NPS – nye psykoaktive stoffer

NPS blir ofte kalt for «syntetisk cannabis» eller «syntetisk cannabinoider», men det finnes mange ulike stoffer, ikke bare cannabisetterligninger.

NPS sier ikke noe om rusmiddelet er syntetisk eller organisk, det betyr nye psykoaktive stoffer. Naturlig cannabis er et psykoaktivt stoff, men ikke nytt.

De nye psykoaktive stoffene er som regel syntetisk fremstilt, eller organisk cannabislignende produkter blir sprayet med rusgivende syntetiske stoffer.
 

Programleder Ole Torp, NRK Aktuelt 7. april 2014:
«Tollvesenet har registrert over 200 nye typer narkotika på det norske markedet de siste åtte årene. Disse stoffene er syntetisk fremstilt, billige og bestilles enkelt over nett, men de er også sterke og bivirkningene er ukjente.»

Tolldirektør, Bjørn Røse:
«De nye stoffene er laget i laboratorier, de er farlige fordi de er veldig sterke, de er billige (kan koste en krone pr brukerdose) og det kan være fristende spesielt for ungdom å bruke det, og dessverre er de tilgjengelige og kan bestilles via internett og kan fraktes via post til Norge. Vi gjorde 437 beslag i fjor, men vi klarer ikke å ta alt.»

«Dette er den største trusselen vi står overfor i narkotikaproblematikken i dag, fordi det er billig, veldig sterkt og tilgjengelig. Men det har skjedd forbedringer. Hvis vi går tre år tilbake så hadde vi ikke lovgivning på dette feltet, så fikk vi inn åtte ulike stoffer på narkotikalisten, og så har lovgivningen blitt ytterlige forbedret ved at vi har fått disse generiske reglene, altså gruppeoppføring, og dermed blir det mulig for tollvesenet og politi å agere resolutt. Jeg er blant dem som tror at god kontroll og god adekvat politimessig behandling, er det som virker sterkest preventivt.»

Tolldirektøren sa også at tollvesenets oppgave er å stanse innførsel og bruk. Han har tidligere deltatt, sammen med leder for Norsk Narkotiksapolitiforening, Mette Rooth, i den politiske debatten. I 2012 skrev de en artikkel hvor de fastslo at «Vi kan nå konstatere at legaliseringstilhengernes idé om samme regler for narkotika som for alkohol og tobakk ikke har støtte.» Hensikten med deres felles innlegg var å opprettholde forbudspolitikken.

Arild Knutsen, FHN:
«De nye stoffene er skumle, og er en forbudskonsekvens fordi man forsøker å omgå forbudspolitikken så godt man kan. Da utvikler man stadig nye stoffer for å få dem til å ligne på de tradisjonelle forbudte stoffene. Det er når man er på fest at man kan bli eksponert for dette (snakker om farer ved alkohol). Det begynner å bli en normalisering av det, fordi det het «legal highs» før så tror jeg at det bagatelliseres.»

Programleder spør ham: «Når man forbyr noe så forsøker man å produsere noe annet? [..] Forstår jeg deg slik at du er på vei inn i en argumentasjon for å legalisere andre stoffer for å unngå disse stoffene?»

Arild Knutsen svarer: «På New Zealand har de regulert statlig produksjon og salg av de nye syntetiske stoffene. Jeg leste nylig en rapport som sa at det allerede er nedgang i bruk, spesielt blant ungdom, og færre helseskader.»

Forskningsleder hos SIRUS, Anne-Line Bretteville Jensen:
«Jeg kjenner til endringen i New Zealand, de er i gang med det, men har ikke gjennomført det ennå, de holder på å utrede forskrifter til en lov som ble vedtatt. Den loven gir alle tillatelse til å produsere og selge alt dersom de kan påvise at stoffene ikke er veldig farlige. De har prøvd å omgå runddansen (i at de blir farligere og farligere) ved å legge bevisbyrden over på produsentene. Da er det ikke myndigheten som må bevise at det er farlig, men produsentene som skal bevise at det ikke er så farlig. Det det vil resultere i er sannsynligvis at de som i dag produserer i skumle laboratorier «under bakken» er ikke de som har ressurser til å gjøre medisinske tester, så sannsynligvis vil nok ikke den endringen ha særlig effekt på det illegale markedet.»

Programleder spør henne: «Er ikke-syntetiske stoffer farligere enn de syntetiske eller er det andre veien?»

Hun svarer: «Det kommer an på styrkeforholdet, men de syntetiske stoffene er laget .. de naturlige stoffene, for eksempel cannabisplanten, har et lavt ruspotensiale, mye lavere, og inneholder dessuten stoffer som til dels kan veie opp for en del av de bivirkningene som man kjenner til. Mens de syntetiske har ikke noe av disse positive virkningene. De er så sterke at de har et mye større skadepotensiale.»

