Frykt og følelser i cannabisdebatten
«Mot en ny narkotikapolitikk?» var temaet for debatten som ble arrangert av Det Norske Studentersamfund på Chateau Neuf i Oslo.
I panelet satt Willy Pedersen, professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo, Åslaug Haga, medlem av Stoltenbergutvalget, Marit Myklebust, leder for Gatehospitalet i Oslo, Knut T. Reinås, leder av Forbundet Mot Rusgift (FMR) og Anette Gultvedt, leder av Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF).
Etter presentasjonen kom det spørsmål fra salen – noen av de mest interessante gikk på hvorvidt man har råderett over egen kropp, og forskjellen på bruk og misbruk.
Professor Willy Pedersen:
«Det er hyggelig å være tilbake, jeg var her mye på 70-tallet som student.»
«Det første jeg gjorde etter at jeg var ferdig med utdanninga mi var å få et spennende tilbud om å skrive den andre stortingsmeldingen om narkotikapolitikk, stortingsmelding nr 13, 1985-86. Det var faktisk jeg som forslo i denne meldingen betegnelsen «narkotikafritt samfunn» – det må være visjonen for vår politikk på dette feltet, og regjeringen sa seg enig.
I ettertid har jeg kommet til at det var et alvorlig feilgrep – vi vil aldri få et narkotikafritt samfunn – det er den type visjoner som man kan se i totalitære samfunn, og som resulterer i virkemidler som er veldig mye farligere.
I den meldingen som jeg jobbet på sammen med Sosial- og helsedepartementet så ble det mer av det samme som vi allerede hadde sett i mange år; økt vekt på strafferammer, knallhard bruk av politi, strafferammene økte fra 6 mnd til 20 år. Det var den kursen som ble valgt i denne meldingen. Etter alle disse årene har jeg kommet frem til at det rett og slett var et alvorlig feilgrep.
Hvem var aktørene som fikk frem denne enorme vekten på straff og politi?
I dag er det nok veldig uklart hvem det var, men det er sannsynligvis en strømning på 60-tallet, som vi i ettertid kan kalle «The war on drugs», hvor mye stammer fra Amerika og Richard Nixon myntet den metaforen. Så den enorme vekten på straff ble noe nytt i norsk, jeg vil si i dag ett fremmedelement i internasjonal politikk og på rusfeltet.
Vi hadde allerede bedre regime på alkohol- og tobakksfeltet til eksempel, hvor jeg synes at vi har stelt oss mye mer klokt. Fra et farmakologisk synspunkt er det ikke så veldig stor forskjell på disse substansene. Tobakk og alkohol er, hvis vi velger å kalle dem noe, narkotika like så gode som cannabis eller khat. Narkotika er egentlig det vi har valgt å kalle narkotika.
I kjølvannet av 60-tallet ble det utviklet et enormt omfattende kontrollsystem.
Politets oppgaver ble store, masse politifolk ble engasjert til dette, strafferammene økte, og i dag er narkotikaforbrytelser den største gruppen forbrytelse vi har i vårt samfunn.
Per i dag er det urealistisk å tenke seg at man skal gjøre store grep, men det å forfølge tunge misbrukere det skal vi ikke. I fengselet er det mange med misbruksproblemer som har viklet seg inn i dette. Jeg mener at det er realistisk å tone ned strafferettens betydning for dette. Det er gjort over hele Europa. Det har som sagt ikke den konsekvensen som man ofte tror, forbruket øker ikke veldig.
Politiet og strafferetten har enormt liten betydning når det gjelder bruk og besittelse. Bruk av narkotika har liten sammenheng med det kontrollregimet vi bruker.
Derimot er det en enorm sammenheng mellom hvor mange vi straffeforfølger ..
Jeg har selv unger, de bruker ikke hasj så vidt jeg vet, hadde de gjort det så hadde det vært farlig fordi det er et farlig stoff – men det hadde vært enda farligere fordi de kunne ha rotet seg bort i straffesystemet, fordi de ville ha begynt å deale. Veldig mange som kommer bort i disse stoffene går også inn i dealerroller. Så det største problemet med disse stoffene er samfunnsskapt, det at de har viklet det inn i produksjon og omsetning som gjør at de kommer ut på den veien.
