Skip to content

Politiets ulovlige skoleaksjoner diskuteres i Stortinget

2012 mai 10
from → Samfunn
by Anita Nyholt

Akhtar Chaudhry (SV): " I bekjempelse av narkotika, slik som i alle andre saker, må enkeltindividers integritet, personvern og rettsikkerhet ivaretas i tråd med våre rettsstatlige prinsipper."

Stortingsrepresentantene André Oktay Dahl (H), Anders B. Werp (H), Jan Tore Sanner (H), Svein Harberg (H), Bent Høie (H) og Linda C. Hofstad Helleland (H) har fremmet forslag om at politiet skal få mer midler til ulovlige politiaksjoner.

Komiteen som sendte forslaget videre til behandling i Stortinget:
Jan Bøhler (Ap)
Tore Hagebakken (Ap)
Sigvald Oppebøen Hansen (Ap)
Anna Ljunggren (Ap)
Tove-Lise Torve (Ap)
Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP)
Ulf Leirstein (FrP)
Åse Michaelsen (FrP)
Per Sandberg (FrP)
André Oktay Dahl (H)
Anders B. Werp (H)
Knut Sjømæling (Sp)
Akhtar Chaudhry (SV)

Komiteens begrunnelse for å tillate ulovlige politiaksjoner i Norge:
«Bruk av narkotika er svært ødeleggende for den enkelte, og representerer samtidig et betydelig samfunnsproblem. Bruk og omsetning av narkotika skaper i tillegg grobunn for annen kriminalitet som vold, ran og ulike former for økonomisk og organisert kriminalitet. Vi mener derfor det er en viktig oppgave for politiet å begrense og redusere bruken og omsetningen av narkotika.»

At politiet bryter loven sender veldig feil signaler til ungdommen, og resten av samfunnet.

Hvis en lærer vet at en elev har ulovlige ting med seg på skolen så er det konkret mistanke, og politi/barnevern vil kunne reagere. Det som ikke er tillatt er å samle en stor mengde barn/mennesker og skremme/ransake dem, i håp om å finne en lovbryter blant dem. Vi skal være glad for at vi er beskyttet av loven, spesielt barn og ungdom.

Sagt i Stortinget: Bekjempelse av narkotika på skolene

Akhtar Chaudhry (SV) skriver 10. mai 2012:

President, i denne saken vil jeg si fire ting.
1)
Vi som samfunn må være opptatt av at norsk ungdom ikke blir rekruttert i det vi kan trygt kalle et «helvetets liv» for den enkelte, hans eller hennes familie med de kostnadene det medfører for samfunnet. Derfor må vi bekjempe innføring og omsetning av narkotika i Norge. Samtidig må vi bidra til at fattige mennesker dyrker livsnødvendige varer i stedet for opiater.

Svar:
Hensikten er god, men løsningen er feil. Den har vært forsøkt i snart 50 år. Ved å tviholde på nulltoleranse og straff vil Norge fortsette å være det landet i Europa som har høyest antall overdosedødsfall. Ordningen støttes først og fremst av kriminelle organisasjoner (som ikke lenger vil få solgt en vare som kan kjøpes lovlig), politiet (som fortsatt ønsker tildeling av store årlige ressursser), avholdsbevegelsen (hvor krigen mot narkotika er synonymt med krigen mot rus), religiøse og andre private behandlingsinstitusjoner (ønsker monopol på nulltoleranse som løsning = rusfrihet).

Den gamle myten om at hasj fører til heroin er tilbakevist av Verdens helseorganisasjon for mange år siden. Det var i utgangspunktet denne redselen som gjorde at cannabis ble forbudt på 60-tallet. Myten ble avlivet av Verdens Helseorganisasjon for mange år tilbake. Det er ikke lenger slik at forskere og fagfolk tror at de som bruker cannabis automatisk søker seg til sterkere rus. Det finnes derimot en del studier som viser at mennesker med sosiale/psykiske problemer søker seg til rus, noen av dem til alle typer rus, og disse befinner seg i faresonen for å utvikle narkomani.

