake.»

Sonja Irene Sjøli (H):
«Det er bred politisk enighet om å arbeide for å begrense bruk av narkotika og redusere rusrelaterte skader. Derfor finner jeg det oppsiktsvekkende at et politisk flertall samtidig går inn for at det offentlige hjelpeapparatet skal legge til rette for bruk av narkotika, som ordningen med sprøyterom i realiteten innebærer. [..] RIO uttaler i sitt høringssvar at ordningen med sprøyterom ikke kan anses som et skadereduserende tiltak, da den i praksis fungerer som et skadeproduserende tiltak.»

Erna Solberg (H):
«Høyre har nulltoleranse for narkotika».

Fabian Stang (H):
«Jeg har stor forståelse for ønsket om å fjerne noe av kriminaliteten knyttet til narkotikaomsetning, slik de forsøker i København. Når det er sagt, er jeg av den oppfatning at legalisering trolig vil føre til økt bruk, og det er jeg mot.»

Anders B. Werp (H):
«Har man begått en straffbar handling, skal man ta sin straff. Det er ikke er snakk om enten å forebygge eller å fengsle folk, men å gjøre begge deler.»

Marita Moltu (Krf):
«Eg meiner vi må ha høge ambisjoner i narkotikapolitikken. At det skal være eit narkotikafritt samfunn er ikkje feil.»

Ola Tellesbø (MDG):
«Er personlig for strengere straffer og strengere kontroll, og tvangsbehandling over en lav sko, men selvsagt med en empirisk tilnærming på valg av behandlingsmetode.»

Tom Sverre Tomren (MDG):
«Eg er ikkje for liberalisering av narkotikaomsetjing. Programmet er vedteke etter drakamp mellom ulike grupper i partiet. Eg meiner punktet om rusmiddel gjev rom for ulike tolkingar. Eg er av dei som meinte at programmet vart for uavklart på dette punktet og eg ynskte ein skjerpa profil mot bruk og oppbevaring av cannabis. Eg kjem ikke til å stemme for ein mindre restriktiv narkotikapolitikk om eg blir valt inn på stortinget.»

Janne Sjelmo Nordås (SP):
Om legalisering av cannabis: » Jeg vet ikke om hasj er smertelindrende, og ikke skal jeg skaffe meg den erfaringen. Narkotika er narkotika.»

Kirsti Bergstø (SV):
«Argumentasjonen heller ikke holder mål. I følge De Grønne må hasj legaliseres fordi det er så utbredt. Det blir litt som å si at vi skal slutte med fartsgrenser fordi mange uansett kjører for fort. Dette er en veldig farlig tilnærming til sosiale spørsmål. [..] Man bør heller jobbe for å begrense bruken av rus. Samfunnet trenger mindre rus, ikke mer.»

Dag Endal (SV):
Tidligere styreleder i Actis, hvor han var leder fra organisasjonen ble etablert i 2003 som en videreføring av Avholdsfolkets landsråd.

«Actis sin visjon er eit narkotikafritt liv for det einskilde menneskje slik at det kan leve i fridom og fellesskap med andre.»

«En kan lykkes og mislykkes på alle nivåer. Men en kan ikke bruke ett dårlig resultat på ett utvalgt mål på lavere nivå, for eksempel antall overdosedødsfall, til å dømme hele ruspolitikken som mislykket.»

«En hjelper ikke femtiårige slitne sprøytemisbrukere foran Oslo S ved å gjøre narkotiske stoffer lett tilgjengelig og mer akseptert blant store ungdomsgrupper i Groruddalen eller i hele Nord-Norge. Legalisering er et tiltak som ikke hjelper dem det skal hjelpe, men som innebærer stor risiko for å gjøre stor skade i befolkningsgrupper som ellers ville hatt små narkotikaproblemer.»

Geir Ketil Hansen (SV):
«Det overordnede målet for politikken må være å hindre at ungdom bruker narkotiske stoffer. Da er ikke legalisering veien å gå.»

Hallgeir Langeland (SV):
Om Global Commission on Drug Policy:
«Jeg mener forslaget om narkotikalegalisering er meningsløst. Jeg er imot den liberaliseringen de foreslår. Jeg tror det er som å tisse i buksa. Det virker en liten stund, men så blir alt mye værre [..] Jeg tror ikke at utspillet fra den internasjonale kommisjonen vil få noe å si for norsk narkotikapolitikk. Vi er nok å samstemte på stortinget i denne saken, og det er få som kalles hasj-liberale»

Bernt Sverre Mehammer (SV)
Politisk rådgiver for Sosialistisk Venstrepartis stortingsgruppe og styremedlem i Actis:
«Kampen mot narkotika kan vinnes! Målet om et narkotikafritt samfunn er viktig. Uavhengig av hvor realistisk det er at målet kan nås.»

