Gå til innhold

Oslo-partienes narkotikapolitikk 2011-15

2011 2 september
fra → Samfunn
av Anita Nyholt

12. september stiller femten partier til valg i Oslo. 657 lokalpolitikere kjemper om 59 plasser i bystyret. Det er først og fremst i lokalpartienes valgprogram vi får svar på hvilke planer de folkevalgte har for byen de neste årene, om de blir valgt inn.

Denne siden blir ikke oppdatert, den viser partiprogrammene i forbindelse med kommunevalget i Oslo 2011.

Alle partiene er enige om at Oslo har et alvorlig narkotikaproblem, men de har ulike meninger om hva problemet er, og hvordan de vil løse det.

De fleste partiene skiller fortsatt ikke mellom bruk av hasj og heroin, og forsøker å løse problemene under fellesbetegnelsen narkotikamisbruk. Noen sier rett ut at de først og fremst arbeider for å beholde nulltoleransen, fremfor å tenke skadereduksjon. Mange foreslår det samme som de alltid har gjort – mer straff og politi og hjelp fra religiøse organisasjoner, selv om det har vært prøvd av alle partiene som har hatt makt i over 40 år.

To hederlige unntak er Venstre som kjemper for skadereduksjon (bla sprøyterom), og Miljøpartiet de Grønne som krever en statlig utredning av konsekvenser ved lovlig, kontrollert omsetning av cannabis, slik flere ledende rusforskere i Norge og internasjonalt har tatt til orde for. Det Liberale Folkeparti er det eneste partiet som har programfestet at de vil legalisere marihuana og andre narkotiske stoffer, men er et lite parti som kun fikk 127 stemmer ved kommunevalget i 2007.

På verdensbasis er det nærmere 200 millioner cannabisbrukere, og det er over 200 000 brukere i Norge. I følge FN utvikler ca 5 – 10% av brukerne et problematisk forhold til rusmiddelet. Thorvald Stoltenberg og The Global Commision on Drug Policy anbefaler å tenke nytt, og gå vekk fra straff:

«Få slutt på kriminaliseringen, marginaliseringen og stigmatiseringen av mennesker som bruker narkotika, men ikke skader andre.»

«Politiske ledere og offentlige personer må ha mot til å si offentlig hva mange av de erkjenner privat, at bevisene på en overveldende måte demonstrerer at undertrykkende strategier ikke vil løse narkotikaproblemet og at krigen mot narkotika har ikke, og kan ikke bli vunnet.»

«Regjeringer må oppmuntres til å eksperimentere med modeller for legalisering av rusmidler for å undergrave organisert kriminalitet og trygge borgernes helse og sikkerhet. Denne anbefalingen gjelder spesielt cannabis, men vi oppfordrer også til andre eksperimenter med avkriminalisering og lovregulering som kan nå disse målene og inspirere andre til etterfølgelse.»

Oslo-partienes narkotikapolitikk 2011-15:

Arbeiderpartiet (AP)

Oslo har et alvorlig rusproblem, med mange tragiske overdosedødsfall og alvorlige alkoholskader. Vi vet dessuten at selv de som er motivert for å komme ut av rusavhengigheten ikke alltid får den hjelpen de trenger. Vi vil at kommunen skal ta på seg et større helhetlig ansvar for rusomsorgen, med sikte på å gi et sømløst tilbud til de rusavhengige i samarbeid med staten.

Vi vil:
Bekjempe narkotikasalg på Osloskolene. Vi vil samarbeide aktivt med politiet, som må inviteres til alle skoler hvor det foreligger mistanke om slikt salg.

Ha et eget tilbud for de aller yngste rusavhengige. De har ofte helt særegne problemer og utfordringer, og må derfor få egne skreddersydde tilbud.

Få ned antall overdosedødsfall i byen. Vi vil ha en grundig kartlegging og analyse av disse dødsfallene, med sikte på å avdekke behov for forebygging og oppfølging, og sette inn målrettede tiltak for å redde flere menneskeliv.

Gi Oslos rusakutt større kapasitet, slik at de som har tatt overdoser kan komme inn i et sammenhengende behandlingsløp – og ikke bare få motgift for så å bli sendt rett ut på gata igjen.

Gjøre mer bruk av muligheten for å dømme rusavhengige til behandling i stedet for vanlig fengsel, slik at flere kan hjelpes ut av sitt rusproblem.

