Det er ikke akseptabelt at politiet bryter norsk lov
Politiet oppfordrer alle til å følge loven, men brøt den selv da de aksjonerte ved Frederik II videregående skole torsdag.
Professor Jon Thorvald Johnsen sier til NRK at politirazziaen er i strid med straffeprosessloven.
Riksadvokat Thor-Axel Bush fastslo allerede i 2001 at en liknende politiaksjon var ulovlig.
NRK skriver at flere elever ble skremt:
«Når flere uniformerte politimenn kommer uventet inn i et klasserom med hunder, hvor verken lærere og elever vet noe om hva som foregår, skaper det sterke reaksjoner.»
«Flere av elevene ved skolen var rammet av Utøya-tragedien, og for dem var det ekstra hardt.»
Malin Krå Simonsen, nestleder avd. F ved skolen, sier til NRK:
«At ledelsen kaller dette en holdningskampanje er et tilfelle som elevene ikke ser seg fornøyd med. Selvfølgelig er vi i elevrådet kjempefornøyd og stolte av at skolen vår viser nulltoleranse for narkotiske midler, men det er fortsatt viktig å bevare et godt miljø på skolen hvor elevene føler seg trygge.»»
Professor Jon Thorvald Johnsen, Institutt for offentlig rett, sier at aksjonen er ulovlig:
«Hvis det blir en straffesak på bakgrunn av bevis som er kommet inn på en måte som er i strid med straffeprosessloven, så kan det skape problemer når det gjelder muligheten til å bruke dette beviset i straffeforfølgningen mot vedkommende.»
Fredrikstad Blad skriver:
«Riksadvokat Thor-Axel Bush fastslo allerede i 2001 at en liknende politiaksjon var ulovlig.»
Erlend Wiborg (Frp) sier til NRK at ingen skal føle seg trygge:
«Han vil ha narkorazziaer på alle videregående skoler i Østfold.»
NRK spør:
«Hvorfor bare skoler? Hvorfor ikke utvide til arbeidsplasser også? Hva er den prinsipielle forskjellen mellom skoler og en arbeidsplass?»
Wiborg svarer:»
«Vi mener at det ikke skal være noen prinsipiell forskjell der. Det skal være likt i hele samfunnet.»
Det mest interessante er når NRK spør:
«Men vil du kunne gå inn for kontroller på for eksempel rådhuset i Moss, basert på de samme kriteriene som for skolene?»
Da svarer Wiborg:
«Hvis politiet har en mistanke om at det er bruk eller omsetning av narkotika på et rådhus eller en skole eller et kjøpesenter, skal selvfølgelig politiet kontrollere om det er noe hold i de mistankene.»
NRK konkluderer:
«Wiborg mener altså at kontrollene i skolene skal ha en forebyggende effekt, mens kontrollene utenfor skolen kun skal skje etter mistanke.»
Det bør nevnes at grunnen til at vi har denne loven nettopp er for at politiet ikke skal kunne utøve makt uten mistanke. De skal ikke kunne anholde en mengde mennesker i håp om at det finnes en lovbryter blant dem.
Det juridiske i denne saken er det viktigste for meg, men jeg begynner nesten å gråte når jeg tenker på at det er Utøya-ofre som har opplevd dette. Det må være traumatisk å oppleve noe slikt fra ekte politi etter det de har vært utsatt for. Andre elever kan selvsagt også ha opplevd det som stressende. Forskerne mener at traumatiske opplevelser kan føre til at personen blir rusmisbruker på harde stoffer – det er tragisk at politiet kan bidra til å skape slike problemer.
At politiet bryter loven sender veldig feil signaler til ungdommen, og resten av samfunnet.
Hvis en lærer vet at en elev har ulovlige ting med seg på skolen så er det konkret mistanke, og politi/barnevern vil kunne reagere. Det kan umulig være lovlig å samle en stor mengde barn/mennesker og skremme/ransake dem, i håp om å finne en lovbryter blant dem.
Se også:
Politiets ulovlige skoleaksjoner diskuteres i Stortinget
Ei he blitt feil behandla i sykkylven kommune å det er at politi har brøt lov stjal førerkort fra mi veske haloween kveld 2014 og sendt til direktorat uten e har gjort feil i trafikk og e kreve erstatning å oppreisning for dårlig behandling fra Sykkylven kommune.