Bård Vegard Solhjell (SV):
Sto oppført med sitat: «Krigen mot narkotika er tapt, om det betyr eit samfunn utan narkotika. Då er det skadeleg å føre ein politikk som baserer seg på at vi kan få eit rusfritt samfunn, fordi vi ofrar dei som er avhengige på alteret til ein visjon som er umogeleg å nå.»

Han er flyttet til «fy-listen», på bakgrunn av uttalelse på TV2 om utredning av lovlig salg av hasj, hvor han sier at han vil beholde straffetrussel som et tydelig symbol eller signal overfor unge, i tillegg til at han heller ikke snakker om å fjerne straffetrussel for heroinbruk, men sier «mindre straff og mer behandling». «Men at vi skal legalisere eller noe sånt, eller til og med utrede noe om narkotika, det mener jeg er helt feil. Det er viktig å ha et tydelig symbol eller signal overfor unge – narkotika er farlig rus og det må de holde seg unna!»

Listene over er sortert alfabetisk etter parti og etternavn.

Ulovlige politiaksjoner

Stortingsrepresentantene André Oktay Dahl (H), Anders B. Werp (H), Jan Tore Sanner (H), Svein Harberg (H), Bent Høie (H) og Linda C. Hofstad Helleland (H) har fremmet forslag om at politet skal få mer midler til ulovlige aksjoner.

Komiteen som sendte forslaget videre til behandling i Stortinget:
Jan Bøhler (Ap)
Tore Hagebakken (Ap)
Sigvald Oppebøen Hansen (Ap)
Anna Ljunggren (Ap)
Tove-Lise Torve (Ap)
Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP)
Ulf Leirstein (FrP)
Åse Michaelsen (FrP)
Per Sandberg (FrP)
André Oktay Dahl (H)
Anders B. Werp (H)
Knut Sjømæling (Sp)
Akhtar Chaudhry (SV)

Komiteens begrunnelse for å tillate ulovlige politiaksjoner i Norge:
«Bruk av narkotika er svært ødeleggende for den enkelte, og representerer samtidig et betydelig samfunnsproblem. Bruk og omsetning av narkotika skaper i tillegg grobunn for annen kriminalitet som vold, ran og ulike former for økonomisk og organisert kriminalitet. Vi mener derfor det er en viktig oppgave for politiet å begrense og redusere bruken og omsetningen av narkotika.»

Etter å ha lagt ut dette fikk jeg en anonym tilbakemelding om:
«Det at komiteen har gitt en slik innstilling betyr ikke at alle har stemt for, det er ikke offentlig hvem som stemmer hva i komiteene slik det er i stortinget.»

Jeg vet derfor ikke hvem som har stemt hva, med unntak av noen kjente navn som fronter nulltoleranse. Jeg har derfor valgt å sette alle komitemedlemmene opp på stryklisten.

Hvis noen av komitemedlemmene hadde protestert og sagt at «dette er i strid med loven, vi kan ikke gjøre dette» så burde de også krevd at det skulle inn i møtereferatet (som jeg som velger fant på regjeringens nettsider). Det fremkommer ikke at det har vært noen uenighet, derimot står det:
«Komiteen vil understreke betydningen av en effektiv forebygging av bruk og omsetning av narkotika, og er derfor positiv til innholdet i forslagene. Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget til å gjøre følgende vedtak.»

Derfor har jeg satt alle komitemedlemmene på stryklisten fordi jeg mener at de har gjort en for dårlig jobb både i forhold til det å fjerne straffetrussel/lovliggjøring og det å ivareta folkets demokratiske rettigheter. Hvis noen føler at de urettmessig er blitt hengt ut som forbudstilhenger så er det bare å ta kontakt med meg. Disse vil bli flyttet til den andre listen hvis jeg får et sitat som viser at det er den politikken de representerer.

Det er ikke akseptabelt at politiet bryter norsk lov
Politiets ulovlige skoleaksjoner diskuteres i Stortinget

Et demokrati er blant annet basert på prosedyrer for valg av representanter og for avgjørelser ved flertallsvoteringer. Men forut for dette må det finne sted en meningsutveksling mellom myndige mennesker.

En sentral forutsetning for reelt demokrati er eksistensen av «en aaben og opplyst offentlig Samtale» som det heter i siste ledd i Grunnlovens § 100.

Gjennom en åpen og opplyst samfunnsdebatt, med fri utveksling av argumenter, får borgerne mulighet til å gjøre seg opp en mening om viktige samfunnsspørsmål og grunnlag for treffe politiske valg.

