Valg 2013: Kandidater som bør støttes eller strykes

Avkriminalisering av narkotikabruk innebærer at straffetrusselen fjernes, slik at overtredelser ikke lenger er straffbare.

Fortsatt forbud for narkotikabruk innebærer at straffetrusselen opprettholdes.

Stemmeseddelen er avgjørende for hva som blir norsk narkotikapolitikk og bestemmer hva som blir virkeligheten for hundretusener av borgere.

Ønsker du en politiker som vil avkriminalisere narkotikabruk, slik at politiet slutter å jage, brukere slipper straffetrussel og stigmatisering, og skadereduksjon blir lettere tilgjengelig?

Eller ønsker du en politiker som vil opprettholde straffetrusselen med fortsatt jaging, stigmatisering og vanskeliggjøring av skadereduksjon?

Mange har etterspurt en liste over hva de ulike stortingsrepresentantene/-kandidatene i de ulike partiene faktisk representerer, med tanke på hvordan man burde stemme ved valget 2013.

Slik kan du endre på stemmeseddelen ved Stortingsvalg:

Endre rekkefølgen på kandidatene:
Sett et (nytt) nummer i ruten til venstre for navnet til kandidaten(e) slik at du markerer hvordan du vil at rekkefølgen på kandidatene skal være.

Stryke kandidater:
Sett et merke (kryss, hake eller liknende) i ruten til høyre for navnet til kandidaten(e) du vil stryke.

Politikere som støtter at straffetrusselen for narkotikabruk fjernes
Gjør skadereduksjon lettere tilgjengelig.

AP
Thor Erik Forsberg
Khamshajiny Gunaratnam
Håkon Haugli

FrP
Jørund Rytman
Ove A. Vanebo

H
Torbjørn Røe Isaksen

MDG
Jan Bojer Vindheim

SV
Karin Andersen
Ivar Johansen
Oddny Irene Miljeteig
Kay Asbjørn Knutsen Schjørlien
Bård Vegard Solhjell
Per Østvold
Kim André Åsheim

V
Siri Engesæth
Mathias Fischer
Erlend Andreas Horn
Tine Brubak Jahren
Haakon Peter Riekeles
Sveinung Rotevatn
Ina Roll Spinnangr

Thor Erik Forsberg (Ap):
“Vi må erkjenne at dagens narkotikapolitikk ikke fungerer. Det krever politisk lederskap og mot å endre på det, men vi kan ikke bare stikke hodet i sanden.”

“Denne debatten handler ikke om man er for eller imot narkotika, men om måten vi håndterer narkotikaproblemet på.”"Politiet står overfor en umulig oppgave dersom målet med narkotikapolitikken er nulltoleranse.”"Det er meningsløst å bruke politi og straff mot syke folk. Ingenting tyder på at straff er et velegnet virkemiddel.”

“Vi bør også huske på at når det kommer til ruspolitikk, er ikke det største problemet cannabisrøykerne, og ikke engang de 10 000 – 12 000 sprøytenarkomane, selv om mange av dem selvsagt er i en forferdelig vanskelig situasjon. Men det store rusproblemet i samfunnet er alkohol. Det er der de store tallene er, det er det rusmiddelet som i sum har størst konsekvenser for voldsbruk, familieliv og oppvekstkår. Da må det være noen logiske sammenhenger i hvordan vi setter sammen ruspolitikken vår. Det er ingen logikk i å kalle enhver som røyker cannabis en kriminell misbruker, når det ikke er mange forskere som mener cannabis er mer skadelig enn alkohol.”

“Avkriminaliser bruk og besittelse av små kvanta til eget bruk, lovbrudd som i dag rammes av legemiddelloven. Oppbevaring av større mengder narkotika ment for videresalg samt smugling skal fortsatt være forbudt.”

Khamshajiny Gunaratnam (Ap):
“Vi må avkriminalisere narkotika for å redusere antallet overdosedødsfall og sikre verdige forhold for de tyngste brukerne. Staten beskytter befolkningen mot uheldige valg også på andre områder. Eksempler er skatt på tobakk og regulering av alkoholsalg. Forskjellen er forbudslinja og bruken av strafferett i narkotikapolitikken. Det bryter et grunnleggende liberalt prinsipp. Å bruke straff for å disiplinere valg som i all hovedsak går utover den enkeltes liv, krever bedre belegg enn det som foreligger i dag.”