Nettavisen 19. september 2014:
«Det ble ikke gjort noen konkrete funn i skapet. Likevel markerte hunden, og det antyder at det kan ha vært narkotika i skapet tidligere. Det ble ikke gjort noen narkotikafunn på Hellerud skole.
I tillegg til søk med narkotikahund, ble tre ungdommer tatt med inn på politistasjonen. Det var planlagt at disse tre skulle hentes inn til avhør og urinprøve. Videre markerte hunden på en av elevene som ble anmeldt for bruk.
Ønsket er en såkalt urinkontrakt for å hjelpe ungdommen å slutte med rus. Ofte kommer slike kontrakter som en del av straffen for dem som er tatt.» http://www.nettavisen.no/dittoslo/her-slar-narkopolitiet-til-pa-videregaende/8487912.html
Å behandle måteholdsbrukere av cannabis som er over 18 år, som ikke har problemer med sin rusmiddelbruk, er uetisk og sløsing med fellesskapets ressurser og midler. http://luhm.no/?p=4250
Det er spesielt ungdommer, som må avlevere urintester i forbindelse med at de er tatt for bruk av cannabis eller er redd for å bli tatt på slike tester, som endrer rusvanene fra cannabis til NPS (de nyeste blir ikke oppdaget på urintest). Det er allerede meldt om to dødsfall. http://luhm.no/?p=4270
Nettavisen 10. oktober 2014:
«Torsdag ble én elev pågrepet med narkotika under en narkoaksjon på Stovner.
Politiet hadde rettens kjennelse til ransaking av en elev. Vedkommende, som er myndig, ble tatt med 15 gram hasj. Politiet mistenker at personen ville selge dette videre.
– Det er merkelig at aksjonene må skje på skolen, om politiet vet hvem disse elevene er, sier Nicholas Solem i Elevorganisasjonen. Han mener at det fører til en stigmatisering av enkeltelever og at det påvirker læringsmiljøet negativt.
Alle elevene som oppholdt seg i fellesarealene ble informert før politiet slapp hunden til. De elevene som ønsket, kunne forlate rommet.
– Dette høres ikke riktig ut. Det er fint at elevene kan forlate området, men dersom de gjør det, vil de jo bli mistenkeliggjort, sier Solem. Han mener at prinsippet om at «alle er uskyldige til det motsatte er bevist» blir ignorert under slike aksjoner. – Det kan vi ikke akseptere, sier han.» http://www.nettavisen.no/dittoslo/tatt-med-hasj-pa-skolen—merkelig-mate-a-aksjonere-pa/8495148.html
Politiet skal ikke kunne utøve makt uten mistanke. De skal ikke kunne anholde en mengde mennesker i håp om at det finnes en lovbryter blant dem. Selv om det finnes konkret mistanke til en eller flere personer når det gjelder salg så kan pågripelse skje utenfor skolen.
Det at salget i dag foregår illegalt gjør at markedet fungerer som et pyramidespill, hvor veldig mange selger litt videre til andre, enten som deltidsjobb og/eller for å finansiere eget bruk. De aller fleste ønsker å kjøpe cannabis lovlig. Med lovlige utsalgssteder med aldersgrense vil pyramiden sprekke, det illegale markedet blir ikke stort nok til at mange kan selge til mange andre. http://luhm.no/?p=4285
Se også: http://luhm.no/?p=3778
Se også:
Fra Samordningsorganets årsrapport 2013, Politidirektoratet, april 2014: https://www.politi.no/vedlegg/lokale_vedlegg/politidirektoratet/Vedlegg_2552.pdf
“Troms politidistrikt hadde planlagt en forebyggende aksjon med bruk av narkotikahund på en skole. Som følge av den uavklarte juridiske situasjonen knyttet til slike aksjoner valgte man å avlyse denne aksjonen.”
Politiet skal ikke kunne utøve makt uten mistanke. De skal ikke kunne anholde en mengde mennesker i håp om at det finnes en lovbryter blant dem. http://luhm.no/?p=3075#comment-3686 og http://luhm.no/?p=3778#comment-3960
I forbindelse med kjøp, salg og bruk av cannabis har det de siste årene blitt gjennomført flere politiaksjoner mot ungdoms- og videregående skoler i Norge, både lovlige og ulovlige.