WHOs studier bekreftes også av statistiske tall fra UNODC (United Nations Office on Drugs and Crime) som sier at antall cannabisbrukere stadig stiger (uavhengig av hvor streng/mild straffelovgivningen er), mens antall personer som utvikler narkomani (av andre stoffer) har stabilert seg de siste 10-20 årene.

Det å få fattige mennesker til å dyrke noe annet enn opiater er også forsøkt i snart 50 år, uten at man har lykkes med det. Bare mexicanske og colombianske narkotikakarteller omsetter og hvitvasker ifølge amerikanske politimyndigheter for mellom 130 og 280 milliarder kroner året. Hele den globale narkotikaindustrien omsetter verdier som trolig er på størrelse med verdens olje- og gassindustri. Dette er en problemstilling som er for stor til å tas her, men NUPIs direktør Jan Egeland og redaktør Ivar Windheim skriver: «Samtidig som den kriminelle volden eksploderer i land uten formell krig, er narkotikaindustrien en av de viktigste kildene til fortsatt krig – til at kriger trekker ut i tid – der fredsmeklere har gitt opp.»

The Global Commision on Drug Policy har en rekke tidligere internasjonale politikere som medlemmer, deriblant Thorvald Stoltenberg. Den internasjonale kommisjonens oppfordring er:

“Få slutt på kriminaliseringen, marginaliseringen og stigmatiseringen av mennesker som bruker narkotika, men ikke skader andre.”

“Politiske ledere og offentlige personer må ha mot til å si offentlig hva mange av de erkjenner privat, at bevisene på en overveldende måte demonstrerer at undertrykkende strategier ikke vil løse narkotikaproblemet og at krigen mot narkotika har ikke, og kan ikke bli vunnet.”

“Regjeringer må oppmuntres til å eksperimentere med modeller for legalisering av rusmidler for å undergrave organisert kriminalitet og trygge borgernes helse og sikkerhet. Denne anbefalingen gjelder spesielt cannabis.”

2)
Samfunnet må gjøre en jobb hva gjelder holdninger til narkotikabruk, her må de voksne gå foran som gode rollemodeller.

Svar:
Straffelovkommisjonen anbefalte å avkriminalisere cannabis allerede i 2002. Skadefølgeprinsippet bygger på at individet i størst mulig grad bør kunne handle fritt, og at straff bare bør anvendes når tungtveiende grunner taler for det. «Det bør ikke være tilstrekkelig for å kriminalisere en handling at den medfører skade eller fare for skade og at tilstrekkelig etterlevelse bare kan oppnås ved bruk av straff. I tillegg til vilkåret om at andre sanksjoner ikke er tilstrekkelige, må det stilles som vilkår at bruk av straff er hensiktsmessig. I det ligger at en handling bare bør kriminaliseres dersom nyttevirkningene er klart større enn skadevirkningene.»

På regjeringens nettsider leser vi om alkoholpolitikken:
«Vinmonopolet ble etablert som et privat aksjeselskap under statlig kontroll i 1922 for å sikre salg av vin over hele landet og samtidig ta sosiale hensyn i forbindelse med alkoholomsetningen. De viktigste virkemidlene er de såkalte regulatoriske virkemidlene, dvs. bevillingssystemet, vinmonopolordningen, begrensede salgs- og skjenketider, bestemte påbud og forbud, inkludert reklameforbudet og lovbestemte aldersgrenser, og avgiftspolitikken. Vi vet at dette er de virkemidlene som virker best. Denne politikken har bidratt til at Norge har et lavere alkoholkonsum og færre skader enn øvrige land i Europa.”

Forbudet er ment for å beskytte folkehelsen. Det er en dårlig og uøkonomisk løsning å kriminalisere 100% av cannabisbrukerne når 90-95% er voksne måteholdsbrukere uten problemer. Cannabis bør selges med aldersgrense på lik linje med alkohol, og de få som trenger hjelp bør få det på lik linje med de som har problemer med alkohol.