Håkon Haugli (Ap):
“Vi må tenke nytt i narkotikapolitikken. Hva er alternativet? Å gjøre mer av det som ikke virker? Vi er i ferd med å tape krigen mot narkotika. Internasjonalt og i Norge. Det har ødeleggende konsekvenser for enkeltmennesker — og for store og små samfunn. I juni i år la Global Commission on Drug Policy frem en rapport som bør få mer oppmerksomhet. Kommisjonen tok til orde for å legge nulltoleransetankegangen død, avkriminalisere cannabis og ikke straffe brukere av narkotika som ikke skader andre. Det er gode forslag.”

“Norge ligger på verdenstoppen i overdoser. Da jeg satt i Oslo bystyre, tok jeg initiativ til en gjennomgang av alle Oslos overdosedødsfall. Narkotikabrukere behandles annerledes enn alle andre syke mennesker. Ingen andre overlates til seg selv etter livreddende behandling, ingen andre møter hjelpeapparatet gang på gang uten å få noe reelt tilbud om behandling. Ingen andre mennesker jages vekk — spyles vekk — fra steder der de oppholder seg, på instruks fra dem som styrer i Oslo. Elendigheten mange rusavhengige opplever, den manglende respekten for deres menneskeverd, er i seg selv et argument for nytenkning. Men ikke det eneste.”

“Kriminalisering, stigmatisering og marginalisering er strategier som ikke fungerer. Avhengighet er ikke et spørsmål om moral. Politikk må være kunnskapsbasert.”

Jørund Rytman (FrP):
“Dagens narkotikapolitikk har spilt fallitt. Både med tanke på forebygging, behandling og ettervern. Jeg støtter langt på vei det rusutvalget, bestående av Thorvald Stoltenberg, Carl I. Hagen og Åslaug Haga, kom frem til av diverse forslag til tiltak. Personlig er jeg åpen for forsøksordninger som går enda lenger. Den illegale omsetningen av narkotiske stoffer danner grunnlaget for enorm global kriminalitet, og finansierer blant annet terrorvirksomhet og krig. Mye av ressursene i norsk fengselsvesen og norsk politi går til dette. Jeg har selv tidligere jobbet for Landsforeningen Mot Stoffmisbruk. Riktignok for over 10 år siden, men da opererte vi med tall og undersøkelser som viste at ca. 89 % av all vinningskriminalitet i Norge ble begått av narkomane. Narkomane som måtte ha penger for å finansiere sin avhengighet. Nå er tallet kanskje noe lavere, da jeg vil tro at en del utlendinger fra nye EU-land fra Øst-Europa har tatt en større del av vinningskriminalitetsstatistikken.”

“Jeg har også vært lagrettemedlem og meddommer, og kan konstatere at i alle sakene jeg har vært med på å dømme, var det kriminalitetssaker relatert til narkotika. Enten ren vinningskriminalitet begått av narkomane, eller ran med døden til følge der ransutbyttet trolig var penger fra narkotikasalg. Vi har en rekke andre negative konsekvenser av norsk narkotikapolitikk. Til tross for strenge straffer når det gjelder narkotikasalg og smugling, florerer det av narkotika i Norge. Vi har lenge vært på Europa-toppen i antall overdoser. Da må vi innse at vi ikke har noen god narkotikapolitikk. Da må vi også tørre å tenke nytt og diskutere en ny politikk.”

Ove A. Vanebo (FrP):
“Nullvisjoner er forlokkende å støtte seg til. Problemet med dem, er imidlertid at de fort blir firkantede og systemorienterte. Man klamrer seg til et mål – koste hva det koste vil – og ser ikke alle menneskelivene som går med i dragsuget. Selv ikke i de mest autoritære samfunn finner man et totalt fravær av ulovlige rusmidler. Samfunnet må tilpasses at det alltid vil være avvik, slingringsmonn og ubehageligheter.”

Heidi Nordby Lunde (H):
Om hasj: “Legaliseringsdebatten er mye større enn bare legalisering av nok et rusmiddel. Daglig blir sivile torturert og drept av narkokartellene i Colombia. Jeg er for legalisering, både for å slå bena under en av verdens mest voldelige kriminelle organisasjoner, men også fordi jeg mener man ikke skal forby noe som ikke skader andre enn en selv.”

Torbjørn Røe Isaksen (H):
“Høyre stiller i vårt program seg klart bak dagens nullvisjon i narkotikapolitikken. Partiet mitt er også motstander av for eksempel sprøyterom. I denne saken er jeg altså uenig med partiprogrammet.”

“Dagens narkotikapolitikk har store ulemper: Den fostrer kriminalitet, krig og svært høye priser som igjen fører til urent stoff. Den gjør sannsynligvis hverdagen for brukerne vanskeligere og fører til at Norge har skyhøye tall for overdosedødsfall. Forbudet gir i realiteten null kontroll over omsetningen av narkotika.”