NRK meldte i 2011 at: «Elevorganisasjonen varslet søksmål mot staten for å få en slutt på de uanmeldte besøkene med narkotikahunder på norske skoler. De mente at når politiet gjør dette på skoler uten konkrete mistanker så bryter det mot norsk lov, er krenkende og bidrar til mistenkeliggjøring».
Professor Jon Thorvald Johnsen, Institutt for offentlig rett, sa at «slike aksjonen er ulovlig».
LUHM støttet Elevorganisasjonens henvendelse til Justisdepartementet, og skrev: «At politiet bryter loven sender veldig feil signaler til ungdommen, og resten av samfunnet. Grunnen til at vi har denne loven er for at politiet ikke skal kunne utøve makt uten mistanke. De skal ikke kunne anholde en mengde mennesker i håp om at det finnes en lovbryter blant dem.»
Advokat Jon Wessel-Aas konkluderte med at «denne praksisen ikke er lovlig, men er i strid med både straffeprosessloven, EMK artikkel 8 og barnekonvensjonen artikkel 16 og artikkel 40 (2) bokstav b (vii), og at en eventuell lovendring med sikte på å gi hjemmel for en slik praksis, uansett vil være i strid med EMK og barnekonvensjonen.»
LUHM skrev også: «Slike aksjoner skaper stigmatisering, de som blir tatt blir ofte hengt ut foran de andre, foreldre nekter sine barn å være med dem, det skapes submiljøer med “utstøtte”. Mange av de som må på «hasjavvenningskurs» bruker NPS (nye psykoaktive stoffer) fordi de ikke oppdages på urintester.»
Det ble allikevel gjennomført flere slike politiaksjoner.
Dette ble tatt opp som sak i Stortinget i 2012, som krevde at «elever skulle samtykke skriftlig på forhånd før narkohunder fikk komme på skolen».
Det ble ikke etterfulgt av politiet, blant annet på Drammen videregående skole.
Til NRK sa advokat Jon Wessel Aas at praksisen er ulovlig selv med skriftlig samtykke fordi «det er fortsatt sånn at det er ulovlig fordi dette dreier seg om ransaking av den enkelte».
Aftenposten skrev i april 2013:
«Stortingsvedtak satt til side – narkohunden fant ikke noe narkotika på noen av elevene på skolen.»
En av elevene, som ikke hadde gjort noe galt, sa: «Nei til skolerazziaer. Skolen er et sted jeg skal lære og kunne føle meg trygg. Ikke bli mistenkt som kriminell.»
I fjor høst skrev Aftenposten: «Justisdepartementet stanser narkorazzia på skoler. Bruk av hund i narkosøk på skoler stanses av Justisdepartementet etter trussel om søksmål fra Elevorganisasjonen.»
Politiet fortsatte allikevel med aksjonene. Aftenposten skrev i november: «Politiet sender fortsatt narkohunder til skoler.»
Mandag meldte Bergenavisen at «Politiet har hatt en omfattende narkotikaaksjon rettet mot åtte videregående skoler i Bergen. 26 avgangselever er pågrepet. Alle de pågrepne er over 18 år.»
Politiadvokat Marita Mellingen sa til BA: «Det er gjort mindre beslag av hasj», men avviser at det var vilkårlige pågripelser, og understreker at «de siktede ble anholdt på bakgrunn av beviser politiet tidligere hadde samlet inn i saken.»
Simen Irgens fra Elevorganisasjonen sa til BA: «Dette virker som helt feil måte å gå frem på. Å lese opp lister med navn i klasserommene innebærer en veldig grov stigmatisering av elevene [..] Politiet sier selv at de visste hvem de skulle ta. Da burde de gjort det utenom skoletiden. Skolen skal være en arena for læring, ikke for politiaksjoner.»
Politiinspektør Morten Ørn sier: «Politiet vurderte det som mer skånsomt å pågripe elevene på skolen fremfor i hjemmet.»
Politioverbetjent Jørn Solsvik: «Det er et problem for oss at slik narkotikabruk er blitt så akseptert. Det er ikke lenger stigmatiserende å bruke narkotika. Det er stuerent i de fleste ungdomsmiljøer.»
LUHM:
Politiaksjonene i Bergen er ikke ulovlige, fordi rektorene ved skolene var informert i forkant. Aksjonene var en del av en større aksjon, etter spaning i russemiljøet i Bergen hvor det (i likhet med de fleste russemiljøer) blir solgt og kjøpt cannabis.