Dette fremmes ved at de politiske partiene er aktive i samfunnsdebatten, gjennom organisasjoner og deltakelse i det sivile samfunn, frie og uavhengige medier, åpenhet og innsyn i offentlige beslutningsprosesser, og formell og reell ytringsfrihet for borgerne.

Om endringer

Det er laget en ny side som ikke er knyttet direkte til et valgår:
Valg: Kandidater som bør støttes eller strykes

Denne siden blir ikke lenger oppdatert.
De som står oppført her er overført til den nye listen, slik denne siden var oppdatert pr. 10. mars 2014.

 

Se også:
Oslo-partienes narkotikapolitikk 2011-15
Valg 2011: Kandidater som bør støttes i Oslo
Partienes narkotikapolitikk 2013-17
Partienes cannabispolitikk 2013-17
Valg: Kandidater som bør støttes eller strykes

  1. mars 4, 2014

    Håkon Haugli (Ap) er ikke lenger aktiv som politiker.

  2. mars 3, 2014

    Leif Auke (H) er lagt til på listen over de som ønsker å endre lovgivningen.

  3. februar 27, 2014

    Erik Skutle (H) er lagt til på listen over de som ønsker å endre lovgivningen.

  4. januar 24, 2014

    Cecilie Bjelland (Ap), Liss Heidi Dagsland (Ap) og Maren Østbø (Ap) er satt på FY-listen.

    Kristoffer Joner (Ap) og Dag Mossige (Ap) er ikke satt opp på noen av listene, da forslaget deres ikke innebærer å fjerne straffetrussel, men nedkriminalisering av dagens lovverk. Jeg vil følge nøye med på hva de sier fremover. http://www.nrk.no/rogaland/hasj-forslag-pa-ap-mote-1.11490918

  5. september 2, 2013

    Bård Vegar Solhjell (SV) sto oppført med sitat: «Krigen mot narkotika er tapt, om det betyr eit samfunn utan narkotika. Då er det skadeleg å føre ein politikk som baserer seg på at vi kan få eit rusfritt samfunn, fordi vi ofrar dei som er avhengige på alteret til ein visjon som er umogeleg å nå.»

    Han er flyttet fra listen over de som ønsker at straffetrussel skal fjernes, til «fy-listen», på bakgrunn av uttalelse på TV2 om utredning av lovlig salg av hasj, hvor han sier at han vil beholde straffetrussel som et tydelig symbol eller signal overfor unge, i tillegg til at han heller ikke snakker om å fjerne straffetrussel for heroinbruk, men sier «mindre straff og mer behandling». «Men at vi skal legalisere eller noe sånt, eller til og med utrede noe om narkotika, det mener jeg er helt feil. Det er viktig å ha et tydelig symbol eller signal overfor unge – narkotika er farlig rus og det må de holde seg unna!» http://www.tv2.no/play/nyheter/innenriks/solhjell-jeg-har-proevd-hasj-740019.html

    • oktober 21, 2013

      Om SVs forslag som gikk fra “Legaliser cannabis” (i media) til forslag om “Alternative straffereaksjoner” (i partiprogrammet): http://www.facebook.com/stale.nygard/posts/484451811600632

      Jeg har valgt å ikke flytte Kim-Andre Åsheim til fy-lista foreløbig. Han kunne gjort en bedre jobb, med tanke på så mye informasjon han fikk om problemstillingen i forkant, men allikevel endte opp med å foreslå/støtte «alternative reaksjoner». Jeg kommer til å følge med på uttalelser fremover.

      St.Hanshaugen SV, Aftenposten 2012:
      “Hasjmonopol? St. Hanshaugen SV ønsker å legalisere narkotika”. https://www.facebook.com/photo.php?fbid=10150567594667066

      Det er synd at det bare ble oppslag i avisen om det, at det ble nedstemt av Oslo SV i mars 2012, og at ingen la det inn som et politisk forslag i forbindelse med nytt arbeidsprogram for SV 2013-17. Det er fortsatt like aktuelt. De som mente dette i SV den gangen, og antakeligvis fortsatt mener det, burde delta i debatten som MDG har etterlyst om utredning av salg av hasj.

