Gå til innhold

Den skjulte ruskulturen

2012 6 september
fra → Samfunn
av Anita Nyholt

Onsdag 22. august arrangerte Kulturutvalget ved Det Norske Studentersamfund debatt med tema «Den skjulte ruskulturen«.
 

Fra invitasjonen:
«Hvem er de usynlige rusbrukerne? De klarer på ulikt vis å kombinere ulovlig rusbruk med et tilsynelatende normalt hverdagsliv. Hva bør vi gjøre med dem? Er samfunnet tjent med at denne gruppen av ellers oppegående mennesker gjøres til kriminelle eller behandlingstrengende?»

«Warloe-saken var en påminnelse: Narkotikabruk er et fenomen som strekker seg langt videre enn vrakene foran Oslo S, og de nigerianske doplangere ved Akerselven. Som studenter er vi spesielt utsatt for denne virkeligheten.

Vi vet imidlertid også at de fleste aldri blir oppdaget, og vil følgelig aldri registreres i noen offentlig statistikk; det er mennesker som på ulike vis klarer å kombinere sin ulovlige rusbruk med et tilnærmet normalt hverdagsliv, og som både er ressurssterke nok til å støtte rusbruken økonomisk, samt unngå å bli tatt. Det er denne gruppen av usynlige rusbrukere denne debatten skal dreie seg om; de som aldri ble en del av rusbrukens ansikt utad.

For hvor stor er egentlig denne gruppen, og hva slags mennesker finner vi representert?
Hvilke aldersgrupper og klasser inngår? Ser vi en variasjon av rusbruken mellom de ulike gruppene? Og ikke minst: Hva bør vi gjøre med dem? Er samfunnet tjent med at denne gruppe av ellers oppegående mennesker, gjøres til kriminelle eller behandlingstrengende? Skal vi avsette budsjettpenger på å enten sende disse menneskene til behandling eller sette dem i fengsel?»
 

Debattpanel:
Willy Pedersen, professor i sosiologi
Tore Andvig, utelivsjournalist
Nils August Andresen, ansvarlig redaktør for Minerva
Jan Bøhler, nestleder i justiskomiteen og stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet

Ordstyrer spør: «Finnes det en skjult ruskultur?»

Willy Pedersen:
«Det finnes en skjult ruskultur (snakker om alkohol, regulering og at det er en åpen kultur, og at forbruket er på vei opp, spesielt i aldersgklassen 55+ som på få år har fordoblet sitt vinkonsum). Det finnes også illegale rusmidler, det vanligste av dem er cannabis, og der er forbruket noe på vei ned. Tradisjonelt i Oslo er det ca halvparten som har prøvd. Det er atskillig færre som bruker cannabis jevnlig, og enda færre som bruker andre stoffer som er definert som narkotika.»

«Blant folk som begynner å få problemer så er det legemidler som øker mest. Blant fyllekjørere i dag så er det vanligst at de har benzodiazepiner i kombinasjon med alkohol og thc i blodet.»

«Det mest interessante med dette, jeg har jo vært med og forsket på dette i mange år.»

«Veldig mange tenker at narkotiske stoffer er farligere enn andre lovlige stoffer. Det har vært noe av grunnlaget for politikken – som vi i dag kan diskutere. Særlig Jan Bøhler kjenner detaljene i utformingene i Norge. Det vi etterhvert har sett er at det er litt tilfeldig at noen av disse stoffene ble kalt narkotiske – og de derfor tilhører en skjult ruskultur.»

«De fleste forskere vil si .. som for eksempel David Nutt, som ble sparket som den britiske regjeringens spesialrådgiver for narkotikaspørsmål (under Gorden Browns regime), han sa mange ganger (han var leder for en komite og veldig kjent nevropsykofarmakolog og godt trent i å se hva slags skader og farer det er for ulike stoffer), han skrev et par artikler i The Lancelet hvor han sa at det farligste stoffet er alkohol.»

«Alkohol ruver på toppen som det farligste blant våre rusmidler. Så kommer heroin. Litt lenger ned på lista kommer tobakk som også er svært farlig, og så kommer for eksempel cannabis og khat atskillig lavere.»