Russen bruker ikke bare alkohol som rumiddel, men også cannabis – det bør ikke komme som noen stor overraskelse for noen i 2014. Ettersom det ikke finnes lovlige utsalgssteder for cannabis i Norge kjøpes og selges det fortsatt privat gjennom venner.
Det vi hører Politiet sier er at de kunne valgt å pågripe disse, som var mistenkt for salg av cannabis, andre steder enn på skolen, men ettersom det er blitt sosialt akseptert at 18-åringer ikke bare velger alkohol som rusmiddel, men også cannabis, valgte de å aksjonere direkte i skolemiljøet for å skape uro.
Om det ble solgt cannabis på skolen eller om de, som er mistenkt og pågrepet, bare er skoleelever fremkommer ikke av noen av artiklene i BA. Selv om det ble beslagt en mindre mengde cannabis kan det ha vært til privat bruk etter skoletid. Det betyr ikke nødvendigvis at det var ment for bruk eller salg på skolen.
Dette gjaldt avgangselever, så om noen måneder hadde det blitt for sent for Politiet å aksjonere på den måten de gjorde mot disse personene, da det ikke er sosialt akseptert at de oppfører seg slik mot arbeidstakere på en arbeidsplass. Verken med lovlige eller ulovlige razziaer.
Det bør nevnes at da coffeeshopordningen ble innført i Nederland var det fordi myndighetene ønsket å flytte salget av cannabis fra/rundt fritidsklubbene inn i “lovlige” utsalgssteder – for å gjøre det mindre tilgjengelig for barn og unge.
Coffeeshopordningen ble også innført fordi myndighetene var bekymret for at det også ble solgt andre stoffer i ungdomsmiljøene, og de “lovlige” utsalgsstedene var et tiltak for å unngå det.
I Norge foregår, i følge avisene, mye av salget blant ungdommen på ungdoms- og videregående skoler. Selv om politiet skulle klare å få stoppet salget på skolene, så vil det bare bli flyttet til rundt skolene, eller andre steder etter skoletid.
Vi trenger utsalgssteder for voksne, for å gjøre det mindre tilgjengelig for de yngste. http://luhm.no/?p=3778
LUHM: Dette har med rettssikkerhet å gjøre, men fordi det går utover skoleelever så er det mange som ikke synes det er så farlig – det er skremmende.
Rettssikkerheten i denne saken dreier seg om at disse personene var – mistenkt – og man er i følge norsk lov uskyldig inntil det motsatte er bevist. http://luhm.no/?p=3778
«En slik opplesning offentlig av navn på mistenkte elever antar jeg er brudd på taushetsplikt, og uansett en svært stigmatiserende fremgangsmåte, sier advokat John Christian Elden til BA.»
http://www.ba.no/nyheter/article7177326.ece
Til saman 25 elevar ved Sam Eyde videregående skole i Arendal har vedgått bruk av narkotika. Elevane vart tekne i ein stor politiaksjon ved skulen måndag og tysdag denne veka.
I juni skreiv NRK om at Sam Eyde videregående skole gjekk nye vegar for å overvinne narkotikaproblem blant elevane. Der vart urintestar drege fram som eitt alternativ.
NRK: «Tok 34 elevar i narkoaksjon.»
http://www.nrk.no/sorlandet/tok-34-elevar-i-narkoaksjon-1.11353929
Om sammenhengen mellom skolerazziaer, alternative reaksjoner og ungdoms bruk av nye og ukjente stoffer: http://anitanyholt.no/samfunn/hap-nps
Aftenposten 1. november 2013:
Politiet sender fortsatt narkohunder til skoler.
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Politiet-sender-fortsatt-narkohunder-til-skoler–7358134.html
3. september 2013
Justisdepartementet stanser narkorazzia på skoler. Bruk av hund i narkosøk på skoler stanses av Justisdepartementet etter trussel om søksmål fra Elevorganisasjonen: http://www.aftenposten.no/incoming/Justisdepartementet-stanser-narkorazzia-pa-skoler-7299459.html
23. april 2013
Ulovlig politiaksjon – fant ingen kriminelle
«Narkohunden fant ikke noe narkotika på noen av elevene på skolen.» http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Stortingsvedtak-ble-satt-til-side-under-narkoaksjon-pa-Drammen-VGS-7182555.html
19. august 2013
«Nei til skolerazziaer. Skolen er et sted jeg skal lære og kunne føle meg trygg. Ikke bli mistenkt som kriminell.» http://www.aftenposten.no/meninger/sid/Nei-til-skolerazziaer-7284198.html
Sveinung Rotevatn (Unge Venstre):
http://sveinung.ungevenstre.no/kategori/25-grunnar-til-a-stemme-venstre
«Dei siste åra har det utvikla seg ein praksis der politet tek seg inn på vidaregåande skular, stiller elevar opp etter veggen og brukar hundar til å snuse på både ranslar og elevar. Metodane er truleg lovstridige, og bør bli avsluttast umiddelbart.