  6. Ola Tellesbø permanent lenke
    juli 30, 2013

    Vi må skille mellom narkotikabruk og tungt belastede sin narkotikabruk. Selvsagt vil jeg ikke fjerne straffetrusselen for narkotikabruk (som du skiller fra bruk av cannabis). Det motsatte vil påføre samfunnet en katastrofe. Derimot har det ingen mening å straffe tungt belastede misbrukere. Her må det innføres andre tiltak. På Stortinget vil jeg aktivt støtte opp om at narkotikabruk forblir kriminelt. Takk for at du har satt meg på «fy-lista» di, Anita. Mvh. Ola

    • juli 30, 2013

      Svar fra nestleder MDG Oppland 30.7:
      «På møtet stod det for mye på programmet denne gangen. Det ble ikke tid til annet enn det som var fastsatt før møtet. Alle referater skal være offentlig, så kan godt sende deg om det er interessant selv om temaet ikke ble tatt opp. Jeg haiker fra Nordkapp-Lindenesnes, så fikk ikke deltatt på grunn av mangel på nettilgang.

      Ola Tellesbø går til valg på programmet fra MDG Oppland og der står det ganske tydelig om narkotikapolitikk og vårt syn på dette.»

      Kommentar fra meg (LUHM) til nestleder (og Tellesbø her):
      OK. Jeg trenger ikke referat fra dette møtet så lenge det ikke ble tatt opp som sak, men er det satt noen dato for neste møte?

      Det blir interessant å følge Tellesbøs (leder for MDG Oppland) vei til stortinget ved å fronte:

      «Det er ikke kriminelt å ødelegge helsa si med tobakk, alkohol, eller for den saks skyld sukker – det bør gjelde alle rusmidler», når vi vet hvilke holdninger du egentlig har til MDGs valgkampprogram.

    • juli 30, 2013

      Ola Tellesbø, sitat: «Jeg er tilhengere av strengere straffer for pushere av narkotika siden jeg likestiller dette med å sende andre mennesker inn i helvete, om ikke døden.»

      Tore Andvig, sitat fra «Den skjulte rusulturen»:
      “Det er ikke et så stort skille mellom langer og bruker som du legger opp til.»
      http://anitanyholt.no/samfunn/den-skjulte-ruskulturen

      Svar fra Ståle Nygård på facebook:
      «Det han sier er feks at «eikaguttene» sender andre til helvete, og er å betrakte som drapsmenn.» [..] Det er jo som å ta en ku klux klan-sympatisører inn på Stortinget.» http://www.facebook.com/stale.nygard/posts/559142490798230

  7. juli 28, 2013

    Melding på facebook:
    @HildurBakkene på twitter sendte deg just en melding Anita. Ifg henne står ikke Thor Erik Forsberg på liste til årets valg.
    https://www.facebook.com/groups/118877364894955/permalink/426315207484501

    Svar:
    Listen er ikke bare over stortingsrepresentanter- og kandidater, men også andre som har uttalt seg. Jeg skal legge til tekst om det i innlegget, så det kommer tydelig frem. De som står på listen vil bli stående, fordi de kan jo bli kandidater på et senere tidspunkt både til kommune- og stortingsvalg.

  8. Sesselja Bigseth permanent lenke
    juli 28, 2013

    Om du ønsker flere navn på lista, kan du legge til meg under «Politikere som støtter at straffetrusselen for narkotikabruk fjernes». Jeg står på lista for Venstre i Akershus.

    • juli 28, 2013

      Flott å høre! Jeg sender deg en melding på facebook og ber om et sitat.

      • august 3, 2013

        Takk for sitat. Jeg kan foreløbig ikke legge deg til på listen over politikere som ønsker å fjerne straffetrussel for bruk av narkotika, fordi:

        Her sier du ikke spesifikt at du ønsker å fjerne straffetrussel, men at man skal «tenke nytt», og at reaksjonen skal være «hjelp og behandling fremfor straffeforfølgelse»:
        «Straffereaksjoner mot rusbrukere angriper personen, ikke problemet, derfor er det på tide at vi tenker nytt. Rusavhengige skal møtes med hjelp og behandling, ikke med kjeppjaging og straffeforfølgelse.»

        Her snakker du ikke for å fjerne straffetrussel, men for alternative reaksjoner og behandling:
        «På samme måte må vi innse at det vil være av større nytte for samfunnet om førstegangsbrukere og andre som blir tatt for mindre narkotikaovertredelser, får tilbud om samtaler og oppfølging heller enn å bli anmeldt for bruk og besittelse. Som samfunn har vi ingen nytte av å gå til kamp mot rusbrukerne, målet må være å få redusert bruken av narkotika og negative konsekvenser som følger av den. Vi må derfor snu ressursbruken bort fra straffeforfølgelse og over på behandling og oppfølging.»

        På bakgrunn av dette oppfyller du så langt ikke mine kriterier til å bli satt på listen over kandidater som ønsker å fjerne straffetrussel for bruk av narkotika.

