Kritiske til visjonen om et narkotikafritt samfunn

Kriminalpolitisk seminar: Se meg! Om den nye rusmeldingen.
Institutt for kriminologi og rettssosiologi 22. november 2012.

Kommentarer ved lege og jurist:
Guro Birkeland, generalsekretær i Norsk Pasientforening.
Aslak Syse, professor og instituttleder Institutt for offentlig rett, UiO.

Innleder
Kjell Erik Øie (Ap), statssekretær Helsedepartementet.

Jeg var der og filmet
Se spilleliste på youtube

Fra invitasjonen:
«Regjeringen la våren 2012 fram stortingsmeldingen «Se meg – En helhetlig rusmiddelpolitikk».

Forventningen var at man her skulle gå inn for å åpne for foreskriving av heroin som en del av behandlingstilbudet. Det kom ikke, og i stedet fikk vi en helhetlig vurdering av rusmiddelpolitikken uten overraskelser eller endringsforslag. Er da regjeringen stort sett fornøyd med de tiltakene som er på plass og den strukturen på hjelpetilbud som er på plass?

Narkotikapolitikken er under konstant kritikk fra flere hold. Helsemessig pekes det på den elendige forfatningen gatenarkomane befinner seg i og dødeligheten. Medisinere kritiserer mulighetene for både akutt og langvarig behandling. Fra juridisk hold kritiseres bruken av straffeloven og kriminologer kritiserer den helhetlige politikken for å støte hjelpetrengende mennesker fra seg. Mange stemmer er kritiske til visjonen om et narkotikafritt samfunn.»

Ordstyrer: Nicolay Borchgrevink Johansen, Institutt for kriminologi og rettssosiologi.

Skadefølgeprinsippet bygger på at individet i størst mulig grad bør kunne handle fritt, og at straff bare bør anvendes når tungtveiende grunner taler for det. Selv for handlinger som medfører skade eller fare for skade, legger kommisjonen til grunn at kriminalisering ikke bør skje dersom bruk av straff enten er uberettiget eller uhensiktsmessig. Det samme gjelder dersom den ønskede atferdsstyringen kan oppnås med andre sanksjoner.

Guro Birkeland, lege og jurist, generalsekretær i Norsk Pasientforening om problemer med moralisme.

Kjell Erik Øie, statssekretær Helsedepartementet, Oslo 22. november 2012.
«Jeg tror at Institutt for kriminologi og rettssosiologi er med på å pushe grenser.
Men vi er ikke der ennå i det politiske liv at man vil gå for en avkriminalisering av bruk og besittelse. Argumentet for, og angsten for, at det skal øke problemets omfang er for stor.»

Personlig synes det er vanskeligere å diskutere liberalisering og legalisering av hasj enn heroin. Grunnen til at jeg synes at det er vanskelig er at hasj har mye større legitimitet hos befokningen i utgangspunktet. Jeg er redd for at legalisering der – selv om det har sine sider på straffesiden – vil føre til en større aksept og en større bruk av hasj.

Det argumentet er jeg ikke fullt så redd for når det gjelder heroin. Jeg tror ikke at det er slik at hvis du legaliserer bruk og besittelse av heroin at det strømmer folk ut på gatene for å bruke heroin.

Dette er ikke en diskusjon som er ferdig. Der er vi i dag, og der er det politiske flertallet i dag i disse spørsmålene. Norge har beveget seg veldig langt i disse spørsmålene.

Jeg har lyst til at dere som står på andre siden av debatten også tar innover dere at mye av krigsretorikken er borte. Dere skal ta innover dere at Norge er et samfunn som prøver, innenfor paraplyen kriminalisering, å lage gode tiltak, med de begrensningene vi har, på den måten at vi lever med det dilemmaet som er knyttet til sprøyterom, og gjør litt sånn under hånden avtale med politet og sånt, og finner måter å håndtere disse konfliktfylte standpunktene på. Det tror jeg at Norge er ganske god på.

Så jeg tror ikke at vi tar ut de helt store negative konsekvensene av kriminalisering.»

