Cannabis på resept vs lovlige utsalgssteder med aldersgrense
Marihuana på resept
De fleste vet at man kan kjøpe hasj og marihuana i lovlige utsalgssteder i Nederland, men de færreste kjenner til at man kan kjøpe marihuana lovlig med resept på apoteket. Erfaringene viser at de medisinske brukerne allikevel foretrekker å handle i de tradisjonelle coffeeshopene, og det er flere grunner til det. Forbudsskapte stoffer endrer dessuten spillereglene, NPS (nye psykoaktive stoffer).
Apotekmodellen i Nederland ble innført mange år etter ordningen med coffeeshopene, av myndighetene i regi av Helsedepartementet.
«All medicinal cannabis used in the Netherlands is grown by Bedrocan BV under a contract with the Office for Medicinal Cannabis (OMC), which is part of the Ministry of Health. The OMC is responsible for all production, distribution and export.»
Ideen var at pasientene ville foretrekke cannabis utskrevet på resept med en garantert styrkegrad og kvalitet, fremfor å handle hos coffeeshopene. Men slik gikk det ikke.
Helseminister Hans Hoogervorsts utregninger viste at apotekmodellen gikk med et underskudd på 400 000 Euro i 2004. Forventet årlig salg ble nedjustert fra 200 til 400 kilo marihuana til bare 70 kilo.
Det ble diskutert om prisen var satt for høyt, men selv etter å ha justert til markedspris som skulle konkurrere med de lovlige utsalgsstedene så foretrakk allikevel de fleste å handle i de tradisjonelle utsalgsstedene uten resept, eller de dyrket selv. I 2011 ble det for alle voksne tillatt å dyrke inntil fem planter uavhengig av størrelse til eget bruk.
Styrkegrad på apotekvarene er bla.: Sativa 22% thc / 1% cbd, Indica 14% thc / 1% cbd.
Av de estimerte 10 000 til 15 000 man trodde ville be om marihuana på resept benyttet bare 1300 seg av muligheten til å bruke apotekmodellen i 2010 (0.08 pasienter per 1000 innbyggere).
Bas Kuik, talsperson for The government regulated Bureau of Medical Cannabis (BMC) sier:
«Det virker som om legene ikke skriver ut så mye marihuana som vi hadde forventet basert på studier.»
Registrering av pasienter
Nederland 2010: 1 300 (0.08 pr 1000 innbyggere)
Canada 2011:12 116 pasienter (0.35).
Israel 2011: 6 000 (0.8). Det er estimert en økning til 40 000 i 2016 (5.2).
Medisinske brukere USA 2009
«According to U.S. SAMHSA data the total number of users in the state of California, including non-medical ones, amounts to 6.7% of the population (2.5 million) within the past month, or 11.3% (4.1 million) within the past year. This places California only slightly above the national average in marijuana use ( 6.0% monthly and 10.4% yearly), and below several states with tougher marijuana laws.»
Medical marijuana programs exist in a gray area. They are legal in 17 states and the District of Columbia, but illegal under federal law, where selling and consuming marijuana, even if for therapeutic purposes, is still a crime. It is a risky undertaking: In California, where rules governing the business are particularly lax, medical marijuana ventures have been targets of raids.
Fordi det ikke er påkrevd med registrering i California så er det vanskelig å finne eksakte tall. «Under California’s medical marijuana law, Prop. 215, patients need only a physician’s recommendation to be legal.» Antatt medisinske brukere i 2011 var mellom 750 000 (2% av befolkningen) og på det meste over 1 125 000 (3%).
I California er det frivillig å registrere seg. Det kreves ingen spesielle diagnoser for å få kjøpt cannabis. Man får en henvisning fra lege (og andre) som gir et ID-kort til lovlige utsalgssteder. Der velger de, på samme måte som i en coffeeshop, hvilke typer som egner seg best. Det medisinske kortet gir rett til å bruke både hasj og marihuana.
Arizona har forsøkt å lage et strengere regelverk enn California, men sier at de vet at programmet ikke bare vil bli brukt av medisinske brukere.
8 stater i USA skal stemme på ulike forslag til legalisering og regulering av cannabis i år. Den nyeste rapporten fra Colorado viser 61% JA til “Regulerer cannabis som alkohol”. Valget er i november.
Lovlig hasj og marihuana fra utsalgssted med aldersgrense. Varedeklarasjonen står oftest ikke på selve varen, THC/CBD innhold står oppført i en meny, og man diskuterer med selger om hvilken type som passer best.
Hasj og marihuana i lovlige utsalgssteder med aldersgrense
Det selges kun marihuana på apotek i Nederland.
Hasj og marihuana fås kjøpt i coffeeshops med aldersgrense.
Mange skriver nå, blant annet på facebook, at om vi får cannabis på apotek i Norge så skal de jukse seg til en diagnose for å få lovlig tilgang på cannabis.