Programleder spør henne om vi vet noe om hvem det er som bruker disse stoffene?
Hun svarer at det er under 1% av befolkningen. De fleste bruker det bare et par ganger fordi de får skremmende opplevelser med det, men hun har også snakket med langtidsbrukere som ikke har problemer.

Arild Knutsen sier at narkotikahundene ikke klarer å lukte NPS og at politiet derfor ikke finner det på den måten.

PR-ansvarlig for Russens Hovedstyre, Eirik Korslund Haukland:
«Vi samarbeider med politiet for å ta de som bruker de nye stoffene, men noen klarer allikevel å få det med inn på russetreff fordi det er kamuflert som andre ting. At politiets hunder ikke kan lukte det visste jeg ikke før nå. Jeg vil oppfordre om å gi beskjed til brukerne og venner av disse om at disse stoffene er fryktelig sterke og veldig, veldig farlige å bruke. Jeg tror at fokuset må settes på å få vennekretsen rundt til å ta avstand fra disse personene, at vennekretsen får dem til å bli utstøtt fordi de tar det.»

Hvem er det som bruker NPS?

Cannabis er, også i Norge, det mest brukte ulovlige rusmiddelet. De aller fleste ønsker å bruke naturlig cannabis, hasj eller marihuana. Allikevel blir NPS brukt, selv om det er mindre sikkert og antakeligvis mer skadelig. Det er de som må avlevere urin/spyttester i forbindelse med at de er tatt for bruk av cannabis, eller er redd for å bli tatt på slike tester, som oftest endrer rusvanene fra cannabis til NPS. De fleste er ungdommer.

Grunnen for dette er at de nyeste NPSene ennå ikke er funnet og satt på narkotikalisten. Bruker man de som står oppført på listen vil man kunne bli tatt på slike tester, men ved å alltid bruke de nyeste så unngår man det. Det er fordi testene utvikles for å finne de stoffene som står på listen. Hvis man skal teste en urin/spyttprøve så må testen vite hva den skal lete etter, den kan bare finne noe den vet hva er. En test finner bare det en test er utviklet til å finne. Selv om et stoff står på listen så betyr ikke det at produsentene for urintestene klarer å finne den kjemiske oppskiften og raskt klarer å videreutvikle testene. Selv om «alt som antakeligvis er NPS» blir satt på listen så vil ikke de nyeste bli oppdaget på testene, fordi testene utvikles ikke så raskt som det går å oppdage dem.

Når et stoff blir forbudt og satt på narkotikalisten blir stoffet tilsatt noen nye tilsetningsstoffer før det sendes ut til salgs på markedet igjen, med ett nytt navn. På denne måten unngår et stoff å stå på listen for en periode. Når det nye stoffet blir satt på listen, gjentar prosessen seg, og på den måten kan/blir de forbudsskapte stoffene mer og mer skadelige.

Når tolldirektør Bjørn Røse sier at lovgivningen har blitt forbedret og de har fått satt flere stoffer på listen, så betyr det at de i teorien kan stoppe flere forsendelser inn til landet, men det aller meste vil allikevel slippe igjennom og komme frem til mottaker. Derfor bidrar ikke den strengere lovgivningen til at det blir færre brukere, den bidrar mere til at det blir laget enda flere stoffer, som altså kan bli mer og mer skadelige. Tollvesenet og politiet vil allikevel si slike ting som at før hadde vi bare åtte stoffer på listen, nå har vi mange flere, så dette går riktig vei.

Ethan Nadelmann (DPA): «Drug testing for marijuana is the principal reason people use synthetic cannabinoids, like K2 and Spice. It’s a bad policy!»

Hasjavvenningskurs bidrar veldig til at ungdom endrer rusvaner fra cannabis til NPS.
Om sammenhengen mellom skolerazziaer, alternative reaksjoner og ungdoms bruk av nye og ukjente stoffer.

SIRUS om NPS i Norge

Fra rapporten «The Drug Situation in Norway 2013«.
Annual report to the European Monitoring Centre for Drugs and Drug Addiction – EMCDDA

«In 2012, 92 new synthetic drugs were reported to the EMCDDA’s Action on New Drugs programme. The number is record-high and has tripled since 2010. Thirty of the drugs were registered in Norway for the first time, which is also a record number. Synthetic cannabinoids dominate.»

«In the 2012 survey, respondents were asked a separate question about the use of synthetic cannabinoids. In the 16–30 age group (N=706), nine per cent reported having used one or more cannabis products in the last 12 months. In addition, 3 per cent reported having used synthetic cannabinoids, but this only accounted for 0.3 per cent of the whole sample.»