Jeg mener at det å slutte å straffeforfølge bruk og besittelse er en helt mulig vei å gå, kanskje erstatte det med andre ting i første omgang; sivilretten, bøter (mener vel forelegg ettersom vi har bøter i dag) folk som jobber i helse- og sosialsektoren osv. Politiet bør ha en mye mindre rolle på dette feltet.»
Knut T. Reinås, Forbundet mot rusgift:
«Portugal, der har Stoltenberg-utvalget gjort dårlig research. Portugal avkriminaliserte narkotika i 2001, og frem til nå har narkotikabruken faktisk økt i Portugal. Dette kan jeg dokumentere. Dette er det ingen tvil om.»
De fleste som blir henvist til disse nemdene i Portugal de får ingen reaksjoner i det hele tatt. Det eneste er at hvis man har et stort avhengighetsproblem så kan man bli geleidet over på metadon eller subutex eller sånne ting. Den politikken man har hatt i Portugal har ikke vært noen suksess.
Når vi ser på Norge så er det faktisk sånn at narkotikabruken har gått ned i samme periode, omfanget av narkotikabruk i Norge er mindre enn i andre land som det er naturlig å sammenligne seg med. Enda vår politikk ikke har vært spesielt restriktiv, den har blitt mer og mer liberal med årene, og de som Pedersen henviser til, de som bare blir arrestert for bruk og besittelse, de får i 90% av tilfellene bare en bot og ikke fengselsstraff.»
Marit Myklebust, Gatehospitalet:
«Den mildeste form for narkotika, hasj, har jeg blitt mye mer skeptisk til.
Jeg jobber på Gatehospitalet, mer enn jeg gjorde før, og det jeg ser er at noen er sterke, noen kan drikke mye alkohol og tåle det veldig godt, og noen sitter i klisteret pga alkohol. Jeg ser også at noen kan røyke hasj og det går helt fint, men jeg ser også betydelige skader hos disse pasientene hos oss.»
Når man arbeider med et lavterskeltilbud for narkomane så kan man ikke automatisk overføre erfaringene fra dette feltet til å mene at det også gjelde for alle måteholdsbrukere. Men det hører jeg heller ikke at hun sier, hun snakker kun om erfaringer fra eget arbeid.
Knut T. Reinås:
«Misbruksbegrepet er innført for å skille mellom «oss og dem». Denne frasen innebærer at det finnes en narkotikabruk som ikke gir problemer – og det gjør det jo ikke. Så derfor mener jeg at vi bør holde oss til bruk, og ikke misbruk.»
Det er veldig uklart hva Reinås egentlig mener med at «all bruk er bruk» når han samtidig sier at det «ikke finnes uproblematisk bruk», og vi vet at FMR anser all bruk av rusmidler for misbruk.
«Og så er jeg enig med Sara-Sofie (publikum fra avholdsbevegelsen) som kritiserer min sidemann her (Willy Pedersen), fordi han sier at mange her i salen har brukt narkotika. Det er sannsynligvis veldig få som har brukt narkotika i dette rommet» (løgn blir det ropt fra salen).
Anette Gultvedt, Norsk narkotikapolitiforening:
«Ideelt sett så burde selvfølgelig alle ha råderett over egen kropp, og det har vi heldigvis de aller fleste av oss.
Det er jo ikke bare brukerne, når vi snakker om de tyngste brukerne, det rammer også en hel familie, og samfunnet. For de av oss som har snakket med fortvilede foreldre og søsken, så vet vi hvilket helvete de faktisk lever i. Og det har resultert i at samfunnet har valgt å gå inn og håndtere dette. Når det kommer til de tunge heroinmisbrukerne så er det ikke sånn at de styrer over eget liv, det er det staten som gjør.»
Anita Nyholt filmer studentdebatten, 24. august 2010.
Her velger leder for Norsk narkotikapoliti å svare på et spørsmål om cannabis med å svare om heroin.
Derfor ropte jeg høyt:
«Spørsmålet gjelder cannabis også!»
Til dette svarer Gultvedt:
«Det samme gjelder for cannabis. Jeg har snakket med svært mange fortvilede foreldre til hasjrøykende ungdommer, som ser hva dette faktisk gjør med ungene deres.»
Dette svaret har ingenting med spørsmålet å gjøre, men avholdsforeningene trekker alltid frem de «stakkars barna» når de hevder at forbudet for voksne har sin rett.
Jeg tar derfor sjansen på å fremprovosere et mer utdypende svar, og roper:
«Hva med de voksne da?»