Disse vil bli meget overrasket når de forstår at det bare vil gjelde marihuana, og at konsekvensene hvis de blir tatt av politiet for hasjrøyking (eller marihuana som ikke er hentet ut på resept) er at de vil bli behandlet som før, som en kriminell.
Uttalelsene fra Helsedepartementet i Nederland viser at det er et stort gap mellom det å spørre cannabisbrukere om de bruker cannabis til rekreasjonelt bruk eller som medisin, og hva de faktisk gjør. I Norge vil dette forsterkes av vår avholdskultur, hvor stigmatiseringen av brukere vil påvirke svarene mer enn det gjorde i Nederland.
Det vil for mange nordmenn føles lettere å stå frem som medisinsk bruker (syk) enn som rekreasjonell bruker (kriminell). Det er allikevel ikke opp til enhver å avgjøre om man er kvalifisert, det er en lege som avgjør om pasienten får en diagnose eller ikke.
I USA har marihuana blitt mer og mer lovlig gjennom ulike typer reseptordninger, og enormt mange har derfor valgt å skaffe seg en diagnose for «et eller annet». Dette uføret forsøker nå blant annet California å komme seg ut av, og i november skal det igjen stemmes ja eller nei til «Selg cannabis på lik linje med alkohol». Forslaget var også oppe i fjor, da ble det nedstemt med 54% mot 46%, fordi detaljene rundt hva reguleringen egentlig innebar ikke var tydelig nok.
I Nederland innførte man ikke apotekmodellen først. Brukerne måtte derfor ikke velge mellom diagnose eller straff.
Ulovlig hasj og marihuana selges uten kvalitetskontroll og aldersgrense.
Hasj og marihuana selges i Norge uten aldersgrense
Cannabis var regulert som apotekvare i Norge, fritt uten aldersgrense, frem til 1965.
Etter å ha inngått en internasjonal avtale om å begrense bruk av cannabis fordi «det var like farlig som heroin» så valgte politikerne å kriminalisere alle brukere, inkludert de som faktisk bruker det som medisin. Det de burde ha gjort den gangen var å innføre strengere regulering, dvs med aldersgrense. Men det gjorde de ikke, de satset på forbud og nulltoleranse, som ikke har virket. Ikke var det påkrevd gjennom FN-konvensjonene heller. I mellomtiden har det oppstått et stort illegalt marked med enorme konsekvenser for samfunnet. Det å innføre en apotekmodell igjen for alle de som bruker cannabis som rusmiddel vil føre til feilregistrering i helsesystemet. Det blir feil om folk skal måtte sykeliggjøre seg for å slippe å være kriminelle. De som mener at de har medisinsk utbytte av å bruke cannabis vil ha mulighet til å kjøpe varen fra et utsalg ment for rekreasjonelt bruk. Cannabis bør selges på lik linje med alkohol, feks lignende vinmonopolordningen med aldersgrense.
En apotekmodell uten tilbud om hasj, men bare marihuana, klarer ikke å konkurrere med utsalgssteder/dagens salg som har den varen som brukeren ønsker.
Forbudsskapte stoffer endrer spillereglene
Cannabis har «utviklet seg fra å være en plante til å bli pulver» under forbudstiden.
«Syntetisk cannabis» blir fra kriminelt hold reklamert for som et surrogat til hasj og marihuana.
Fra høringssvar til «Alternative reaksjoner for mindre alvorlige narkotikalovbrudd«:
«Når et stoff blir forbudt og satt på narkotikalisten blir stoffet tilsatt noen nye tilsetningsstoffer før det sendes ut til salgs på markedet igjen, med ett nytt navn. På denne måten unngår et stoff å stå på listen for en periode. Når det nye stoffet blir satt på listen, gjentar prosessen seg, og på den måten blir de forbudsskapte stoffene farligere og farligere.»
BT skriver:
»Den nye typen hasj gir større risiko for overdoser, hjerteinfarkt og andre skader. Flere rapporter forteller om tilfeller av psykoser på grunn av bruken. Til alt overmål kan den ikke spores i vanlige urinprøver, og skiller seg fortere ut av kroppen enn vanlig hasj».
Disse nye psykoaktive stoffene (NPS) ville i utgangspunktet aldri blitt oppfunnet (pga manglende etterspørsel) om man kunne ha kjøpt hasj og marihuana i lovlige utsalgssteder.
Lagt til senere, 13.8.13
Om sammenhengen mellom skolerazziaer, alternative reaksjoner og ungdoms bruk av nye og ukjente stoffer. Blogginnlegg om saken.
Endring av norsk narkotikapolitikk
The Global Commision on Drug Policy anbefaler å tenke nytt:
«Regjeringer må oppmuntres til å eksperimentere med modeller for legalisering av rusmidler for å undergrave organisert kriminalitet og trygge borgernes helse og sikkerhet. Denne anbefalingen gjelder spesielt cannabis, men vi oppfordrer også til andre eksperimenter med avkriminalisering og lovregulering som kan nå disse målene og inspirere andre til etterfølgelse.»