Her er et utdrag fra rapporten hvor kun det som gjelder cannabis er med.
 

Lovliggjøring og regulering av NPS i New Zealand

Det hadde i lang tid vært debatt om lovliggjøring av de minst skadelige nye psykoaktive stoffene i New Zealand, før de som første land i verden vedtok en lov om dette, 18. juli 2013, «Psychoactive Substances Bill 100-3«.

Formålet med loven er å regulere tilgjengeligheten av psykoaktive stoffer for å beskytte helsen til, og minimere skade på individer som bruker psykoaktive stoffer. Helseministeren har det overordnede ansvaret med å lede og utvikle det nye systemet.

Fra Helsedepartementets side i 2012:
«The new legislation will reduce risks to the public by removing untested and potentially harmful products from being sold and introducing a pre-market approval scheme with testing requirements and retail restrictions for low-risk psychoactive substances.»

Etter at loven ble vedtatt har de diskutert videre hvordan reguleringene skal gjennomføres, «Psychoactive Substances Act 2013«.

Alle som ønsket det kunne sende inn forslag til reguleringsplanene frem til 21. mars 2014.

Utstedelse av de første lisensene for produksjon og salg er ventet å bli utstedt før sommeren 2015.

Quick facts about the Psychoactive Substances Act

På Wikipedia står det at Matt Bowden, som tidligere sto for salg av «party pills» og har drevet lobbyvirksomhet for lovendringen, planlegger å produsere produkter som skal testes av legemiddelindustrien på en slik måte at de vil bestå testen som er påkrevd ved lov.

Når Anne-Line Bretteville Jensen sier at det illegale NPS-markedet vil bestå fordi «de under bakken» ikke har ressurser til å gjennomføre de medisinske testene som skal til for å få godkjenning, så tror jeg at hun tar feil. Det vil være noen som har ressurser til det, og de illegale NPSene vil i stor grad bli utkonkurrert av lovlige tilsvarende produkter, fordi de aller fleste som har kjøpt «legal highs» har gjort det enten fordi de ønsket lovlig vare eller for å unngå å bli tatt i rustest. De som har kjøpt NPS for å eksperimentere med syntetiske stoffer vil nok heller gjøre det med lovlige, kvalitetssikrede produkter med varedeklarasjon, selv om ruseffekten vil bli svakere.

Det illegale markedet for naturlig cannabis vil derimot bestå. Produsentene vil slite med å klare å lage etterligninger som har alle virkestoffene som finnes i naturlig cannabis. Den vedtatte loven sier at psykoaktive stoffer som faller inn under Misuse of Drugs Act 1975 ikke vil få godkjennelse, men det kan jo bli endret i FN i 2016. Det blir spennende å følge utviklingen i New Zealand.

EU vurderer å kontrollere og lovliggjøre NPS

Office for National Statistics, England and Wales 2012, New psychoactive substances (including ‘legal highs’): «Although the number of deaths involving NPS are low compared with the number of deaths from heroin/morphine poisoning, NPS deaths increased sharply in the last year from 29 deaths in 2011 to 52 deaths in 2012.»

Nye psykoaktive stoffer innrapporteres som et problem over hele verden. EU vurderer nå om de skal gjøre det samme som New Zealand, fordi dagens system, etablert i 2005, med å finne og forby nye stoffer ikke har virket etter hensikten.

European Commission 17. september 2013:
«New psychoactive substances are a growing problem. The number of new psychoactive substances detected in the EU has tripled between 2009 and 2012. So far in 2013, more than one new substance has been reported every week.»

The new system will allow for a graduated approach where substances posing a moderate risk will be subject to consumer market restrictions and substances posing a high risk to full market restrictions. Only the most harmful substances, posing severe risks to consumers’ health, will be submitted to criminal law provisions, as in the case of illicit drugs.»

Forbudsregimet har skapt problemene med NPS

Det ville i utgangspunktet ikke vært noe marked for for disse nye psykoaktive stoffene (cannabisetterligninger), på grunn av manglende etterspørsel, om man kunne ha kjøpt hasj og marihuana i lovlige utsalgssteder tilsvarende som for alkohol.

At staten skal oppfordre til bruk av syntetiske rusmidler, eller organiske cannabisetterligninger sprayet med syntetisk stoff, fremfor naturlig cannabis tror jeg mange vil synes er en merkelig tankegang.
Det er forståelig at New Zealand førsøker å finne en løsning på de forbudsskapte problemene, men naturlig cannabis bør også selges lovlig med aldersgrense.
 

Se også:
Mulige helseskader ved bruk av cannabis
Straffetrussel, hasjavvenningsprogram og NPS