Jan Bojer Vindheim (MDG):
“I Stortingsmeldinga (Rusmeldingen) foretas det liten differensiering mellom de mange rusmidlene som ikke er alkohol, de er alle “narkotika”, og må behandles på samme måte. Det heter at “Narkotikalisten gir oversikt over narkotiske stoffer som er forbudt. Listen inneholder stoffer og planter som kommer inn under FNs narkotikakonvensjoner.” Påstanden holder imidlertid ikke, all den stund den norske narkotikalisten omfatter minst ett stoff som ikke omfattes av FNs regelverk, nemlig Khat.

Dokumentet skjelner i liten grad mellom legalisering og avkriminalisering, og kommer dermed dårlig ut i forhold til rapporten Alternative reaksjoner for mindre narkotikalovbrudd som ble offentliggjort ifjor. Den var i sin tur en oppfølging av Stoltenberg-utvalgets rapport fra 2010. Kritikken av den internasjonale forbudspolitikken nevnes likevel på ulike steder i stortingsmeldinga, det vises blant annet til at narkotikabekjempelse mange steder medfører brudd på menneskerettighetene, men ingen steder konkluderes det med at dagens praksis bør endres på grunn av slike forhold.

I drøfting av forslag fra Stoltenberg-utvalget forsøker man å gi inntrykk av vilje til forandringer, men når kritikken av obligatoriske urinprøver møtes med et forslag om å bruke spyttprøver i stedet, blir det åpenbart at innholdet i kritikken ikke er forstått.

Det er positivt at det fra “1. februar 2012 ble innført «promillegrenser» for 20 narkotiske stoffer og legemidler med rus-potensial. Norge er det første landet i verden med straffbarhetsgrenser og straffeutmålingsgrenser for andre rusmidler enn alkohol i trafikken.” Dette er et viktig skritt i retning av likebehandling mellom alkohol og andre rusmidler.”

Karin Andersen (SV):
“Jeg jobber for å fjerne straff for besittelse og bruk, flere behandlingsplasser og for forsøk med heroinassistert behandling og å følge opp det SVs landsstyre har vedtatt.”

Ivar Johansen (SV):
“Jeg mener vi skal avkriminalisere bruk av narkotika, men det tar nødvendigvis noe tid til vi kommer dit. I mellomtiden skal de rusavhengige behandles med respekt og verdighet.”

Oddny Irene Miljeteig (SV):
“Eg kan ikkje sjå at eit forbod mot alkohol er på trappene. Kvifor skal då bruk og besittelse av cannabis til eigen bruk straffast? Er svaret så enkelt som at i ruspolitikken er dobbeltmoral betre enn ingen moral?”

Kay Asbjørn Knutsen Schjørlien (SV):
“Jeg vil at Vinmonopolet skal selge cannabis på samme måte som de selger sprit, men har nok ikke hele partiet med meg. Kan ikke skjønne hvorfor det skal fortsette slik som det er i dag, drevet av mafia, helt åpenlyst og ekstremt lett tilgjengelig for unge.”

Bård Vegard Solhjell (SV):
“Krigen mot narkotika er tapt, om det betyr eit samfunn utan narkotika. Då er det skadeleg å føre ein politikk som baserer seg på at vi kan få eit rusfritt samfunn, fordi vi ofrar dei som er avhengige på alteret til ein visjon som er umogeleg å nå.”

“Vi diskuterer ofte rus og narkotikapolitikk som eit nasjonalt spørsmål, men det er eit fundamentalt internasjonalt problem som krev ein felles internasjonal måte å tenkje på. Dette, meir enn dei enkelte framlegga, er bakgrunnen for at eg er så positiv til rapporten som Global Commission on Drug Policy la fram våren 2011. Bodskapen der er at den globale krigen mot narkotika ikkje er ein suksess — krigen er snarare tapt. Den tek til orde for å avslutte kriminaliseringa av brukarar og sjå på tunge avhengige som sjuke menneske som treng hjelp. I staden bør ein gå etter bakmenn og store distributørledd, hindre smugling, men viktigast: regulere marknaden for omsetjing slik at den ikkje er ulovleg og uregjerleg som i dag.”

Per Østvold (SV):
Den nåværende narkotikapolitikken har langt på vei spilt fallitt. Man kan spørre om mer politi er løsningen. Kanskje hadde det vært bedre å velge en løsning à la Amsterdam, med “coffeeshops” og avkriminalisering.”