Kjell Erik Øie om alkohol og skadereduksjon, og jaging av narkomane.

Aslak Syse, 2011: «Hva er galt med norsk narkotikapolitikk?»
«I Norge er både bruk, og besittelse til egen bruk, forbudt og straffebelagt. Videre er det høye strafferammer – de høyeste i straffeloven – for handel med narkotika. På det retoriske nivået uttrykkes strategien fremdeles gjennom målsetningen om et narkotikafritt samfunn.

I et slikt perspektiv forsvinner nyansene. Hasj ble oppfattet som like farlig som heroin og andre harde stoffer. Det framgikk jo av FNs Narkotikakonvensjon. Det ble retorisk hevdet – eventuelt kan ledende personer som Evang også ha ment – at narkotikabruken ville kunne undergrave og ødelegge samfunnsformasjonen. Derfor ønsket man å stenge ute de «dårlige elementene». Etter hvert ble de også sperret inne. Slike synspunkter lå entydig til grunn for den første stortingsmeldingen om spørsmålene, St. meld. nr. 66 (1975–76) Om narkotikaproblemer.

Her framheves at det fra 1965 oppsto et ungdomsmisbruk av illegale, avhengighetsskapende stoffer uten medisinsk betydning. Fordi misbruket oppsto som følge av både økt tilgjengelighet av stoffene og av individuelle og samfunnsmessige forhold, burde innsatsen rettes mot tilgjengeligheten og de individuelle og samfunnsmessige forholdene, samordnet på tvers av profesjons- og etatsgrenser. Det var ikke grunnlag for å skille mellom såkalte «lettere» og «tyngre» stoffer. Likeledes måtte innsatsen mot narkotika, særlig på den kontrollpolitiske siden, på mange måter atskille seg fra innsatsen mot alkohol som et lovlig og sosialt akseptert stoff innenfor norsk kultur. Den overordnede visjonen var et narkotikafritt samfunn.

Det er i hovedsak disse synspunktene som har ligget til grunn for norsk offisiell narkotikapolitikk fram til i dag, blant annet i St. prp. nr. 138 (1978–79) Om plan for økt innsats mot narkotikaproblemer og i etterfølgende handlingsplaner med ulike tiltak og omfattende tilleggsbevilgninger for å bekjempe narkotikaproblemene. De prinsipielle synspunktene i St. meld. nr. 66 (1975–76) ble imidlertid fastholdt og videreført.»

«Det har gjennom årene blitt framlagt tallrike forslag om å ned- eller avkriminalisere bruk og besittelse av narkotika. Et særlig sterkt innlegg kom da flertallet i Straffelovkommisjonen i en offentlig utredning i samband med ny straffelov, nou 2002:4 Ny straffelov. Straffelovkommisjonens delutredning VII, foreslo oppheving av disse straffebudene. Sammenfatningsvis viser flertallet til at skadefølgeprinsippet tilsier en avkriminalisering, idet de direkte skadevirkningene ved bruk av narkotiske stoffer utelukkende rammer brukerne. Dernest fremholder flertallet at på samme måte som ved bruk av alkohol, tobakk, sniffestoffer mv., bør også bruk av narkotika være straffritt. Slik bruk bør bekjempes med andre midler enn strafferettslige.

Før Stortinget skulle behandle narkotikabestemmelsene i ny straffelov, kom riksadvokat Busch høsten 2008 med synspunkter om hva som er passende straffereaksjoner ved bruk og besittelse av små mengder cannabis. Det kom avisoppslag etter foredraget som ble holdt på en cannabiskonferanse, men ingen fulgte opp de synspunktene han der ga uttrykk for (Aftenposten 10.11.2008). Han understreket at det er merkelig stille om cannabis i norsk offentlighet, og samtidig at straff for cannabisbruk er et utfordrende spørsmål fordi det kriminaliserer store deler av befolkningen når 48 prosent av unge menn i Oslo-regionen har brukt hasj før fylte 30 år.»

Se også:
Hvordan strafferegimet på rusfeltet oppsto på 60-tallet