Gi ettervern og sikre egnet bolig til alle som har gjennomgått rusbehandling. I dag er det altfor mange som etter kort tid får tilbakefall. Kvalifisert ettervern skal være en fast del av behandlingen, herunder et godt botilbud tilpasset den enkeltes situasjon og boevne og psykologhjelp til dem som trenger det.

Ha et verdig tilbud til de rusavhengige og samarbeide med ideelle og frivillige organisasjoner om å etablere bedre væresteder og styrket feltpleie. Vi vil videreutvikle sprøyterommet og gi de som ikke klarer å komme ut av avhengigheten et mest mulig trygt og verdig liv.

Hjelpe de alkoholavhengige med ettervern og booppfølging, og jobbe for et senter for barn av personer med alkoholproblemer, slik at også de kan få et best mulig tilbud.

Bekjempe khat-misbruket, som er økende og som har store konsekvenser for de individene det gjelder og deres familier. Oslo kommune må bygge opp et tilbud om avvenning, samtidig som politiet mer aktivt griper inn overfor selgere og bakmenn.

Oslo skal være en trygg by å ferdes i til alle tider av døgnet. Selv om statistikken viser at Oslo er en trygg by sammenliknet med de aller fleste storbyer, er det mange som føler utrygghet. Åpne narkotikamarkeder, gjengmiljøer, organisert tigging og gateprostitusjon forsterker denne følelsen for mange. Vi trenger tiltak som fungerer, og som får våre medmennesker ut av slike miljøer.

Å skape et trygt og gjestfritt sentrum vil være en høyt prioritert oppgave for et nytt Ap-ledet byråd. Det må slås hardt ned på volds- og overgrepskriminalitet. En aktiv bruk av politirådet i Oslo er en viktig nøkkel til å løse trygghetsutfordringene i byen vår, i et nært samarbeid mellom politiet og kommunen. Vil vil:

Bekjempe alle kriminelle gjenger og støtte opp om antigjengprosjektet i regi av Oslo-politiet. Kommunen må bruke alle tilgjengelige lover og regler for å styrke kampen mot kriminelle miljøer, herunder reguleringsbestemmelser, skjenkekontroll, skattekontroll, eiendomsetat, brannvesen, mattilsyn og andre kontrollorganer.

Rette inn innsatsen mot de områdene i byen hvor utryggheten er størst. For å kartlegge trygghetssituasjonen vil vi innføre en fast årlig trygghetsindeks, i samarbeid med politiet. Den skal fange opp hvor folk føler seg mest utrygge og kriminaliteten er høyest, slik at det kan settes inn mer ressurser nettopp der.

Gå inn for en fast politikontakt for alle nærmiljøer, slik at alle som bor i Oslo har en navngitt ansatt i politiet som de og naboene kan utvikle kontakt og samarbeid med for å bekjempe og forebygge kriminalitet.

Fjerne miljøene av narkotikalangere i byen. Det bør bygges opp en egen enhet ved en av politistasjonene som skal koordinere denne operasjonen på tvers av byens politiområder. Denne enheten skal samarbeide tett med Oslo kommune.

Følge opp førstegangskriminelle og i samarbeid med politiet bygge opp en innsats for å fange opp de som i ung alder blir gjengangere.

Bygge opp samarbeidsgrupper med politi, skoler, frivillige organisasjoner og nøkkelpersoner fra berørte miljøer for å hindre rekruttering til organisasjoner og nettverk med sympati for voldelig ekstremisme.

Etablere flere utekontakter, slik at bydelene blir best mulig rustet til å følge opp barn og ungdommer som ikke deltar i organiserte aktiviteter, og som kan være i ferd med å få ulike problemer.

Samarbeide med Oslo-politiet om et restaurantprosjekt som skal ta for seg svart arbeid, skatteunndragelser, hvitvasking, diskriminering, smugling og ulovlige åpningstider. Alle aktuelle offentlige etater må involveres i dette arbeidet.

Gå inn for å karantenelegge skjenkesteder ved misligheter knyttet til konkursrytteri, skattesvindel, hvitvasking, diskriminering og andre kriminelle forhold.

Håndheve skjenkebestemmelsene i byen konsekvent. Det skal settes av mer ressurser til dette, kvaliteten skal forbedres og innsatsen skal rettes mer aktivt inn mot de useriøse aktørene i bransjen. Steder som skjenker mindreårige, driver overskjenking, og ikke opprettholder ro og orden på og omkring stedet, skal fratas bevillingen.

