Tid for en evidensbasert rusmiddelpolitikk?
Fagmøte med professor David Nutt hos SIRUS og SERAF 22. mai 2013.
Introduksjon av Jørgen G. Bramness, SERAF
David Nutt: «Harm of drugs and the public perception: time for an evidence based drug policy?»
Diskusjon styrt av Ingeborg Rossow, SIRUS
Klippene over er hentet fra denne spillelisten, med film fra hele foredraget
En slik begivenhet måtte dokumenteres for ettertiden. Det er så flott å høre fagpersoner som holder seg til fakta og uttaler seg uten moralisme i debatten.
David Nutt viste blant annet til FN-sesjonen i 2016, der FNs narkotikapolitikk skal opp til revisjon, og oppfordret Norge, som fredsmeglernasjon, til å bruke tiden frem mot denne datoen til å stille seg i førersete for å endre FNs politikk slik at den åpner for nasjoner til lovlig å kunne regulere sine markeder, der cannabismarkedet spesielt blir trukket frem.
Omtale og biografi av David Nutt finner du hos SERAF.
«David Nutt er i dag professor i nevropsykofarmakologi og leder for Senter for Nevropsykofarmakologi ved Divisjon for Nevroforskning på Hammersmith Hospital, Imperial College i London.
Tidligere har han vært medlem og leder av den britiske regjeringens rådgivende komité for misbruk av narkotika (1998-2009) og har ledet en rekke offentlige utredninger om narkotikabruk i Storbritannia.
Han har vært en kontroversiell aktør i den britiske og internasjonale narkotikadebatten da han har tatt til orde for en mer evidensbasert tilnærming til narkotikalovgivningen. En lovgivning han mener er for mye styrt av følelser og behov for politisk markering. En lovgivning som gir bisarre utslag og går ut over de svakeste i samfunnet. For sine standpunkter på dette området ble han i 2009 kastet som leder av den britiske regjeringen rådgivningsorgan.»
Alle inntekter fra boka går til Independent Scientific Committee on Drugs (ISCD).
Hvor farlige er egentlig de ulike rusmidlene? Må vi stokke kortene på nytt?
Willy Pedersen, professor i sosiologi Universitetet i Oslo på Gatenær-konferansen 2012.
Professor Willy Pedersen, «Regime ved veis ende?«:
«David Nutt viser hvordan «krigen mot narkotika» har tildekket det faktum at alkohol er vårt farligste rusmiddel, mens det er blitt tegnet skremmebilder av for eksempel cannabis, ecstasy og khat. [..] Litt tilfeldig ble noen av dem i sin tid klassifisert som «narkotika» og underlagt strafferetten, mens andre kom inn i daglig bruk, uten mye regulering og kontroll. Men grunnlaget for klassifikasjonen er arbitrær:
Noen av de farligste psykoaktive stoffene er lett tilgjengelige. Andre, som i realiteten er mindre farlige, kan dra deg inn i rettsapparatet og i verste fall sende deg i fengsel.»
Se også:
Den skjulte ruskulturen
Mulige helseskader ved bruk av cannabis
Hvordan strafferegimet på rusfeltet oppsto på 60-tallet, og hvorfor det fortsatt lever
Professor David Nutt Says Drug Education Should Be Treated Like Sex Education.
“Harm reduction is not best served through free market availability – Uruguay may be a better model.” http://www.huffingtonpost.co.uk/2014/04/03/professor-david-nutt-drug_n_5084485.html
Professor David Nutt har blitt valgt til president i European Brain Council.
Independent Scientific Committee on Drugs:
«Bevis for at å ha blitt sparket av en innenriksminister ikke er et dårlig karrierevalg?!» http://drugscience.org.uk / http://luhm.no/?p=3170
Washington (CNN) – Cannabis, som fortsatt er plassert i samme kategori som heroin, ecstasy og psykedeliske sopper av den føderale regjeringen, er ikke mer farlig enn alkohol, sa president Barack Obama i et intervju publisert søndag.