Kim André Åsheim (SV):
“Vi må slutte å forby. I stedet må vi regulere salget, akkurat som vi gjør med tobakk og alkohol. Der har vi svært gode resultater. Ressursene må heller settes inn på å hjelpe dem som får problemer som følge av narkotikamisbruk.”

Siri Engesæth (V):
“Jeg er for avkriminalisering av narkotikabruk. Jeg mener cannabis bør bli legalisert slik at det blir regulert på en skikkelig måte. Vi vet at det er utstrakt bruk av cannabis i Norge. Så lenge dette ikke foregår i kontrollerte former får vi ikke inn avgifter og skatter som kan dekke kostnader for samfunnet ved bruk.”

Mathias Fischer (V):
“Ønsker å avkriminalisere bruk, besittelse og kjøp av mindre mengder illegale rusmidler. [..] Mange godt voksne politikere har vokst opp i en tid da det ble fokusert på kampen mot narkotika, og tar forbud og kriminalisering som en selvfølge. Vi som er yngre, er kanskje hakket mer radikale og stiller spørsmål ved gitte sannheter. Jeg tror folkeopinionen ligger flere hakk foran politikerne på dette punktet. I USA stemte to stater i høst for legalisering, og meningsmålinger viser at litt over halvparten av landets befolkning støtter dette. Mange andre land har avkriminalisert cannabis. Jeg tror det er et tidsspørsmål før holdningene endrer seg også her hjemme.”

Erlend Andreas Horn (V):
“Den internasjonale krigen mot narkotika har vært mislykket. Vi bruker ikke ordet legalisering, men regulering.”

Horn ønsket å debattere følgende på Venstres årsmøte, men det ble ikke prioritert. Horn planlegger å ta opp saken i tilknytning til arbeidet med nytt stortingsprogram:

“Avkriminalisere bruk og besittelse av små mengder narkotika. Innføre herionassistert rehabilitering for de tyngste narkomane. Sprøyte inn større ressurser for å advare unge mot helseproblemer knyttet til narkotika. Innføre statlig regulert omsetning av “lettere rusmidler” via noen vinmonopol eller opprette egne utsalgssteder, med regulerte åpningstider, aldersgrense, faglært personale og advarsel på pakningen.”

Tine Brubak Jahren (V):
“Jeg vet jeg maser mye om dette temaet, men det kommer jeg til å fortsette å gjøre helt til denne menneskefiendtlige og meningsløse narkotikapolitikken opphører!”

“Hvorfor vil ingen politikere ta i dette? Straffelovkommisjonen fastslo allerede i 2002 at en avkriminalisering er veien å gå, og nå åtte år etter er det fortsatt ingen politiske partier som tør å ta til orde for en mer fornuftig og human narkotikalovgivning! Helt utrolig.

Haakon Peter Riekeles (V):
“Selv om cannabis er et av de minst farlige rusmidlene som finnes er det allikevel ikke helt ufarlig, og jeg mener derfor at det er en god ide at staten tar inn avgifter på salget, og bruker det på hjelpetiltak. Det er ingen aldersgrense i dag for det som selges på gaten. Pengene går til kriminelle, ikke til helsetiltak. Nettopp derfor må cannabis reguleres, men for å kunne gjøre det må forbudet mot cannabisbruk først fjernes.”

Sveinung Rotevatn (V):
“I Portugal har dei folkevalde teke råda frå fagfolk på alvor. I 2001 avkriminaliserte Portugal all bruk av narkotika, og ti år seinare må dette vågale steget kunne karakteriserast som ein stor suksess. Flyttinga av fokus frå justissektoren til helsesektoren har mellom anna ført til ein dramatisk nedgang i talet på overdosar, mindre spredning av hiv/aids og mindre narkotikabruk blant ungdom. Det totale narkotikaforbruket har vore stabilt, medan bruken i samanliknbare land har gått opp i same periode. Mange snakkar om ein «ny narkotikapolitikk», men Portugal våga å ta steget over frå ord til handling. Og lukkast.”

“På eit kveldsmøte på Juridisk fakuletet ved UiO uttalte kriminologiprofessor Ragnar Hauge at “å bruke straffelova som folkeoppdragande middel er misbruk av tvangsmakt”. Her treff Hauge spikaren på hovudet når det gjeld analysen av kvifor vi i Noreg vel å bruke straffelova som vårt fremste våpen i den håplause krigen mot narkotika. I tillegg til den folkeoppdragande effekten, som for øvrig er fullstendig udokumentert, straffar vi narkomane først og fremst for å rydde gatene for det vi ikkje likar å sjå, samt for at politikarar skal kunne vise handlekraft og vere “tough on crime”. Ingen av desse føremåla er gyldige grunngjevingar for å bruke straff.”