Det er ventet en stortingsmelding i løpet av sommeren om endring i norsk narkotikapolitikk. Forslaget har vært ute på høring.
Fra høringssvar til «Alternative reaksjoner for mindre alvorlige narkotikalovbrudd»:
«En måteholdsbruker uten problemer vil med dette forslaget få valget mellom å enten godta en bot som før, eller å godta diagnosen cannabisavhengig og frivillig bli en hjelpetrengende pasient. Dette gjelder også de uten problemer som ønsker seg et rent rulleblad, uavhengig av økonomisk situasjon.»
«Det er minst 200 000 cannabisbrukere i Norge. Uavhengig av forbud og straff vil dette markedet fortsatt eksisterere, og folkeaksjonens hovedpoeng er at det vil ha større samfunnsnytte å få salget inn i regulerte former, bla med aldersgrense.»
«Folkeaksjonen har gjort utvalget oppmerksom på at København bystyre har sendt en forespørsel til den danske justisministeren om tillatelse til å åpne 40 lovlige utsalgssteder for hasj og marihuana, og at de presiserer at det er avgjørende at det sikres lovlig leveranse til salgsstedene. Det holder ikke bare med avkriminalisering, hele produksjonslinjen må være lovlig.»
«In Denmark the City Council plans to create a network of state-run shops and cafes, where the government keeps the whole procedure under control from cultivation to distribution.»
Marihuana på resept
En apotekmodell for marihuana med resept (uten å fjerne forbudet) støttes av mange.
Selvfølgelig av mange medisinske brukere som ikke ønsker å reise helt til Nederland og hente cannabis på resept. Men også av forbudstilhengere som ønsker at de aller fleste som bruker cannabis fortsatt skal være kriminelle.
Mange i avholdsbevegelsen mener at det å bruke cannabis i seg selv beviser at du er syk (likt som for alkohol og rus generelt) og de ser gjerne at alle cannnabisbrukere tvinges inn i et diagnosesystem. Interesseorganisasjoner i politiet, som har til formål at forbudet skal bestå, ønsker selvfølgelig også at de fleste fortsatt skal være kriminelle. I likhet med organisert kriminelle, som i dag tjener store penger på det illegale salget.
Fra O. Hamrans «Måtehold i etterforbudstiden«:
«Den alkoholpolitiske utviklingen i denne perioden er blitt fremstilt som en utvikling der en moraliserende og fordømmende tilnærming til alkohol ble erstattet av en oppfatning av alkoholisme som en sykdom. Samtidig er det ofte blitt satt likhetstegn mellom avholdssak og en slik moraliserende tilnærming, og tatt for gitt at en medisinsk forankret sykdomsoppfatning var mer human og tolerant.»
Blir en apotekordning for medisinsk marihuana på resept innført uten å fjerne straffetrussel for bruk og besittelse, så vil de samme kreftene som har motarbeidet det å fjerne forbudet fortsette kampen for å beholde cannabis kun på resept.
Hvis norske myndigheter sier at de ønsker å tilby en reseptmodell for marihuana så vil de lett få støtte for det, mange fordi de tenker at et lite skritt kanskje betyr et skritt i riktig retning. Men en slik apotekordning vil ikke gjøre noe med de forbudskapte skadene som følger med «krigen mot narkotika». Det vil være en videreføring av nulltoleransetenkningen vi har slitt med siden 60-tallet.
At en liten gruppe pasienter får flere valgmuligheter på apoteket er jo bra for dem, men det har ingen innvirkning på totalmarkedet og problemene knyttet til det illegale markedet som styres av organisert kriminelle.
Myndighetene bør fjerne straffetrussel for bruk og besittelse og diskutere hvordan vi best kan regulere markedet ut i fra et folkehelseperspektiv.
De som bruker ulovlige rusmidler fordi de har problemer bør få hjelp med de problemene de egentlig har. Mennesker som ikke har problemer med sin rusmiddelbruk trenger verken hjelp eller straff!
Ekstrabladet 7. mai 2013
I København vil et flertal legalisere hash, men Venstre er imod. Men nu åbner ex-politichef Flemming Steen Munch for en model, der går på at lægerne skal have mulighed for at udskrive hash på recept.
Se også:
Partienes cannabispolitikk 2013-17
Cannabispolitikken må endres både globalt og nasjonalt
LUHM har sendt en høringsuttalelse til «Endring av narkotikaforskriften».
Statens legemiddelverk sendte på vegne av Helse-og omsorgsdepartementet på høring forslag til endring av narkotikaforskriften § 19.