«Professor Nutt har akkurat skrevet ikke akkurat sine memoarer, men en bok. En morsom gjennomgang av nettopp dette underliggende premisset at hele vår politikk de siste 50 år, som vi kaller krigen mot narkotika, er bygd opp rundt den ideen at noen av disse stoffene er svært mye farligere enn de andre. Hvis du spør den norske befolkningen så vil de normalt rangere de stoffene vi har kalt narkotiske, altså cannabis, amfetamin, kokain og de andre illegale stoffene, som farligere enn tobakk og alkohol for eksempel.»

«Det er en skjult ruskultur i Norge. Det er en del folk som har vært borte i dette. Noen er mye mer vanlige enn vi tror. Det interessante er hvorfor vi kaller denne ruskulturen narkotisk, skjult. Hvorfor det er bestemt av lovverket at dette er ting vi ikke skal bruke, og som vi i tillegg bruker et enormt straffeapparat på for å ta hånd om.»

Tore Andvig:
«For å reformulere Bill Hicks: Jeg har tatt narkotika, jeg har hatt det gøy. Jeg har ikke voldtatt noen, jeg har ikke skadet noen, jeg har ikke myrdet noen. Jeg har ikke mistet en jobb, tvert i mot har jeg fått en ny jobb. Jeg har delt ut klemmer og fortalt venner at jeg er glad i dem. Jeg har hatt utallige anfall med latterkrampe, og ellers levd livet mitt sånn som jeg ellers ville ha levd det. Det gjelder nok veldig mange rundt omkring i Norge.»

Ordstyrer: «Det er vanligere enn det Willy Pedersen legger opp til?»

Tore Andvig:
«Det er mye vanligere. Det viser den siste undersøkelsen av kloakkvannet, at folk ikke svarer ærlig på spørreundersøkelser som psykologiprofessorer deler ut. Fordi de er redde for på en eller annen måte å bli sporet opp. Da de målte vannet for methamfetamin tidligere i år fant de at vi lå på Europa-toppen.»

Ordstyrer spør Jan Bøhler:«Samsvarer dette med det bildet du har av den skjulte ruskulturen?»

Jan Bøhler:
«Hvis jeg skal si noe om min erfaring med dette, er det ene at jeg i mange oppganger i drabantbyene ser og kjenner til alt for mange tilfeller av der det er folk som drikker alt for mye alkohol i veldig mange år, gjerne siden 60-tallet, for til forskjell fra for eksempel en del heroinister, så lever de lenge allikevel. De er i omløp lenge. De har satt sitt preg på familien sin, barna sine, oppgangen og nærmiljøet i veldig mange år uten at det egentlig er en oppmerksomhet rundt den delen av rusmisbruket, så det er jo skjult. Veldig mange i nærheten av dem vet at de er alkoholikere, men det er ikke et samfunnsproblem. Det er ikke noe samfunnet opplever som noe vi tar tak i. Antallet vi anslår i den gruppa er et anslag på 130-150 000 her i Norge, mens anslaget tungt narkomane har variert mellom 7-15 000.»

«Det andre jeg ville nevne er, det skjulte misbruket som jeg opplever og hører mye om, fra en annen gruppe i drabantbyene og fra ungdom som er yngre enn de fleste her, det er veldig billig og enkel tilgang på alle mulige nye former for piller. Det er mange nye sammensetninger, og det er ingredienser som mikses på stadig nye måter for å unngå forbudet. Derfor har vi akkurat nå på Stortinget bedt om et lovverk som forbyr visse virkestoffer, så de nye pillene som stadig produsereres i nye varianter kan beslaglegges. Prisene på de pillene som jeg hører om på ungdomsfester er veldig lave og det er veldig god tilgang. Det er mye tilbud blant ungdom.»

«Det tredje bilde av skjult misbruk, som sidemannen viste til om målinger av kloakken i Oslo, det gjaldt også kokain for et par år siden. Det må være ganske mye kokain i omløp i Oslo som vi ikke har noen oversikt over når det slår ut sånn på målingene. Det er riktig at vi har store skjulte rusproblemer, som jeg opplever det, nært innpå oss. Og det er det vi fokuserer på i de fleste rusdebatter. Derfor synes jeg dette var en ny debatt som jeg hadde lyst til å være med på. Selv om jeg ikke er speialist på alle sidene.»

Ordstyrer: «Jeg noterer meg at du konsekvent bruker ordet misbruk, der jeg i første omgang bruker ordet bruk. Når er rusbruk for deg misbruk?»

