Systematisk feildisponering av ressurser
Det koster å opprettholde et repressivt kontrollregime for narkotika. Bevilgningene til politi, og andre kontrollinstanser øker. Årlig brukes over 200 millioner på urintester, og ca 40 000 narkotikaforbrytelser etterforskes. Utgiftene ved dagens kontrollregime er av en slik størrelsesorden at det burde stilles krav til myndighetene om å utarbeider et regnskap og få oversikt over de faktiske kostnadene.
Åpen høring i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité 26. november « Redegjørelse om regjeringens oppfølging av rapporten fra 22. juli-kommisjonen» (Gjørv-kommisjonen).
Film fra stortingets arkiv: Del 1
Trine Skei Grande (V):
«Et av hovedfunnene til Gjørv-kommisjonen er at dette handler mer om kultur enn ressurser.»
Hans Olav Østgaard, tidligere ass. departementsråd Justis- og beredskapsdepartementet:
«Jeg vil signalisere at det ikke bare er en kulturending som må til, det må også en del kostnader til for å bringe det opp på et bedre nivå når det gjelder beredskap i Norge.»
«Selv om Justisdepartementet nå har fått et nytt navn, Justis- og beredskapsdepartementet, så må jeg peke på at det er mange tunge arbeidsoppgaver utover beredskapsområdet som departementet har ansvaret for.»
«Det er således betydelig utfordringer innenfor domstolene og kriminalomsorgen og utlendingsforvaltningen. Dette er områder som har betydning for rettssikkerhet og kriminalitetsbekjempelse, og således kan sies å ha et samfunnssikkerhetsperspektiv som også må ivaretas.»
Film fra stortingets arkiv: Del 2
Tidligere justisminister Knut Storberget (Ap) blir spurt om det ble brukt for mye tid og ressurser på mindre viktige ting som media til enhver tid skriver om, på bekostning av viktigere ting, som f.eks nasjonens sikkerhet.
Anders Anundsen (FrP) spør:
«Er det slik at du blandet deg inn og detaljstyrte politiet?»
Martin Kolberg (Ap) gjentar spørsmålet senere.
Knut Storberget svarer:
«Jeg har hørt dette, at både Dørum og jeg skulle ha vært ivrig på noen saker. Det er riktig. Så jeg kan nevne et par saker hvor vi hadde dialog med politi og politidirektoratet og hvor det var klar politisk vilje.»
Han snakker om barnehus og beredskap, men avholdsbevegelsens kamp mot narkotika blir ikke nevnt.
Mette F. Christensen (Ap) spør:
«Killengren fortalte at politiet ikke er tilstede når man trenger dem som mest pga arbeidstidsbestemmelser- og ordninger. Hvem er det som har ansvaret for forhandlingene om arbeids- og lønnsvilkår?»
Storberget svarer:
«Hovedansvaret ligger hos Fornyingsdepartementet. Når vi forhandlet frem avtalen om arbeidsmiljøbestemmelser så havnet den til slutt i Fornyingsdepartementet, etter innledende forhandlinger i Politidirektoratet. Men jeg må medgi at i den siste runden med politiet om arbeidsmiljøbestemmelser, hvor det ble tatt en del bestemmelser, så hadde vi en ganske stor aksje i det og lå tett på.»
Arne Johannessen er leder for Politiets Fellesforbund og avholdsorganisasjonen Actis og samarbeider med Norsk Narkotikapolitiforening
Arne Johannessen, leder for Politiets Fellesforbund, som også er leder for Actis (tidligere Avholdsfolkets Landsråd), ønsker å leie Actis som “geriljasoldatar” i rusmiddelpolitikken.
Hanne Skartveit, politisk redaktør skriver i VG,
«Politi-Norges farlige trekant«:
«En detaljstyrende justisminister. En altfor lojal politidirektør. En grenseløs og grådig fagforeningsleder. Knut Storberget, Ingelin Killengreen og Arne Johannessen knakk norsk politi.»
«Også fagforeningslederen Arne Johannessen spiller en viktig rolle når vi skal forsøke å forstå hva som har gått galt i norsk politi. De første årene som justisminister hadde Storberget et tett og fortrolig forhold til fagforeningsmannen – antagelig så tett og nært at det ble vanskelig for politidirektøren. Johannessen fikk fremstå som den fremste talsmannen for norsk politi.»
Store norske leksikon:
«Det finnes en rekke organisasjoner som arbeider for avholdssaken.
Disse er organisert under paraplyorganisasjonen Actis sammen med andre organisasjoner som arbeider med forebygging, behandling og ettervern innen rusfeltet. Da Actis ble opprettet i 2003, ble Avholdsfolkets Landsråd, som før var paraplyorganisasjonen, nedlagt.»
Bilde av innlegget lagt ut til diskusjon på facebook
Feilprioritering av store ressurser
Det koster å opprettholde et repressivt kontrollregime. Bevilgningene til politi, og andre kontrollinstanser øker. Årlig brukes over 200 millioner på urintester, og ca 40 000 narkotikaforbrytelser etterforskes.
Tidligere i høst kunne vi lese i Dagens Næringsliv en uttalelse fra en politisjef som sa at:
Måltallene styrer hva vi jobber med. Blant annet må 1200 førstelinjebrukere tas.
«Det ble gjort en undersøkelse i Sverige som anslo at minimum 6% av politiets ressurser ble brukt til narkotikajobb. Hvis 6% av politiets og påtalemyndighetenes ressurser her i Norge brukes på dette, så får vi et årlig tall på 6-800 millioner kroner» (uttalelse fra politiprofessor Paul Larsson).
«I dag er det ingen som vet hvor mye offentlige budsjetter belastes av ruskriminalitet. Justisdepartementet tror årsaken er at det er «vanskelig» å beregne samfunnskostnadene ved narkotikabruk i Norge. At ingen har kunnskap og oversikt om de økonomiske skadevirkningene ved narkotikaproblemet er en svakhet i grunnlaget for den nasjonale ruspolitikken» (Bergens Tidene etterlyser et nasjonalt rusregnskap)
«Utgiftene ved dagens kontrollregime er av en slik størrelsesorden at det burde stilles krav til myndighetene om å utarbeider et regnskap og få oversikt over de faktiske kostnadene» (høringsinnspill fra Folkeaksjonen LUHM)
Politiprofessor Paul Larsson, 2011:
“I 2010 var det 45 000 anmeldelser for narkotikakriminalitet i Norge.