        Svar fra Bigseth:
        «Da har vi ulike forståelse om hva å fjerne straffetrusselen innebærer.»

  9. Ola Tellesbø permanent lenke
    juli 27, 2013

    Sitatet er meget misvisende. Jeg ble ikke spurt om hva jeg mener om narkotikabruk. Jeg er tilhengere av strengere straffer for pushere av narkotika siden jeg likestiller dette med å sende andre mennesker inn i helvete, om ikke døden. Når det kommer til narkotikabruk, mener jeg at det gir ikke mening å straffe tungt belastede narkomane. Videre er jeg tilhenger av et tøft behandlingsregime på den måten at brukere umiddelbart får hjelp til å komme seg ut av avhengigheten.

    • juli 28, 2013

      Jeg spurte: «er du for å fjerne straffetrussel kun for cannabis eller narkotika? (reguleres ulikt).»

      Du svarte:
      «Når det gjelder narkotika, er jeg ikke i takt med partiet, og ligger derfor lavt i terrenget. Er personlig for strengere straffer og strengere kontroll, og tvangsbehandling over en lav sko, men selvsagt med en empirisk tilnærming på valg av behandlingsmetode.»

      Jeg la ikke inn hele svaret, her er resten angående endringsforslaget:
      «Det jeg gjorde var å bistå noen til å finne fram til bestemmelsen som forbød narkotika, samt formulere setningen. Personlig er og var jeg mot det jeg selv skrev. Når det gjelder valget mellom frislepp og medisinsk ordning for noen få, ville jeg selvsagt ha valgt det siste.»

      Ettersom du ikke svarte at du ønsker å fjerne straffetrussel mente jeg at det ene sitatet som ble trukket ut er dekkende for å dokumentere at du ikke ønsker å fjerne straffetrussel for narkotikabruk, og derfor havnet du på «fy-lista» i tillegg til at jeg fjernet min «liker» på din facebook-side om å hjelpe Tellesbø inn på stortinget.

      • juli 28, 2013

        Dette er forøvrig hva Miljøpartiet De Grønne Oppland, med Ola i front går til valg på:

        Dette er hva Ola Tellesbø har forpliktet og sagt seg villig til å gå til valg på:

        «2.5. Rusomsorg
        De Grønne ser rusavhengighet primært som et helseproblem, som må behandles som det uansett om rusmiddelet er lovlig eller ikke. Det er ikke kriminelt å ødelegge helsa si med tobakk, alkohol, eller for den saks skyld sukker – det bør gjelde alle rusmidler.

        Kriminalisering er tvert imot ofte et hinder for fornuftig behandling av helse­ og sosialfaglige aspekter ved rusavhengighet.

        Opplysning og annen innsats for å redusere skadevirkningene av misbruk, enten det dreier seg om tobakk, alkohol, medisin eller narkotika, må baseres på saklig informasjon og profesjonell medmenneskelig behandling.

        ⇨ På Stortinget skal MDG Oppland arbeide for:
        -­ et langt sterkere ettervern for rusmisbrukere, med et mangfold av behandlingsmåter
        -­ et anstendig liv for de som ikke greier å bli rusfrie, også når dette krever regulert medisinsk bruk av ellers ulovlige rusmidler bedre krav til oppfølging og evaluering av resultater for de som blir behandlet i psykiatri­ og rusomsorg, for å sikre tilbud som gir best ettervirkning»

        http://oppland.mdg.no/files/2013/07/arbeidsprogrammetmdgoppland2013_2017.pdf

  10. juli 27, 2013

    Hei!
    Her er Ola Tellesbø (1. kandidat i Oppland MDG) grovt feilsitert og han vil komme med svar i kveld på hva han mener angående denne saken. Det er heller ikke i tråd med styret i Oppland sin politikk på området, og jeg håper alle som leser bloggen tar inn over seg at MDG ikke ønsker å straffe de som sliter, men å hjelpe folk. Det å ta bakmenn er en annen sak.

    • juli 27, 2013

      Jeg ønsker å synliggjøre spesielt hva stortingsrepresentanter og kandidater mener og står for i denne politikken.
      Ettersom endringsforslaget om cannabis kom fra MDG Oppland kontaktet jeg Tellesbø (som jeg tidligere har arbeidet sammen med å starte Norges første åpne tv-kanal, og har bare godt å si om ham i den forbindelse) 10. juni 2013 og spurte ham om å:

      «få avklart hvor du står, med tanke på endringsforslaget fra Oppland MDG (nevnt her: http://anitanyholt.no/samfunn/partienes-narkotikapolitikk-2013-17), og om du er for å fjerne straffetrussel kun for cannabis eller narkotika? (reguleres ulikt).