Gjøre mer bruk av differensierte skjenketider enn i dag. De stedene som vil ha lengst åpningstider må innfri en bestemt standard som innebærer at det stilles egne krav om seriøs drift, blant annet dørvakter og innendørs og utendørs vakthold.

Ha bedre belysning i sentrumsgatene, langs Akerselva, på gangveier i bydelene, samt andre steder med mye vegetasjon og dårlig sikt.

 

Demokratene (DEM)

Våre prinsipper bygger på de kristne livsverdier, utformet i Norges grunnlov, med basis i norsk kultur og tradisjon, og i menneskerettighetene. Fundamentalt i vårt samfunnssyn er troen på enkeltmenneskets rett til å bestemme over eget liv. Vi vil derfor bekjempe umyndiggjøringen av enkeltmennesket ved å redusere påbud og restriksjoner til strengt nødvendige reguleringer.

Vi vil bekjempe narkotikamisbruk ved hjelp av følgende virkemidler:
Åpne for tvangsavvenning av narkomane.

Det psykiske helsevesenet styrkes, slik at mennesker med psykiske lidelser får adekvat hjelp og derfor unngår å benytte seg av narkotiske stoffer som alternativ til behandling.

Tyngre narkotikamisbrukere må tilbys behandling ved hjelp av metadon eller liknende stoffer, som f.eks. Subutex. Metadon er et stoff som erstatter heroin. Det brukes også i dag, men behandlingen er underlagt et strengt og byråkratisk regelverk. Metadonbehandling må tilbys langt flere enn i dag. Metadonbruk gjør at den narkomane kan fungere tilnærmet normalt, og ettersom metadon erstatter forbudte stoffer, vil dessuten store deler av markedet for smugling og langing av narkotika forsvinne dersom flere misbrukere får metadonbehandling. Metadonbehandling gis kun i ventetid for reell behandling.

Politiet må satse større ressurser på å arrestere langere, dvs. personer som selger til sluttbruker, selv om disse ofte benytter inntekten til eget misbruk.

Langerne må idømmes langt strengere straffer enn i dag. I dette arbeidet må politiet få anledning til å bruke provokasjoner, dvs. gi seg ut for å være kjøpere og dermed fremprovosere ulovlig salg.

Fengslene må gjøres narkotikafrie gjennom langt strengere kontrollrutiner av så vel innsatte som besøkende. Narkomane som soner straffer for forbrytelser forårsaket av deres narkotikamisbruk, skal gis avrusning, medisinsk og psykiatrisk behandling, arbeidstrening og utdanning under fengselsoppholdet. Om nødvendig kan deler av denne behandlingen gis i institusjoner utenfor fengselet, f.eks. evangeliesentrene eller andre institusjoner.

Bevilgningene til narkotikabekjempelse må trappes opp vesentlig, blant annet gjennom økt støtte til frivillige organisasjoner som arbeider mot narkotikamisbruk, og for misbrukerne.

Det opprettes et nasjonalt narkotikaombud.

Vi er motstandere av at de narkomane blir stemplet for livet. Uansett om de er aktive misbrukere eller ikke, skal de ha samme rettigheter i samfunnet som alle andre. Slik det er i dag, blir tidligere rusmisbrukere behandlet som om de er mindreverdige. Vi må ikke glemme at ikke alle er/har vært kriminelle.

Vi ønsker at rusmiddelbrukere som dømmes til fengsel i stedet/ i tillegg kan inngå kontrakt til behandling over lengre tid, etter den enkeltes behov, for å bli frisk. Dette forutsetter at det ikke foreligger alvorlig vold eller vinningskriminalitet i dommen.

Vi er motstandere av sprøyterom, men så lenge de er tillatt, må disse samt varmestuer holdes under streng overvåking for å hindre omsetting av narkotika.

Holdningsskapende arbeid må gis økt støtte. Oppfølging av tidligere rusmiddelbrukere må også styrkes kraftig for å motvirke tilbakefall.

Primærkommunene er pålagt ansvaret for ettervernet uten at de har fått midler til å utføre denne tjenesten. Vi vil derfor arbeide for at kommunene får de nødvendige ressurser til å tilby tidligere rusmiddelbrukere et tjenlig og variert ettervern.