Jan Bøhler:
«De gruppene jeg snakket om nå som har vært alkoholikere i mange år og aldri har greid å gjøre noe med, det har skjedd lite for å gjøre noe for dem, og det har vært mye problemer med familie og omgivelsene på alle måter, det går inn under gruppa misbruk for meg. Også når ungdom ikke har noe som helst forhold til hva slags piller de kjøper og får i seg i store mengder og virkningen av det. Det er ikke bruk som er kontrollert og holdbar. Det er kanskje også personer som utnytter dette til langing og omsetning og andre ting.»

Ordstyrer: «Er all bruk misbruk?

Willy Pedersen:

«Noen vil jo si at all bruk av cannabis er misbruk fordi stoffet er ulovlig.»

«Nå mener jeg at cannabis er et ganske farlig stoff, det er mange problemer med det, men det var ganske tilfeldig at dette stoffet ble definert som illegalt, det kunne ha falt ned på en plass ved siden av tobakk og alkohol, og da ville man ha snakket om det og tenkt på dette på en helt annen måte.»

«Det de kaller misbruk i klassifikasjonssystemet i psykiatrien er basert på noe helt annet, at det er bestemte måter å bruke det på, utvikle avhengighet, toleranse, bruker det på forskjellige tidspunkt, at folk er bekymret og slike ting. Hvis man forsøker å vurdere cannabis så er det en del spørsmål og skalaer du måler, og på et visst punkt så forstås det som misbruk.»

«Men det er ikke sånn politikere, eller Justiskomiteen antakeligvis, og andre ofte vil bedømme det – ethvert illegalt stoff, bruk av det er misbruk fordi det på et eller annet tidspunkt ble bestemt som illegalt. Språklig er det en funksjon av politiske beslutninger.»

Ordstyrer: «Hva mener du er misbruk?

Tore Andvig:
«Jeg vil benytte meg av de samme definisjonen som man bruker for alkohol, at når det begynner å ta kontroll over livet ditt og du tar alkohol fordi du trenger alkoholen, ikke fordi du har lyst til å nyte den.»

Ordstyrer: «Hvilke grupper er det dette i dag rammer?»

Nils August Andresen:
«Dagens politikk rammer veldig mange av de som kalles brukere av illegale stoffer.»

«Hvorfor er det vi snakker sånn om rus? Willy snakker om at det ble veldig tilfeldig, og det er jeg helt enig i. Men grunnen til at det i det hele tatt dukker opp er at rus åpenbart er problematisk i samfunnet, vi har hatt totalforbud mot alkohol, rus har alltid vært et vanskelig tema politisk og sosialt. Årsaken til det er åpenbar, rus har noen kvaliteter som vi alle er litt redde for, vi har en følelse av at rusen kan ta kontroll over oss. Av og til er det kanskje ikke helt sant, men at det er andre svakheter og andre ting som gjør at man mister kontroll. Det er på samme måte som gambling og sex, ting vi alltid har vært redde for.»

«Problemet er at vi har begynt å snakke om det på en alt for kategorisk måte.

«For å sammenligne det med sex; tidligere var all sex utenfor ekteskapet synd, nå er vi ikke helt der lenger, men det betyr ikke at det er moralsk uproblematisk med all sex.»

«På samme måte som de fleste i dag ikke vil mene at all sex blant ugifte er et stort problem, så er heller ikke all bruk av rus et problem. Det er det vi på måte ikke har klart å ta inn over oss i den offentlige debatten, den har blitt så bundet opp til lovverket der narkotiske stoffer er forbudt og dermed et problem.»

«Hvis vi diskuterer det på et saklig grunnlag, som vi i hovedsak i dag diskutere sex, vil vi vite at det finnes en masse bruk av rus som ikke er problematisk.»

«Det vi har problemer med for narkotika er å diskutere hva som er en ansvarlig ruspolitikk. Fordi det er kriminelt så er det ingen som vil snakke om det. Da vil vi ikke få politikere som vil si; Joda, det går an å bruke cannabis ansvarlig. Fordi da føler de at de undergraver det forbudsregimet som er.»