Obama uttaler, til New Yorker redaktør David Remnick, at han fortsatt ser negativt på røyking av cannabis – men i det store og hele – har ikke stoffet så store sosiale skader som tidligere antatt.
“Som det har blitt vel dokumentert, røyket jeg cannabis som ung mann, og jeg ser på det som en dårlig vane, ikke veldig forskjellig fra sigaretter som jeg røykte som ung og opp gjennom en stor del av mitt voksne liv. Jeg tror ikke det er mer farlig enn alkohol” sa Obama. http://politicalticker.blogs.cnn.com/2014/01/19/obama-says-marijuana-no-more-dangerous-than-alcohol
LUHM:
Politikken både i USA og Norge baserer seg på at all bruk av “narkotika” er forbudt, og det skilles ikke mellom de ulike rusmidlene.
Når USAs president nå offentlig sier dette, noe mange har ventet lenge på, at cannabis ikke er mer skadelig enn alkohol, så vil det neste naturlige være å si at det også bør reguleres på samme måte. Vi vil gjerne høre det samme fra vår egen regjering. https://www.facebook.com/luhm.no/posts/10151815087577461
Sirus-forsker Hilde Pape sa for flere år siden “Etter alt å dømme er cannabis mindre farlig enn alkohol. Det finnes to solide internasjonale publikasjoner som peker entydig i den retning. Både når det går på helseskader, avhengighetspotensial og psykososiale problemer kommer alkohol ut som klart farligere enn cannabis.”
Professor Willy Pedersen og Sveinung Sandberg skriver i sin bok Cannabiskultur at “forskning viser at cannabis farmakologisk sett er mindre farlig enn både alkohol og sigaretter, men advarer mot skadene som kan følge av å bli dratt inn i et kriminelt miljø.” http://luhm.no/?p=3170
Willy Pedersen: – Det er ingen som mener at dette stoffet bør selges helt fritt [..] På sikt kan det imidlertid tenkes at man vil se et strengt regulert marked.» http://www.sirus.no/%E2%80%93+Cannabiskulturen+farligere+enn+helseeffektene.d25-SMJLY38.ips
Utdrag fra “Think cannabis is harmless?” No. Does anyone? But what about propagating drug hysteria? Is that harmless? Av: Fiona Measham , David Nutt , Josh Hulbert, 24. oktober 2013:
The other major negative impact of cannabis use is that of getting a criminal conviction for possession or other minor cannabis offences. These have a profound impact on future employment and travel opportunities, disproportionately affect the UK minority ethnic population, particularly black young men, and may preclude them from serving as police officers, teachers, nurses and politicians. Those, in our view, are far far more significant problems, but perhaps they are less suited to creating sensation than the fear of one’s children becoming “insane”.
In comparison with this uncertain 2-fold increase in psychosis risk from heavy persistent cannabis use, the risk of lung cancer from heavy and persistent cigarette smoking is increased by about 25 times. Now that is a public health catastrophe. Cannabis smoke can irritate lungs, but is not definitively linked to lung cancer. Cigarettes are moreover a particular catastrophe for people with schizophrenia, who smoke at vastly higher rates than the general population, a major reason they live shorter lives on average. But the association between legal tobacco and psychotic illnesses, or indeed suicide, is not of much interest to the media.
This year, a fascinating analysis was published of hospital admissions recorded for ‘cannabis psychosis’ over the brief period when cannabis was in Class C. Admissions fell when cannabis was made Class C and rose again when it became Class B. The lead author of this research, Ian Hamilton, points out that a causal link cannot be definitively made. Even so, after this finding, how can the Mail and others maintain their position that it is their heartfelt concern for the mental health of our children that justifies tough penalties for cannabis possession, and that those who argue against criminalisation recklessly endanger young people’s minds? Whilst they dedicate pages to emotive anecdotes of cannabis victims, wildly misrepresent research on mice and report unpublished research when it can be distorted to fit their view, they unsurprisingly did not cover this peer-reviewed analysis.