Det utgjør 16% av den anmeldte kriminaliteten i landet. Hvis vi går 15-20 år tilbake i tid så ville det vært omtrent halvparten, ca 7-8%. Dette er tall som har økt.”“Hvis vi ser på disse 45 000 sakene. Det går med en hel mengde politiarbeid, for ikke å snakke om påtalejurister og andre som må finne seg i å jobbe med dette. Hvis man summerer så skulle man tro at det var noe forferdelige greier, men over halvparten er brudd på legemiddelloven, bruk og besittelse. Altså det at man blir tatt for å ha en brukerdose på seg. 22 600 av disse 45 000, altså over halvparten, er anmeldt for brudd på Legemiddellovens paragraf 31.”
“Hvis vi ser på det som er anmeldt for paragraf 162 som er i Straffeloven, så er det 21 900 lovbrudd totalt, hvor 20 600 av disse er brudd på såkalt førsteledd, at noen har litt for mye dop på seg, besittelse og oppbevaring.”
“Den store, farlige narkotikakriminaliteten finner vi ikke i disse tallene. Det som blir til overs er 87 saker, som er såkalt tredjeleddskriminalitet, som er definert som alvorlig i Norge. 87 saker av 45 000. Og 1200 som er definert som andreleddslovbrudd.”
“Her ser vi tallenes klare tale, hva politiet faktisk bruker ressursene på; stort sett bruk og besittelse. Kripos tall for 2010 viser at 42% av beslagene er cannabis. 26% er amfetamin/methamfetamin. 16% er benzodiapiner. 5% er heroin.”
“De som blir tatt er stort sett gamle kjenninger og ungdom. Det er ikke de store haiene det er snakk om, men stort sett de som politiet kjenner til fra før og som lett kan dras inn.”
“Så kan man spørre, er dette god bruk av ressurser, og hva koster det?
Det er ingen som kan fortelle hva dette koster. Meg bekjent ble de to første stillingene ved Narkotikapolitet opprettet i Oslo i 1965. I dag er det ingen som vet hvor mange som jobber med narkotika i norsk politi.”“Jeg spurte Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF) som er interesseorganisasjonen til narkotikapolitet, men ikke engang de greier å oppgi et tall. Man kan kanskje si noe om hvem som har det som hovedjobb, men det er så mye av det politet driver med som er opp mot narkotika, ordenstjenesten og deler av UPs virksomhet, så tallmessig er det vanskelig. Det er 12 000 ansatt i politiet og det er 2500 medlemmer i NNPF, som er et interessant tall; hver 4-5 ansatt i politiet er medlem av denne organisasjonen.”
“Det ble gjort en undersøkelse i Sverige som anslo at 6% av politets ressurser ble brukt til narkotikajobb. Jeg ville trodd at det var mer, så det er iallefall et minimum. Hvis 6% av politets og påtalemyndigetens ressurser her i Norge brukes på dette, så får vi et årlig tall på 6-800 millioner kroner.”
Ståle Nygård (skrevet til dette blogginnlegget):
«Vi har et politisk system som tildeler statlige ressurser etter hvor flink politiet er til å utføre oppdrag som lett lar seg måle og telle.
Det vil derfor alltid være en fare for at politiets fokus og ressursbruk styres mot oppgaver som har definert konkrete mål, f.eks ut ifra antall utførte oppdrag. Politiet er som alle andre opptatt av å sikre mer ressurser til seg selv, noe som lett kommer i konflikt med å sikre innbyggerne.
Det er politikerne som har ansvar for at systemet virker – hvilke kriterier som legges til grunn for tildeling av ressurser, og hvilket lovverk som ligger til grunn for politiets arbeid og utforming av mål.
Så lenge det er kriminelt å bruke, besitte, kjøpe og selge narkotika vil det være lett å telle og måle, og få ressurser deretter.
Politiet vil aldri gi slipp på de lettjente måloppnåelsene, de vil tvert i mot forsterke dem – politiet vil alltid verne om sine interesser.
Det er politikernes politikk som avgjør hvor mye denne kulturen får anledning til å styre og utvikle seg. Avholdsbevegelsen har hjertesaker som mater den politikulturen.
Vi har flere generasjoners erfaring fra inn- og utland som sier at kriminalisering av rusmiddelbruk og rusmidler fører en ukultur i politiet som skaper, opprettholder og genererer enorm urett og feildisponering av ressurser.
Vi trenger en politisk ledelse som lager lover og systemer der man tar inn over seg kriminaliseringens onde, og former justispolitikken deretter slik at den enorme uretten stopper og nasjonens sikkerhet styrkes gjennom et lovverk som styrer politiet til å bekjempe den kriminaliteten som til enhver tid i størst grad skader og truer samfunnet, ikke et lovverk som styrer politiet til samfunnsskadelige og mindre viktige ting. Det er ikke forsvarlig at avholdsbevegelsen og nulltoleranse skal styre justispolitikken.»
Det handler ikke egentlig om manglende ressurser, men feilprioritering av ressurser. Det er lovverket som ligger til grunn for hva som er lovbrudd, og det er politikerne som bestemmer hvordan lovene skal være. Politiet skal håndheve de lovene som politikerne har bestemt at vi skal ha. Det er politikerne som har ansvar for hvilket lovverk som ligger til grunn for politiets arbeid og utforming av mål.
Knut Storberget spør avslutningsvis om hva som ligger i det å ta ansvar, og svarer:
«Det er å bidra fortsatt inn og skape endring der vi ser at det er behov for endring. Men også anstrenge seg sjøl til det ytterste for å spørre seg, hva kunne jeg ha gjort annerledes?»
Riktig svar:
Vi trenger en politisk ledelse som lager lover og systemer som styrer politiet til å i størst mulig grad ivareta innbyggernes sikkerhet, helse og rettigheter. Forbudspolitikken fører til feilprioriteringer av store ressurser og en enorm urett, og det burde jeg som justisminister ha sett og gjort noe med.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen avholdt en ny kontrollhøring i Stortinget den 6. juni 2015 om Justis- og beredskapsdepartementets arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap.
Det har og blir fortsatt brukt enorme ressurser årlig på å håndheve kontrollregimet for narkotika. Det trengs en helhetlig gjenomgang, en kostnad-nytteanalyse, for å undersøke hva vi får igjen for investeringene. Hvordan virker lovgivningen inn på samfunnssikkerheten, gjør det Norge tryggere? Og har det innvirkning også på andre lands samfunnssikkerhet?
Se også:
Samfunnssikkerhet og feildisponering av ressurser
Kontroll- og konstitusjonskomiteen avholdt kontrollhøring i Stortinget den 6. juni 2015 om Justis- og beredskapsdepartementets arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, etter Riksrevisjonens undersøkelse av arbeidet. Det blir sagt at Riksrevisjonens rapport slakter norsk sikkerhet og beredskap. DSB-sjefen er uenig, fordi rapporten ikke tar for seg alle ansvarsområder.