LUHMs høringsuttalelse tok ikke bare utgangspunkt i narkotikaforskriftens § 19, men også § 1, Stortingsmeldingen “Riktig bruk – bedre helse” og den etterspurte debatten om endring av FN-konvensjonene. Uttalelsen sa i korthet:
Det må skilles mellom de ulike rusmidlene i den politiske debatten om lovliggjøring og regulering.
Det må skilles mellom problematisk og ikke-problematisk bruk. De som får problemer med bruk av cannabis bør få hjelp på samme måte som med lovlige rusmidler.
LUHM har gitt innspill i forhold til UNGASS og diskusjonen om endring av de internasjonale konvensjonene, om at:
• En ren medisinsk lovliggjøring og regulering av cannabis for en liten gruppe mennesker (spesifiserte sykdommer/lidelser) ikke har noen innvirkning på det illegale markedet.
• En ren medisinsk lovliggjøring og regulering av cannabis for en stor gruppe mennesker (alle typer sykdommer/lidelser) vil kunne gi et mindre illegalt marked, men føre til feilregistrering i helsestatistikk, og med stor sannsynlighet føre til økt problematisk forbruk.
• Det må være ærlighet om at cannabis brukes som rus-/nytelsesmiddel, og at lovliggjøring og regulering må ta hensyn til det for å finne en god løsning på problemene med det illegale markedet. http://luhm.no/?p=6454
Lovliggjøring og regulering for medisinsk bruk har vi kunnet diskutere i snart 50 år (det er innenfor FN-konvensjonene). Lovliggjøring og regulering for rekreasjonell bruk er nå oppe til diskusjon i FN (bryter foreløbig med konvensjonene).
Det vi trenger nå er en debatt om rekreasjonell bruk, det internasjonale rammeverket og kostnader ved dagens kontrollregime.
Dagbladet: “Søndag sendes radiosaken der Astrid Gunnestad røyker hasj i Amsterdam. Radiokanalen P4 mener at det ikke er særlig kritikkverdig [..] Overfor P4 sier hun at hun ville prøve rusmiddelet – som er ulovlig i Norge – som alternativ medisin mot smerter.” http://www.kjendis.no/2014/08/16/kjendis/astrid_gunnestad/marihuana/p4/meggene/34815161
Nettavisen spør: “Lar du deg provosere av marihuana-røykingen til Meggene på P4?” https://www.facebook.com/nettavisen.no/posts/10152655282696940
Myndighetene i Nederland har en annen tilnærming til cannabis enn her i Norge. Der får man kjøpt hasj og marihuana i coffeeshoper, og marihuana på apotek med resept. Apotekordningen ble ikke den suksessen som myndighetene hadde sett for seg, de aller, aller fleste fortsatte å kjøpe cannabis fra coffeeshopene.
Nederland har lang erfaring med salg fra “lovlige” utsalgssteder, og selv om deres ordning er bedre enn vår, så har de problemer med at varene ikke er lovlige før de kommer inn i butikkene. De har fortsatt problemer med det illegale markedet, som skaper problemer også for andre land i verden. http://luhm.no/?p=4326
Vi får håpe at FN-konvensjonene, som er under endring, fra 2016 vil åpne for at de land som ønsker det lovlig kan produsere, eksportere, importere og selge cannabis til rekreasjonelt bruk. Cannabis kan sikkert ha medisinske egenskaper, men det blir feil om folk skal måtte sykeliggjøre seg for å slippe å være kriminelle. http://luhm.no/?p=4432
https://www.facebook.com/luhm.no/posts/10152197708707461
Se også: https://www.facebook.com/anita.nyholt/posts/10152162451627461
En artikkel som sier at cannabispolitikken har feilet betyr ikke nødvendigvis at løsningene som foreslås er gode. I denne artikkelen sies det at «avkriminalisering, legalisering och behandling är bättre vägar att gå än förbud och höjda straff». Avkriminalisering og behandling er samme argumentene som brukes også av de i Norge som støtter «alternative straffereaksjoner» eller også kalt «norsk Portugal-modell», hvor det ikke skilles mellom stoffene og bruk av heroin og cannabis skal behandles likt – målet er rusfrihet. Legalisering kan betyr litt av hvert, i denne artikkelen betyr det en apotekmodell med diagnose og resept.
I denne svenske artikkelen vises det til Portugal. Portugal har ikke legalisert cannabis, de har fortsatt problemer med det illegale markedet. Selv om Portugal har avkriminalisert bruk så er det ikke lovlig å bruke cannabis, men de har ikke den sterke (politiske) avholdskulturen som vi har. Deres ordning ble innført for at de som har problematisk bruk av heroin lettere skulle få hjelp.
Avkriminalisering uten å ta kontroll over produksjons- og salgsleddene vil ikke erstatte det illegale markedet, som skaper problemer også for andre land i verden. For hvert år som forbudspolitikken videreføres (uten lovlig produksjon, eksport, import og salg) så vokser grenseoverskridende mafiavirksomhet og organisert kriminelle nettverk seg rikere og mektigere.