«Ja, hva med de voksne ansvarlige cannabisnyterne?» blir det ropt fra en eller annen i salen.
Gultvedt svarer:
«Noen fikser dette helt strålende, og de kommer antakeligvis aldri i kontakt med verken hjelpeapparat eller politi (95% ropes det fra salen). Og noen fikser det ikke i det hele tatt.
Det er den gruppa som ikke fikser det som jeg har erfaring med.
Jeg tror det er mange som røyker som fikser det kjempebra. Jeg har barn selv, og jeg vil ikke at de skal bli utsatt for en form for risiko ved å teste ut om de fikser det eller ikke. Jeg har tiltro til at vi har legale rusmidler som holder i massevis».
Reinås ber om en kort kommentar:
«Jeg vil vise til en fersk rapport fra EU, der man har en undersøkelse om hvilke diagnoser folk har som blir lagt inn til behandling. Over en fjerdedel blir lagt inn med diagnose på cannabisavhengighet.»
«Det er tvungent, gjennom trussel om straff!» ropes det fra salen.
Definisjon brukt av arbeidsgruppen, fra Justis- og Helse- og omsorgsdepartementet, som utformet rapporten Alternative reaksjoner for mindre alvorlige narkotikalovbrudd:
Med måteholdsbrukere forstår vi personer som aldri eller svært sjelden opplever problemer pga av sin bruk, eller som påfører andre problemer.
Willy Pedersen avslutter temaet med å si:
«Det finnes måter å bruke disse stoffene på som vi ikke kan kalle misbruk. Faren ved å snakke om narkotika som noe grunnleggende annet enn tobakk og alkohol er at vi lager noen bilder hvor vi ikke får tak i det som virkelig er de store kostnadene i samfunnet.»
Willy Pedersen har i senere tid skrevet i en kronikk for Aftenbladet:
«Visjonen om det narkotikafrie samfunn er feilslått, og den er farlig. Vi vil ikke klare å nå målet. Viktigere: Den har åpnet for strafferettslige tiltak som vi ellers er fremmede for.»
«Vi bør erstatte visjonen. Vi bør utvikle en nøktern, fornufts- og forskningsbasert narkotikapolitikk. Målet – som på tobakks- og alkoholfeltet – må være å redusere skadene så mye som mulig.»
Jarle Fagerheim, Ungdom for human narkotikapolitikk, stiller NNPF spørsmålet:
«Etter mer enn 40 år med forbud så har narkotika blitt en industri på størrelse med gass- og oljeindustrien, med enorme utgifter til politi, militær og toll. Problemene er større enn noen gang. Vi vet at land med repressiv narkotikapolitikk ikke fungerer. Hva med regulering som aldersgrense og reklameforbud? Hvorfor går ikke narkotikapolitiet inn for det istedenfor den uoppnåelige visjonen om et narkotikafritt samfunn?»
Leder for Norsk Narkotikapolitiforening svarer:
«Vi har en visjon vi, og det er et narkotikafritt samfunn!»
«Det er farlig å røyke hasj. Det gjør noe med sansene dine, konsentrasjon, koordinasjon, reaksjon, og kortids- og langtidshukommelse. Jeg er sikker på at de som har røyka over tid merker dette, og jeg har snakket med de, og det synes» (løgn blir det ropt fra salen).
Argumentene til forbudstilhengerne bygger på selektiv bruk av statistikk, frykt og følelser.
Debattens mest minneverdige kommentar kom fra Norsk narkotikapoliti ved Gultvedt som opplyste om at: «Du kan ruse deg på på de hvite trådene på innsiden av bananskallet».
Man kan ikke ruse seg på tørkede bananskall, det er en gammel myte.
Video fra hele debatten ligger på min YouTube-konto.
Redigert, lagt til senere:
Actis bør også nevnes, selv om de ikke deltok i denne studentdebatten.
Store norske leksikon 2014: «Det finnes en rekke organisasjoner som arbeider for avholdssaken.
Disse er organisert under paraplyorganisasjonen Actis sammen med med andre organisasjoner som arbeider med forebygging, behandling og ettervern innen rusfeltet. Da Actis ble opprettet i 2003, ble Avholdsfolkets Landsråd, som før var paraplyorganisasjonen, nedlagt.»
Se også:
Den skjulte ruskulturen
Et demokratisk problem
Mina Gerhardsen, generalsekretær i Actis, ønsker seg en mer kunnskapsbasert alkohol- og narkotikadebatt. Hun ber Frelsesarmeen ta et større ansvar i den offentlige samtalen.