Kontrollhøringen må sees i sammenheng med at det i 2012 ble gjennomført en tilsvarende høring, som tok utgangspunkt i Gjørv-kommisjonens rapport. Knut Storberget (Ap) var justisminister med ansvar for samfunnssikkerhet og beredskap frem til høsten 2011. Grete Faremo (Ap) overtok da som minister. Departementet byttet navn til Justis- og beredskapsdepartementet i 2012.
Det har og blir fortsatt brukt enorme ressurser årlig på å håndheve kontrollregimet for narkotika. Det trengs en helhetlig gjenomgang, en kostnad-nytteanalyse, for å undersøke hva vi får igjen for investeringene. Hvordan virker lovgivningen inn på samfunnssikkerheten, gjør det Norge tryggere? Og har det innvirkning også på andre lands samfunnssikkerhet? http://luhm.no/?p=6287
Kjetil B. Alstadheim, Dagens Næringsliv:
Det blir navneopprop i Stortinget tirsdag når asylbarnsaken behandles. Det er alltid det når forslag om mistillit behandles. Hvis Arbeiderpartiets Knut Storberget er tilstede i salen, skal den tidligere justisministeren svare «ja» på at han støtter mistillit mot nåværende justisminister Anders Anundsen fra Fremskrittspartiet. Det er tankevekkende.
– Det er grunn til å være svært fornøyd med regjeringens satsing på politiet, sa Storberget i Stortinget i 2010.
22. juli-kommisjonens rapport viste et annet bilde.
– Kommisjonens rapport avdekker omfattende problemer i politiet.
Dette er alvorlig, sa statsminister Jens Stoltenberg.
Når problemene var så omfattende, hvorfor hadde aldri Storberget informert om dem?
Det spørsmålet ble aldri satt på spissen. Storberget gikk av som statsråd i god tid før Stortinget behandlet 22. juli-kommisjonens rapport. Han trakk seg av hensyn til familien. Ikke som følge av beredskapssvikten.
Dermed ble det ikke fremmet mistillit mot Storberget i 22. juli-saken. Det ble heller ikke fremmet mistillit mot regjeringen. Og kritikken som ble enstemmig vedtatt, var vannet ut.
http://www.dn.no/meninger/kommentarer/2015/05/18/2157/P-innsiden/mistillit-med-bismak
Det var akkurat dette jeg tenkte da jeg så på sendingen fra Stortinget:
http://www.vgtv.no/#!/video/112630/mistillitsforslag-mot-anundsen-behandles-i-stortinget
Det ble nedsatt et utvalg i november 2012 for å analysere utfordringene i norsk politi. Analysen skulle peke på forslag til forbedringspunkter og tiltak for å legge til rette for bedre oppgaveløsing og mer effektiv ressursbruk i politiet.
Folkeaksjonen LUHMs innspill til Politianalysen:
Anmeldte narkotikalovbrudd fortsetter å øke, uten at det blir stilt spørsmål ved hvor prosentandelen skal stoppe eller om den ikke har noen grense. Kontrollkostnader blir ikke nevnt i Politianalysen. Det er sammenheng mellom politiets skoleaksjoner, alternative reaksjoner og ungdoms bruk av NPS. Kritikk av måltall, prosjekt Touch Down, ordførerens oppfordring om røffere behandling av gateselgere, og at “Politiet bør være oppmerksomme på debatter og opptreden som er egnet til å skape sosial aksept for narkotikakriminalitet, for eksempel legalisering av cannabis”. http://luhm.no/?p=3075
Dette er selvsagt også noe den nåværende regjeringen burde se på, og gjøre noe med.
Kripos-topp slår alarm: – Vi må gjøre noe nå. Før det er for seint.
“I et oppsiktsvekkende intervju med Dagbladet, slår han alarm om utviklingen av den organiserte kriminaliteten i Norge:
• Mafialignende strukturer tar over deler av norsk næringsliv.
• Politiet ikke godt nok rustet til å ta opp kampen.
• Savner forståelse fra politikerne.
– Vi ser at de kriminelle nettverkene operer på samme måten som de tradisjonelle mafiaene i andre europeiske land. De bruker alt fra bedrageri, skatte- og trygdemisbruk til mer alvorlig kriminalitet som menneskehandel, omsetning av narkotika, vold og trusler for å få innpass i det norske samfunnet.
Borge sier en rekke norske bransjer er rammet, og nevner disse spesielt: bygg og anlegg-, restaurant-, transport- og renholdsbransjen. – Nå har vi sett at dette til og med har rammet dagligvarebransjen, sier Borge, som håper utspillet i Dagbladet vil vekke den norske offentligheten.” http://m.db.no/2015/05/18/nyheter/kripos/innenriks/kriminalitet/kjeltring_as/39122457
La oss håpe at dette ikke bare fører til en debatt og enighet om at Politiet må få mer ressurser – men til en debatt om de bakenforliggende årsakene – hvordan ting henger sammen. Og at dette spilles inn som kontrollkostnader i forbindelse med narkotikakontrollregimet til UNGASS.
Det må nedsettes et utvalg som lager en kostnad-nytteanalyse for kontrollregimet, som inkluderer det internasjonale aspektet – slik at vi får en åpen og kunnskapsbasert debatt. Det er nettopp slike utspill som fra Kripos her, som må diskuteres.
https://www.facebook.com/luhm.no/posts/879822508757159
Leder i VG:
«Den ukulturen som har fått spre seg i visse deler av politidistriktene, er en tikkende bombe, ikke bare under den nødvendige tilliten til politiet, men også evnen til å holde kriminaliteten under kontroll.»
«Vi er dessverre kommet dit at vi ikke lenger overraskes når VG nå kan vise at politiet utviser en bortimot totalt likegyldighet vis-à-vis riksadvokatens krav om hvilke straffesaker som skal prioriteres. I stedet for å konsentrere seg om etterforskning av alvorlige seksuelle overgrep, fokuserer politiet på mindre alvorlige saker hvor de har innført måltall og saksbehandlingsfrister, som får statistikken til å se penere ut.»
«Det er avgjørende viktig at det skapes en forståelse i alle deler av samtlige politidistrikt av hva som er deres prioriterte oppgaver. Og i de distriktene hvor dette ikke materialiserer seg i resultater, må det få konkrete konsekvenser for ledelsen.» http://www.vg.no/nyheter/meninger/voldtektsboelgen/likegyldighet-og-ukultur/a/23450644
Det hadde vært så veldig mye bedre om de hadde tatt til orde for lovendring, ikke bare at politiet «ikke skal prioritere» mindre alvorlige narkotikalovbrudd. Politiet har fått instrukser om det flere ganger opp igjennom årene – og noen ganger har det ført til færre pågripelser i sisteledd – men det er flere ledd, og siden det er en glidende overgang mellom bruk og besittelse og salg, så endres dessverre ikke mye så lenge lovgivningen er som den er.