Ina Roll Spinnangr (V):
“Mens polet stenger klokken seks er narkotikasalget åpent døgnet rundt. Rusmisbrukere forteller at barn ned i 11 årsalderen får tilbud om å kjøpe metamfetamin i Trondheim. Femtenåringer forteller at det er enklere å få tak i hasj enn sprit. Flere av de samme personer som selger hasj selger også andre tyngre stoffer. De vet at de tyngre stoffene skaper mer avhengighet og kan gi større fortjeneste enn hasj. Salget finansierer ofte eget forbruk. Gratisprøver på tyngre stoffer for å få barn og unge hektet er heller ikke uvanlig. Hvert år dør omkring 250 mennesker av overdose, og rundt en tredjedel av alle innsatte i norske fengsler er inne for narkotikaforbrytelser.”

“Kampen mot narkotika startet for over 40 år siden. Vi gjorde det eneste som føltes riktig. Vi gjorde narkotika forbudt og straffer alle dem som innfører, omsetter, oppbevarer og bruker narkotika. Det føles rett. Vi vet hvor farlig ulike narkotiske stoffer kan være.
Vi prøvde det samme med alkohol for ca 100 år siden. Norge og flere andre land (Russland, Island, Finland, USA) innførte alkoholforbud eller restriksjoner som førte til en kraftig oppblomstring av kriminalitet og store helseskader på grunn av helsefarlig innhold. I løpet av de første årene etter innføringen av forbudet ble illegal omsetning helt normalt.”

“Erfaringene viste oss at totalforbud og straff ikke fungerte som forventet. Det samme ser man i forhold til narkotika. På tross av strenge straffer og store bevilgninger til politi- og tollvesen i mange land har man hatt en global økning på 34,5 prosent i bruken av opioider og en økning på 8,5 prosent i cannabisbruk mellom 1998 og 2008. Kriminalitet og narkokriger har skapt borgerkrigsliknende tilstander i flere land. Selv dødsstraff ser ikke ut til å ha en effekt.”

“I Sveits har de vist en vilje til å gjøre noe. Husinnbrudd utført av de som ble med i heroinassisterte program ble redusert med 90 prosent. I tillegg trengte de ikke lenger å oppsøke heroinselgere eller være selgere selv på gateplan, noe som reduserte antall selgere dramatisk, og medførte en nedgang fra 850 nye registrerte heroinavhengige i Zurich i 1990 til 150 nye i 2005 (!). I Portugal avkriminaliserte man bruk av narkotika i 2001. I stedet for en økning i narkotikabruk, har man i stedet sett en betydelig nedgang i bruk av heroin. Forskere har også sammenlignet bruken av hasj/cannabis i Amsterdam med andre byer der det er straff, og finner ingen forskjell i brukshyppighet.”

“Alle er vi enige om målene. Vi må begrense bruk og misbruk av rusmidler. Vi må begrense kriminaliteten og særlig den organiserte kriminaliteten som tjener på dagens politikk. Vi tror at vi gjør det ved forbuds- og straffelinjen, men erfaringene viser at vi tilbyr verdens mafiavirksomhet et totalt uregulert marked. Vi lukker øynene for gode erfaringer i andre land og mislykket politikk på hjemmebane. Vi ser at det ødelegger enkeltmennesker og hele samfunn, men insisterer på at løsningen er å bruke mer av den samme medisinen.”

 

 

 

 

Politikere som støtter at straffetrusselen for narkotikabruk opprettholdes
Gjør skadereduksjon vanskeligere tilgjengelig.

AP
Jan Bøhler
Tore Hagebakken
Sigvald Oppebøen Hansen
Anna Ljunggren
Knut Storberget
Tove-Lise Torve

DEM
Jan-Ove Fromreide
Amund Garfors

FrP
Hans Frode Kielland Asmyhr
Roald Paul Bentzen
Kari Kjønaas Kjos
Ulf Leirstein
Åse Michaelsen
Peter N. Myhre
Per Sandberg

H
Svein Harberg
Anniken Hauglie
Linda C. Hofstad Helleland
Bent Høie
André Oktay Dahl
Jan Tore Sanner
Erna Solberg
Maren Malthe-Sørenssen
Anders B. Werp

KrF
Hanne Thürmer
Laila Dåvøy
Kjell Ingolf Ropstad

SP
Knut Sjømæling

SV
Akhtar Chaudhry
Dag Endal
Geir Ketil Hansen

Jan Bøhler (Ap):
Fikk Arbeiderbevegelsens rus- og sosialpolitiske forbunds engasjementspris 2011 på AEFs landsmøte “for hans innsats for eit edrueleg og trygt samfunn!”