Holdningsskapende arbeid må gis økt støtte. Oppfølging av tidligere rusmiddelbrukere må også styrkes kraftig for å motvirke tilbakefall. Primærkommunene er pålagt ansvaret for ettervernet uten at de har fått midler til å utføre denne tjenesten. Demokratene i Norge vil derfor arbeide for at kommunene får de nødvendige ressurser til å tilby tidligere rusmiddelbrukere et tjenlig og variert ettervern.

Vi vil bevilge en milliard kroner ekstra i fireårsperioden til bekjempelse av narkotika.

 

Det Liberale Folkepartiet (DLF)

Vi ønsker at Oslo skal være en god kommune å bo i, og vil derfor effektivisere alle de oppgaver som kommunen nå tar seg av. På svært mange områder vil dette innebære reelle privatiseringer. Reell privatisering betyr at private tilbydere får anledning til å utføre tjenester som tidligere ble tilbudt av det offentlige, og at alle betingelser for transaksjonen, som f.eks. pris, avtales mellom tilbyder og kunde uten noen form for kommunal eller statlig innblanding.

Hvis kommunen setter betingelser som de involverte skal drive etter, er det feil å kalle dette for privatiseringer. [..] Grunnen til at disse konkurranseutsettingene har gitt negative resultater er at de ikke har vært reelle privatiseringer. De har kun bestått i at kommunen har overlatt den kommunale produksjonen til et privat firma under betingelser bestemt ikke av kundene, men av kommunen.

Vi sier:
Ja til å avvikle Vinmonopolet.
Ja til legalisering av marijuana og andre narkotiske stoffer.

Vi ser på handel som et stort gode, og vil at handel skal kunne skje under de betingelser som de involverte – kunder, forretningsdrivende og ansatte – ønsker. Vi vil derfor tillate alle forretninger å holde åpent når de måtte ønske. Eieren kan da selv bestemme når han vil ha sin forretning åpen, og kundene kan, ved å la være å handle på bestemte tider gi uttrykk for et ønske om at forretningene bør holde stengt i visse tidsperioder. De ansatte kan selv velge når de vil arbeide i et frivillig samarbeide med eieren.

Forretningene bør også kunne selge hva de måtte ønske – vi går imot alle konsesjonsordninger som gir føringer på hvilket vareutvalg en forretning kan ha. Vi mener at hvem som helst bør kunne selge hva som helst av vanlige varer. Voksne mennesker bør også ha full frihet til å kjøpe og benytte hva de måtte ønske av f.eks. medisiner og rusmidler.

Alle forretninger bør således i utgangspunktet kunne selge alkoholholdige drikkevarer, dog slik at aldersgrenser overholdes. En forretning kan miste retten til å selge alkohol kun dersom den bryter reglene for aldersgrenser.

Alle serveringssteder bør i utgangspunktet kunne ha rett til å selge alle typer alkohol til sine gjester, men dersom kafeen eller restauranten utvikler seg til en kilde til støy og bråk, bør den kunne stenges.

Det er opp til de som eier serveringssteder selv å avgjøre hvem de vil slippe inn. Tilsvarende burde det være opp til eieren av serveringsstedet å avgjøre hvorvidt røyking skal være tillatt eller ikke.

Vi konstaterer at en stor del av problemene forbundet med narkotika er forårsaket av forbudet mot narkotika. Dersom salg og bruk av narkotika hadde vært lovlig, ville problemene forbundet med reell kriminalitet som innbrudd, ran, overfall, tyverier, etc. vært langt mindre enn det er i dag. Lovgivningen på dette området har Oslo kommune dog ingen innflydelse over, så vi vil gjøre det beste ut av den situasjonen som dagens lovverk tvinger oss inn i.

Så lenge narkotika er forbudt vil vi gjøre alt som er mulig for å redusere problemene forbudet fører med seg. Vi vil derfor støtte opprettelsen av såkalte sprøyterom, der narkomane kan sette sine doser i relativt trygge omgivelser. Dette vil til en viss grad redusere de sosiale og medisinske problemene ved misbruket.

Det er dessverre slik at enkelte rusmisbrukere har en sjenerende og uakseptabel adferd ovenfor andre. Smittefarlige sprøyter, pågående og truende tigging og uforsvarlig hundehold påfører øvrige borgere konkrete ulemper. Forretningsdrivende som har lokaler i nærheten av områder hvor store grupper av rusmisbrukere oppholder seg merker av denne grunn en negativ effekt på omsetningen. Vi ønsker at slike grupper skal henvises til steder hvor de ikke er til sjenanse for folk flest.