VG og Dagbladet, 7. juli 2014:
«Politiet på Romerike har ikke kapasitet til å etterforske vanlig hverdagskriminalitet. Politimesteren har sendt ut en instruks om at slike saker skal henlegges uten etterforskning.
Verken innbrudd, underslag, tyveri, grovt tyveri, biltyveri, bedrageri, grovt bedrageri, skadeverk, heleri, naskeri, bruk og besittelse av mindre mengder narkotika, kjøp av mindre mengder narkotika, slagsmål og andre forstyrrelser av ro og orden, bæring av kniv på offentlig sted og offentlig urinering skal heretter etterforskes av Romerike politidistrikt. De vil bli henlagt.
Politimester Bjørn Vandvik begrunner instruksen med at politidistriktet har over 3 000 gamle saker som de ikke klarer å følge opp.»
Ulf Leirstein (Frp) i Justiskomiteen reagerer kraftig på politimesterens instruks. – Jeg finner dette helt uakseptabelt. Det skal være slutt på at politimestere lager sine egne regler og er småkonger. Dette går ikke an. Hva slags signal sender dette til forbryterne?
http://www.dagbladet.no/2014/07/07/nyheter/innenriks/krim/politiet/romerike/34221945
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/politi-hverdagen/politiet-paa-romerike-dropper-etterforskning-av-hverdagskriminalitet/a/23248161
Dette handler ikke egentlig om manglende ressurser, men feilprioritering av ressurser. Det er lovverket som ligger til grunn for hva som er lovbrudd, og det er politikerne som bestemmer hvordan lovene skal være. Ressurser til politiet skal brukes til å håndheve de lovene som politikerne har bestemt at vi skal ha. http://anitanyholt.no/samfunn/systematisk-feildisponering-av-ressurser
LUHM: «Anmeldte narkotikalovbrudd fortsetter å øke, fra 4% i 1993 – 9% i 2003 – 17% i 2012 (av total kriminalitet i Norge) uten at det blir stilt spørsmål ved hvor prosentandelen skal stoppe eller om den ikke har noen grense. Antallet narkotikasaker har økt med 10,7 % fra 2012 til 2013, og har aldri vært høyere.» http://luhm.no/?p=3075
Sunnmørposten 4. juli 2014: «Narkotikaanmeldelser utgjør 22 prosent av alle anmeldelser så langt i år. Antall anmeldelser har økt med 14,5 prosent siden 2012.» http://www.smp.no/ntb/innenriks/article9883742.ece
2013
Antallet narkotikasaker har økt med 10,7% fra 2012 til 2013 og har aldri vært høyere. Siden midt på 2000-tallet har antallet saker økt med over 50%.
2012
Antallet narkotikasaker har økt med 6% fra 2011 til 2012 og er det høyeste noen gang.
2011
Antall narkotikasaker høyere enn noe år tidligere.
2010
Årets inntak av narkotikasaker det høyeste som er registrert noe år.
http://www.politi.no/strategier_og_analyser/statistikker_og_analyser/narkotikastatistikk
De fleste av lovbruddene som ikke lenger skal prioriteres på Romerike er av alvorlig karakter og bør etterforskes, mens privat kjøp, bruk og besittelse av cannabis er mindre alvorlig. Det at politiet ikke skal etterforske «mindre alvorlig narkotikalovbrudd» er ingen langsiktig løsning – cannabis må selges i lovlige utsalgssteder med aldersgrense, for å erstatte det i dag illegale markedet.
LUHM har tidligere fått dette som svar, og hovedargument fra myndighetene, om hvorfor cannabis ikke kan legaliseres:
«For det første er Norge forpliktet av internasjonale konvensjoner. Ved å legalisere cannabis ville vi sette oss utenfor dette samarbeidet. Omkostningene ved det er for store.»
Endring av de internasjonale konvensjonene, for å erstatte dagens illegale narkotikamarked med et lovlig marked, for å hindre vold og drap som følge av den illegale narkotikatrafikken, blir diskutert i FN. For hvert år som forbudspolitikken videreføres så vokser grenseoverskridende mafiavirksomhet og organisert kriminelle nettverk seg rikere og mektigere. Norge bør, med vår erfaring med fredsskapende arbeid, stille oss ikke bare solidariske med de land som krever endring, men i førersetet for å endre FNs politikk. http://www.facebook.com/luhm.no/posts/700246446714767
Endring av FN-konvensjonene vil kunne åpne for at Norge lovlig kan innføre et system for produksjon (import) og salg av cannabis, lignende som for alkohol. Inntektene vil da ikke lenger gå inn i den illegale økonomien, men kan brukes på mer samfunnsnyttige ting som å etterforske; «innbrudd, underslag, tyveri, grovt tyveri, biltyveri, bedrageri, grovt bedrageri, skadeverk» og annen alvorlig kriminalitet, som politiet i dag ikke har ressurser til å følge opp.
Kommentar på facebook:
“Glem ikke at nær 100% av all narkotikakriminalitet er det politiet selv som anmelder. Og med enkel saksbehandling og høy oppklaringsprosent i disse sakene er det ingen som er bedre tjent med å opprettholde forbudet.”
Ja, det er riktig, og viktig (det er blitt innrapportert via høringer).
Jeg tror at det som skjer på Romerike gjør at veldig mange tenker “nei, dette må ikke skje, politiet må få mer ressurser” fordi det er alvorlig kriminalitet som ikke skal etterforskes. Og når “folket blir hørt” ved å gi enda mer ressurser til politiet, uten å endre lovverket for cannabis, så vil ressursbruken opprettholdes også når det gjelder mindre alvorlig kriminalitet, altså privat bruk og besittelse av cannabis. Og uten at det har ført til noen debatt om bakenforliggende årsaker til ressursmangel, og at endring av FN-konvensjonen kan gjøre noe med dette. Derfor er det viktig å fortsette å kommentere og opplyse om det, til bla. slike artikler.
https://www.facebook.com/luhm.no/posts/706368989435846
Justisminister Anders Anundsen sier at han ikke ser noen fordeler ved å regulere salg og omsetning av cannabis.
Han er lei av at «cannabis er ikke farligere enn alkohol» brukes som argument for en liberalisering av narkotikapolitikken, men han har misforstått debatten. Norges representant ved det siste toppmøtet i FN, har stilt spørsmål om dagens forbudspolitikk er hensiktsmessig. Lovliggjøring av det i dag illegale narkotikamarkedet er oppe til diskusjon i FN, og de internasjonale avtalene vil bli revidert i 2016. Det er en viktig diskusjon som også må tas av norske politikere.