      Jeg kommer til å nevne deg (med info om du mener narkotika eller cannabis), ettersom jeg bare har endringsforslaget og ikke sitat, som for de andre. Eller du må veldig gjerne skrive et sitat som kan brukes, hvor det fremgår om du vil fjerne straffetrussel for all bruk eller bare noe.»

      Jeg fikk bla. dette til svar:
      «Når det gjelder narkotika, er jeg ikke i takt med partiet, og ligger derfor lavt i terrenget. Er personlig for strengere straffer og strengere kontroll, og tvangsbehandling over en lav sko, men selvsagt med en empirisk tilnærming på valg av behandlingsmetode.»

      Tellesbø må gjerne komme med et annet sitat, men denne kommentaren vil bli liggende tilknyttet artikkelen.

      • juli 28, 2013

        Hei!
        Jeg håper Ola har hatt det travelt og misforstått noe, eller har tenkt til å endre syn om han står på den linjen at problemer knyttet til misbruk løses best med straff. Det er jo det fine med oss mennesker at vi kan mene en ting, og så finne ut at det vi mente var feil og endre synet på ting. Som nestleder i styret i Oppland lover jeg å få klarhet i saken på neste styremøte.

        Dette er endringsforslaget vi sendte inn til landsmøtet fra Oppland:

        «Ruspolitikk

        Linje 2247

        MDG vil føre en human narkotikapolitikk der rusmisbruk behandles som et helseproblem og åpne opp for medisinsk nedtrapping i kontrollerte former., for de aller tyngste brukerne. Vi vil avkriminalisere bruk og besittelse av Cannabis og vil ha Cannabis fjernet fra «FOR 1978-06-30 nr 08: Forskrift om narkotika m.v. §4.» MDG vil innføre utsalgsplasser for Cannabis på linje med vinmonopolene, med aldersgrense og kontroll av varer.»

        Jeg vil gjerne komme med et eget sitat og setter pris på om du kan sende meg spørsmålet/spørsmålene på e-posten som er brukt i skjemaet.

        Takk for at du tar tak i denne saken og bruker internett til å aktivisere og engasjere velgere fram mot valget.

        • juli 28, 2013

          Anbefalingen om å fjerne straffetrussel for narkotikabruk (men regulere stoffene på ulikt vis) kommer blant annet fra The Global Commission on Drug Policy – og snart også FN som er i gang med å revidere narkotikakonvensjonen fra 1961.

          Arbeidet med ny rusmiddelpolitikk er i gang, og Norge kunne ha bidratt aktivt i dette arbeidet hvis myndighetene ikke hadde tviholdt på det gamle forbudssystemet som FN nå forsøker å endre.

          Jeg mener at det er viktig for fremtiden å få dokumentert hva som egentlig skjedde på 2010-tallet, hvilken informasjon de norske politikerne hadde/burde hatt, og hva de gjorde/ikke gjorde med det.

          Da jeg så at Oppland MDG hadde sendt inn endringsforslaget ble jeg glad fordi jeg trodde at Tellebø (som leder av Oppland MDG) også stilte seg bak forslaget. Jeg trodde kanskje det var all informasjonen jeg (og andre) har postet på facebook de siste årene som hadde bidratt til at han kunne ha endret holdning. Det var derfor jeg tok kontakt med ham for å finne ut om han kun ønsket å fjerne straffetrussel for cannabis eller for all narkotika.

          Ingenting gjør meg mer glad enn om jeg kan flytte folk fra «fy-lista» til den som støttes av bla. Global Commission – men det holder ikke bare med et kjekt sitat, man må jo helst mene det også da.

          Fordi jeg måtte tenke litt igjennom dette har jeg ikke rukket å sette deg og Grete Antona Nilsen opp på listen ennå, men det vil bli gjort på bakgrunn av endringsforslaget deres fra Oppland.

          Endringsforslaget er lagt inn på denne siden. Jeg skal sende en melding til dere begge to for å be om et sitat (jeg legger inn navnene foreløbig).

        • juli 28, 2013

          Folkeaksjonen lovlige utsalgssteder for hasj og marihuana:

          «Partienes partiprogrammer er ferdig utformet og vi vet nå hva de går til valg på.

          Denne siden blir holdt oppdatert med eventuelle endringer i cannabispolitikken når det kommer offisielle uttalelser fra partiene.