Mange Oslo-borgere sjeneres også av enkelte tiggere som bedriver såkalt «aggressiv tigging». Vi er av den oppfatning at de som bedriver aggressiv tigging kan bortvises og i verste fall tas hånd om av politiet. Men også tiggere kan rammes av andres aggressive oppførsel, og dette problemet må tas hånd om av politiet.

Visse grupperinger, for eksempel Blitz, synes unntatt fra de lover og regler som gjøres gjeldende for alle andre borgere. I en rekke år har slike grupperinger okkupert både privat og offentlig eide hus, og bedrevet opptøyer i gatene. Vi går inn for utkastelse og rettsforfølgelse av slike grupperinger.

Vi vil påpeke det faktum at Oslo er en trygg by, og at sannsynligheten for å bli rammet av en kriminell handling er meget liten. Vi mener allikevel at kriminalitet dessverre er blitt et altfor stort problem. Folk som benytter Oslos gater, spesielt på kveldstid, blir altfor ofte vitne til, eller utsatt for, kriminelle handlinger. Måten å redusere dette problemet på er å sette de kriminelle i fengsel. Dette er en politikk som i alt for liten grad følges i dag: vi ser stadig at forbrytere som begår grove kriminelle handlinger får helt bagatellmessige straffer. Vi leser altfor ofte i avisenes kriminalreportasjer at den anholdte er en «gammel kjenning av politiet». Vi ønsker en betydelig skjerpelse av straffene når det er tale om kriminelle gjengangere.

Vi er overbevist om at dersom de kriminelle blir idømt lange fengselsstraffer, vil kriminaliteten i løpet av kort tid praktisk talt forsvinne helt. Kriminalitet er ikke forårsaket hverken av fattigdom, vond barndom eller sosial uro, kriminalitet er forårsaket av en ting: de kriminelles mangel på respekt for andre menneskers liv og eiendom.

Forebyggende arbeid også på dette området er viktig, men kan i hovedsak kun skje i familien. Det er meget beklagelig at den politikken som har vært ført de siste tiår har gått ut på å ødelegge familien. Et høyt skattenivå har gjort det vanskelig for en familie å klare seg på én inntekt, subsidierte barnehaveplasser har gjort det enklere og billigere å overlate oppdragelsen av egne barn til det offentlige, og et sosialt budskap om at det er mulig for begge foreldrene å ha både små barn og arbeid utenfor hjemmet har ført til at folk overlater oppdragelsen av sine barn til fremmede.

 

Fremskrittspartiet (FrP)

Misbruk av narkotika og legemidler er et alvorlig samfunnsproblem. Norge ligger i dag nær europatoppen i overdosedødsfall. Oslo er spesielt sterkt belastet. Særlig gjelder dette ungdom. For ungdom under 18 år er det ofte både billigere og enklere å skaffe seg narkotika enn alkohol. Forebyggende tiltak som holdningskampanjer rettet mot ungdom må derfor brukes i større omfang.

Legemidler omsettes ofte illegalt som narkotika. Det samlede forbruk av lovlige og ulovlige stoffer er derfor meget stort, og grensene mellom disse er i ferd med å viskes ut. Det er derfor nødvendig å tenke nytt og langsiktig i narkotikapolitikken. Både av hensyn til brukere og pårørende er det nødvendig å intensivere medisinsk og sosial assistanse for personer med rusproblemer.

Vi vil:
Ha omfattende, kontinuerlige holdningskampanjer, spesielt rettet mot ungdom, for å forebygge og motvirke rusbruk.

Intensivere den medisinske og sosiale assistanse til personer med rusproblemer.

Oslo står overfor store utfordringer innen rusomsorg. Det gjelder både alkoholmisbruk og narkotikamisbruk. Rusmiddelavhengige trenger ulike behandlingstilbud. Tilbudet må være helhetlig, og kan inkludere medisinsk avvenning, jobbtrening, sosial trening og botrening. Motivasjon for behandling er avgjørende. Ansvaret for tjenestene er delt mellom bydelene og den sentrale Rusmiddeletaten.

Hver enkelt person har et eget ansvar for å ta tak i sin livssituasjon og selv jobbe aktivt for å bli rusfri.

Vi vil sette fokus på individuell behandling og oppfølging, der hele kjeden med medisinsk avvenning, jobbtrening, sosial trening og egen bolig må fremstå som en helhetlig kjede. Kommunen må i større grad benytte profesjonelle organisasjoner i dette arbeidet. Fleksibilitet, individuelle løsninger, utradisjonelle virkemidler og langsiktig oppfølging må tillates for å oppnå resultater. Det vil gi den enkelte rusmiddelmisbruker bedre livskvalitet.