– Alkoholproblemet er omdefinert fra drikkerens hensynsløse adferd til alkoholikerens egne problemer og helseskader. Alkoholpolitikken har dermed fått svekket legitimitet fordi mennesker krever frihet til å ta sjansen på å skade seg selv.
– Mange kvier seg for å delta i rusdebatten. Når det gjelder alkohol, er mange redde for å komme med en moralsk pekefinger. Likevel – den debatten foregår i det offentlige rom. Debatten om narkotika, derimot er enda hardere og mer lukket [..] Debatten foregår mer i kommentarfeltene der sinte unge menn kan gjemme seg bak anonymitet.
Frelsesarmeen spør: Har avholdsbevegelsen fremdeles en funksjon?
– Ja, det at både organisasjoner og enkeltpersoner er ambassadører i sitt nærmiljø, har en effekt. Det får andre til å tenke over sitt forbruk. http://www.frelsesarmeen.no/no/vart_arbeid/krigsropet/hoyre_kolonne/smakebiter_fra_magasinet/Vil+fjerne+mytene.d25-Sw7rM3l.ips
https://www.facebook.com/luhm.no/photos/pb.122971301108954.-2207520000.1430064982./869968236409253
Fra Fjell kommune, april 2015: «Spørsmål om legalisering av cannabis fra debattleder provoserer panelet.» http://www.vestnytt.no/aktuelt/Debatterte-rus-og-tvangsinnlegging-295564.html
Dette spørsmålet er oppe til diskusjon i FN og burde ikke provosere til annet enn en sakelig debatt – om vi ønsker et lovlig marked eller et fortsatt illegalt marked styrt av kriminelle organisasjoner.
Det burde nedsettes et offentlig utvalg som lager en kostnad-nytteanalyse over kontrollregimet som inkluderer det internasjonale aspektet.
At Politiet deltar i den politiske debatten på lik linje med politikere hindrer mange i å si hva de egentlig mener, for de fleste tør ikke være uenige med Politiet. Det er et demokratisk problem. https://www.facebook.com/luhm.no/posts/863351450404265
Myndighetene setter måltall for oppklaringsprosent for kriminalitet, og pågripelser i sisteledd for salg/kjøp/bruk gjør at Politiet lettere når målene enn om de hadde måttet oppklare andre saker som tyveri og ran ol. Derfor er det viktig for dem at ikke bare salg, men også bruk er straffbart (det vil ikke endre seg selv om det innføres en ordning for at den som blir tatt kan velge mellom bot eller behandling).
Riksadvokat Thor-Aksel Busch: “For 2014 har Regjeringen fastsatt at gjennomsnittlig oppklaringsprosent for forbrytelsessaker skal være minst 38. Målet er landsgjennomsnitt.”
“I fjor steg oppklaringsprosenten fra 36,3 til 37,3. Bedringen skyldes i all hovedsak et økt antall påtaleavgjorte narkotikaforbrytelser av mindre alvorlig karakter, og ikke bedret oppklaring av andre kriminalitetstyper.” https://www.facebook.com/luhm.no/posts/863351450404265
George Gooding: «Actis lurer seg selv med fantasien om at cannabisindustrien styrer amerikaneres holdninger til marihuana. Og forveksler næringen med folk som er politisk uenig med dem selv.» http://www.minervanett.no/cannabispopulismen
Fra kommentarfeltet til Gerhardsens artikkel, om Goodings svar:
«Nydelig svar til en utrolig dårlig fakta bassert kronikk av Mia. Med en generalsekretær som ikke evner å holde seg til fakta og som må vrir og vender på tall og sannheter, for å finne dekkning for sin organisasjon komersielle interesser, gir meg et særdeles dårlig inntrykk av Actis.» http://www.nrk.no/ytring/folg-cannabispengene-1.12039496
Actis, er en videreføring av «Avholdsfolkets Landsråd». Styreleder for denne avholdsorganisasjonen er Arne Johannessen, som inntil nylig også var leder for Politiets Fellesforbund. Avholdsbevegelsen og politiet er sammen veldig sterke lobbyister for å opprettholde forbudspolitikken.
Om mafia og global/nasjonal organisert kriminalitet, hvor hovedinntekten deres kommer fra handel med illegale rusmidler (hvor cannabis er det største markedet), sier Mina Gerhardsen at det å lovliggjøre og få salget inn i kontrollerte former er en dårlig ide, fordi det bare vil være «tallpynting».