Artikkelen viser til det som har skjedd i Colorado og Washington, men det artikkelforfatteren foreslår er en apotekmodell. En apotekmodell som krever resept og diagnose er ikke det som skal til for å erstatte det illegale markedet, da vil dagens kunder fortsette å handle gjennom venner eller på gata, eller måtte sykeliggjøre seg for å slippe å være kriminelle.
https://www.facebook.com/luhm.no/posts/10152173617511825
https://www.facebook.com/anita.nyholt/posts/10152162451627461
NRK 30. april 2014
«Selv om medisinsk cannabis ikke er et lovlig legemiddel i Norge, er det fullt mulig å innføre det. Bør det åpnes for salg av cannabis på apotek i Norge?» http://www.nrk.no/norge/innforer-cannabis-lovlig-til-norge-1.11680455
Det er ikke mulig å legge igjen kommentarer til spørsmålet som NRK stiller.
At en liten gruppe mennesker får cannabis på resept er jo bra for dem, men det er ikke det som skal til for å stoppe krigen mot narkotika og all elendighet som følger med den politikken.
Ved å fjerne straffetrussel for privat bruk/besittelse av cannabis vil det gjøre livet enklere for mange, både friske og syke. Syke mennesker blir ikke friskere av å bli straffeforfulgt og friske mennesker kan bli syke av det. http://luhm.no/?p=3170
Cannabis bør selges i lovlige utsalgssteder for å bekjempe det illegale markedet.
Folkeaksjonen lovlige utsalgssteder for hasj og marihuana:
http://www.facebook.com/luhm.no / http://luhm.no
Så din kommentar om å få cannabis i regulerte former men kunne ikke svare og legge til en link da jeg ikke har facebook. Sender derfor denne linken til deg.
https://www.youtube.com/watch?v=W8yYJ_oV6xk
Jeg røyker ikke og drikker veldig veldig sjelden, men jeg mener mennesker må få bestemme selv. Og jeg er også for salg i kontrollerte former. Da slipper vi at kriminelle tjener seg rike og brukerne vet hva de får. 🙂
Jeg leste en interessant debatt om akupunktur og alternativ-akupunktur vs vitenskapelig forskning her i dag: http://www.facebook.com/groups/venstre.aktiv/permalink/10151898509197266
Kravene for at man kan si at noe er vitenskapelig bevist er høye, det holder ikke bare at «mange nok» mener at noe virker, feks akupunktur. Det må bevises at det har effekt, ikke bare placeboeffekt.
Debatten om akupunktur minner om «medisinsk cannabis» debatten, på den måten at «mange mener» at cannabis har medisinske egenskaper, men det finnes (foreløbig) få seriøse studier som understøtter påstandene.
Det er ikke den mulige medisinske effekten av cannabis jeg ønsker å diskutere her. Det blir foreløbig for mye «jeg tror» og «jeg har opplevd» argumenter. Cannabis har nok medisinske egenskaper, men det trengs mer forskning på det.
Jeg så også et filmklipp i dag, fra feiringen i Colorado og Washington, hvor straffetrussel for bruk og besittelse av cannabis (ca 28 gr) ble fjernet for voksne for ett år siden. Ettersom de lovlige utsalgsstedene ikke åpner før i neste måned har BBC i sitt filmklipp intervjuet en dame som selger hasj og marihuana fra et «medisinsk utsalgssted» (tillatt siden 1998). Hun sier at «denne typen er bra for ditt» og «denne typen er bra for datt».
I Nederland selger de cannabis i både utsalgssteder med aldersgrense (coffeeshop) og på resept (apotek). På firmaets nettside (de som leverer produktene til apotekene) står det ingenting om medisinske egenskaper. De har antakeligvis like strenge regler for kvakksalveri der som her. Det som står oppført er om det er en «indika» eller «sativa» type og hvor mye THC og CBD varen inneholder. Utvalget består foreløbig av fire ulike typer.
– Bedrocan© has a THC-level constant around 22 %. The CBD-level is lower as1%
– Bedrobinol® has a THC-level of around 13,5 %. Its CBD-level is less than 1 %
– Bediol® has a somewhat lower THC-level of appr. 6,3 % and a relatively high percentage of the non-psycho-active Cannabidiol (CBD) appr. 8 %.
– Bedica ® is a variety which is characterized as an “Indica”. The other three varieties are all «Sativa». Bedica ® contains about 14% THC and less than 1% CBD.
På nettet finnes det flere databaser over hvilke typer som egner seg for ulike sykdommer, feks denne: http://www.medstrains.com/medicinal-use. Hvor pålitelig informasjonen der er vet jeg ingenting om. Det kan være en nettside som reklamerer for noen få typer som de ønsker at mange skal etterspørre i de «medisinske utsalgsstedene», som kommer til å fortsette å ha utsalg etter at utsalgsstedene for «rekreasjonelt bruk» (som alkohol) også åpner i januar.