Det finnes etter AEFs oppfatning ikke noe skille mellom svake og harde narkotiske stoffer.
AEF mener at forsøksordningen med sprøyterom må avvikles snarest mulig.

“Hvis ikke politiet i tilstrekkelig grad er kompetente og i stand til å håndtere denne kriminaliteten, så er det opplagt at politiet trenger nye lover som de kan påse blir overholdt.”

“Norge har innført forbud mot mange stoffer som er tillatt i andre land. For eksempel er det i Norge forbudt å tygge Khat, en plante som derimot kan kjøpes fritt i England. AP-politikeren Jan Bøhler er så tilfreds med dette at han har lovet å få khat inn på FNs liste over forbudte stoffer, slik at somaliere og yemenitter også i andre land enn Norge kan bli straffet.”

Knut Storberget (Ap),tidligere justisminister, er både for og mot kriminalisering. Han sier at han er mot straff, men arbeider for å opprettholde straffetrusselen:
“Vi skal ikke ha bøter og fengsel for bruk og besittelse. Den type repressiv politikk som man fører i Sverige bidrar til mer konflikt i samfunnet. Jeg har tro på å avspenne dette området. [..] Debatten er vanskelig, fordi den er preget av skyttergraver, sterke aktører og lang praksis. Jeg tror vi politikere ikke gir oss rom til å diskutere slike ting. Men kriminalpolitikken er blitt for snever. Vi kan bygge fengsler til vi blir blå, men det hjelper ikke. [..] Vi skal straffe salg og bakmenn, men tenke alternativt om bruk og besittelse. Jeg vil vri ressursbruken fra justis- til helsesektoren.”

“Jeg synes det er mer enn nok problemer når det gjelder alkohol. Det er dominerende innen kriminalitetsfeltet og sosiale problemer og jeg kan ikke fatte og begripe hvorfor vi skal legalisere enda et rusmiddel. Et tilleggsproblem. En av grunnene til at såpass få unge mennesker bruker hasjisj på regulær basis, er at samfunnet er unisont skeptisk til dette, en skepsis som bygges opp av lovgivning.”

Tove Lise Torve (Ap):
“Jeg er en sterk motstander mot å legalisere cannabis i Norge. Som mange kjenner til er det krefter i Norge som ønsker at myndighetene skal legalisere narkotiske stoffer som cannabis. Disse forkjemperne viser ofte til hvor vellykket dette er i Nederland. Men Nederland sine erfaringer viser at det å legalisere cannabis fører store problemer med seg, ikke bare for de som blir avhengige av stoffet, men også for samfunnet for øvrig.”

Jan-Ove Fromreide (DEM):
“Dagens narkotikapolitikk fungerer ikke. Det er blitt en katt og mus lek mellom politiet og de narkomane. Det er bare to veier vi kan gå for å løse opp i dette. Enten må vi legalisere narkotika eller så må samfunnet få langt sterkere virkemidler å bruke. Jeg vil gå den siste veien.”

Amund Garfors (DEM):
“Sannheten og en god del av forklaringen bak narkotikaproblemene, de henger nemlig sammen med denne globaliseringen og multikulturen. Der vi slipper inn horder med fremmedkulturelle som ser på oss naive og dumme! Der de kan utnytte oss på alle måter. [..] I tillegg kan de selge narkotika på et hvert gatehjørne, uten de store bekymringer for at politiet blander seg inn i dette. Og når vinteren kommer og kulda setter inn, da kan de søke seg inn på kafeer i de forskjellige kjøpesentrer som har kommet til enhver by. Der er det godt og varmt, og der kan salget gå nokså smertefritt. [..] Vi har nå på hundrevis av nyutdannende unge flotte politifolk av begge kjønn. Disse kunne være gull verdt i arbeidet mot narkotikaforbrytelsene. Sett dem i arbeid straks!”

Roald Paul Bentzen (FrP)
Mener folk som banker opp narkomane bør lønnes som renovasjonsarbeidere:
“Det er jo et renovasjonsarbeid de gjør, de burde vært lønnet!”

Til lokalavisen Gjengangeren sier han at han ikke angrer på innlegget.
“Språkbruken min kunne vært annerledes og det beklager jeg.”

Kari Kjønaas Kjos (FrP):
“Hos oss er det ingen diskusjon om legalisering. Vi har hele tiden gjort det klart at vi ikke ønsker å gjøre bruk av cannabis eller andre narkotiske stoffer lovlig.”