Når det gjelder endring av FN-konvensjonene (UNGASS 2016) har hun anbefalt at Norge ikke bør stemme for endring av konvensjonene, men derimot arbeide for å beholde den globale forbudspolitikken (en krig med høye fengsels-/dødstall, og som blir kritisert for å være et rasistisk system) – ved å vise til en undersøkelse som sier at det var færre norske 15-16 åringer som i 2011 svarte at de noen gang har brukt cannabis enn i 1999 (selvrapportering), der svarprosenten for ESPAD-undersøkelsen har sunket jevnt fra 70-30 %.
Jeg har ingen problemer med at det finnes en avholdsbevegelse, men det er noe riv ruskende galt når Mina Gerhardsen (Ap), i samarbeid med politiet, klarer å påvirke både høyre- og venstresiden i norsk politikk med selektiv og feilaktig bruk av tall og statistikker.
Et demokratisk problem: http://luhm.no/?p=4280
Den virkelige debatten om cannabis: http://luhm.no/?p=4432
Avholdsbevegelsen og politiet er sammen veldig sterke lobbyister for å opprettholde forbudspolitikken. Mina Gerhardsen, generalsekretær i Actis – Rusfeltets samarbeidsorgan, «Forebyggende forbud mot cannabis»: «Willy Pedersen mener jeg kjemper «Krigen mot narkotika». Dette er litt underlig når jeg nettopp fremhever at vi ikke ønsker å straffe, men å unngå videre problemer.»
SVAR: De som støtter forbudspolitikken er en del av «krigen mot narkotika», det hjelper ikke å si at man i tillegg til forbud ogå ønsker andre tiltak. Et av de største problemene med forbudspolitikken er at mange ikke tør å bruke ytringsretten og si at de er uenige med staten – det er et stort problem, når man bor i et demokratisk land. http://www.nrk.no/ytring/forebyggende-forbud-mot-cannabis-1.11605992
Det er ikke så mange som vet at Actis, som selv kaller seg «rusfeltets samarbeidsorgan», er en videreføring av «Avholdsfolkets Landsråd». Styreleder for denne avholdsorganisasjonen er Arne Johannessen, som inntil nylig også var leder for Politiets Fellesforbund. http://luhm.no/?p=1596
http://www.facebook.com/luhm.no/posts/10151909648497461
Alle studentdebattene har til nå hatt som utgangspunkt at det skal være motsetninger og stor uenighet. FMR, Actis, RIO eller NNPF blir alltid invitert.
Jeg synes det blir vanskelig å kritisere de organisasjonene som deltar på de arrangementene de blir invitert til, for de får jo anledning til å snakke om de tingene de vil formidle. Jeg mener at det først og fremst er studentorganisasjonene som bør kritiseres for teksten i invitasjonen.
«Visjonen om det rusfrie samfunn» aktørene» argumenterer ut i fra at forbudet ikke kan fjernes fordi det vil øke aksepten for bruk, noe som vil føre til flere misbrukere (alle brukere = misbrukere). Hvilke konsekvenser kontrollregimet gir er de ikke opptatt av, eller avfeier det som ikke relevant fordi «visjonen» veier tyngre.
Problemet med de norske debattene er at de som blir invitert er uenige om forbudsregimet skal fortsette eller stanses, og da det blir det en debatt om hvem som har mest rett, diskusjon om hvor farlig er egentlig cannabis, og behandlingspolitikk for heroin.
Ordentlig rotete blir det når en debattant snakker om hasj og den neste sier i mot med argumenter om heroin, fordi de diskuterer «legalisering av narkotika». I invitasjonen er det oftest bilde av en sprøyte og det snakkes om «narkomane og misbrukere», men det som blir diskutert mest er hasj. Dette burde ha vært diskutert hver for seg, og invitasjonen burde ikke ha vært illustrert med en sprøyte.
Det er et problem at cannabisdebatten ikke har kommet lenger i Norge enn den har. Pete Holmes, talsperson for reformen i Washington (I-502) sa på en heldagskonferanse i København til de danske politikerne at «Det at de har kommet dit de er i dag, Colorado og Washington, er fordi de har vært ærlige på at de trenger en løsning for rekreasjonelt bruk og at salget bør foregå som for alkohol.»