At mengdeforholdet mellom THC og CBD er kjent gjør at man vet hvilken ruseffekt man får, det samme gjelder at det er forskjell på indika og sativa.
Det jeg lurer på er hvem det er som har kommet frem til/bestemt hvilke typer som er bra for hvilke sykdommer? Selges varene med påstått medisinske egenskaper på bakgrunn av en database på nett (og i tilfelle hvilken?), eller er det den som har dyrket og selger det inn til utsalgsstedet som sier at «denne typen er bra for ditt eller datt»?
Jeg synes dette er interessant fordi vi beveger oss inn i en debatt om hvordan vi skal regulere cannabismarkedet. På en fremtidig norsk varedeklarasjon vil det stå om det er sativa og/eller indika og mengde THC og CBD (og andre ting som vil bli forsket frem på sikt). Mens den politiske debatten, før vi kommer dit, vil handle mye om cannabis er «bra for grå stær» og/eller også kan være «bra på festival». http://www.facebook.com/anita.nyholt/posts/10151754694612461
Bra jobba.
Med tanke på hvor langt FN allerede har kommet i debatten så handler det ikke lenger om vi skal lovliggjøre cannabis, men hvilken måte vi skal regulere markedet. http://luhm.no/?p=1707
Der er det to sider i debatten, de som ønsker å lovliggjøre cannabis som tobakk og alkohol, og de som ønsker det regulert med diagnose og resept. Det er en viktig debatt, og jeg gjør det som må til for å synliggjøre at det er det debatten handler om.
Borgere selvmedicinerer sig kriminelt
Skrevet av Ulrik Dahlin 12. juli 2013:
«Mens cannabis til medicinsk brug er et hedt debatemne i USA og legaliseres i flere og flere stater, har danske politikere ikke diskuteret emnet i 10 år. Imens gør et stort antal borgere sig kriminelle, fordi de selvmedicinerer sig med cannabis.
At benytte hash til at lindre smerte og lidelser er forbudt her hjemme, men i Holland og USA er det tilladt.» http://www.information.dk/466343
VG 30. juni 2013
Politioverbetjent Hanne Persson hevder at «vestkantungdom selvmedisinerer seg med cannabis for å takle et stort sosialt press om å lykkes i arbeidslivet, være pene og populære.» http://pluss.vg.no/2013/06/30/1272/15MhM2o
Det vil for mange føles lettere å stå frem/bli sett på som medisinsk bruker (syk) enn som rekreasjonell bruker (kriminell).
At politiet har begynt å koble hasj og marihuana til «medisinsk bruk» er ikke overraskende. De har egeninteresse i at forbudet består. http://anitanyholt.no/samfunn/systematisk-feildisponering-av-ressurser
Jeg ser at det er en del som reagerer på «Borgere selvmedicinerer sig kriminelt». Det er bra. Det som blir kritisert er påstanden om at «de fleste som bruker cannabis gjør det som selvmedisinering». Dessuten vet jo mange at cannabis blir solgt til rekreasjonelt bruk i Nederland, og snart to stater i USA (vedtatt). http://luhm.no/?p=1993
Ekstrabladet 7. mai 2013
I København vil et flertal legalisere hash, men Venstre er imod. Men nu åbner ex-politichef Flemming Steen Munch for en model, der går på at lægerne skal have mulighed for at udskrive hash på recept. http://ekstrabladet.dk/nationen/article1969569.ece
Min kommentar på facebook:
Flere og flere forbudstilhengere innser at cannabis kommer til å bli solgt som alkohol. Den beste måten å forhindre at dette skjer er å kun fjerne straffetrussel for en liten gruppe (resept), så de fleste fortsatt kan straffeforfølges. Dette må sees på som en siste krampetrekning fra forbudstilhengerne.
http://www.facebook.com/luhm.no/posts/10151363052257461
Jeg kan godt forstå hvorfor, nettopp fordi at om man benytter cannabis daglig mot sykdom selv ved lave doser får man fort mindre effekt dersom man benytter samme strain eller type over lengre tid.
Derfor er det gunstig å bytte strain omtrent hver andre dag for å få best mulig effekt av medisinen, å for å slippe å gå opp i dose, dersom man bytter strain ofte slipper man altså doseøkning, noe som er ganske viktig med henhold til medisinsk bruk både når det kommer til det økonomiske aspektet, men også når det gjelder å opprettholde god funksjonsevne og mobilitet ved at man benytter såpass lave doser at man feks. kan kjøre bil.
Mange blir sikkert skeptiske til at pasienter som benytter cannabis bør kjøre bil overhodet, men det er faktisk mye forskning gjort i USA på dette området som tilsier at moderate doser cannabis ikke virker negativt inn på bilkjøring,reaksjonstid osv.