Ulf Leirstein (FrP)
Om forslag til alternative reaksjoner for mindre alvorlige narkotikalovbrudd:
“Ønsker strengere, ikke mildere straffer. I utgangspunktet er jeg skeptisk til saken, og spesielt signaleffekten det sender. Hvis man har mildere straffereaksjoner er det et skritt på veien til legalisering.”

Peter N. Myhre (FrP):
“Narkolovbrudd må straffes. Narkotika skal være forbudt. Det skal være en risiko å bruke eller å ha med narkotika å gjøre. Det bør fortsatt ansees som en forbrytelse.”

Per Sandberg (FrP):
Reagerer kraftig på uttalelsene fra Thorvald Stoltenberg og organisasjonen Global Commision on Drug Policy.
“Bare det at de signaliserer at diverse narkotiske stoffer bør legaliseres vil bli oppfattet som en legalisering. Det å styrke ressursene til politiet og tollvesenet, for eksempel ved å utdanne flere narkotikahunder og kjøpe inn mer og bedre teknologisk utstyr, er veien å gå for å bekjempe narkotikaproblematikken. Strengere straffer for dem som begår narkotikaforbrytelser må også innføres så raskt som mulig.”

Høyre går til valg på nulltoleranse, vedtatt i Krimplanen:
1. En kraftig økning i bemanningen i politiet
2. Tiltak mot den nye grenseoverskridende og organiserte kriminaliteten
3. Nulltoleranse og kraftfull bekjempelse av narkotika
4. Forebyggende arbeid

Bent Høie (H):
“Det er tydelig at land (som Norge og Sverige) som har en streng alkoholpolitikk og en klar forbudslinje har lykkes med dette. Jeg tror dermed ikke at det er forbud mot bruk av cannabis alene som er årsaken til dette, men den samlede ruspolitikken som har som formål å holde rusbruken på et lavt nivå i samfunnet. En del av dette er også ruskulturen. Både Norge og Sverige hadde over langt tid sterke folkelige bevegelser mot rusbruk. Men lovverk og kultur påvirker hverandre gjensidig.”

Høyres helsepolitiske talsmann og leder av helse- og omsorgskomiteen på stortinget, Politisk Kvarter 7. desember 2011:
“Det er nesten ikke mulig å finne fagfolk innenfor rusmiddelområdet som er enige i det som mindretallet her mener.[...] De landene som håndhever en streng narkotikapolitikk, de lykkes med å redusere antallet som utsettes for den typen rus”.

Anniken Hauglie (H):
“Forbudet har preventiv effekt. Hvis hasj blir tillatt og sosialt akseptert, så vil flere bruke det. Jeg vil ikke introdusere flere rusmidler for ungdom. Jeg klarer ikke å se hvilket problem legalisering skal løse.” Som byråd for sosiale tjenester og rusomsorg sa hun til Aftenposten at hun “egentlig ønsker å legge ned sprøyterommet.”

Erna Solberg (H):
“Høyre har nulltoleranse for narkotika”.

Maren Malthe-Sørenssen (H):
Om en av Plata-aksjonene:
“Når markedsplassen forsvinner, vil det bli tøft å være sid i knærne og tung i blikket. Erfaringer viser at når narkotikaen er vanskelig å få tak i, brukes også mindre dop.”

“Selvsagt forsvinner ikke narkotikaproblemet med denne storsatsningen. Men politiet viser med all mulig tydelighet at åpenlys kriminalitet ikke er akseptert. Kriminelle utlendinger som kommer til Oslo utelukkende for å selge dop vil raskt se at markedsplassen igjen tilhører folket. Jeg håper de reiser hjem for aldri mer å vende tilbake.”

Dag Endal (SV):
“En kan lykkes og mislykkes på alle nivåer. Men en kan ikke bruke ett dårlig resultat på ett utvalgt mål på lavere nivå, for eksempel antall overdosedødsfall, til å dømme hele ruspolitikken som mislykket.”

“En hjelper ikke femtiårige slitne sprøytemisbrukere foran Oslo S ved å gjøre narkotiske stoffer lett tilgjengelig og mer akseptert blant store ungdomsgrupper i Groruddalen eller i hele Nord-Norge. Legalisering er et tiltak som ikke hjelper dem det skal hjelpe, men som innebærer stor risiko for å gjøre stor skade i befolkningsgrupper som ellers ville hatt små narkotikaproblemer.”

Geir Ketil Hansen (SV):
“Det overordnede målet for politikken må være å hindre at ungdom bruker narkotiske stoffer. Da er ikke legalisering veien å gå.”

Listene over er sortert alfabetisk etter parti og etternavn.

