Narkotikarapporten blir diskutert
2. november arrangerte Kampen/Vålerenga Arbeiderpartilag et åpent møte i Kampen menighetshus. I likhet med det åpne møtet i Sagene samfunnshus i oktober, var Thorvald Stoltenberg også her invitert til å presentere Narkotikarapporten for alle som er interessert i norsk narkotikapolitikk.
Thorvald Stoltenberg
åpner med å fortelle om det regjeringsnedsatte utvalget han har ledet frem til deres overleveringen av Stoltenbergutvalgets Rapport om narkotika tidligere i år. Han snakker om utvalgets brede sammensetning. Utvalget var enstemmige for alle forslagene unntatt ett, åpning for et tidsbegrenset forsøksprosjekt der behandling med heroin inkluderes i LAR.
Utvalgets mandat hadde gått direkte på spørsmålet om heroinbehandling, men etterhvert som de drøftet mandatet ble de enige om å tolke det utvidet, fordi det ikke holder å diskutere hvem som skal få hjelp, bør få hjelp, og om noen i det hele tatt skal få heroinbehandling.
Er det den som har vært narkoman i 30 år – eller er det den unge jenta som kommer for å få råd og hjelp til å komme seg ut av det, som er mest hjelpetrengende? spør Stoltenberg og viser til Portugal der de som blir tatt med stoff ikke får straff, men behandling. Der har de kommet så langt at familier og andre frivillig går til rusnemdene for å få hjelp, og politiet kan holde på med andre ting.
Stoltenberg deler også egne tanker med salen da han sier «Vi fant etterhvert ut at det måtte være noe med samfunnet som måtte gjøres, men opplegg for å bruke forskning som ville ta 1-2 år å få svar på hadde vi ikke tid til. Den svakeste siden i rapporten er derfor forebygging.
Man går ikke fra et arbeid som dette uten å tenke videre. Jeg har, etter egen «forskning» kommet frem til at det er mange forskjeller på dagens samfunn og tidligere, men en av dem er at vi blir voksne så sent. Vi går så mye på skole og utdanning at vi føler ikke ansvar for oss selv.
Jeg tror at hvis du hadde kortere tid på skolen og så gikk ut og fikk deg en jobb i samfunnet, og så gikk tilbake til videreopplæring, at det ville være en vekselvirkning der som ville føre til at flere ville føle et ansvar tidligere, både ovenfor seg selv og kanskje også for en rekke andre. Det er en tanke jeg kaster frem, og jeg håper at noen plukker den opp og lager et forslag på dette.»
Arild Knutsen
fra Foreningen for human narkotikapolitikk starter med å si at han ønsker et inkluderende og ikke et ekskluderende samfunn, og siterer fra Den gode fiende; «den farligste formen for narkotikabruk, er den politiske».
FHN mener at det skal ligge medisinskfaglige vurderinger til grunn for hvilken medisin hver enkelt bør bruke, ikke politiske vedtak. Hvis man får rusproblemer så er det ikke straff man behøver, men hjelp. Politiet har ikke den rette fagligheten til å avgjøre hvilke pasienter som trenger hvilken hjelp.
Ingen av de landene som har begynt med utdeling av heroin, har sluttet med det – fordi resultatene er så gode.
Kari Sundby
presiserer at hun ikke er der som motdebattant, men at Landsforbundet Mot Stoffmisbruk er ganske enig i utvalgets rapport.
Når det kommer til avkriminalisering er de ikke uenige i formålet i seg selv, de er enige i at rehabilitering må holdes helt atskilt , men at ikke alle former for straffereaksjoner knyttet til omsetning av narkotika skal avkriminaliseres. Det er viktig å se til andre modeller, Portugal er spennende og bør ikke avfeies.
Hun trekker frem at NAV sliter med individuell oppfølging av brukere, og at det vanskelig å starte et nytt liv med mye gjeld, spesielt gjeld til det offentlige.
Sundby ønsker en mer nyansert og mindre følelsesladd debatt, basert på et kunnskapsnivå, og at pressen våger å gå litt dypere i problemstillingene. Hun sier at tvang er et alvorlig inngrep i et menneskes liv. Den foreslåtte planen må ha et innhold, så det ikke ender opp som en enkel løsning for politikerne, og bare et nytt legemiddeltilbud innenfor LAR.
Spørsmål og kommentarer fra publikum
Arild Knutsen forklarer at forbud umuliggjør forebygging, og trekker frem tall fra Portugal som viser 52% økning i antall som frivillig søker seg til behandling der, etter at de avkriminaliserte alle stoffer i 2001.
Kari Sundby svarer på et direkte spørsmål at LMS ikke er en avholdsforening, at de skiller mellom bruk og misbruk, men at de forholder seg til at narkotika er forbudt.
Thorvald Stoltenberg avslutter møtet med å fortelle at det de hadde ønsket med utvalget var å komme steg for steg videre, ikke minst når det gjelder folks holdninger til de som er rusavhengige, men at de var redd for å gå så langt at det ville bli avfeid som helt urealistisk.