Faktisk har forskning vist at iallefall hos mennesker med ADHD lignende lidelser fikk bedre konsentrasjon, mer ro i kropp og sinn som bidro til at de faktisk ble tryggere sjåfører enn dersom de ikke benyttet cannabis.
Inntar man derimot doser som er såpass store at man blir veldig påvirket av det bør selvfølgelig bilkjøring unngås, men jeg mener at man her burde benytte sunn fornuft i hvert enkelt tilfelle, ved mistanker bør hver enkelt person vurderes av politi på stedet dersom man blir stoppet for at de skal vurdere om man er skikket til å kjøre videre eller ikke, dette fungerer i USA, så hvorfor ikke her?
Men jeg kan også som medisinsk saksfremmer si at det også for medisinske brukere ville være fordelaktig med slike utsalgssteder kontra å godkjenne et enkelt preparat for bruk på resept med tanke på tilgang til å bytte type ofte for å opprettholde lavest mulig dose på sikt,men dette er bare mitt personlige synspunkt i saken, å jeg kan ikke uttale meg for andre medisinske brukere.
Så kan man heller snakke om pris osv. i ettertid, feks. ved at medisinske brukere får et slags medisinsk bevis som gir de mulighet til å handle medisiner på egnede utsalgssteder ved å betale en egenandel på lik linje med andre medisiner på blå resept, løsningen er utrolig enkel, det gjenstår bare at noen er tøffe nok til å forsøke dette.
Kunne man feks. lagt frem et forslag om å innføre dette som et prøveprosjekt i første rekke med en varighet på feks. 2 år?
Da kunne jo resultatene snakke for seg selv, så får vi et ærlig svar på denne debatten en gang for alle.
Norge har allerede innført THC-grense for bilkjøring. Testen tas fra blod, ikke urin. Dette betyr at diverse politimestere, dommere og avholdsorganisasjoner som påstår at THC i en urinprøve er grunnlag for å frata førerkortet eller på annen måte sanksjoneres eller dømmes kan kontres med retningslinjene til Folkehelseinstituttet, som bare baserer seg på blodprøver. Det samme gjelder nok til en viss grad forbudstilhengernes skrekkpropaganda om kronisk rus i fettlaget.
Lagt til senere, se også:
http://anitanyholt.no/samfunn/cannabis-grenseverdier-trafikk
Partienes partiprogram blir utformet i disse dager, vi vet snart mer om hva de tenker om cannabispolitikken og går til valg på.
Folkeaksjonen lovlige utsalgssteder for hasj og marihuana har sendt dette innspillet til helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre. Det er også sendt til alle medlemmene i Helse- og omsorgskomiteen. Skrivet er også sendt til alle partiene ved partisekretær, med kopi til politiske rådgivere og andre:
“På bakgrunn av signaler i media, på sosiale medier og i private meldinger er Folkeaksjonen bekymret for at man står i fare for å vedta et stortingsprogram som ikke er basert på tilstrekkelig og korrekt informasjon.
Det er av avgjørende betydning at de som skal utforme og stemme over de ulike forslagene vet hva de ulike forslagene innebærer og har som premiss.
Vi ønsker å bidra til å sikre at det blir laget et forslag som innebærer at straffetrussel for bruk og besittelse av cannabis fjernes, og at det nedsettes en kommisjon som har til oppdrag å utrede ulike former for lovlig regulert cannabis.
Vi sender derfor dette skrivet til alle partier som stiller til stortingsvalg 2013, og ønsker spesielt å nå dem som er med på å utforme det nye stortingsprogrammet.”
http://luhm.no/?p=1800
Enda et bra innlegg, Anita 🙂
Israelske forskere har utviklet rusfri marihuana:
http://www.miff.no/TeknologiogInnovasjon/2012/06/29Israelskeforskereharutvikletrusfrimarihuana.htm
Forskerne har dyrket fram en ny variant av planten som brukes til å utvinne marihuana. Marihuana fra denne planten har de kvalitetene som gjør den egnet til medisinsk bruk. Men den gir ikke rus.
Det er per i dag 6000 medisinske brukere av marihuana i Israel, men de har estimert en økning til 40 000 i 2016.
At folk får muligheten til å velge rus eller ikke er jo fint for de som ønsker det, men rusfri marihuana vil ikke ha noen særlig innvirkning på totalmarkedet og problemene knyttet til det illegale markedet som styres av organisert kriminelle.
Rusfri marihuana har da eksistert i alle tider, det kalles hamp.
Strains som inneholder lite THC og mye CBD er heller ikke noe nytt, se f.eks. project CBD: http://projectcbd.com/
I tillegg bør nevnes at THC, CBD, og alle de andre cannabinoidene har medisinske effekter, så denne såkalte rusfrie marihuanaen kan slett ikke brukes av alle de medisinske brukerne, i og med at det nettopp er effekten av THC som hjelper dem.