Grunnen til at dette er tatt opp i FN er ikke fordi man diskuterer at cannabis ikke har skadepotensiale, for det har det, som alkohol og andre rusmidler – men det illegale markedet er farligere enn bruken i seg selv. Det er derfor det blir tatt opp i FN, fordi det er ikke bare i Norge at dette har konsekvenser, det har konsekvenser også utenfor landegrensene.
Hvor skadelig eller ikke cannabis er vil kunne bli diskutert også lenge etter at cannabis blir lovliggjort, på samme måte som for alkohol. Både alkohol og cannabis er rusmidler som gir glede, men som også har skadepotensiale. Uansett hvor farlig eller ikke cannabis er så er dagens illegale marked farligere, både helsemessig og for samfunnet. Det er staten, ikke mafiaen, som skal ha kontroll over cannabismarkedet. Cannabis bør selges i lovlige utsalgssteder, lignende vinmonopolordningen.
Jeg var i debatt med justisminister Anders Anundsen (FrP) på NRK Dagsnytt 18, den 27. mai 2014. Debatten kom på bakgrunn av mitt debatt-innlegg “Tilfører samfunnet mer skade” i dagens VG. http://luhm.no/?p=4195
Aftenposten skriver:
«Norsk politi kan stå overfor den største skandalen noen gang.»
VG skriver:
«Politioverbetjenten har jobbet i Oslo politidistrikt siden tidlig 1980-tallet. Den siste tiden har han vært rådgiver i politimesterens strategiske stab [..] Det foreligger skjellig grunn til mistanke for grov korrupsjon [..] Han har som leder for gjengprosjektet deltatt i flere av de største etterforskningene i hovedstaden [..] Etter det VG får opplyst, har saken mot ham en forbindelse til en større narkotikasak der blant annet en mann i 40-årene er siktet. I avhør har mannen i 40-årene erkjent oppbevaring av en stor mengde hasj.»
Fædrelandsvennen skriver:
«Politiledere har vært en spydspiss i kampen mot organisert kriminalitet. Nå sitter han selv i varetekt, siktet for grov korrupsjon. En stor hasjsak skal ha utløst etterforskningen.»
Vi vet at da alkohol var forbudt sto mange ansatte i Politiet på lønningslisten til mafiaen, slik at de organisert kriminelle hadde insidere i Politiet som sørget for at konkurrentene deres ble etterforsket og straffeforfulgt, mens deres egen virksomhet ikke ble etterforsket og kunne operere nærmest fritt.
Disse arbeidet selvsagt også for å opprettholde forbudspolitikken, ikke fordi det gagnet samfunnet, men det illegale salget.
Med tanke på at cannabis er det mest solgte, kjøpte og brukte ulovlige rusmiddelet, også i Norge, må vi anta at det skjer korrupsjon innenfor dette markedet, og at det finnes politfolk på ulike nivåer i systemet som står på de organisert kriminelles lønningsliste.
http://www.facebook.com/luhm.no/posts/633961623343250
Ingvar Ambjørnsen: «I den uken vi nå har bak oss, er det blitt skrevet et grotesk stykke norsk politihistorie. Uansett utfall, vil det være et før og et etter fengslingen av den tidligere spaneren Eirik Jensen.» https://www.boktips.no/dokumentar-og-samfunn/politiskandalen
Anders Giæver, VG: «Uavhengig av om Eirik Jensen er skyldig etter siktelsen, eller om han er uskyldig offer for et usedvanlig ødeleggende karakterdrap – det blir umulig for politiet å unngå en granskning i denne saken.» http://www.vg.no/nyheter/meninger/artikkel.php?artid=10120486
Det trengs en bedre granskning av politiet enn det som ble gjort i 2012, og da vil forhåpentligvis det som er spilt inn fra LUHM bli tatt med i betraktning. «Høringsuttalelse til “Politianalysen»: http://luhm.no/?p=3075
Fra artikkelen over:
Arne Johannessen, leder for Politiets Fellesforbund, som også er leder for Actis (tidligere Avholdsfolkets Landsråd), ønsker å leie Actis som “geriljasoldatar” i rusmiddelpolitikken. http://anitanyholt.no/samfunn/politiets-ressurser-ma-utnyttes-bedre
Desember 2013:
Fagrådet vurderer å slå seg sammen med Actis. http://rusfeltet.no/Tid+for+samling+i+rusfeltet+-+ogs%C3%A5+av+rus+organisasjoner%3F.b7C_xlnIX4.ips
Store norske leksikon:
“Det finnes en rekke organisasjoner som arbeider for avholdssaken.
Disse er organisert under paraplyorganisasjonen Actis sammen med med andre organisasjoner som arbeider med forebygging, behandling og ettervern innen rusfeltet. Da Actis ble opprettet i 2003, ble Avholdsfolkets Landsråd, som før var paraplyorganisasjonen, nedlagt.”
«Det ser ut til at det har utviklet seg en ansvarsforståelse i norsk politikk og forvaltning, der små feil får uforholdsmessig mye oppmerksomhet, mens alvorlig systemsvikt ender med en flau innrømmelse av ansvar – og intet mer.» http://www.civita.no/2013/12/09/lederansvar-i-forvaltningen-ma-ha-konsekvenser
Det er veldig bra at dette blir tatt opp til diskusjon. Vi trenger en politisk ledelse som lager lover og systemer som styrer politiet til å i størst mulig grad ivareta innbyggernes sikkerhet, helse og rettigheter, og ikke egeninteresser.
Se også: «Høringsuttalelse til Politianalysen»: http://luhm.no/?p=3075
NRK, november 2012:
Regjeringen har fastsatt et sentralt mål om at gjennomsnittlig oppklaringsprosent i landet skal være på minst 38 prosent.
Riksrevisjonen har kontrollert oppklaringsstatistikken i seks politidistrikt og fant flere kritikkverdige forhold. Ved å føre statistikken på bestemte måter, kan politiet påvirke egen oppklaringsprosent i positiv retning. http://nrk.no/1.8382736
Politiet sier selv at store hasjbeslag ikke stopper markedet. – Jeg skulle gjerne kunne sagt at det hadde betydning, men jeg er nok redd for at det ikke har nevneverdig betydning for tilgang på markedet, sier Einar Aas, leder for Oslo politidistrikts seksjon for organisert kriminalitet til NRK. http://www.nrk.no/norge/politiet-tror-ikke-store-hasjbeslag-stopper-markedet-1.12101084
N.L skrev på facebook:
«Politiet bruker store ressurser på å hindre folk i å røyke hasj selv om de sier det ikke har noen effekt på tilgjengeligheten i markedet. Samtidig henlegger politiet i Oslo 7 av 8 tyverisaker pga «ressursmangel» selv om de ofte får bevisene servert, og 19 av 20 voldtektsanmeldelser ender uten dom. I et annet intervju sier Einar Aas at det ikke er «noe tema» for politiet at all jobben de gjør ikke har noen effekt på markedet.