«Den eneste grunnen for å opprettholde forbudsregimet i en sånn situasjon ville være om man klarte å avskaffe alle problemene knyttet til narkotiske stoffer gjennom å gjøre det forbudt. Det er åpenbart, for alle og enhver, at det har ikke vært tilfellet. Forbudet mot narkotika har ikke hatt den effekten, og da har vi problemer med å diskutere hva som er ansvarlig ruspolitikk.»

«Det er store sprik mellom hva forskere og leger snakker om for alkoholproblemer.
Overlege Terje Vevatne i Rogaland mener at det er en million nordmenn som burde hatt behandling for alkoholmisbruk (latter fra salen). Jan Bøhler anslo 150 000, SIRUS sier 30 000. Hva er forskjellen på det – forskjellen er hvilke kriterier man bruker – hva er det som er problematisk rusbruk? [..] Det er det vi må klare å snakke om også når det gjelder annen bruk.»

«Vi har en del tall for hvor mange av de som bruker stoff som blir avhengig.
Av de stoffene vi kjenner så er det tobakk som har den største avhengighetsprosenten.»

«Av de som røyker er det 30% som ender opp som jevnlige røykere, det er altså 70% som ikke gjør det. Når det gjelder alkohol så er det ca 15% som har et problematisk forhold til alkohol, men siden det er så mange som drikker blir tallet litt kunstig lavt sammenlignet med alle andre stoffer, fordi det er det stoffet som nesten alle prøver, inkludert de ressurrssterke.»

«Heroin er nest mest avhengighetsskapende, 25% av de som prøver det får et problematisk forhold til stoffet, det er en mye mindre gruppe som prøver det selvfølgelig.»

«Cannabis er nede i 9%, er vesentlig mindre avhengighetsskapende og har med det parameteret et lavere potensiale for problematisk bruk og misbruk. Det betyr at mye av den ruskulturen som finnes må vi anta har et frivillig preg.»

«Det som kjennetegner samtalen om narkotika er, fordi det er forbudt, har politikere vanskelig for å snakke om det forskningsbasert. Forskningen er vanskelig fordi den bringer inn nyanser, det vil gjøre at vi ser stoffene i forhold til hverandre, og det er vanskelig for politikere å diskutere.»

«De eneste som klarer å håndtere det på en god måte er KrF, som synes at all rus – nå overdriver jeg litt – er problematisk. Da er det lettere å argumentere for det, men for de som opprettholder et skille da blir det vanskelig.»

«De fleste velgerne drikker alkohol og da er det vanskelig for politikerne å diskutere forskning som viser at cannabis er mindre farlig eller mindre avhengighetsskapende enn alkohol.»

«Det blir vanskelig å diskutere bruk. Så holder de seg til, og snakker om; «Det reduserer sikkert samlet bruk det at vi har et forbud» – selv om forskning ikke støtter det så godt heller. De tar på seg skylapper og ser bort fra de problemene som oppstår om ressursene på dette feltet.»

Willy Pedersen:
«Jeg mener at dette er ganske farlige saker, og jeg mener at vi bør regulere det, men på en annen måte enn vi har gjort tidligere.»

«De kostnadene du ser i dag er knyttet til brukere som mener seg å ikke ha et så farlig forhold til feks cannabis (snakker om at det er helt vanlig for en akademiker i California å ta seg en joint i helgen). Der ser vi at det er i ferd med å skje noe med den illegale økonomien, som er et stort problem. Også her i Norge, hvor det pumpes inn penger i en form for illegal økonomi.»

«Det som har vært slående de siste årene, og det tenkte jeg å spørre Jan Bøhler om;

«Jeg har vært støttespiller for ulike narkotikapolitiske regjeringer, helseministre, sosialministre i mange år, og har endret standpunkt i løpet av de siste årene.»

«Jeg mener at vi har gjort alvorlige og grove feil. Blant annet alt for mange som sitter fengslet for narkotikaforbrytelser, og stort sett så er det småfolk, vanlige slitne folk, som blir satt inn for meningsløst lange dommer.»

«Dette er vanskelig å diskutere for politikere av Jan Bøhlers generasjon og folk som sitter i sentrale verv og posisjoner. Og det er det jeg vil spørre om;

Jeg har blitt invitert til alle partienes ungdomsorganisasjoner de siste årene, og de har åpenbart en helt annen rolle. Bla AUF. De sier: Her har vi gjort alvorlige feil.