Heroin vs cannabis
Helse- og omsorgsdepartementet har sendt Stoltenbergutvalgets Rapport om narkotika, med 22 konkrete forslag, ut på høring. Departementet påpeker at heroinforskrivning er «et omstridt tema» og ber uttrykkelig de inviterte høringsinstansene om å uttale seg om dette forslaget.
På de åpne møtene er det behandling av de «tyngste misbrukerne» som har vært tema – og det er et viktig tema, som bør diskuteres av mange. Men når det i 2010 blir invitert til debattmøte om narkotika, så er det ikke til å unngå at mange også ønsker å ta opp lovgivningen rundt cannabis, fordi det er det mest brukte illegale rusmidlet vi har i Norge. Dessuten skiller ikke Narkotikarapporten mellom ulike typer narkotika, og de foreslåtte tiltakene vil derfor også gjelde cannabis.
Høringsinstansene vil ha stor innflytelse på hvordan den nye narkotikapolitikken skal utformes. Det er mange aktører på rusfeltet, noen med sterkere økonomi enn andre, og det kjempes om posisjonering for å påvirke politikerne.
Ingen organisasjoner eller aktører som arbeider for endring av cannabislovgivningen står på høringslisten. Hvilke aktører vil bli hørt i debatten? Hvilke konsekvenser vil forslagene, som er tiltenkt den lille gruppen narkomane som trenger hjelp, få for den store gruppen voksne forbrukere av cannabis som ikke har annet problem med sin rusbruk enn at de er tatt? Hva vil rehabilitering av cannabisbrukere egentlig koste – og er straff for bruk av cannabis i det hele tatt forenlig med Portugal-modellen? Er tiden kommet til at vi kan diskutere, ikke om, men hvor mye cannabis det skal være lov å være i besittelse av, og bli enige om restriksjoner for hjemmedyrking?
Helse- og omsorgsdepartementet har i tillegg til å sende Narkotikarapporten ut på høring, også lansert en åpen netthøring hvor alle som er engasjert i fremtidens helse- og omsorgstjenester er invitert til å si sin mening. Cannabisdebatten har sin plass i den høringen. Benytt anledningen – si din mening!
Se også:
Innspill til Stoltenbergutvalget om å se på cannabislovgivningen spesielt
LUHMs høringsuttalelse til Stoltenbergutvalgets rapport
Takk for svar, men lurer på en ting hvorfor blir aldri Spania nevnt med et ord, de er mye mer avslappet når det kommer til cannabis (så lenge du bruker det i ditt private hjemm) kunne funket fint her, de har heller ingen grense for hvor mye cannabis du kan ha på deg så lenge du kan bevise at det er til egent bruk, også lov til og dyrke planter hjemme.
Hvordan Spania forholder seg til cannabis er veldig interessant, men det krever et lengre svar, som jeg ikke klarer akkurat nå (regler for kjøp/salg, hjemmedyrking og lovlige og ulovlige cannabis-klubber). Den nasjonale planen 2009-16 er dessverre bare på spansk: http://www.pnsd.mspsi.es//novedades/pdf/EstrategiaPNSD2009-2016.pdf Her er en artikkel: http://www.druglawreform.info/en/publications/legislative-reform-series-/item/1095-cannabis-social-clubs-in-spain
Hvordan er lovgivningen i Portugal når det kommer til hjemmedyrking?
I Portugal er det ikke tillatt å produsere eller selge cannabis. Hjemmedyrking er ikke tillatt, og de som blir tatt risikerer å bli tiltalt for trafficing.
Portugiserne begynner å se hva dette har ført til. Politiet bruker store ressurser på å arrestere og rettsforfølge enkeltpersoner som dyrker hjemme til eget bruk – mens de fortsatt ikke klarer å stoppe det kriminelle gatesalget av marokkansk hasj.
Som vanlig et interessant og utfyllende referat fra deg, Anita 🙂
Noen kommentarer;
– Jeg synes det er spesielt oppmuntrende at representanten for «Landsforbundet mot stoffmisbruk» befinner seg i klar dialogposisjon. Tidligere markerte denne organisasjonen – som er tungt dominert av foreldre av narkomane – seg ved nokså fastlåste synspunkter. Jeg har alltid ment at LMS burde vært en «deltaker» snarere enn en «motstander» i debatten.
– Jeg tror Stoltenberg har et naivt syn på «samfunn og rusmiddelbruk». Som alle partifolk har han en tendens til å se det slik at «dette kan vi reformere oss ut av» når det kommer til samfunnstrekk som virker problematiske på befolkningen.
– Og jeg er ikke sikker på om jeg liker «ikke om, men hvor mye» cannabis det skal være lov å være i besittelse av. Dette forutsetter et fortsatt forbud av noe slag. Det er rikignok legitimt å rettsforfølge «ulovlig omsetning», akkurat som for alkohol. Men det er da ingen oppgave for politiet å sjekke hvor mye øl og vin folk kjøper på polet eller har stående i barskapet, og noe liknende bør heller ikke være tilfellet for cannabis. Dette først og fremst fordi det vil gi en hjemmel for politiet til å gå inn i den private sfære for å kontrollere folks rusmiddelbruk.