HVORFOR sløser de bort tiden sin på noe de selv sier ikke fungerer, mens de lar tyveri- og voldtektssaker ligge?»
Jeg ble bedt om å kommentere dette, og svarte:
Det handler ikke egentlig om manglende ressurser, men feilprioriteringer av ressurser, det er ikke bare i Oslo det gjelder. Det er politikerne som lager lovene, politiets oppgave er å håndheve dem, og det er politikerne som setter mål(tall) for oppklaringsprosent, og da blir det som det blir.
Se også «Det norske cannabismarkedet»: http://luhm.no/?p=4594
Dette er et eksempel på at interesseorganisasjonen NNPF deltar (med samme argumenter som avholdsbevegelsen) i politiske diskusjoner, og med den maktfaktoren Politiet er påvirker den norske cannabispolitikken:
September 2009
All besittelse og bruk av cannabis, i tillegg til dyrking, er forbudt i Norge, men nå vil Helsedepartementet gjøre industriell dyrking av cannabisplanten lovlig.
Også Landbruks- og matdepartementet stiller seg bak forslaget om en lovendring.
Helseminister Bjarne Håkon Hanssen har tidligere åpnet for oppheving av forbudet; det skjedde da han var landbruksminister. I 2001 fikk han sterk kritikk for dette av både narkotikasjefen i Oslo Politidistrikt og avholdsorganisasjoner. http://www.dagensmedisin.no/nyheter/vil-oppheve-hamp-forbudet
Norsk Narkotika Politiforening – Hampdyrking – nok et legaliseringsargument!
Grupper og enkeltpersoner i Norge gir fra tid til annen uttrykk for at de ønsker å gjeninnføre og utnytte hamp-planten som nyttevekst i Norge. Debatten om dyrking av Hamp har bølget frem og tilbake i en rekke land i Europa, og EU har i flere år gitt økonomisk støtte til dyrking hampplanter med lavt innhold av THC. Vårt naboland Sverige har gjennom sitt medlemskap i EU blitt påtvunget å tillate dyrking av Hamp. http://www.nnpf.no/default.asp?do=document&docid=79
Nationen juni 2010:
Regjeringen legger enda en positiv rapport om hamp i skuffen.
Avslaget kommer til tross for at Legemiddelverket og Mattilsynet i vinter meldte at hamp kan dyrkes i hele Norge, med «relativt begrensede økonomiske og administrative konsekvenser». Etatene foreslo regelendringer for å åpne for hamp.
Tidligere forsøk på å åpne for hampdyrking, blant annet fra daværende landbruksminister Bjarne Håkon Hanssen i 2001, ble skutt ned av helsemyndighetene med henvisning til signaleffekten i narkotikapolitikken.
http://www.nationen.no/2010/06/25/landbruk/hamp/bondelaget/norges_bondelag/hampebonder/6033943
1 % MC-miljøene har ekspandert kraftig både nasjonalt og internasjonalt. Ekspansjonen utfordrer situasjonen mellom 1 % MC-klubbene i Norge. Hells Angels (inkludert miljøet rundt klubben) fremstår i dag som den største utfordringen, spesielt innen narkotikakriminalitet, systematisk bruk av grov vold, trusler og utpressing.
I gjengmiljøene i og rundt Oslo har spenningsnivået økt som følge av en rekke voldelige hendelser. Trusselnivået anses som høyt, med stor sannsynlighet for skyteepisoder i det offentlige rom.
I 2010 var det 45 000 anmeldelser for narkotikakriminalitet i Norge. Det utgjør 16% av den anmeldte kriminaliteten i landet. 87 saker er tredjeleddskriminalitet, som er definert som alvorlig i Norge. 87 saker av 45 000.
Politidirektørens fremleggelse av kriminalitetsutviklingen januar 2013 viste at vinningsforbrytelser og narkotikakriminalitet fortsatt er den største utfordringen i Norge. Av alle anmeldte forhold omhandlet 17 % narkotika i 2012. (4% i 1993 – 9% i 2003 – 17% i 2012, av total kriminalitet i Norge)
Konklusjonen er at den generelle økte innsatsen fra politiets side ikke ser ut til å minske narkotikabruken blant unge. Politiets innsats har således ikke så stor innvirkning på forbruket, men innsatsen har imidlertid stor innvirkning på hvem og hvor mange som anmeldes og straffes.
En konsekvens av at innsatsen intensiveres er at den registrerte narkotikakriminalitet øker, fordi flere saker oppdages, når dette feltet prioriteres høyt. Dette kan igjen legitimere behovet for å arbeide på denne måten, men det kan fort tilsløre kostnadene ved kontrollen.
Stortingsmelding nr. 49 (2003-2004): “Det bør imidlertid presiseres at det kan være problemer med statistikk på dette området, og politiets arbeidsmetoder kan påvirke kriminalitetsstatistikken.”
Fra «Høringsuttalelse til Politianalysen»: http://luhm.no/?p=3075
Regjeringen nedsatte i fjor et utvalg for å analysere utfordringene i norsk politi. Analysen skulle peke på forslag til forbedringspunkter og tiltak for å legge til rette for bedre oppgaveløsing og mer effektiv ressursbruk i politiet.
Kostnader (økonomiske og kontrollskader) ved norsk cannabispolitikk blir ikke nevnt i Politianalysen.
Her er folkeaksjonen lovlige utsalgssteder for hasj og marihuanas høringsuttalelse til NOU 2013:9 Ett politi – rustet til å møte fremtidens utfordringer. http://luhm.no/?p=3075
VG 23.8.2013: «Soningskøen eksploderer»
«For fire år siden fastslo daværende justisminister Knut Storberget (Ap) at soningskøen snart var historie. Nå er den tre ganger så lang!»
Nå forklarer Justisdepartementet kø-økningen med at politiet gjør en så god jobb.
«Når soningskøen har blitt lengre skyldes det blant annet at politiet er styrket, etterforskningsmetodene er mer effektive, oppklaringsprosenten er høyere og det har vært en sterk økning i varetektsfengslinger av utenlandske kriminelle» sier statssekretær Kristin Bergersen. http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10100344
VG 27.8.2013: «Vil la private aktører drive norske fengsler»
Stortingsrepresentant Michael Tetzschner (H) tror det er fornuftig å la seg inspirere av hvordan man drifter fengslene i utlandet. «Vi må ta alle gode krefter i bruk dersom vi skal fjerne soningskøene, og ikke la samfunnet lide for ideologiske skylapper.»
