Fra samfunnsfiende til friskmeldt

Helsedirektoratets friskmelding er en viktig menneskerettighetsreform for en betydelig minoritet i samfunnet, sier Svein Skeid, leder i LLHs diagnoseutvalg Revise F65.

Helsedirektoratet besluttet 1. februar 2010 at diagnosene fetisjisme, fetisjistisk transvestisme, sadomasochisme, mulitiple forstyrrelser i seksuelle objektvalg og transvestisme skulle gjøres ugyldige for bruk i Norge ved å fjerne diagnosekodene fra den norske versjonen av det internasjonale diagnoseregisteret. De vektlegger at:

«En rekke interesseorganisasjoner og fagmiljøer gjennom lang tid har frembrakt kunnskap om at diagnosene i seg selv av mange opplevelses som støtende og bidrar til stigmatisering av gruppers og enkeltmenneskers seksualitet. De aktuelle diagnosene er utdaterte, og har oppstått på bakgrunn av teorier basert på datidens kunnskaper.”

Kommentar til friskmeldingen
fra Svein Skeid, leder i LLHs diagnoseutvalg Revise F65:

Helsedirektoratets friskmelding av transvestitter, fetisjister og BDSM-ere er en viktig menneskerettighetsreform for en betydelig minoritet i samfunnet. Vi er glad for at helsemyndighetene har fulgt diagnoseutvalgets faglige og helsepolitiske råd, slik Sverige gjorde for litt over et år siden.

Vedtaket er etter vår vurdering en naturlig oppfølging av myndighetenes mangeårige folkehelsearbeid for å bedre levekårene for seksuelle minoriteter. Helsedirektoratet tar konsekvensen av sine egne strategi- og handlingsplaner om identitetsbyggende arbeid og økt selvrespekt som et viktig helseforebyggende virkemiddel.

Fjerning av fetisj- og bdsm-diagnosene er et sterkt signal om at vi er likeverdige samfunnsborgere og at færre mennesker etter hvert behøver å leve skjult med sin identitet og sine preferanser.

Friskmeldingen av transvestitter, fetisjister og BDSM-ere åpner for mer synliggjøring og økt holdningsdannende innsats, for eksempel arbeid med å fjerne stigmatiserende tekster i norske ordbøker, lærebøker, oppslagsverk, osv. Det er uheldig at det første ungdom ser når de oppdager sin legning eller interesse, er at fetisj og BDSM dreier seg om sykelige avvik. Det er også viktig at lærebøker som utdanner lærere, helsepersonell, etc, fremstiller ulike seksuelle identiteter som likeverdige normalvarianter.

Nå ser vi at dominobrikkene faller i land etter land. Det gir inspirasjon til å gå videre overfor Verdens Helseorganisasjon som for tiden reviderer diagnoselisten ICD. Helsedirektoratet har uttalt at de ønsker å arbeide for at WHO gjør tilsvarende endringer i sitt kodeverk, dersom vedtaket gikk gjennom i Norge. Vi håper at direktoratet nå står ved sine lovnader.

Ved å foreta denne revideringen føyer Norge seg inn i rekken sammen med Danmark og Sverige som foretok tilsvarende revideringer i henholdsvis 1995 og 2009.

Verdens helseorganisasjon, WHO, er i ferd med å utarbeide en ny versjon av diagnosemanualen; ICD-11. At alle de skandinaviske landene nå har fjernet de aktuelle diagnosene for nasjonal bruk vil være et viktig faglig og helsepolitisk signal til WHO i arbeidet med utarbeidelsen av ICD-11.

BDSM-presentasjon på Litteraturhuset
Søndag 24. juni kl ble det holdt et to timer langt foredrag på Litteraturhuset i Oslo. Arrangør var Svein Skeid og psykolog Odd Reiersøl.

Tema:
Vil diagnosekåte psykiatere fortsatt sykeliggjøre fetisj- og BDSM? Er det noen fare for at friskmeldingen kan bli reversert og diagnosene gjeninnført i Norge?

Historikk omkring fetisj- og BDSM-diagnosene, arbeidet med å fjerne dem, og veien videre etter friskmeldingen i 2010.

Informasjon om BDSM
SMIL Norge har fått støtte fra Helsedirektoratet til å lage heftet «BDSM – Berikende samspill«, som inneholder informasjon om sikkerhet og helse, og avliver gjengse myter om BDSM.

SUNN
Om du liker det, er det sunt for kropp og sjel å drive med BDSM. Du skal utøve BDSM på en måte som beriker både ditt og partnerens liv. En skal ikke drive BDSM i ruset tilstand eller påvirket av følelser som kan påvirke leken negativt.

SIKKER
BDSM skal utøves med respekt for utøvernes psykiske og fysiske helse. Det innebærer å være klar over risikoelementer, og ta forhåndsregler mot både skade og sykdom.

SAMTYKKENDE
Man må ha samtykke og en felles definisjon av det man driver med, for å kunne kalle det man holder på med BDSM. De involverte skal ha blitt enige om grensene for leken, og grensene skal alltid respekteres.

Janne Flor, styreleder i SMIL Norge, sier:
«Mange har den eneste kunnskapen sin om BDSM fra karikerte framstillinger i media eller populærkultur, eller fra porno. Vi tror det er et stort behov for edruelig informasjon som kan gjøre folk tryggere på sin egen seksualitet, og sette dem i stand til å utforske på en ansvarlig måte.»

Se også:
SM ikke lenger sykt – i Sverige
En artikkel jeg skrev for Gateavisa nr 185.