Legg merke til den bevisst negative ordlyden, og sammenblandingen av hasj og heroin:
24. august 2010
Det Norske Studentersamfund, «Mot en ny narkotikapolitikk?»:
«Stoltenberg-utvalgets rapport har vakt debatt om utdeling av heroin. Men utvalgets rapport tilkjennegir også en generell trend i debatten om norsk narkotikapolitikk. Spørsmål om legalisering, en revurdering av strafferettslige tiltak og sterkere fokus på rusomsorg og forebygging vitner om at vi kanskje er på vei mot en ny måte å bekjempe narkotikaproblemet.» http://studentersamfundet.no/arrangement/studio-mot-en-ny-narkotikapolitikk / http://anitanyholt.no/samfunn/visjonen-om-nulltoleranse
22. august 2012
Det Norske Studentersamfund, «Den Skjulte Ruskulturen»:
«Warloe-saken var en påminnelse: Narkotikabruk er et fenomen som strekker seg langt videre enn vrakene foran Oslo S, og de nigerianske doplangere ved Akerselven. Som studenter er vi spesielt utsatt for denne virkeligheten.
Vi vet imidlertid også at de fleste aldri blir oppdaget, og vil følgelig aldri registreres i noen offentlig statistikk; det er mennesker som på ulike vis klarer å kombinere sin ulovlige rusbruk med et tilnærmet normalt hverdagsliv, og som både er ressurssterke nok til å støtte rusbruken økonomisk, samt unngå å bli tatt. Det er denne gruppen av usynlige rusbrukere denne debatten skal dreie seg om; de som aldri ble en del av rusbrukens ansikt utad.
For hvor stor er egentlig denne gruppen, og hva slags mennesker finner vi representert? Hvilke aldersgrupper og klasser inngår? Ser vi en variasjon av rusbruken mellom de ulike gruppene? Og ikke minst: Hva bør vi gjøre med dem? Er samfunnet tjent med at denne gruppe av ellers oppegående mennesker, gjøres til kriminelle eller behandlingstrengende? Skal vi avsette budsjettpenger på å enten sende disse menneskene til behandling eller sette dem i fengsel?» http://www.facebook.com/events/247567992030357 / http://anitanyholt.no/samfunn/den-skjulte-ruskulturen
14. september 2013
Studentersamfundet i Trondhjem, «Samfundsmøte: Narkotikapolitikk»:
«De siste 10 årene har 3000 mennesker dødd av overdose i Norge. Lite blir gjort med dette problemet. Mener samfunnet at de narkomane selv har skyld i at de dør?
Vi må stille oss selv spørsmålet: Kan rusmisbrukerne hjelpes? Skal narkotika legaliseres slik at brukerne blir avkriminalisert? Vil dette føre til enda flere narkomane og enda flere dødsfall? Er dagens løsning tross alt den beste? Vil det være akseptabelt at staten skal begynne å lange narkotika?» http://www.facebook.com/events/480820072013222
8. oktober 2013
Samfunnsvitenskapelig Fakultetsforening, «Norsk narkotikapolitikk – bør vi legalisere?»:
«82 % av de amerikanere som deltok i den litt over månedsgamle spørreundersøkelsen fra NY DailyNews, mente at USA hadde tapt «the war on drugs». I Mexico har kampen om kontrollen over den ulovlige narkotikaen enkelte steder nærmest eskalert til borgerkrigstilstander, og det ser ikke ut til å stoppe.
I Norge har en valgt forbudslinjen. Men det er tydelig at norsk narkotikapolitikk ikke er perfekt. Det er disse utfordringene som blir tema 8. oktober. På den ene siden finnes de som mener narkotikalovgivningen burde opprettholdes og videreutvikles ut fra slik det er i dag. På den andre siden finnes de som vil gå så langt å mene at mange problemer ikke ville eksistert dersom man hadde legalisert mye, eller til og med alt.
Det vanskelige med en slik debatt, er at det berører mange ekspertiseområder, både på samfunns- og individnivå, og det kan derfor være vanskelig å ta et standpunkt til spørsmålet om vi bør legalisere eller ikke. Også da i hvor stor grad.» http://www.facebook.com/events/639938412717533/permalink/645779245466783
Se også: http://luhm.no/?p=491
Debatt om forebyggende tiltak på litteraturhuset i Oslo
UHN skriver:
«Actis og Ungdom Mot Narkotika arrangerte en debatt om rus og forebyggende arbeid i Oslo. Simen Eriksen, leder av Akershus Unge Venstre fortalte om hvordan nedkriminaliseringen og behandlingsmetodene i Portugal har hatt suksess. Han hadde gode argumenter og trakk frem The Global Commision of Drug Policy som består av blant annet Kofi Annan, Ethan Nadelmann Thorvald Stoltenberg og flere profilerte, dyktige fagfolk og politikere som kjemper mot Narkotikakrigen.
