Kandidater som bør støttes i Oslo

12. september 2011 er det kommunestyrevalg i Oslo. 15 partier stiller til valg. Til sammen står 657 kandidater på listene. Det skal velges 59 kandidater til bystyret. Ett parti trenger ca 4700 stemmer for å få ett medlem i bystyret.

Valg – bystyret

Liste over alle partienes kandidater.

På TV2 Velgerguide kan du legge inn spørsmål og kommentarer til kandidatene.

Du påvirker hvilke kandidater som blir valgt gjennom å gi personstemmer på stemmeseddelen.
Det gjøres ved å sette et kryss i ruten ved navnet til kandidaten(e).

Det er ikke anledning til å stryke kandidater ved kommune/-bystyrevalg.

Du kan gi personstemmer til kandidater som står på andre lister enn det partiet du stemmer på.
Skriv navnet på disse i et eget felt nederst på stemmeseddelen (inntil 14 personer).

Jeg skulle gjerne hatt minst en kandidat fra hvert lokalparti i Oslo på denne listen, som støtter anbefalingene til Thorvald Stoltenberg og The Global Commission on Drug policy. Jeg mener disse fortjener en ekstra stemme:
Harald A. Nissen (MDG) 1. kandidat
Leder for det eneste partiet som foreslår statlig utredning av konsekvenser ved lovlig, kontrollert omsetning av cannabis:
«Hasjsalget langs Akerselva er et uttrykk for feilslått politikk, både når det gjelder narkotika og integrering. Istedenfor politiaksjoner, som i beste fall bare kan flytte eller spre problemet, vil vi lytte til kjøpere, selgere og innbyggere for å komme frem til løsninger som tar problemet ved roten. Vi vil arbeide for en statlig utredning av konsekvenser ved lovlig, kontrollert omsetning av cannabis, slik flere ledende rusforskere i Norge og internasjonalt nå tar til orde for.»

Harald A. Nissen, Dagbladet 7.6.11:
«Vi må handle nå, konkluderer kommisjonen. En narkotikapolitikk som virker er ikke en sak for teoretisk og intellektuell debatt – det er en av de store politiske utfordringene i vår tid. Miljøpartiet De Grønne ønsker å ta forskningen på alvor og legge om kursen.»

Jarle Fagerheim (MDG) 7. kandidat
Leder for Ungdom for human narkotikapolitikk (UHN):
«Flest mulig land bør avkriminalisere bruk og besittelse av små mengder narkotika, og Norge bør være en pådriver for dette. På den andre siden bør Norge bli langt bedre til å lære av andre lands erfaringer med å redusere skadevirkningene av narkotikabruk. UHN går inn for at samfunnets regulering av de enkelte stoffene skal være faglig fundert og differensiert etter skadevirkninger. Noen stoffer er åpenbart så farlige at de bare bør være tilgjengelige etter en medisinsk vurdering. Andre kan tenkes regulert etter modell av alkoholpolitikken. UHN tar ikke stilling til hvordan de enkelte stoffene bør reguleres, men påpeker at totalforbud mot avhengighetsskapende stoffer i praksis fjerner muligheten til regulering og kontroll, ved at markedet overlates til kriminelle miljøer.»

Jarle Fagerheim, studentdebatt 24.8.10:
«Etter mer enn 40 år med forbud så har narkotika blitt en industri på størrelse med gass- og oljeindustrien, med enorme utgifter til politi, militær og toll. Problemene er større enn noen gang. Vi vet at land med repressiv narkotikapolitikk ikke fungerer. Hva med regulering som aldersgrense og reklameforbud?»

Kay Asbjørn Knutsen Schjørlien (SV) 18. kandidat
Svar på spørsmål om cannabis fra en velger på TV2 Valg 2011:
«Jeg vil at Vinmonopolet skal selge cannabis på samme måte som de selger sprit, men har nok ikke hele partiet med meg. Kan ikke skjønne hvorfor det skal fortsette slik som det er i dag, drevet av mafia, helt åpenlyst og ekstremt lett tilgjengelig for unge.»

Toril Berge (V) 2. kandidat
Medlem i bystyrets helse- og sosialkomité da Venstre fikk gjennomslag for utvidede åpningstider for sprøyterommet inn i budsjettet.
«Norsk narkotikapolitikk har vært preget av en tilnærming der vi legger sten til byrden for mennesker som fra før befinner seg i en ekstremt vanskelig situasjon, i håp om at «piskingen» før eller senere skal føre til at de gir opp rusmisbruket. Denne politikken har feilet. I stedet må vi sørge for å sette inn skadereduserende tiltak som bidrar til å redusere helseproblemer. Sprøyterommet er et viktig eksempel på et slikt tiltak».