«Det er ikke aktuelt for regjeringen å konkurranseutsette driften av fengslene. Straffegjennomføring er en offentlig oppgave», sier statssekretær Kristin Bergersen. http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10134507
Lobbyvirksomhet for privat fengselsindustri påvirker politikken.
Kids for cash skandalen er et forferdelig eksempel fra USA, der en dommer tok i mot penger fra et fengsel/behandlingssted for å “sende flest mulig” unge til dem for “behandling”.
Slike behandlingssteder er avhengig av å hele tiden få flere “pasienter”, fordi det er det de er laget for og det de tjener penger på, og det blir det business ut av. I USA har vi sett at lobbyister for fengsel/behandlingsstedene går inn i politikken og påvirker politikerne til å opprettholde forbudet for at tiltaket ikke skal bli nedlagt. http://anitanyholt.no/samfunn/hap-nps
Hvis det åpnes for konkurranseutsettelse av drift av fengsler så vil det samme skje i Norge – lobbyister vil påvirke politikken for at fengslene skal ha et jevnt tilsig av mennesker de kan tjene penger på. Wikipedia: Prison–industrial complex.
VG 27. august 2013
Det er ikke Høyres politikk å åpne for private i norske fengsler. Det er et offentlig anliggende, slår Høyres justispolitiske talsmann Anders B. Werp kategorisk fast. Dermed går han sterkt i rette med stortingskollega Michael Tetzschner som i VG har tatt til orde for at private aktører må få lov til å drifte norske fengsler for å få ned soningskøen som er tredoblet på fire år.
– Dette er personlige meninger som Tetzchner selv får stå for. Høyre har ikke programforpliktet en slik politikk – og den ønsker vi heller ikke, sier Werp.
– Uttaler du deg på vegne av partiledelsen?
– Jeg uttaler meg på vegne av vårt program, som slår fast at maktmonopolet overfor innbyggerne i Norge kun tilhører staten. http://www.vg.no/nyheter/innenriks/valg-2013/artikkel.php?artid=10134522
Sees i sammenheng med «Barnevern på børsen»:
Agderposten 29. august 2013:
Barnevernsbarn er «business» for selskap på London-børsen.
Det børsnoterte britiske investeringsselskapet HG Capital Trust PLC har gjennom sitt svenske eierskap brukt 137 millioner kroner på å få fatt i de norske barnevernsselskapene Tiltak for Ungdom Agder AS og Tiltaksgruppen AS.
Se også «Kids for cash skandalen«
Sjokkfunn om politiet i ny rapport:
Politiet mangler organisering og ledelse – ikke ressurser
Bare 13 av 354 tjenestesteder har døgnåpent hele uken
Bare 5000 av 11 500 jobber med regulære politioppgaver
Norge utnytter politiressursene dårligst i hele Norden
Politianalyseutvalget tegner i den over 300 sider store rapporten som legges frem tirsdag et bilde av et politi som er «stengt, fraværende og kostbart».
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10111167
Faremos innlegg ved overrekkelsen av Politianalysen (utdrag):
«Vi har gjennom mange år bevilget mer penger til politiet. Nå ser vi det svart på hvitt at vi ikke får nok igjen for pengene. Utvalget slår fast at det ikke er tilgangen på ressurser som begrenser politiet; begrensningen ligger i hvordan ressursene brukes og organiseres. Det er tankevekkende. Vi vil få en bred debatt om virkemidlene. Men vi kan alle være enige om målet: Vi trenger et politi som skaper trygghet og evner å utvikle seg i takt med tiden.» http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/aktuelt/taler_og_artikler/ministeren/taler-og-artikler-av-grete-faremo/2013/politianalysen.html?id=730870
Innspill til justisminister Grete Faremo
På NRK Dagsrevyen i dag ble det sagt at det er tre former for kriminalitet som folk er mest bekymret for (Oslo). Det er tyveri, ran og vold.
Jeg er også blant de som ønsker at politiet skal bruke ressurser på å forebygge og oppklare slik kriminalitet. Derfor er det frustrerende å se at så store ressurser systematisk blir feildisponert til politiet for å jage og straffeforfølge mennesker som bruker/besitter (per i dag) ulovlige rusmidler. Det koster å opprettholde et repressivt kontrollregime. Bevilgningene til politi, og andre kontrollinstanser øker.
Jeg håper at rapporten som kommer i morgen vil ta for seg denne problemstillingen, at det er blitt etterlyst et rusregnskap:
“Det ble gjort en undersøkelse i Sverige som anslo at minimum 6% av politiets ressurser ble brukt til narkotikajobb. Hvis 6% av politiets og påtalemyndighetenes ressurser her i Norge brukes på dette, så får vi et årlig tall på 6-800 millioner kroner” (uttalelse fra politiprofessor Paul Larsson).
“I dag er det ingen som vet hvor mye offentlige budsjetter belastes av ruskriminalitet. Justisdepartementet tror årsaken er at det er “vanskelig” å beregne samfunnskostnadene ved narkotikabruk i Norge. At ingen har kunnskap og oversikt om de økonomiske skadevirkningene ved narkotikaproblemet er en svakhet i grunnlaget for den nasjonale ruspolitikken” (Bergens Tidene etterlyser et nasjonalt rusregnskap).
“Utgiftene ved dagens kontrollregime er av en slik størrelsesorden at det burde stilles krav til myndighetene om å utarbeider et regnskap og få oversikt over de faktiske kostnadene” (høringsinnspill fra folkeaksjonen LUHM).
Dette ble postet som kommentar til en tråd på justisministerens private side. http://www.facebook.com/luhm.no/posts/508759029196844
Høringsfrist for “Politirapporten” er 1. oktober, og LUHM vil i den forbindelse igjen kreve et rusregnskap fra myndighetene.
http://www.facebook.com/luhm.no/posts/508759029196844
Tidligere justisminister Knut Storberget (Ap) sa i forbindelse med utformingen av den nye narkotikapolitikken (Rusmeldingen) at “nå må vi ikke legge oss i skyttergravene, men heller diskutere løsninger innenfor det rammeverket vi har.