Ungdom Mot Narkotika tok deretter ordet for å minne om at dette var ikke noen legaliseringsdebatt. Det skulle altså ikke diskuteres noe om å lovliggjøre narkotikabruk.
Hvorfor skal sider av saker sensureres på denne måten? Vi lever i 2013 og det er helt greit å diskutere om narkotikabruk skal være kriminelt eller ansett som sykdom eller måteholdsbruk. Vi har ytringsfrihet.»
«I debatten kom de ikke frem til et éneste så mye som halvkonkret forslag til noe som kan være gode forebyggende tiltak. Det endte med en eneste lang kollektiv tale om at gode oppvekstvilkår og god skole er nøkkelen til sunn, rusfri ungdom.»
http://uhn.blogg.no/1369353769_debatt_om_forebyggend.html
Knut T. Reinås var en ivrig debattant på VGD (VG-Debatten) for noen år siden. Motstanden han fikk var derimot for vanskelig for han å stå i mot og de aller fleste av hans argumenter ble fullstendig avkledd. Hans deltagelse var kortvarig, men interessant.
Unansett er det merkverdig at hans organisasjon fortsatt fyller kriteriene for statlig støtte og at han fortsatt klarer å se folk i øynene
Skrevet av Tristan Falch, hentet fra Facebook 26.9.11
http://www.facebook.com/note.php?note_id=2459513496201:
I forrige uke debatterte jeg mot Forbundet mot Rusgift (FMR) på deres vegg her på Facebook. Jeg opplevde noe som kan sammenlignes med livet i en diktaturstat: Når meningsmotstanderen kommer til kort i debatten, ikke har noen gode argumenter som kan senke dine egne – så tyr de til sensur… De SLETTET min kommentar fra tråden!!! Forbundet mot Rusgift viser jo med det at de ikke vil ha noe av sannheten. For sannheten er at de, Forbundet mot Rusgift og alle forbudstilhengere for øvrig, ikke har noen kloke argumenter for å opprettholde sine forbud… Men de vil gjerne fortsette å leve i illusjonen om at de har rett!
Her er hele saken:
Forbundet Mot Rusgift:
Bakmennene i narkotikasaker er tryggere enn noen gang. Politiet nedprioriterer etterforskning. http://bit.ly/pl7nXM
http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.7801116
Tristan Falch:
Så lenge vi har et forbud mot narkotika finnes det bakmenn, vet du. Og de står på hvert gatehjørne og selger dop til alle, inklusive ungene dine… Aldersgrenser bryr de seg ikke om. Nei, skal vi bli kvitt bakmennene, da må vi først fjerne FORBUDET. Etterpå forsvinner bakmennene helt av seg selv, sammen med den organiserte kriminaliteten som har full kontroll over narkotikamarkedet i dag. Den kriminelle økonomien vil også være en saga blott! Staten vil plutselig begynne å TJENE penger på narkotikaen, i steden for som nå å bruke milliarder av kroner på å bekjempe et fenomen som ikke lar seg bekjempe… Legalisering = kontroll. Forbud = kriminalitet og det totale anarki. Velg selv…
Forbundet Mot Rusgift:
Som du sikkert har lagt merke til, er det staten som er den mest effektive bakmannen, som tar inn mange milliarder på alkohol hvert år. Vi vil jo ikke ha andre rusgifter i samme omfang, helst vil vi ha det i minkende omfang. Derfor er det bekymringsfullt at politiet ikke avsetter nok ressurser til å etterforske narkotikakriminalitet. Men selv om det er bekymringsfullt akkurat nå, er det heldigvis langt igjen til den fullstendige lovløshet og anarki som eksisterer utenfor skjenkestedene ved tretida om kveldene. Er ikke du også bekymret for det?