Stortingsrepresentantene André Oktay Dahl (H), Anders B. Werp (H), Jan Tore Sanner (H), Svein Harberg (H), Bent Høie (H) og Linda C. Hofstad Helleland (H) har fremmet forslag om at politet skal få mer midler til ulovlige aksjoner.

Komiteen som sendte forslaget videre til behandling i Stortinget:
Jan Bøhler (Ap)
Tore Hagebakken (Ap)
Sigvald Oppebøen Hansen (Ap)
Anna Ljunggren (Ap)
Tove-Lise Torve (Ap)

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP)
Ulf Leirstein (FrP)
Åse Michaelsen (FrP)
Per Sandberg (FrP)

André Oktay Dahl (H)
Anders B. Werp (H)

Knut Sjømæling (Sp)

Akhtar Chaudhry (SV)

Komiteens begrunnelse for å tillate ulovlige politiaksjoner i Norge:
“Bruk av narkotika er svært ødeleggende for den enkelte, og representerer samtidig et betydelig samfunnsproblem. Bruk og omsetning av narkotika skaper i tillegg grobunn for annen kriminalitet som vold, ran og ulike former for økonomisk og organisert kriminalitet. Vi mener derfor det er en viktig oppgave for politiet å begrense og redusere bruken og omsetningen av narkotika.”

Etter å ha lagt ut dette fikk jeg en anonym tilbakemelding om:
“Det at komiteen har gitt en slik innstilling betyr ikke at alle har stemt for, det er ikke offentlig hvem som stemmer hva i komiteene slik det er i stortinget.”

Jeg vet derfor ikke hvem som har stemt hva, med unntak av noen kjente navn som fronter nulltoleranse. Jeg har derfor valgt å sette alle komitemedlemmene opp på stryklisten.

Hvis noen av komitemedlemmene hadde protestert og sagt at “dette er i strid med loven, vi kan ikke gjøre dette” så burde de også krevd at det skulle inn i møtereferatet (som jeg som velger fant på regjeringens nettsider). Det fremkommer ikke at det har vært noen uenighet, derimot står det:
“Komiteen vil understreke betydningen av en effektiv forebygging av bruk og omsetning av narkotika, og er derfor positiv til innholdet i forslagene. Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget til å gjøre følgende vedtak.”

Derfor har jeg satt alle komitemedlemmene på stryklisten fordi jeg mener at de har gjort en for dårlig jobb i forhold til avkriminalisering. Hvis noen føler at de urettmessig er blitt hengt ut som forbudstilhenger så er det bare å ta kontakt med meg. Disse vil bli flyttet til den andre listen hvis jeg får et sitat som viser at det er den politikken de representerer.

Det samme gjelder denne saken:

Stortingsrepresentantene Hanne Thürmer (KrF), Laila Dåvøy (KrF) og Kjell Ingolf Ropstad (KrF) fremmet 8. mars 2012 følgende forslag:
“Stortinget ber regjeringen fremme forslag som sikrer at alle former for syntetiske cannabinoider og syntetiske opioider automatisk faller inn under narkotikalovgivningen.”

Komiteen mener at forslagsstillerne tar opp et viktig problem med dagens narkotikalovgivning. Komiteen: Jan Bøhler (Ap), Tore Hagebakken (Ap), Sigvald Oppebøen Hansen (Ap), Anna Ljunggren (Ap), Tove-Lise Torve (Ap), Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP), Ulf Leirstein (FrP), Åse Michaelsen (FrP), Per Sandberg (FrP), André Oktay Dahl (H), Anders B. Werp (H), Akhtar Chaudhry (SV) og Jenny Klinge (Sp) deler forslagsstillernes bekymring over utviklingen av stadig nye stoffer som representerer stor helsefare, er framstilt for å omgå lovverket og utelukkende med det formål å gi rus. Komiteen støtter intensjonene i representantforslaget. Komiteen understreker at en konsekvent nulltoleranse mot narkotika og aktiv bekjempelse av nye narkotiske stoffer er viktig for å forebygge narkotikabruk blant unge.

April 2013

Nå har det gått så lang tid fra jeg lagde denne oversikten at de som står oppført har hatt mulighet til å legge inn forslag om lovendring, hvis de virkelig mente det de sa. Det er fint at det ikke lenger er tabu å snakke om narkotikapolitikk, men vi trenger mer enn ord!

Jeg kommer derfor til å dele opp listen i enda en oversikt til, over de som sier at de er for å fjerne straffetrussel, og som har hatt politisk makt til å gjøre noe med det, men som ikke har gjort noe.

Se også:
Partienes narkotikapolitikk 2013-17
Oslo-partienes narkotikapolitikk 2011-15