          Det anbefales ikke å stemme på et spesielt parti, men at du tar en kikk på denne siden med oversikt over uttalelser fra stortingskandidater, og for det partiet du skal stemme på:

          • Gir en ekstra stemme til de/n kandidatene du mener fortjener det
          • Stryker de/n kandidatene du mener fortjener det

          Ved stortingsvalg kan velgerne omnummerere rekkefølgen på kandidatene på listen ved å sette nye nummer foran kandidatnavnet, eller stryke kandidatnavn ved å sette et merke i en rute til høyre for kandidatnavnet.

          Ved å bruke våre demokratiske rettigheter kan vi som velgere gi et signal om hvilke kandidater vi støtter i de partiene vi velger på, som igjen kan virke inn på partienes partiprogram.» http://luhm.no/?p=2483

  11. Kristian Torkildsen permanent lenke
    november 8, 2012

    Neste år blir første året jeg stemmer, og jeg lurer på en ting, kan jeg bare endre på navnene på det partiet jeg stemmer på, eller kan jeg endre navnene på flere av partiene?

  12. august 17, 2012

    Heisann.

    Flott med en liste som dette. Skal bruke den flittig ved valget.
    Har en ting eg må kommentere på da, og det er at Knut Storberget står oppført både for og mot at straffetrusselen fjernes på lista di.
    Ellers veldig bra!

    • august 17, 2012

      Tidligere justisminister Knut Storberget er satt opp på begge lister, med sitat både for og mot avkriminalisering. Han er meget uklar i sin kommunikasjon, og jeg vil følge opp hva som blir sagt fremover mot valget.

      Sept 12:
      Storberget er plassert kun på listen over de som ønsker å beholde straffetrussel for bruk, fordi det er det han faktisk arbeider for i praksis.

  13. juli 19, 2012

    Fint om du oppdaterer denne mot valget. Veldig nyttig!

  14. Baldur Bjørgfinsson permanent lenke
    juli 6, 2012

    Hei.

    Har tidligere vært tung rusmisbruker i nærmere 2 år og vil si at det illegale markedet var det som oppfordret meg til å prøve tyngre stoffer. Når alt kalles «Narkotika» er man avskum uansett hva man bruker. Dette er ikke et regelverk jeg vil at mine barn skal vokse opp i!

    Hvis vi hadde et strengt regulert monopol for cannabis som reguleres av staten, kan vi skattelegge marihuana og bruke pengene på rusmiddelforskning, hjelpetiltak og holdningsoppbyggende kampanjer.

    Stoff som heroin bør i første omgang gis til de tyngste brukerne, slik at deres uendelige jakt på rusen avsluttes og de kan begynne å fokusere på å få seg jobb, bopel og sist men ikke minst bli rusfrie (Nedtrapping og motivasjonskurs m/ tett oppfølging)

    Det er mange som ikke tør å spørre om hjelp fordi de føler seg som skitne kriminelle undermennesker! La oss fjerne disse sosiale barrierene og begynne å gjøre noe som HJELPER.

    Folk vil ruse seg uansett om det er lov eller ikke. Staten fraskriver seg ansvaret ved å overlate salg av narkotika til et kynisk og uendelig sort marked.

  15. Fornuftebu permanent lenke
    juli 4, 2012

    Takk for et godt og viktig arbeid med å lage denne listen.

    Jeg skulle ønske meg ansiktsbilder av de enkelte politikerne ved siden av navnene deres også, fordi de fleste navnene er ukjente for meg.

    • juli 4, 2012

      Jeg er enig, spesielt nederste del av listen med forbudstilhengerne viser folkevalgte som har stor makt og som bruker den, men som de færreste kjenner til. Dessverre har jeg ikke helse og kapasitet til å også legge på bilder. Det kommer til å bli flere på listen etterhvert mot valget.

      Egentlig håper jeg at TV2 skal lage en valg-portal som ved kommunevalget sist, men det er vel mer usikkert siden det er Stortingsvalg. Det hadde vært flott om velgerne kunne gå videre fra denne listen til TV2 og stille dem spørsmål der.

  16. juli 1, 2012

    Arild Knutsen 29.6.12
    Vellykket narkotikapolitikk, liksom!

    «Den nye stortingsmeldingen om rus «Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk» ble lagt fram fredag 22. juni. På en sommerdag mot helgen, kort før fellesferien.

    Inntrykket er at tidspunktet for slike framlegg sjelden er tilfeldig. Regjeringen ønsket åpenbart minst mulig kritikk til fordel for positive oppslag, basert på egen regi.

    Og slik ble det. Det var få som nevnte at regjeringen avviser forslaget om heroinassistert rehabilitering, ytterst få nevnte at de også avviser opprettelse av Mottaks- og oppfølgingssentre og at de fortsetter kriminaliseringen.