Tristan Falch:
Det finnes tonnevis av vitenskaplige bevis i dag på at det ikke gir noen som helst samfunnsmessige gevister å opprettholde et forbud mot narkotika. Det virker overhodet ikke dempende på forbruket! Du lever i en verden av gamle myter det ikke finnes noe vitenskaplig belegg for! En legalisering i kontrollerte former av narkotiske stoffer vil gjøre det mulig for myndighetene i hvertfall å operere med akdersgrenser for kjøp, restriksjoner på åpningstider og bestemme salgsstedets beliggenhet. Muligheten for en slik kontroll finnes ikke i dag, fordi stoffene er illegale. Du sier dere ikke vil ha andre rusgifter i samme omfang som alkohol. Nåvel. All erfaring fra andre steder narkotika har blitt legalisert eller der straffereaksjonene er blitt lempet på tilsier at en legalisering ikke vil føre til noen nevneverdig økning i forbruket av narkotiske stoffer. Det der er også en myte du tror på. Når det gjelder sjenkebestemmelsene for alkohol viser all erfaring at de bør innskrenkes så mye som mulig, det gir minst bråk. Vi er kanskje enige i akkurat det…
Forbundet Mot Rusgift:
Hvis det finnes tonnevis av vitenskapelige bevis, hvorfor legger du ikke fram noen av dem? Hva er det som gjør at det ikke er sammenheng mellom tilgjengelighet og forbruk for narkotika, når det er en lovmessighet for alle andre varer? Hva er det som får deg til å tro at man vil kunne håndheve aldersgrenser for narkotika, når man ikke klarer det for alkohol? Det er lett å påstå at andre lever på myter. Men hvor får du dine myter fra?
Tristan Falch:
Her finner du en syntese av det som foreligger av vitenskaplige fakta i dag vedr. narkotikapolitikk:
http://www.globalcommissionondrugs.org/Report
Forbundet Mot Rusgift:
NÅ skuffer du oss. Dette makkverket som ble sponset av George Soros og skrevet av en gjeng med avdankede politikere, inkludert Thorvald Stoltenberg, hvor er de vitenskapelige faktaene?
Tristan Falch:
Hvorfor har du slettet mitt tilsvar? Jeg sa at «makkverk» får stå for din regning, det samme gjelder din karakteristikk av disse politikerne som «avdankede». Det er jo ikke særlig demokratisk å frata sine meningsmotstandere ytringfriheten, slik du gjør! Den nevnte rapporten er en slags OPPSUMMERING av det vitenskapen i dag vet om narkotikaproblemet, og den er full av henvisninger til vitenskaplige rapporter som tar for seg alle aspekter av narkotikapolitikken. Konklusjonene, som åpenbart ikke faller i din smak, er LOGISKE og forholder seg til vitenskaplige fakta i sin argumentasjon. Det gjør ikke du. Du setter munnkurv på folk du ikke klarer å argumentere mot. Det sier jo litt om hvem som har de sterkeste argumentene i denne debatten!
Alt for mange er tjent med dagens narkotikapolitikk.
Jeg nevner i profittmessig rekkefølge;
Importørene
Distributørene
Langerorganisasjonene
Advokatene
Rusmotkjemperorganisasjonene (ACTIS, FMR, RIO, NNPF m.fl.)
I tillegg gir det en rekke billige poeng til overfladiske politikere som hestehandler med KrF og avholdsorganisasjonene for at de skal ligge unna alkoholen.
Flere rusorganisasjoner som blant annet kjemper mot spillavhengighet, tjener selv millioner på bingoautomatspill:
- Vi trenger for så vidt pengene, men ønsker kun å motta penger fra ordinær bingo og ikke fra bingoautomater. Men det virker vanskelig å reservere seg mot å motta penger fra deler av driften, sier Knut. T. Reinås i Forbundet mot rusgift.
Dette tilbakeviser O. Kristoffersen Bingodrift AS, som blant annet driver Furuset bingo og Grønland Bingo hvor majoriteten av organisasjonen henter inntekter fra.
– Det er ikke vanskelig å dele opp og skille ut inntekter fra ordinær bingodrift dersom noen av organisasjonene kun ønsker penger derfra. Men det har vi aldri fått spørsmål om, sier daglig leder Rune Steffens.
http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.6236802
Kriminalistenes debattstil skal man passe seg for. Spesielt Knut T. Reinås er en slu rev, som både vet hvordan han skal misbruke statistikk og når han skal benytte sensur:
http://casperdinapoli.blogspot.com/2011/03/dokumentasjonen-knut-t-reinas-fmr-ikke.html