Hva tenker du, er det sånn at din generasjon av politikere så og si må ut av regjeringskontorene og ut av ledende verv i Stortinget og komiteene før det skal bli en forandring? Eller tror du at det ikke kommer til å bli noen forandring når disse folka kommer inn og kommer i posisjoner, eller hvordan bedømmer du situasjonen?»

Jan Bøhler:

«Jeg tror ikke at det er et generasjonsproblem, det er veldig forskjellig hvilke miljøer jeg og mine i min generasjon beveger seg i, det er mer knyttet til erfaringer og bakgrunn enn akkurat alder.»

«Den evige debatten om forbud eller ikke forbud den synes jeg går på tomgang. Et legalt rusmiddel som alkohol, så mener jeg at vi har et stort problem med skjult misbruk av alkohol, selv om det er legalt, så hovedproblemet er ikke for meg bare legalisering eller ikke (snakker om afrikanere og khat).»

Ordstyrer spør: «De brukerne som ikke blir rammet av sin rusbruk og ikke kommer til syne i helsevesenet eller hos politet, de som klarer å skjule den bak en oppegående fasade. Skal de anses som kriminelle – hvordan skal vi behandle disse menneskene?»

Jeg klarer ikke å holde munn, og roper: «La dem være i fred!»

Tore Andvig spør Jan Bøhler:«Burde jeg være i fengsel?»

Jan Bøhler arbeider aktivt for avholdsbevegelsen og snakker om regjeringens «
Alternative reaksjoner for mindre alvorlige narkotikalovbrudd
«:

Jan Bøhler:
«Vi har akkurat behandlet noen lovendringer på stortinget som innebærer at den som tas for, driver med bruk eller misbruk, at i disse tilfellene skal man inngå avtaler om ulike former for behandling og ulike måter å komme videre på, mens straff jo er .. straffereaksjon og fengsel og de reaksjonene skal være forbeholdt langerne, de som driver omfattende utnyttelse av andre mennesker ved å omsette og bruke muligheten til å tjene store penger på folk som har problemer.»

«Jeg tror det er få nå som fremover, etterhvert som de nye reglene kommer i gang .. Det var først Knut Storberget som lanserte det, han ville gjennomføre, fjerne det at man slo ned på denne gruppa med vanlige straffer. Det er i ferd med å bli gjennomført endringer på det, så jeg tror ikke vi vil oppleve den problematikken på samme måte som man har gjort i tidligere tid.»

«Vi har også kritisert mye fra Justiskomiteens side at politiet på slutten av året skal produsere statistikker på hvor mange de har tatt og at de har oppnådd målene sine. Det er aktuelt nå etter kommisjonen nå at de har helt feil mål i politiet, at til slutt har de endt opp med å ha tatt så og så mange som har brukt og har bøtelagt for bruk av narkotika. Det er ikke en måte vi ønsker at det skal være på fremover.»

«Den diskusjonen, da har man ikke helt fulgt med hvis man tror at det nå er sånn at mange brukere, som bare bruker og som ikke har drevet med omfattende omsetning havner i fengsel. Sånn bør det ikke være.»

Tore Andvig:
«Det er ikke et så stort skille mellom langer og bruker som du legger opp til.
Brukere uten problemer blir tvunget inn i en behandling de føler at de ikke har behov for.»

Nils August Andresen:
«Jeg er enig med Jan Bøhler på ett vis, i at så lenge vi har disse frontene må vi klare å snakke om det uten bare å snakke om forbud, fordi forbudet griper inn i måten vi snakker om det på, helt uten videre.»

«Min utfordring tilbake til deg Jan Bøhler;
Når vi snakker om alkohol så snakker vi ikke om forbud, men vi klarer å snakke om den skjulte rusbruken allikevel. Nå har vi forbud for de andre stoffene, men siden vi ikke bare skal snakke om forbudet, la oss snakke om, hva slags andre strategier enn forbud, på alle plan, har vi for å gjøre noe med det? Det er åpenbart at problemer finnes.»

«Det er en forsker ved NTNU, som heter Flore Singer Aaslid, som har intervjuet mange rusbrukere av typen normalbrukere.»

«Det er ikke sikkert at utvalget er representativt, det var frivillig, men hun opplevde mange problemer som de hadde i dag, for eksempel var det flere av dem som hadde mistet samværsrett pga cannabisbruk – det er problematisk.»

