Ytringsretten er ingenting verdt om vi ikke bruker den
Vi har ytringsfrihet, fordi vi er avhengig av at vi hører de tingene vi egentlig ikke har lyst til å høre, for at den demokratiske modellen skal fungere. Ytringsretten er nødvendig for at motargumentene skal kunne komme til orde, for uten at vi kjenner motargumentene kan vi ikke vite om vi har rett.
Vi mennesker er feilbarlige, men ved å undersøke sakene og ved å høre på hverandre kan vi lære mer og se tingene på andre måter, slik at vi får bedre funderte oppfatninger. En slik meningsutveksling skal tjene den bedre innsikt og den bedre beslutning.
Åpen og opplyst samfunnsdebatt
Et demokrati er blant annet basert på prosedyrer for valg av representanter og for avgjørelser ved flertallsvoteringer. Men forut for dette må det finne sted en meningsutveksling mellom myndige mennesker.
En sentral forutsetning for reelt demokrati er eksistensen av «en aaben og opplyst offentlig Samtale» som det heter i siste ledd i Grunnlovens § 100.
Gjennom en åpen og opplyst samfunnsdebatt, med fri utveksling av argumenter, får borgerne mulighet til å gjøre seg opp en mening om viktige samfunnsspørsmål og grunnlag for å treffe politiske valg.
Dette fremmes ved at de politiske partiene er aktive i samfunnsdebatten, gjennom organisasjoner og deltakelse i det sivile samfunn, frie og uavhengige medier, åpenhet og innsyn i offentlige beslutningsprosesser, og formell og reell ytringsfrihet for borgerne.
Pressens rolle i demokratiet
Hvert år bevilges det 2 milliarder kroner i pressestøtte. Ordningen med pressestøtte er ment for å sikre det demokratiske systemet, på den måten at media skal være en kontrollinstans i forhold til myndighetene. Leserne skal ha tilgang til ulike synspunkt og meninger i avislandskapet for å kunne danne seg sine egne meninger.
Motargumenter skal bli hørt
Fra Ytringsfrihetskommisjonens utredning, avgitt til Justis- og politidepartementet 22. september 1999:
Det er viktig å være oppmerksom på at ytringsfrihet er et moderne begrep, og at den i et historisk perspektiv er unntagelsen snarere enn regelen. Ytringsfrihet har ikke vært, og er ikke, noen selvfølge. Dette forhold understreker behovet for en bevisstgjørelse og en begrunnelse.
Ytringsfrihet begrunnes normalt ved henvisning til tre prinsipper som korresponderer med de tre karakteristiske trekk ved opplysningstiden som er nevnt. Det er sannhetsprinsippet, autonomiprinsippet, individets frie meningsdannelse og demokratiprinsippet.
Sannhetsprinsippet eller forestillingen om den feilbarlige fornuft. Dette prinsipp har sitt utgangspunkt i gjennombruddet for den vitenskapelige tenkemåte med dens postulat om at sannhet må nås gjennom en prosess som er verdslig, kulturuavhengig og dialektisk.
Det siste innebærer at sannheten nås gjennom meningsutveksling der fremsatte påstander kan korrigeres i konfrontasjon med andre meninger.
Vi mennesker er feilbarlige, men ved å undersøke sakene og ved å høre på hverandre kan vi lære mer og se tingene på andre måter, slik at vi får bedre funderte oppfatninger.
Ved å høre på motargumenter kan vi minske innflytelsen av slike begrensninger, av irrasjonalitet og maktspill, og derved nå bedre innsikt.
Ytringsfrihet er nødvendig for at motargumentene skal kunne komme til orde, for uten at vi kjenner motargumentene kan vi ikke vite om vi har rett.
En slik meningsutveksling skal tjene den bedre innsikt og den bedre beslutning.
Hvorfor bruker ikke folk ytringsretten feks i forhold til det at det er foreslått å innføre private fengsler i Norge? Jeg tror det er mange som ikke ønsker samme utvikling som det har vært i USA, hvor fengselsindustrien har vokst og vokst, men som de nå ønsker å få gjort noe med. Men ingen ser ut til å ville dskutere dette. https://www.facebook.com/karhenr2/posts/10152513161527035
Politianalysen og fengselsindustrien:
http://anitanyholt.no/samfunn/politianalysen
Ytringsretten er ingenting verdt om vi ikke bruker den.
https://www.facebook.com/photo.php?fbid=10151106410607461&set=a.10150408002047461.350895.531642460
Redigert, lagt til, se også:
https://www.facebook.com/anita.nyholt/posts/10152531644562461
Aftenposten 22. juli 2014,”Absurd å gjøre cannabis lovlig”
Helga Tveit psykologspesialist og Øistein Kristensen lege og forsker, Sørlandet Sykehus:
“Ut fra et helseperspektiv er det ingenting som tilsier at det er klokt med legalisering av cannabis.”