Å arbeide for å hindre rusmisbruk blant elevar er ein viktig jobb, både kva gjeld lovlege og ulovlege rusmiddel. Likevel veit vi at elevar som slit med rus gjerne står i faresonen for å droppe heilt ut av skulen. Å risikere tilfeldig ransaking frå politiet kan fort bli ein grunn til å ikkje møte på skulen i det heile tatt. Venstre meiner at rusførebyggjing vert best gjort gjennom god oppfølgjing av den enkelte elev – og har mellom anna lansert ein ambisiøs plan om å få 1000 nye helsesøstre inn i skulen.
Å bryte med grunnleggjande rettsstatsprinsipp er derimot ikkje ein akseptabel metode. I Noreg og andre sivilserte land er det slik at ransaking i utgangspunktet berre kan skje etter konkret mistanke. Tilfeldig ransaking av ei klasse med elevar står i beste fall i eit svært tvilsamt forhold til dette prinsippet. Det er då også grunnen til at Elevorganisasjonen, som har kjempa iherdig mot narkorazziaer i skulen, har varsla søksmål mot staten. Det er bra at elevane sjølve no protesterer så kraftig på praksisen. Ein kan spørje seg kor mange vaksne arbeidstakarar som ville akseptert at politiet tok seg inn på arbeidsplassen deira for å gjennomføre tilfeldige ransakingar. Ville stortingsrepresentantane sjølve akseptert det på Stortinget?
Spørsmålet om narkorazziaer var oppe i Stortinget i fjor vår, då Høgre nesten fekk med seg ei samrøystes nasjonalforsamling på å gje politiet blankofullmakt til å halde fram med aksjonane. Heldigvis var Venstre nok på hogget til at ein fekk snudd Stortinget i tolvte time, og moderert forslaget til Høgre kraftig. Mange av aksjonane som har skjedd sidan då står truleg i motstrid til vedtaket, grunna manglande samtykke.
Det er uansett tydeleg at verken skuleeigarar eller politiet har tilstrekkeleg respekt for elevane sitt grunnleggjande rettsvern. Difor går Venstre til val på følgjande formulering i sitt stortingsprogram: “Samtykke er ikke egnet som rettslig grunnlag for politimetodebruk, fordi den ubalansen som alltid vil være mellom borger og politi sår tvil om hvorvidt samtykket er frivillig.»
Dette er en sak som fortjener oppmerksomhet, og jeg finner ingen fb-side for Justisdepartementet, derfor poster jeg dette på din side justisminister Grete Faremo 11.8.13: http://www.facebook.com/anita.nyholt/posts/10151512468062461
«Elevorganisasjonen varsler et søksmål mot staten for å få en slutt på uanmeldte besøk av narkotikahunder på norske skoler. De mener det at politiet kan gjøre dette på skoler uten konkrete mistanker bryter mot norsk lov, er krenkende og bidrar til mistenkeliggjøring, melder NRK.
I et brev til Justisdepartementet hevder Elevorganisasjonen også at praksisen bryter med Den europeiske menneskerettskonvensjon og FNs barnekonvensjon. Advokat Jon Wessel-Aas har sendt prosessvarselet til departementet på vegne av Elevorganisasjonen.»
LUHM støtter elevorganisasjonens henvendelse til Justisdepartementet. At politiet bryter loven sender veldig feil signaler til ungdommen, og resten av samfunnet. Det kan umulig være lovlig å samle en stor mengde barn/mennesker og skremme/ransake dem, i håp om å finne en lovbryter blant dem.
Cannabis bør selges i lovlige utsalgssteder for voksne, på samme måte som for tobakk og alkohol – for å begrense tilgangen for de som ikke er gamle nok.