«Tenk deg at du faktisk mener at å bruke cannabis, la oss si noen ganger i måneden (ikke er verre enn å bruke alkohol) og tenk deg at du mister barna dine på grunnlag av det – det er ingen liten reaksjon!»

Jan Bøhler:
«Det er mange av de rusmidlene, som jeg kalte halvlegale, som er så tilgjengelige for ungdom at vi må snakke om det på flere måter enn at det bare er forbudt.»

«Når jeg skal snakke med ungdom på 14-15 år og går på ungdomsskole så forteller de at de stadig blir tilbudt det de kaller hasj eller piller på vei til og fra skolen eller på fest i helga eller sånt. Det hjelper ikke for meg å si at det er forbudt fordi de møter det så ofte at de må selv ha tenkt over det og ha en holdning til det, hvordan de ønsker å stille seg til det.»

«Så det er helt riktig at vi må snakke om det på andre måter enn bare at det er forbudt, for det hjelper ofte ikke dem til å .. hvis de .. ja, som jeg mener da at de bør si nei, at de gjør det.»
 

Etter debatten ble det diskusjon på Kulturutvalgets side på facebook om arrangementet.
 

 

Se også:
Frykt og følelser i cannabisdebatten
Avkriminalisering og alternative reaksjoner
Stoltenbergutvalget og The Global Commission on Drug Policy

Onsdag 22. august arrangerte Kulturutvalget ved Det Norske Studentersamfund debatt med tema “Den skjulte ruskulturen“. Jan Bøhler (Ap) som aktivt arbeider for avholdsbevegelsen snakket om lovendringen og regjeringens “alternative reaksjoner for mindre alvorlige narkotikalovbrudd”.
  1. desember 12, 2013

    Cannabiskulturen farligere enn helseeffektene

    – Det farligste ved å bruke cannabis er den illegale kulturen og økonomien man kan bli viklet inn i, ikke helseeffektene, mener sosiologiprofessor Willy Pedersen.

    Pedersen har tidligere gått ut i media og sagt at bruk av cannabis bør avkriminaliseres.

    – Det har vært mye snakk om heroin, men hasj er det største illegale rusmiddelet og det som berører flest unge. Nå håper vi på en mer informert debatt om cannabis, sier han.

    Av Elin Fugelsnes, Perduco / Norges forskningsråd, publisert hos SIRUS 22. oktober 2010: http://www.sirus.no/%E2%80%93+Cannabiskulturen+farligere+enn+helseeffektene.d25-SMJLY38.ips

  2. august 28, 2013

    Silje Mack, frilansskribent bosatt i Amsterdam:
    «Hva er det med forbudet mot cannabis som gjør oss villige til å ofre så mye? Forbudet står nå i veien for nødvendige prioriteringer i kampen mot narkotika.

    Kulturelt sett er Norge både et russamfunn og et fasadesamfunn, og dette har skapt de ideelle forholdene for vår lange opprettholdelse av forbudspolitikken. Majoriteten av nordmenn har et hyklerisk forhold til rus, men det hersker en uformell enighet om at nettopp fordi dette gjelder majoriteten, er det ikke opp til den enkelte å ta stilling til hykleriet.

    Problemet oppstår for alvor når misbruket blir skjult og valget om å skjule et misbruk henger ofte sammen med skam, frykten for å slå sprekker i fasaden eller enda verre: for å bli fengslet og stemplet som kriminell. Denne dynamikken skyver ut de menneskene det hadde vært enklest og mest lønnsomt for samfunnet å ta tak i på et tidlig tidspunkt. I stedet er resultatet at de ikke blir synlige før det er for sent – før de omgjøres til kriminelle, familier blir splittet og individer går til grunne – og vi betaler alle prisen.» http://www.minervanett.no/forbudet-holder-oss-igjen

  3. september 12, 2012

    Mot en ny narkotikapolitikk? var temaet for debatten som ble arrangert av Det Norske Studentersamfund på Chateau Neuf i Oslo 24.8.10.

    I panelet satt Willy Pedersen, professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo, Åslaug Haga, medlem av Stoltenbergutvalget, Marit Myklebust, leder for Gatehospitalet i Oslo, Knut T. Reinås, leder av Forbundet Mot Rusgift (FMR) og Anette Gultvedt, leder av Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF).