“Det er mye verre for meg å gå i Stortinget og foreslå forebyggende tiltak enn skjenking eller fyrverkeri, eller hva det måtte være, da reagerer alle. Da er det alles frihet. Men det å gå i Stortinget og si at nå dobler vi strafferammene for narkotika, det er det ingen som tør å si noe imot.” http://anitanyholt.no/samfunn/human-narkotikapolitikk
Rammeverket for lovgivningen må endres: http://luhm.no/?p=1841
Tidligere justisminister Knut Storberget er renominert på topp i Hedmark Arbeiderparti, foran de to stortingsrepresentantene Anette Trettebergstuen og Tone Merete Sønsterud, med AUFs Lasse Juliussen fjerdeplass. Arbeiderpartiet i Hedmark har i dag fire mandater, men gjennomsnittet av målingene tyder på at de i øyeblikket ligger an til tre på Stortinget.
http://blogg.tv2.no/kjetilloset/2012/12/01/toffe-kamper-stortingsplass
http://anitanyholt.no/samfunn/valg-2013-kandidater-som-bor-stottes-eller-strykes
En flott bloggpost Anita!
Det er mange som er kritiske til den nåværende politikken, bare se den «nye» kampanjen: «en selger hver dag».
Politi skal arrestere en selger hver dag for å få bukt med narkotika og de som er bakmenn. Dette har vi hørt før, prøvd i 40 år og vet at det ikke fungerer.
Det har aldri fungert og vil aldri komme til å fungere.
Når en selger er tatt så blir det ledig salgsjobb for en annen, eller flere. Kundene slutter ikke å etterspørre varer.
Det er mangel på grunnleggende økonomi- og markedskompetanse som gjør at de kan foreslå slike ting, og få folk til å klappe. Og det hjelper ikke demokratiet når det er politiet som klapper høyest.
Det er ikke lenger like politisk korrekt å si at man «jager brukere», derfor har de endret ordlyden til at de skal «ta selgere». Alle som har litt greie på norsk narkotikakultur vet at skillet mellom kjøp og salg er liten. Veldig mange av de som kjøper selger også videre (såkalte vennetjenester). I praksis kommer politiet til å gjøre det samme som før, men pakket inn i et litt mer spiselig språk tilpasset vårt århundre.
Det kan være at «en selger om dagen»-aksjonen blir rettet mot de åpenlyse salgsstedene, på Grønland og langs Akerselva. Det er samme problematikk der, at når en selger forsvinner så overtas rollen av en annen. http://www.osloby.no/nyheter/krim/Tar-selgere-for-a-knekke-bakmenn-7053766.html
Lagt til senere:
http://anitanyholt.no/samfunn/touch-down
«Khat er et folkehelseproblem».
Min kommentar til NRK-artikkelen:
Personlig ville jeg heller kalt det en folkehelseutfordring.
Når det gjelder de mildeste rusmidlene (khat og cannabis) kan de gi glede på samme måte som med alkohol, men også for noen bli problematisk bruk. Folk med problematisk bruk får det ikke bedre av å bli straffeforfulgt. Vi forstår det når det kommer til alkohol, men når det snakkes om å straffeforfølge somaliere på Grønland så virker det dessverre som mange ikke bryr seg eller er villig til å sette seg inn i problemstillingen. Det er nok lettere å være med på rope «ta dem – ta dem». Jeg håper å se en mer konstruktiv debatt om dette enn bare uttalelser fra Jan Bøhler og Kåre Stølen fremover.
https://www.facebook.com/anita.nyholt/activity/10151412110012461
Storberget har vært en svak og vaklende personlighet i hele sitt embete. Han har sagt noe den ene dagen, og så fort han har møtt kritikk, har han sagt noe annet. Han er skuffende.
At han sa han var tilhenger av avkriminalisering kan tolkes inn i et slikt bilde, synes jeg, der han en dag sier noe fordi noen andre sa det, men så innhentes av sine egne og settes på plass. Desverre. Skulle ønske han hadde karakterstyrke. Å si at avkriminalisering «er for akademikere» kan best sammenliknes med å avvise Galileo Galilei når han sier jorden er rund. Og bakteppet er vel ikke helt ulikt. Avholdslosjen, som mest av alt likner en religiøs sekt, og dens støttespillere, har satt foten ned for vitenskap, humanisme og fremskritt.
Det er jo åpenbart at en annen priotiering av mindre rusmiddelsaker i tråd med Straffelovkommisjonens anbefalinger hadde gitt mer ressursser til å se på ekte, alvorlig kriminalitet. Ting som i dag akk så ofte blir henlagt. Dette er et fantastisk blogginnlegg som trekker inn denne høringen i dette, synes jeg.
Gjørv-kommisjonen peker på store systemfeil. De burde dratt inn Straffelovkommisjonens anbefaling om avkriminalisering og omprioritering av ressursser. Det som er positivt er at de ikke tar til orde for nye fullmakter til kontroll og overvåkning som ikke behøves, men simpelthen bedre politiarbeide.
Det dør færre av terror enn de som drukner i sine egne badekar hvert år, så det er ennå en av de tingene som politi og myndigheter skyver foran seg for å få udemokratiske fullmakter som stadig utvides, og som til syvende og sist brukes nettopp mot brukere av illegale rusmidler som ikke direkte skader eller medisinerer noen andre enn seg selv (og de fleste gjør ikke det en gang).
Avholdspolitikken har ligget til grunn hele tiden.
Storberget har forsøkt å bake det han egentlig mener inn i mer spiselige uttalelser, etterhvert som det har blitt mindre politisk korrekt å si at man ønsker å straffe folk selv om de ikke skader andre. Som feks å introdusere begrepet «alternative straffereaksjoner».
http://anitanyholt.no/samfunn/human-narkotikapolitikk
Innleggene bør sees i sammenheng med:
Det finnes etter AEFs oppfatning ikke noe skille mellom svake og harde narkotiske stoffer.
AEF mener at forsøksordningen med sprøyterom må avvikles snarest mulig.
http://www.facebook.com/photo.php?fbid=428517817194032
NRK Brennpunkt 1996, Nils Christie:
«Det er ingen ondskap som ligger bak, men mye idealisme. Men idealisme ført frem med en kraft så sterk som denne kan føre til forferdelige farlige resultat, og det er viktig å holde idealistiske fanatikere – og det synes jeg våre narkotikapolitikere er – viktig å holde slike under så sterk humanistisk kontroll som mulig.» http://nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk%3Aklipp%2F796534
Se også:
http://anitanyholt.no/samfunn/hvordan-strafferegimet-pa-rusfeltet-oppsto-pa-60-tallet-og-hvorfor-det-fortsatt-lever
Interessante tal. Jeg deler informationen videre. 🙂
Mye info gjør at en fort mister oversikten. Og i dag har vi et politisk system som preges av allmenn ansvarsfraskrivelse. Og når noe går galt skylder man på systemer og rutiner, slik at enkeltpersoner som har gjort feil slipper unna ansvaret som følger en stilling.