Tilleggskommentar også postet til justisministeren:
For det første skaper slike razziaer stigmatisering, de som blir tatt blir ofte hengt ut foran de andre, foreldre nekter sine barn å være med dem, det skapes submiljøer med «utstøtte». Mange av de som må på «hasjavvenningskurs» bruker NPS (nye psykoaktive stoffer) fordi de ikke oppdages på urintester.
Når et stoff blir forbudt og satt på narkotikalisten blir stoffet tilsatt noen nye tilsetningsstoffer før det sendes ut til salgs på markedet igjen, med ett nytt navn. På denne måten unngår et stoff å stå på listen for en periode. Når det nye stoffet blir satt på listen, gjentar prosessen seg, og på den måten kan/blir de forbudsskapte stoffene mer og mer skadelige. Disse stoffene kalles legal highs, de er lovlige frem til de blir oppdaget og satt på listen, og de som bruker dem vil alltid bruke en variant som er lovlig = nytt og ukjent). Det blir snakket om syntetisk «cannabis», men jeg velger å bruke det engelske ordet NPS, fordi det finnes ikke bare «cannabis-etterligninger» som kanskje noen tror, det finnes mange, mange varianter.
«The emergence of new psychoactive substances (‘legal highs’) during the past fifteen years or so has challenged the drug control system. The arrival in 2012 of a new psychoactive substance on the market, on average, every six days raises questions about how best to protect young people from unknown and unsafe drugs.» http://www.undrugcontrol.info/en/issues/mild-stimulants/item/4284-towards-a-safer-drug-policy
LUHM: «Dette er en problemstilling som vi tidligere har meldt inn til myndighetene gjennom de offentlige høringene, at bruken av NPS (nye psykoaktive stoffer) er økende. Det er spesielt ungdommer, som må avlevere urintester i forbindelse med at de er tatt for bruk av cannabis (eller er redd for å bli tatt på slike tester) som endrer rusvanene fra cannabis til NPS.» http://www.facebook.com/luhm.no/posts/518169034922510
Ethan Nadelmann (DPA) skriver:
«Drug testing for marijuana is the principal reason people use synthetic cannabinoids, like K2 and Spice. It’s a bad policy!» http://www.cesar.umd.edu/cesar/cesarfax/vol22/22-27.pdf
Se også: http://anitanyholt.no/samfunn/metabolittmyten
Politiprofessor Paul Larsson:
«Narkotikatallene har blitt brukt for å frisere og pynte på politiets statistikk. Dette er en grunn til at tallene tidvis holdes utenfor når man analyserer politiets virksomhet.
Tallene er helt avhengig av politiets egen innsats. Jo større ressurser som settes inn, jo flere anmeldelser blir det. Ved å rette innsatsen mot kjente miljøer, utesteder og festivaler av visse typer, kan man pågripe mange for bruk og besittelse.
Oppklaringsprosenten er nærmere 100 prosent og saksbehandlingstiden kort. I en virkelighet hvor oppklaringsprosenten er et viktig symboltall, vil narkotikatallene gi et betydelig utslag i positiv retning.»
http://anitanyholt.no/samfunn/intern-uenighet-innenfor-politiet-om-ruspolitikken-skal-vaere-hjelp-eller-straff
Arild Knutsen, FHN:
«Under høytiden for festivaler går narkotikapolitiet som sedvanlig og plukker på unge fredelige festivaldeltakere for marihuana og annet smått.
Det forekommer særlig der unge samles. Politiet får det de anser som nyttige resultater av slike prioriteringer. Den målrettede innsatsen gir godt utfall for dem på oppklaringsprosenten og for gjennomsnittet for lengden på saksgang.
For slik har det blitt etter noen tiår med narkotikaforbud: Dersom narkotikapolitiet slår til der mange unge ferdes, blir fangsten gjerne god.
Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF) står i spissen for innsatsen og advarer foreldre mot å tillate sine unge å reis e på festival. Det patetiske ved å skylde på en festival for at det er minst like mye «narkotika» der som i resten av samfunnet, kan få stå som en tankestrek.
Jeg har ingen tvil om at mennesker i fremtiden vil se med vantro tilbake på tiden da politiet arresterte de som brukte de minst farlige rusmidlene, til fordel for bruk av tobakk og alkohol.»
http://www.dagsavisen.no/nyemeninger/alle_meninger/cat/subcat/thread278809
Politisk ansvar for politiets prioriteringer.