    Etter presentasjonen kom det spørsmål fra salen – noen av de mest interessante gikk på hvorvidt man har råderett over egen kropp, og forskjellen på bruk og misbruk.

    Jarle Fagerheim, UHN, stilte NNPF spørsmålet:
    «Etter mer enn 40 år med forbud så har narkotika blitt en industri på størrelse med gass- og oljeindustrien, med enorme utgifter til politi, militær og toll. Problemene er større enn noen gang. Vi vet at land med repressiv narkotikapolitikk ikke fungerer. Hva med regulering som aldersgrense og reklameforbud? Hvorfor går ikke narkotikapolitiet inn for det istedenfor den uoppnåelige visjonen om et narkotikafritt samfunn?»

    Leder for Norsk Narkotikapolitiforening svarte:
    «Vi har en visjon vi, og det er et narkotikafritt samfunn!»

    http://anitanyholt.no/samfunn/visjonen-om-nulltoleranse

    • september 24, 2012

      Humm hvorfor overgår dems visjoner vanlige menskers visjoner!!!

      Er ikke rart det går nedover her til lands, når en gruppe menneskers drømmer og fantasier skal regjere over all fornuft og logikk..

      Stå på Anita Nyholt

  4. september 11, 2012

    Spennende lesning.;)

  5. september 7, 2012

    Jan Bøhler (Ap) fikk Arbeiderbevegelsens rus- og sosialpolitiske forbunds engasjementspris 2011 på AEFs landsmøte “for hans innsats for eit edrueleg og trygt samfunn!”

    Det finnes etter AEFs oppfatning ikke noe skille mellom svake og harde narkotiske stoffer. AEF vil klart og entydig gå imot enhver legalisering av narkotiske rusmidler. AEF mener at forsøksordningen med sprøyterom må avvikles snarest mulig.

    Bøhler har tidligere uttalt:
    “Hvis ikke politiet i tilstrekkelig grad er kompetente og i stand til å håndtere denne kriminaliteten, så er det opplagt at politiet trenger nye lover som de kan påse blir overholdt.”

    Jan Bojer Vindheim skriver:
    “Norge har innført forbud mot mange stoffer som er tillatt i andre land. For eksempel er det i Norge forbudt å tygge Khat, en plante som derimot kan kjøpes fritt i England. AP-politikeren Jan Bøhler er så tilfreds med dette at han har lovet å få khat inn på FNs liste over forbudte stoffer, slik at somaliere og yemenitter også i andre land enn Norge kan bli straffet.”

    Jan Bøhler står på min strykliste i blogginnlegget «Valg 2013: Kandidater som bør støttes eller strykes». Problemet er ikke hva Bøhler personlig måtte mene, men at han setter sin sekts uoppnåelige visjon over sitt eget parti og folkets interesser. Først som gruppemedlem av Ap, så nestleder for helse- og omsorgskomiteen og nå som nestleder av justiskomiteen på stortinget. Dette er en mann med makt, og han vet å bruke den.

  6. september 7, 2012

    Nils August Andresen, redaktør i Minerva, sa på et Civita-møte:

    “Storberget snakker om å prøve nye tilnærminger innenfor paradigmet. I 2009 annonserte politiet at de ville slå hardere ned på kjøp av cannabis til eget bruk, type fengsel, tap av omsorgsrett for barn. Storberget uttalte at han hadde forståelse for den reaksjonen, at kjøper du cannabis på gaten så kan det være grunn til å spørre om du er egnet til å oppdra barn. Det er en alvorlig reaksjon.”

    “Det er utarbeidet veldig grundige og gode forslag til regulering av det vi kaller narkotiske stoffer, alt fra streng lisensiering og reseptutdeling til heroinbrukere, til cannabisomsetning som kan minne mer om vinmonopolet slik vi kjenner det fra Norge. Innfører man et slikt regime globalt så ville vi gjøre mye med de problemene jeg har nevnt, og jeg tror vi beveger oss i den retningen, litt langsomt, men det er en bevegelse i Europa, i England, det er en bevegelse i USA, selv om den går litt langsommere. Jeg mener at vi også kan handle i Norge, vi kan løse mange av våre egne kriminalitetsproblemer, og gjøre livet bedre for mange brukere, og for politiet.”