    Meldingen likner mest på en situasjonsrapport med utpreget velbehag over egen politikk. Den skal videreføres med få endringer

    Grete Alexandra, facebook 4.7.12:
    «Jeg har fått svar fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe og de ønsker ikke å fortelle hvem som stemte hva. De sa bare det var en flertallsavgjørelse og ville ikke spesifisere nærmere. Det er jo synd at de ikke kan stå for det de selv stemmer.»

  17. juni 29, 2012

    Initiativet ditt er genialt. Og legge ut en slik liste vil kanskje få stemmekåte representanter til og tenke seg om to ganger eller i det minste tørre og ha en egen mening om dette i forhold til eventuelt partiprogram.
    I det minste bidra til og få det på agendaen ved lokalmøter, styremøter, årsmøter m.m.

  18. juni 29, 2012

    Du har glemt Det Liberale Folkepartiet. Vi vil legalisere all narkotikavirksomhet.

    • juni 29, 2012

      Etter det jeg har lest fikk ikke DLF de påkrevde minimum 500 stemmene ved forrige Stortingsvalg og er derfor ikke kvalifisert til neste valg. Hvis dette ikke stemmer så vil jeg gjerne ha beskjed med link til kilde.

      DLF er nevnt i dette blogginnlegget:
      http://anitanyholt.no/samfunn/oslo-partienes-narkotikapolitikk-2011-15

      29.7.13
      Ettersom listen har endt opp med ikke bare stortingsrepresentanter- og kandidater skal jeg også finne et sitat å legge inn fra fra leder i DLF.

  19. juni 26, 2012

    Synes denne oversikten er veldig fin. Jeg tok utgangspunkt i listen din ved kommunevalget, og var forsåvidt veldig fornøyd med det. Arbeidet med å reformere rusfeltet må starte med å ansvarliggjøre politikere. Da må folk ha en klar oversikt over hvem som er villige til å gjøre noe, og hvem som vil sitte med henda i fanget og fortsette med feilslått symbolpolitikk. På denne måten synliggjøres det helt tydelig.

    Dessverre så ser vi at de helt sentrale politikerene er de største synderene. Hvis dette kan bidra med å fremheve perifere politikere med mer fornuftig argumentasjon, er det kjempeflott.

    • juli 4, 2012

      Takk for hyggelig tilbakemelding om at listene blir brukt.

      Jeg har fått spørsmål fra andre om hvorfor jeg mener at det er viktig å synliggjøre hva politikerne mener når det neste valget er et Stortingsvalg, og velgerne «bare stemmer på partienes valgprogram»?

      Her er svaret:

      Ved stortingsvalg kan man gi ekstra stemme til kandidater og stryke kandidater.

      Et partiprogram inneholder veldig mange punkter, det er vanskelig for kandidatene å stille seg 100% bak alle vedtak i et parti.

      Ved å bruke våre demokratiske rettigheter kan vi som velgere gi et signal om hvilke kandidater vi støtter i de partiene vi velger på, som igjen kan virke inn på partienes partiprogram.

      • Hildur Bakkene permanent lenke
        november 1, 2012

        Supert at du står på for å gi en stemme til de som trenger det mest!

        Dessverre har det aldri skjedd i norsk historie at det at folk endrer på stemmesedlene ved stortingsvalg har endret rekkefølgen på kandidatene. Dette fordi valgsystemet i Norge er lagt opp slik at det skal helt ufattelig mange personer til som gjør den samme endringen for at det skal gi noe utslag. Dermed blir endringen på lista kun en symbolhandling. Dessverre :(

  20. juni 26, 2012

    Juni 2012 fikk jeg denne meldingen (en av mange lignende):
    «Jeg kan ikke like siden din. Jeg jobber i rusomsorgen og tror ikke det ville blitt særlig godt mottatt. Men stå på for det du brenner for. Det er bra. Det er litt dumt at en ikke kan mene noe om en sak uten at det skal bli misforstått, men det er nå en gang slik reglene er.»

    Nulltoleransen for narkotika ble innført på 60-tallet, av Karl Evang som var helsedirektør fra 1939-1972. Fortsatt er det politiske partier som er med på å videreføre den snart 50 år gamle visjonen om det “narkotikafrie samfunn“, som aldri kommer til å bli virkelighet.
    http://anitanyholt.no/samfunn/tor-ikke-si-det-de-mener

Tilbakesporinger og pingsporinger

  1. Hvem vil endre narkotikapolitikken? Dèt vet Anita Nyholt : Liberaleren

Legg igjen et svar

Merk: Du kan bruke vanlig XHTML i kommentarene dine. Epostadressen din vil aldri bli publisert.

Abbonér på denne kommentarstrømmen via RSS