Vi har et politisk system som tildeler statlige ressurser etter hvor flink politiet er til å utføre oppdrag som lett lar seg måle og telle.
http://anitanyholt.no/samfunn/systematisk-feildisponering-av-ressurser
Justiskomiteen 27. mars 2012
Komiteens begrunnelse for å tillate ulovlige politiaksjoner i Norge:
“Bruk av narkotika er svært ødeleggende for den enkelte, og representerer samtidig et betydelig samfunnsproblem. Bruk og omsetning av narkotika skaper i tillegg grobunn for annen kriminalitet som vold, ran og ulike former for økonomisk og organisert kriminalitet. Vi mener derfor det er en viktig oppgave for politiet å begrense og redusere bruken og omsetningen av narkotika.”
Etter å ha lagt ut dette fikk jeg en anonym tilbakemelding om:
“Det at komiteen har gitt en slik innstilling betyr ikke at alle har stemt for, det er ikke offentlig hvem som stemmer hva i komiteene slik det er i stortinget.”
Jeg vet derfor ikke hvem som har stemt hva, med unntak av noen kjente navn som fronter nulltoleranse. Jeg har derfor valgt å sette alle komitemedlemmene opp på stryklisten.
Hvis noen av komitemedlemmene hadde protestert og sagt at “dette er i strid med loven, vi kan ikke gjøre dette” så burde de også krevd at det skulle inn i møtereferatet (som jeg som velger fant på regjeringens nettsider). Det fremkommer ikke at det har vært noen uenighet, derimot står det:
“Komiteen vil understreke betydningen av en effektiv forebygging av bruk og omsetning av narkotika, og er derfor positiv til innholdet i forslagene. Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget til å gjøre følgende vedtak.”
Derfor har jeg satt alle komitemedlemmene på stryklisten fordi jeg mener at de har gjort en for dårlig jobb i forhold til både avkriminalisering og ivareta folkets demokratiske rettigheter. Hvis noen føler at de urettmessig er blitt hengt ut som forbudstilhenger så er det bare å ta kontakt med meg. Disse vil bli flyttet til den andre listen hvis jeg får et sitat som viser at det er den politikken de representerer.
http://anitanyholt.no/samfunn/valg-2013-kandidater-som-bor-stottes-eller-strykes
23. april 2013
Stortinget krevde i fjor at elever skulle samtykke skriftlig på forhånd før narkohunder fikk komme på skolen. Men det ble ikke fulgt på Drammen videregående skole.
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Stortingsvedtak-ble-satt-til-side-under-narkoaksjon-pa-Drammen-VGS-7182555.html
6. desember 2012:
Ane Aarre, lærer ved Fyrstikkalléen skole på Helsfyr i Oslo, er den første læreren som offentlig tar bladet fra munnen og er svært skeptisk til narkotikaaksjonene Oslo kommune og politiet har blitt enige om. Selv om hun har fått skjemaet, stiller hun seg avventende til å dele det ut.
“Vi får blandede signaler. Vi får pålegg fra etaten om å dele det ut, og da skal vi normalt bare gjøre det. Men man kommer i en vanskelig situasjon som lærer når både elevombudet, Elevorganisasjonen og advokater går ut og hevder at dette trolig er lovstridig.”
Til NRK sa advokat Jon Wessel Aas i november at praksisen er ulovlig selv med skriftlig samtykke fordi «det er fortsatt sånn at det er ulovlig fordi dette dreier seg om ransaking av den enkelte».
http://www.osloby.no/nyheter/.UMCmAfLAnjs.facebook
Har ikke purken noe bedre å jobbe med en små kriminelle og eksperimenterende ungdommer? Burde de ikke ha etterforsket noe større kriminalitet slik som drapsmenn, pedofile, de store narkodealerene og slikt?
Holdningskampanje?
Jeg vet hva slags holdninger denslags fører med seg, hehe.
Jeg vil gifte meg med deg!
For et fantastisk menneske du er:>
Takk, men det holder fint med at folk liker denne siden 🙂
Folkeaksjonen lovlige utsalgssteder for hasj og marihuana:
http://www.facebook.com/luhm.no
Hihi..
Jon Wessel-Aas:
http://www.uhuru.biz/?p=1018
Basert på gjennomgangen ovenfor, er konklusjonen
1) at den praksis som er beskrevet innledningsvis, ikke er lovlig, men tvert om er i strid med både straffeprosessloven, EMK artikkel 8 og barnekonvensjonen artikkel 16 og artikkel 40 (2) bokstav b (vii), og
2) at en eventuell lovendring med sikte på å gi hjemmel for en slik praksis, uansett vil være i strid med EMK og barnekonvensjonen.