    “Storberget spør hvorfor det er så vanskelig å tenke nytt – og en av grunnene til det er jo at Storberget ikke VIL tenke nytt! (høylydt klapping fra salen).
    Storberget sier som så mange justisministre har sagt før ham; vi kan gjøre mer innenfor dette regimet, vi kan gjøre nye ting. En mer human narkotikapolitikk har man snakket om lenge, mindre straff har man snakket om lenge. Jeg er for alle de tingene, gitt at vi har det regimet vi har i dag så er det bedre selvfølgelig å ha straffefrihet eller alternativer til straff, det er bedre å ha avkriminalisering enn ikke å gjøre noe. Men ingen av de forslagene er positive, de gjør ingen ting med problemene som skyldes den illegale omsetningen, altså disse 400 milliardene, Taliban og Mexico. Det gjør ingenting med hele det internasjonale kriminelle nettverket.”

    Fra artikkelen «Narkotikafreden«:
    Hvordan skal man kjempe en krig man ikke kan vinne? Egentlig vet vi svaret: Man lar det være.

  7. september 7, 2012

    Tore Andvig, fra artikkelen «Narkopolet«, Natt&Dag.

    Da jeg så vidt begynte å leke med tanken om fullstendig legalisering, var det ikke mange i den norske debatten som engang var åpne for avkriminalisering, unntatt et par ungdomspartier.

    Politiet, på sin side, var ledet av en fascistisk, sutrekopp fra Haugesund. Han var en mester i å få det jålete, bukkeskjeggbefengte, gråtkvalte trynet sitt utover en skjerm eller en avisside for å skremme til seg flere ressurser, utvidete fullmakter og metoder, og samtidig minke “sivil” kontroll. Han fikk seg til og med til å forsvare rasistisk motivert vold med døden til følge: “Godt gjennomført politiarbeid”, uten å miste støtten som tillitsvalgt.

    En annen viktig hindring på veien var posisjonene tatt av de ulike politiske partiene i Norge. På høyresiden duret den samme trøtte kværna som spydde ut nulltoleranse og “tough on crime”-ideer. Nullvisjonen om et narkotikafritt Norge ble opprettholdt. Men hva så med den “progressive” venstresiden, hvilke ideer hindret den i å tenke nytt og konstruktivt? Problemet var at ledende politikere var fanget av en ideologisk vind kalt nymoralisme. Dette var en merkelig politisk filosofi, og selv om den var mest utbredd på venstresiden var også deler av høyresiden overbevist.

    Nymoralismen var basert på den pompøse og pretensiøse overbevisningen blant “eliten” om at de visste hva som var rett og hva som var galt, og at ved å vedta lover i tråd med denne moralen ville man skape en signaleffekt som automatisk resulterte i at det moralske ondet man ønsket å forby ville minke i hyppighet – samt at man reduserte antall personer involvert i aktiviteten.

    Lenge så det altså ut til at vi var langt unna å ha politisk flertall for legalisering. Den viktigste grunnen var politikeres overbevisning om lovens normative kraft, og den plikten politikerne oppfattet at de forvaltet når det kom til å benytte seg av lover hvor de mente at signaleffekten ville spille en rolle.

    Formålet med lovene var ikke lenger vern av liv, frihet, rettferdighet, livssjanser og eiendom; lovene var også sett på som effektive og viktige virkemidler for å fundere de moralske og etiske rammene for akseptabel atferd i det moderne samfunnet.

  8. september 7, 2012

    Willy Pedersen, Cannabiskultur

    Er det blitt «normalt» å røyke hasj? Hva er forholdet mellom en idealistisk cannabiskultur og en kynisk og profittorientert cannabisøkonomi? Hva innebærer de nye trendene knyttet til hjemmedyrking og medisinsk bruk av cannabis? Hvordan bør en fornuftig politikk utformes?

    Slik lød innbydelsen til Universitetsforlagets lanseringsseminar for boka «Cannabiskultur» av Sveinung Sandberg og Willy Pedersen. En fullsatt sal tyder på at dette er spørsmål mange ønsker svar på.

Legg igjen et svar

Merk: Du kan bruke vanlig XHTML i kommentarene dine. Epostadressen din vil aldri bli publisert.

Abbonér på denne kommentarstrømmen via RSS