Det er ikke mulig å regulere noe som er forbudt. Man forsto raskt under forbudstiden for alkohol – at om det ikke ble regulert så ville mafiaen stå for salget, og det var ikke ønskelig. Stadig flere land går derfor vekk fra forbudsstrategien, og regulerer salget bla med aldersgrense.

I Norge har vi valgt å ikke skille mellom ulike typer illegale rusmidler, cannabis er like forbudt som heroin. Myndighetene informerer ikke sannferdig om helsefarene, men vektlegger de forbudsskapte problemene, som stigmatisering, utstøtelse og ikke rent rulleblad. De forbudsskapte problemene har foreldre forsøkt å advare sine barn om, i snart 50 år, men Norge er som sagt det landet i Europa som har flest overdosedødsfall per år.

Foreldre bør dessuten være klar over at når politiet har gjort en “god jobb” og beslaglagt et større parti med hasj vil ungdom lettere kunne få tilbud om andre farligere stoffer i “utsolgt-perioden”, fordi selgerne selger det de får solgt.

3)
I bekjempelse av narkotika, slik som i alle andre saker, må enkeltindividers integritet, personvern og rettsikkerhet ivaretas i tråd med våre rettsstatlige prinsipper. Det betyr at politiet må være ekstremt nøye med hvordan dette forebyggende arbeidet gjøres.

Svar:
Det bør nevnes at grunnen til at vi har denne loven er for at politiet ikke skal kunne utøve makt uten mistanke. De skal ikke kunne anholde en mengde mennesker i håp om at det finnes en lovbryter blant dem. Riksadvokat Thor-Axel Bush fastslo allerede i 2001 at slike politiaksjoner er ulovlig. At politiet bryter loven sender veldig feil signaler til ungdommen, og resten av samfunnet. Selv om det skulle være godkjent av det sittende Stortinget.

Det juridiske i denne saken er det viktigste for meg, men jeg begynner nesten å gråte når jeg tenker på at det er Utøya-ofre som har opplevd dette. Det må være traumatisk å oppleve noe slikt fra ekte politi etter det de har vært utsatt for. Andre elever kan selvsagt også ha opplevd det som stressende. Forskerne mener at traumatiske opplevelser kan føre til at personen blir rusmisbruker på harde stoffer – det er tragisk at politiet kan bidra til å skape slike problemer.

4)
Elevene er politiets fremste allierte her. For å få elever som sine alliansepartnere må de behandles om alliansepartnere, ikke mistenkte eller anmass kriminelle i utgangspunktet. Dette kan gjøres ved at elevene gis større medvirkning i saken. Vi SV mener derfor at Venstres forsalg (Stortinget ber regjeringen presisere overfor politiet at de må innhentes skriftlig samtykke fra elever før det gjennomføres persomverninngripende narkotikaaksjoner ved skolene.) er et godt forslag. SV vil støtte det.
Videre mener SV at skolen, i samråd med det lokale elevråd, skal ha avgjørende innflytelse over hvorvidt politiet skal komme med narkohunder og eventuelt hvor og hvordan aksjonen skal gjennomføres.

Svar:
Tanken om at et lokalt elevråd skal få makt til å overstyre norsk lov virker mildt sagt merkelig. Innhenting av godkjennelse bør dessuten fås fra foreldre, da barnet ikke vil kunne stå juridisk ansvarlig.

Professor Jon Thorvald Johnsen, Institutt for offentlig rett, påpeker: “Hvis det blir en straffesak på bakgrunn av bevis som er kommet inn på en måte som er i strid med straffeprosessloven, så kan det skape problemer når det gjelder muligheten til å bruke dette beviset i straffeforfølgningen mot vedkommende.”

Se også:
Det er ikke akseptabelt at politiet bryter norsk lov

Share
4 Responses leave one →
  1. desember 6, 2012

    6. desember 2012:
    Ane Aarre, lærer ved Fyrstikkalléen skole på Helsfyr i Oslo, er den første læreren som offentlig tar bladet fra munnen og er svært skeptisk til narkotikaaksjonene Oslo kommune og politiet har blitt enige om. Selv om hun har fått skjemaet, stiller hun seg avventende til å dele det ut.

