Stoltenbergutvalget – nye bidrag eller gamle kjenninger?

24. januar arrangerte Tverrfaglig arbeidsgruppe om narkotikaspørsmål det første seminaret i møteserien «Normalisering av narkotikapolitikken?».

Temaet for vinterens første møte er «Stoltenbergutvalget – nye bidrag eller gamle kjenninger?»

Aslak Syse, professor ved Institutt for offentlig rett, er dagens ordstyrer og starter møtet med å presentere Tverrfaglig arbeidsgruppe om narkotikaspørsmål bestående av ham selv, Nils Christie, Joe Siri Ekgren, Jarle Fagerheim, Hedda Giertsen, Trond-Birger Larsson og Torstein Bieler Østtveit.

Arbeidsgruppen hadde også en møteserie i fjor:
«Grunnverdier i narkotikapolitikken”
Video fra årets og fjorårets møteserier her

Joe Siri Ekgren vil, på det tredje møtet, holde en minnetale for Eyolf Faleide som inntil nylig har vært en del av arbeidsgruppen.

Lege Olaf Aasland fra Legeforeningens forskningsinstitutt har «Gammel vin på eldgamle flasker» som tema.

En historie fra 30 år tilbake minner oss om at vi den gang hadde statlig alkoholomsorg, med mål om «kontrollert drikking», og at alkohol ble brukt som behandlingsmiddel.

Når det kommer til Stoltenbergutvalgets rapport synes ikke Aasland det er så mye reelt nytt der, men at man kanskje må gripe til noe som ikke har vært prøvd på en stund. Han mener at rapporten er preget av hastverksarbeid, og at det hadde vært ønskelig om den var mer lik den engelske rapporten After the war on drugs – blueprint for regulation, som tar for seg alle kontrollmekanismene, alkohol inkludert.

Etter innledningen ble det åpnet for kommentarer og spørsmål fra salen.

Kirsten Frigstad, virksomhetsleder for 24SJU sier at hun mest av alt ser muligheter i Stoltenbergutvalgets rapport, men stiller seg sterkt kritisk til enkelte deler av den.

Skipslege Birger Schroll trekker frem «antropologi som verktøy for å styre sine nettverk dit man vil» i behandlingsopplegg for rusmisbrukere, og viser til Kirsten Hastrups bok «Det antropologiske projekt om forbløffelse».

Ole Ullern påpeker at rus faktisk er tillatt i Norge, selv om det virker tilslørt i Stoltenbergutvalgets rapport. Han mener at cannabis er feilplassert og misforstått, og mener det skulle ha vært skilt mellom ulike typer narkotika i rapporten.

Eva Sandberg fra Foreningen for human narkotikapolitikk kommenterer også at det ikke finnes noe skille i rapporten, mellom de som ruser seg, og de som utvikler en problematisk bruk.

Den viktigste kommentaren kom, etter min mening, fra Aslak Syse. Som professor i jus synes han Stoltenbergrapporten er interessant sett i et styringsperspektiv.

Han forteller at høringsfristen for Rapport om narkotika gikk ut parallelt med et forslag fra regjeringen om ny helse- og omsorgslov, som spiser opp alt som har med MO-sentere (som er et av kjernepunktene i Stoltenbergrapporten).

Syse reagerer på at ett og samme departement sender ut den kjempetunge helse- og omsorgsloven på 480 sider, hvor folk kommer til å svare på akkurat det som passer dem, på det de har hatt mulighet til å få lest – samtidig som de sender ut Stoltenbergrapporten med omtrent samme høringsfrist. Alt det som har med plassering av ansvar og oppbygging av helse- og sosialtjenestene her i landet ligger i «Samhandlingsreformen» og det lovforslaget.

Det kommer ikke noe ut av Stoltenbergrapporten, avslutter han. Den er vist til kun et par ganger; at det er interessant at den ligger der, men ikke noe mer. Hovedtoget går på et helt annet spor. Det er tungt og går sitt eget løp. Mens de det gjelder og deres organisasjoner er i en egen avdeling med egen høring, sitter Kommunenes Sentralforbund og Legeforeningen i helt andre instanser, og bestemmer hvordan dette blir.