I have had Bedrocan (www.bedrocan.nl) on prescription but most Doctors in the Netherlands say, «Use the Coffeeshops, as they are twice as good, and much cheaper, or grow you own!».
Once you find a really good variety in the Coffeeshops (https://en.wikipedia.org/wiki/Cannabis_coffee_shop ) that works as an excellent medicine, which can take lots of trial and error and time, it is far superior to Bedrocan, Bedrocan only produce a few varieties, have very fixed ideas as to what constitutes medical cannabis, and don’t take much notice of feedback from patients who ask for better.
The biggest problem with Bedrocan is that the health insurance companies refuse to pay for it on basic health insurance packages, some will pay for about 3 months worth with the most expensive insurance plans, and only one company, with strong letter of reasons why patient needs it, will pay almost 100% but only with expensive additional insurance. They have no problem with paying for much more expensive synthetic prescription drugs that do many patient no good at all and often cause many of them more harm!!! Seems like someone put complete and utter Idiots in change of Dutch health care!!!
Jeg har på facebook fått et par henvendelser vedrørende denne artikkelen. Her er noen svar.
Takk for tilbakemelding om at årstallet for Nederland (antall medisinske pasienter) er per 2010 og ikke 2011. Dette er nå rettet opp.
Jeg er klar over at det allerede finnes cannabisprodukter på norske apotek: http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.7995659, men disse er ikke sammenlignbare med den medisinske cannabisen jeg skriver om i denne artikkelen, som er produktene til firmaet Bedrocan, som kan importeres til Norge hvis myndighetene tillater det.
Jeg er også, på facebook, blitt beskyldt for å stigmatisere de medisinske brukerne og ikke «bry meg noe om deres situasjon».
Til dette har jeg å si at jeg allerede sommeren 2010 møtte opp på Stortinget (som privatperson) da det var en åpen høring i anledning NÅ-kampanjen som ønsker å fremme en mer åpen debatt om rusmidler.
Jeg snakket der, som privatperson, om at en «norsk Portugal-modell» ikke er godt nok med tanke på at det illegale markedet opprettholdes, og om at hjemmedyrking burde tillates. Jeg spurte om de som dyrker noen cannabisplanter i egen hage til eget bruk, og dermed unngår kontakt med kriminelle nettverk – skal disse virkelig straffes like hardt som dealerne de ønsker å unngå?
I mars 2012 ble Norsk forening for cannbinoidmedisin (NFCM) stiftet som en reaksjon på myndighetenes ansvarsfraskrivelse for denne gruppen av pasienter i Norge:
«§ 2 Foreningens langsiktige mål er å jobbe for gjennomslag i relevante interessepolitiske spørsmål knyttet til bruken av cannabinoider til medisinsk behandling i Norge. NFCM skal videreformidle informasjon om ulike sykdomstilstander og behandlingstilbud i Norge og innen Schengen for bruken av cannabinoider. Drive direkte informasjonsarbeid mot pasienter, leger og foreninger samt nettverksbygging mellom disse.»
Det gleder meg at de som ønsker å bruke cannabis som medisin har fått en egen interesseorganisasjon: http://nfcm.no
Redigert, lagt til senere:
Mange av de som ønsker å opprettholde dagens forbudspolitikk mener at det å bruke cannabis er det samme som å være syk og behandlingstrengende (til rusfrihet), og hvis cannabis blir lovliggjort skal alle forbrukere tvinges inn i et diagnosesystem. NNPF, en interesseorganisasjon i politiet som arbeider for at forbudet skal bestå, ønsker også at de fleste fortsatt skal være kriminelle. I likhet med organisert kriminelle nettverk, som i dag tjener store penger på det illegale salget.
Dagens politikk “overlater hele geskjeften til noe illegalt”, men løsningen er feil når det foreslås at hasj og marihuana kan “gis av leger og under kontrollerte betingelser”. Det at en liten gruppe får kjøpt cannabis lovlig vil ikke gjøre noe med det illegale markedet, det vil da bestå. At man har tillatt salg av en ikke-rusgivende spray på apotek, som inneholder cannabis, er heller ikke det som skal til for å erstatte dagens illegale marked.
Det er ikke en god løsning at det skal være sykdommer og lidelser som gir rett til å kjøpe cannabis lovlig. Det er feil at folk skal måtte jakte på en diagnose og sykeliggjøre seg for å slippe å være kriminelle. Friske mennesker har ikke godt av å tenke på seg selv som syke. Det gir også feilregistreringer i helsestatistikken. Blir ordningen for streng vil dessuten dagens illegale marked opprettholdes. Derfor bør cannabis selges uten resept, lignende vinomopolordningen for alkohol. http://luhm.no/?p=4618