“Avkriminalisering er en annen debatt. Vi kan sikkert få en debatt om eventuelle nye grenser for straff.” http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Absurd-a-gjore-cannabis-lovlig-7645174.html
Avkriminalisering uten å ta kontroll over produksjons- og salgsleddene vil ikke erstatte det illegale markedet, som skaper problemer også for andre land i verden. I FN blir det nå diskutert om det illegale markedet skal lovliggjøres og reguleres. Man ser på hvorvidt et regulert marked kan erstatte det enormt store illegale markedet som fører til krig og elendighet – med tusenvis av drapsofre og en mafia som vokser seg stadig større og sterkere. http://luhm.no/?p=1707
Endring av de internasjonale FN-konvensjonene vil kunne åpne for at de land som ønsker det kan produsere/importere og selge cannabis lovlig. Norge bør si ja til endring av det globale rammeverket i solidaritet med de land som er hardest rammet av forbudspolitikken, men også for vår egen del.
For hvert år som forbudspolitikken videreføres så vokser grenseoverskridende mafiavirksomhet og organisert kriminelle nettverk seg rikere og mektigere. Global mafiavirksomhet har en omsetning lignende multinasjonale konsern, til og med stater. Med denne slagkraften kan mafiaen gå fra mer tradisjonell kriminalitet til å infiltrere samfunnet på enda mer snikende og varig vis. Det de tjener mest på er narkotikahandel, med omsetning estimert opp mot 3000 milliarder kroner årlig. “Hasj er melkekua vår” sier også norske kriminelle nettverk. Det er ingen fordeler ved at det er organisert kriminalitet som står for produksjon/import og salg. http://luhm.no/?p=4432
Handel med cannabis utgjør størstedelen av denne økonomien. Dette er årsaken til at Kofi Annan, Thorvald Stoltenberg og Global Commission on Drug Policy, så innstendig oppfordrer Regjeringer til å utforske modeller for legalisering av rusmidler for å undergrave organisert kriminalitet og trygge borgernes helse og sikkerhet, og sier at denne anbefalingen gjelder spesielt for cannabis. http://luhm.no/?p=1735
Både alkohol og cannabis er rusmidler som gir glede, men som også har skadepotensiale. Alkohol er et farlig rusmiddel, men det er enda farligere hvis det blir solgt til hvem som helst, hvor som helst, når som helst, det er tryggere når det blir solgt bare til voksne i lovlige utsalgssteder – slik er det for cannabis også.
Alle rusmidler har skadepotensiale, men et lovlig marked er å foretrekke fremfor et illegalt marked. Lovlig salg med kvalitetssikrete varer, solgt med aldersgrense og med varedeklarasjon gjør rusmiddelet tryggere å bruke. Når man kjøper alkohol så vet man hvilken alkoholprosent den inneholder, det er i tillegg en maksgrense for alkoholprosent, og kunden vet hva de kjøper og får i seg. Slik bør det også være for cannabis.
Aftenposten slettet kommentaren over, selv om den ikke brøt med noen av debattreglene.
Jeg la inn en ny kommentar, men den ble også fjernet: https://www.facebook.com/photo.php?fbid=10152152192547461
Jeg ser at Filipp Skylstad har lagt inn dette: “Det er skremmende å se at aftenposten moderatorer sletter Anita Nyholt sine kommentarer.” http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Absurd-a-gjore-cannabis-lovlig-7645174.html
Svar fra Aftenposten: Konklusjonen er: helt klart en misforståelse. De er nå lagt tilbake.
Det er et trist faktum at norsk presse fungerer som mikrofonstativ for avholdsbevegelsen og narkotikapolitiforeningen. Jeg skriver også innlegg og poster til diverse aviser.
Når jeg skriver om alt annet enn cannabis får jeg svært ofte innlegget inn, men så snart det handler om cannabis er døren stengt. Det hjelper ikke samme hvor aktuelt temaet er eller hvor godt man kan dokumentere det man skriver.
Det virker som at avisene følger en resept utarbeidet av narkotikapolitiforeningen som ser på debatt for legalisering som reklame for narkotika. Hva avisen får igjen for å følge resepten, eller hva de blir stengt ute fra ved å ikke følge den kan vi bare spekulere rundt.
Der finnes et hederlig unntak hvor du alltid får innlegget inn hvis du bare skriver saklig. Det er Dagsavisen nye meninger.
Det som er litt kjedelig med denne er at Nye meninger ikke har så mange lesere.
Det hjelper å dele linker til artikler på Nye meninger på facebook og twitter og lingnende steder.
Sett fra et ytringsrettstandpunkt burde vi alle gjøre hva vi kan for å støtte de media som legger til rette for den frie mening, og gjerne boikotte dem som boikotter ytringsretten.
Den 17. mai er Norges nasjonaldag. Denne dagen i 1814 ble medlemmene av Riksforsamlingen på Eidsvoll enige om den endelige versjonen av landets grunnlov. § 100 i Norges grunnlov sikrer at alle har rett til ytringsfrihet og rett til tilgang til offentlig informasjon.