Tragically, it seems likely that the harmful consequences of promoting criminalisation, instead of education, to ‘send messages’ on drugs fall disproportionately on the very same people most vulnerable to any increased risk of psychosis that cannabis may produce. They are not the demographic of cannabis victims which the Mail focuses their sympathies on. A cannabis-using young person who is black, male, an immigrant or child of immigrants, lives in an urban area, and has an unstable home life has many of the risk factors for psychosis, and is precisely the demographic most likely to be arrested for cannabis possession. The disproportionate laws for which the Mail has lobbied, supposedly to reduce the harms of cannabis, just compound the harm falling on the most vulnerable.
http://drugscience.org.uk/blog/2013/10/24/think-cannabis-harmless-no-does-anyone-what-about-propagating-drug-hysteria-harmless
Se også: http://luhm.no/?p=3075
Svanaug Fjær, forskningsleder ved International Research Institute of Stavanger (IRIS), om den relasjonen og betydningen forskningen har i det politiske bildet, og ulike føringer for narkotikapolitikken (film): http://anitanyholt.no/samfunn/narkotikapolitikk-i-et-maktperspektiv
“Ikke minst har interesseorganisasjoner spilt en rolle. Mange har sagt at den norske narkotikapolitikken er bestemt av internasjonale konvensjoner og at det er lagt sterke internasjonale føringer for narkotikapolitikken, men fellesskapet av fagfolk, politikere og interesseorganisasjoner har i høy grad nasjonalisert denne politikken. De har plukket det opp som internasjonale ideer, men mange av løsningene og strategiene som er valgt er formet innenfor den nasjonale konteksten, og er preget av at vi lever i et homogent samfunn med sterk motstand mot avvik, og en veldig tydelig avholdskultur.
En annen grunn til gjennomslaget for den medisinskfaglige ekspertisen var at man kunne tilby en behandlingsform som ikke krevde endringer i forbudspolitikken. Det var mulig å gjennomføre et behandlingsregime som bare krevde noen små tilpasninger for en bestemt gruppe. På den måten passet denne ekspertisen veldig godt til en etablert politikk og for noen forvaltningsidealer som ble sterke på 90-tallet (new public management) som stilte krav om transparens og effektivitet.
Verdighetsbegrepet kom inn på 90-tallet. Definisjonen på en verdig narkoman var en opiatavhengig som ydmykt ba om hjelp. Mens de som hevder å bruke narkotika til rekreasjonelt bruk ikke har noen plass i denne gruppen, og derfor blir heller ikke rekreasjonelt bruk tatt opp til diskusjon. Man kan si at de tunge narkomane har etablert en form for maktbase, ut i fra helt bestemte betingelser. Sveinung Sandberg og Willy Pedersens utgivelse av boka Cannabiskultur kan sees på som et forsøk på å inkludere også cannabisbrukerne i en form for verdighetsdiskurs.
Stoltenbergutvalget har to forslag som er rettet mot bruk og besittelse til eget bruk, og begge dreier seg om at vedkommende som skal få sin verdighet må bli klient, og underlegge seg en eller annen form for profesjonell overvåkning, av et eller annet fagmenneske, som skal fortelle hvordan man skal oppføre seg.
På et felt som har vært preget av så mye moralsk makt er det krevende å finne en uavhengig og ny posisjon. Det er nok fortsatt sånn at den moralske makten står veldig sterkt i den norske offentlige samtalen om narkotikapolitikk. Så når de skulle utarbeide denne stortingsmeldingen så var det et visst behov for, og et forsøk på, å legge kortene på nytt.
Hvor lenge skal vi leve med
at cannabis er forbudt
fordi heroin er farlig??
Politiet forteller jo til og med ungdom (som «forbyggende arbeid») at «hasj er verre enn heroin» og jeg har selv blitt fortalt at «det dør mellom to og tre personer i året, kun i Norge, grunnet for mye THC..» de som sier de vet noe om det er så inkompetente at de skulle fortsatt gått i barnehage.. og de som har noe fornuftig og si blir rakket ned på, og sett på som idioter. Vi lever i et samfunn der «kunskap» ofte er basert på motbeviste og utdaterte løgner.. vi kaller oss siviliserte, men politisk lever vi i steinalderen..