    «Vi får blandede signaler. Vi får pålegg fra etaten om å dele det ut, og da skal vi normalt bare gjøre det. Men man kommer i en vanskelig situasjon som lærer når både elevombudet, Elevorganisasjonen og advokater går ut og hevder at dette trolig er lovstridig.»

    Til NRK sa advokat Jon Wessel Aas i november at praksisen er ulovlig selv med skriftlig samtykke fordi «det er fortsatt sånn at det er ulovlig fordi dette dreier seg om ransaking av den enkelte».

    http://www.osloby.no/nyheter/.UMCmAfLAnjs.facebook

  2. september 2, 2012

    En av fyra unga tycker att demokrati är dåligt.

    Andelen ungdomar som tycker att demokrati är dåligt och diktatur är bra har ökat kraftigt på bara några år.

    Bara grundskoleutbildning, eller icke fullständiga betyg från grundskolan, går hand i hand med antidemokratiska värderingar.

    – Utbildning slår igenom som en slägga och är genomgående i alla frågor, säger Staffan I. Lindberg.

    – Det är politikerna som har skapat ett system som bygger på att de och deras kompisar slås ut. Så vad spelar demokrati då för roll för dem?

    http://www.sydsvenskan.se/sverige/en-av-fyra-unga-tycker-att-demokrati-ar-daligt

  3. mai 23, 2012

    Hvis en lærer vet at en elev har ulovlige ting med seg på skolen så er det konkret mistanke, og politi/barnevern vil kunne reagere. Det som ikke er tillatt er å samle en stor mengde barn/mennesker og skremme/ransake dem, i håp om å finne en lovbryter blant dem. Det er det juridiske.

    Virker det etter hensikten? Om det var lovlig med razziaer, ville ungdom la være å bruke cannabis da? Hvis det feks var razzia hver eneste dag, ville de latt være da?
    Nei, de fleste ville gjemt sakene et annet sted på skolens område enn å ha det i egen sekk, mens de som ikke tør å selge på skolen selger fra et annet sted etter skoletid.

    Hva om det ble innført urintest på alle skoler en dag i uken, ville mange ha sluttet/ikke begynt da?
    Noen få ville det, men mange ville erstattet cannabis med annen rus, som ikke oppdages på testene (feks syntetisk «cannabis»). Vi ville fått enda flere drop-outs fra videregående. Andre problemer ville oppstått. Det er mange variabler i narkotikapolitikken.

    Cannabis bør inn i lovlige utsalgssteder med aldersgrense, på lik linje med alkohol. Blant annet for å gjøre det mindre tilgjengelig for barn og ungdom: http://www.facebook.com/luhm.no

  4. mai 11, 2012

    Jon Wessel-Aas.
    Basert på gjennomgangen ovenfor, er konklusjonen:

    1) at den praksis som er beskrevet innledningsvis, ikke er lovlig, men tvert om er i strid med både straffeprosessloven, EMK artikkel 8 og barnekonvensjonen artikkel 16 og artikkel 40 (2) bokstav b (vii), og

    2) at en eventuell lovendring med sikte på å gi hjemmel for en slik praksis, uansett vil være i strid med EMK og barnekonvensjonen.
    Det nevnes også at så vel staten v/politiet som kommunen v/utdanningsetaten, vil anses som ansvarlige for disse krenkelsene av EMK, overfor de elever som har blitt utsatt for ransakingene. Slike krenkelser er i prinsippet erstatningsbetingende, jf EMK artikkel 41, jf menneskerettsloven, og dessuten henholdsvis straffeprosessloven og eventuelt forvaltningsloven

    http://www.uhuru.biz/?p=1018

Leave a Reply

Note: You can use basic XHTML in your comments. Your email address will never be published.

Subscribe to this comment feed via RSS