Haakon Peter Riekeles (V) 13. kandidat
Appell på årets Marihuanamarsj (GMM 2011):
«Cannabis er farlig for samfunnet, og nettopp derfor går vi inn for at det må legaliseres. Det er forbudet mot cannabis som gjør det farlig, ikke stoffet i seg selv. Cannabis er farlig for samfunnet når de kyniske kriminelle kan bare i Norge tjene 3 milliarder kroner i året, og bruke det på ny kriminell aktivitet. De som går langs Akerselva, og møter det pågående salget der, føler seg ikke trygge. Cannabis er farlig for samfunnet når politiet bruker sine knappe ressurser på å jage etter folk med én joint. Ett trekk marihuana kan gi deg en stygg plett på rullebladet for resten av fremtiden. Fordi cannabis er farlig for samfunnet – på disse måtene – mener vi at cannabis må legaliseres.»

«Vi blir møtt med argumenter om at det må være forbudt fordi det er så farlig for helsen til de som bruker det, men det er viktig å ikke ta feil i argumentasjonen og sammenligne det for eksempel med alkohol. Det er lett å falle for fristelsen og sammenligne cannabis med alkohol, som selges i alle dagligvarebutikker, som nesten alle drikker, og staten tjener store penger på. Mens for cannabis(import) kan man få opptil 21 års fengsel, mer enn for de fleste drap. Det er usakelig å sammenligne cannabis og alkohol, fordi bruken er ikke sammenlignbar. Det er mye mer skadelig å drikke alkohol enn å røyke cannabis, all forskning viser det. Men selv om cannabis er et av de minst farlige rusmidlene som finnes er det allikevel ikke helt ufarlig, og vi mener derfor at det er en god ide at staten tar inn avgifter på salget, og bruker det på hjelpetiltak. Det er ingen aldersgrense i dag for det som selges på gaten. Pengene går til kriminelle, ikke til helsetiltak. Nettopp derfor må cannabis reguleres, men for å kunne gjøre det må cannabis først legaliseres.»

«Jeg er stolt av å ikke bare være aktiv i unge Venstre, men også Venstre, som på sitt landsmøte i fjor, som første parti på stortinget, åpnet for å avkriminalisere all bruk av narkotika i Norge. Etter at de gjorde det var de redde for å snakke om det. Det var en vanskelig avgjørelse for mange av politkerne. Vi som er for måtte kjempe hardt, og mange ble sure på oss. De ble ikke sure fordi de var uenige eller hadde gode argumenter mot, de ble redde. Fordi hvis de sa noe annet enn alle de andre politikerne så ville de ikke bli tatt seriøst. De var redde for at velgerne skulle forlate dem. Hvis den holdningen fortsetter så vil vi aldri få noen endring i de gale lovene vi har hatt i over 40 år. Derfor er det viktig at alle politikere som fremmer alternative tanker om narkotika blir støttet. Derfor er det viktig at alle politikere som kommer med håpløse argumenter om narkotika, og løgner som «trappetrinnsteorien» blir møtt med at det er løgn.»

Trine Skei Grande (V) 33. kandidat
Spørsmål på Aftenposten nettprat: «Nå som Thorvald Stoltenberg og Kofi Annan har gått inn for å vurdere grunnleggende endringer i narkotikapolitikken, er dette et område dere vil utvikle politikken deres videre på i takt med internasjonale endringer?»

Trine Skei Grande svarer:
«Ja, eller rettere sagt, velkommen etter Thorvald Stoltenberg. Venstre har vært tydelige på at vi må ta i bruk de metodene vi vet fungerer i narkotikapolitikken. Venstre var de første i Norge som var for sprøyerom, vi var de første som ønsket å ta i bruk lavterskelutdeling av metadon og subutex, og vi er de første som har gått inn for utdeling av gratis heroin til de tyngste misbrukerne. Norsk narkotikapolitikk er feilslått, og det må snart andre partier enn Venstre innse. Behandlingstilbud innen 24-timer, mer lavterskeltiblud og mer verdighet er stikkord i den sammenheng.»

Liste som ikke er knyttet direkte til kommune- eller stortingsvalg:
Valg: Kandidater som bør støttes eller strykes

Se også:
Oslo-partienes narkotikapolitikk 2011-15
Styre og stell i Oslo, oversikt over partier og lokalpolitikere 2007-11.