«Ytringsfrihed bør finde Sted. Det paaligger Statens Myndigheder at lægge Forholdene til Rette for en aaben og oplyst offentlig Samtale.»
Vi har ytringsfrihet, fordi vi er avhengig av at vi hører de tingene vi egentlig ikke har lyst til å høre, for at den demokratiske modellen skal fungere. Ytringsretten er nødvendig for at motargumentene skal kunne komme til orde, for uten at vi kjenner motargumentene kan vi ikke vite om vi har rett.
Vi mennesker er feilbarlige, men ved å undersøke sakene og ved å høre på hverandre kan vi lære mer og se tingene på andre måter, slik at vi får bedre funderte oppfatninger. En slik meningsutveksling skal tjene den bedre innsikt og den bedre beslutning.
Gjennom en åpen og opplyst samfunnsdebatt, med fri utveksling av argumenter, får borgerne mulighet til å gjøre seg opp en mening om viktige samfunnsspørsmål og grunnlag for å treffe politiske valg.
Dette fremmes ved at de politiske partiene er aktive i samfunnsdebatten, gjennom organisasjoner og deltakelse i det sivile samfunn, frie og uavhengige medier, åpenhet og innsyn i offentlige beslutningsprosesser, og formell og reell ytringsfrihet for borgerne.
Gratulerer med dagen!
http://www.facebook.com/luhm.no/posts/10152023648017461
Status for ytringsfriheten i Norge er et forskningsprosjekt om ytringsfrihets vilkår og ledes av Institutt for samfunnsforskning (ISF) på oppdrag fra Fritt Ord. Samarbeidspartnere er Institutt for medier og kommunikasjon (IMK) ved UiO, Fafo, TNS Gallup og jurist Jon Wessel-Aas.
Fritt Ord er oppdragsgiver for prosjektet «status for ytringsfriheten i Norge». Organisasjonens fremste formål er å verne om og styrke ytringsfriheten og dens vilkår i Norge, særlig ved å stimulere den levende debatt og den uredde bruk av det frie ord.
Forrige gang det ble gjort en helhetlig gjennomgang av status for ytringsfriheten i Norge var med Ytringsfrihetskommisjonens rapport i 1999. Siden da har en rekke hendelser og mer dyptgripende utviklingstrekk påvirket vilkårene for ytringsfrihet i Norge.
Prosjektet legger stor vekt på formidling og debatt og det vil holdes flere seminarrekker gjennom prosjektperioden. Det vil også bli publisert en oversiktsrapport og det vil bli utgitt en antologi ved et norsk forlag der alle prosjektdeltakerne bidrar, og der ytringsfrihetens vilkår belyses fra ulike synsvinkler. Prosjektet avsluttes med en konferanse i november 2014. http://www.statusytringsfrihet.no/OmProsjektet/om-prosjektet/1101
Jeg har sendt dem dette fra LUHM:
Jeg ser at det er opprettet et prosjekt «Status for ytringsfriheten i Norge», og har i den anledning et konkret innspill fra Folkeaksjonen lovlige utsalssteder for hasj og marihuana i forhold til den norske cannabisdebatten:
Er det mulig å få avdekket den negative sammenhengen mellom kriminalisering/straffeforfølgelse av privat bruk/besittelse av cannabis og den manglende deltakelsen i den politiske debatten (folket/journalister/politikere)?
Det er viktig at politikerne forstår at vi har et demokratisk problem når hundre tusener ikke tør å delta og si hva de mener.
VEDLEGG:
Høringsuttalelse til stortingsmelding “Rusmeldingen”: http://luhm.no/?p=1671
http://anitanyholt.no/samfunn/tor-ikke-si-det-de-mener
http://anitanyholt.no/samfunn/forsberg-saken
http://anitanyholt.no/samfunn/ytringsrett-teori-praksis
http://anitanyholt.no/samfunn/ytringsretten-er-ingenting-verdt-om-vi-ikke-bruker-den
Det hender av og til at jeg blir spurt om hvorfor jeg ofte bruker ordet «ytringsrett» istedenfor «ytringsfrihet». Det er fordi jeg ønsker å vektlegge at det er en rettighet. På samme måte som vi har «stemmerett».
Vi har et demokratisk problem når det fortsatt er hundretusener som ikke tør å si hva de egentlig mener i narkotikadebatten.
Hvert år gis det 2 milliarder kroner i pressestøtte. Ordningen med pressestøtte er ment for å sikre det demokratiske systemet, på den måten at media skal være en kontrollinstans i forhold til myndighetene. Leserne skal ha tilgang til ulike synspunkt og meninger i avislandskapet for å kunne danne seg sine egne meninger. Når det kommer til narkotikapolitikk har norske journalister ikke vært sitt ansvar bevisst.
Du er en fantastisk kvinne, vi elsker deg alle sammen! 🙂