Det nevnes også at så vel staten v/politiet som kommunen v/utdanningsetaten, vil anses som ansvarlige for disse krenkelsene av EMK, overfor de elever som har blitt utsatt for ransakingene. Slike krenkelser er i prinsippet erstatningsbetingende, jf EMK artikkel 41, jf menneskerettsloven, og dessuten henholdsvis straffeprosessloven og eventuelt forvaltningsloven.
10 polititjenestemenn/kvinner i x antall timer for å ta en «storkriminell» elev. Joda. Ressursbruken er eksemplarisk.
Godt poeng Anita Nyholt angående politiets omdømme blant unge. Som ikke akkurat når stormende nye høyder.
NRK 3. november:
http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostlandssendingen/1.7860219
I dag ble elevene på Skøyenåsen skole ransaket av narkohunder.
Elev – og lærlingombud, Sigve Indregard, har skrevet brev til Oslo politidistrikt for å få en klargjøring av praksisen:
http://elevombud.no/2011/11/02/narkorazziaer-i-osloskolen
Hele brevet:
http://elevombud.no/wp-content/uploads/2011/11/2011-10-1-Oslo-politidistrikt-Narkorazziaer.pdf
Hvis du ser på flere av sitatene mine ser du at jeg er tydelig på at det selvfølgelig skal foreliggende en mistanke før en razzia. Jeg sier bla:
«Hvis politiet har en mistanke om at det er bruk eller omsetning av narkotika på et rådhus eller en skole eller et kjøpesenter, skal selvfølgelig politiet kontrollere om det er noe hold i de mistankene, sier Wiborg.»
Takk for presiseringen. Du burde kontakte NRK og gi beskjed om at du er feilsitert, hvis det er tilfelle. Jeg kommer til å holde meg oppdatert om saken, da jeg synes den er veldig grov.
Jeg er ikke feilsitert. Sitatene av meg er korrekte, men overskrift og tekst som ikke er sitat blir misvisende. For som du ser av sitatet jeg skrev i steder det tydelig at jeg krever mistanke før politiet evt. skal aksjonere
Jeg har redigert innlegget og lagt inn fullstendig sitat fra NRK + deres konklusjon: «Wiborg mener altså at kontrollene i skolene skal ha en forebyggende effekt, mens kontrollene utenfor skolen kun skal skje etter mistanke.»
Min egen tittel er jeg veldig fornøyd med, den er korrekt. Det er alvorlig at det er politikere som støtter opp under det at politiet bryter loven. Hvis du fortsatt mener at du ikke gjør det så bør du kontakte NRK og få enten rettet opp artikkelen eller lage en ny, for det jeg har sitert kan nok forstås dithen at du støtter politiets praksis, og i tillegg ønsker å innføre lovbruddet for alle skoler.
Denne typen metoder er prinsippielt forkastelige. Politiet er ikke rette midlet for å løse sosiale problemer eller den type «ulydighet mot normene» det her dreier seg om. Men OM politiet skal forfølge brukere av ulovlige rusmidler, og har en «mistanke» som går i retning av en arbeidsplass, en skole eller for eksempel ei boligblokk, er det korrekte å spane for å sjekke ut konkrete personer. Først når man har fått bekreftet en slik KONKRET mistanke, kan man gå til anholdelser og i den sammenheng bruke for eksempel tester eller hund. Å bruke stort nett og rett og slett foreta ransaking av hele den gruppe der den mistenkte befinner seg et eller annet sted, blir ikke tolerert blant vanlige voksne mennesker og bør ikke tolereres på skoler heller.
Det kan nevnes at for et par år siden ble det fastslått at det ikke var lov for arbeidsgivere eller politi å bruke urintester el.l. på arbeidsplasser, ut fra et liknende resonnement som ovenfor.
Det har i det hele tatt vært ivret for et «angiversamfunn» fra politiet og tollvesenets side. At de der i gården er blottet for vurderingsevne at de godtar angiverier av typen «noen selger hasj på xxx skole» er forbløffende. Hvis angiveren ikke kan si HVEM som selger hasj, tyder på at det er en RYKTESPREDER, ikke en informant som myndighetene kan stole på.