Samfunnet påføres i dag store økonomiske tap som følge av rusmiddelmisbrukeres manglende rehabilitering og tilbakeføring til samfunnet. I tillegg til de menneskelige aspekter, mener vi det er samfunnsøkonomisk riktig å satse på tiltak for rusmiddelmisbrukere.

Vi vil:
Ha et bredt og mangfoldig tilbud til rusmiddelmisbrukere.

Iverksette individuelle tiltak for de mest utsatte.

Sørge for en samlet kjede av medisinsk rehabilitering, tilpasset arbeid, sosial trening og bolig.

Salg av vin og brennevin i dagligvareforretninger bør tillates på lik linje med salg av øl. Dette må derfor være opp til hver enkelt butikk. Oslo Bystyre kan søke departementet om dispensasjon fra loven som i dag forbyr dette, og etablere en forsøksordning i Oslo der konsekvenser og resultater kan måles og evalueres.

Salg av øl i butikkene bør kunne skje i hele åpningstiden. Oslo bystyre kan søke departementet om dispensasjon fra loven som i dag forbyr dette, og etablere en forsøksordning i Oslo der konsekvenser og resultater kan måles og evalueres.

Utesteder bør kunne holde åpent 24 timer i døgnet innenfor begrensede områder. Oslo Bystyre kan søke departementet om dispensasjon fra loven som i dag forbyr dette, og etablere en forsøksordning i Oslo der konsekvenser og resultater kan måles og evalueres.

Moderat bruk av alkohol er en del av norsk kultur. Men misbruk av rusmidler er skadelig og bør derfor reduseres. Noen rusmidler er lovlige, andre er regulert, og noen er ulovlige.

Det bør tilrettelegges for holdningsskapende kampanjer og tiltak, som har som mål å redusere rusmiddelmisbruk, og å medvirke til et generelt nøkternt forbruk.

Vi vil:
Bidra til opplysningskampanjer i skolene og andre barne- og ungdomsmiljøer.
Støtte holdningsskapende arbeid.
Gå imot forbud som et virkemiddel.

 

Høyre (H)

Vi ønsker mer aktivt, patruljerende politi i Oslos gater og vil bruke mobile politiposter i områder der behovet er størst, for synlig nærvær og kontakt med lokalbefolkningen. Det skal ikke finnes lovløse rom der trusler og vold ikke tas på alvor. Derfor vil vi åpne for at kommunen kjøper polititjenester fra Oslo politidistrikt for å konsentrere innsatsen i belastede områder, som rundt Plata og Oslo S, med langsiktig oppfølging av både området og miljøet.

Vi vil legge press på regjeringen for å øke bevilgningene til Oslo-politiet og få mer politi i operativ tjeneste og til etterforskning og påtale. Det er også behov for å gå gjennom organisering, prioriteringer og målemetoder for Oslo-politiet. Hensikten er å sikre at bevilgede midler brukes på en måte som gir mest mulig trygghet for alle.

I dag har kommunen ansvaret for forebygging og rehabilitering innen rusomsorgen, mens staten har ansvaret for den medisinske behandlingen. Altfor mange rusmisbrukere opplever å bli en kasteball mellom offentlige instanser. Vi vil sikre ett behandlings- og oppfølgingstilbud uten avbrudd, og arbeide for at Oslo kommune får ansvaret for hele rusomsorgen. Rusavhengige skal få tilbud om behandling og rehabilitering når de er motivert for det. Dersom forhåndssamtykke er gitt, kan behandling også innebære bruk av tvang.

Videre vil vi føre en restriktiv politikk ved bruk av medikamentassistert rehabilitering (MAR) og sikre gode rusfrie behandlingstilbud. Oslo Høyre vil systematisk gå gjennom hvilke tiltak i rusomsorgen som virker. Tiltak som ikke har målbar positiv effekt, bør avvikles.

Vi vil:
Kjøpe polititjenester fra Oslo politidistrikt til konsentrert innsats i prioriterte områder.

Ha nulltoleranse overfor hverdagskriminalitet og håndheve politivedtekter og regler for ro og orden.

Selv mindre lovbrudd skal påtales og straffes.

Fjerne den åpenlyse omsetningen av narkotika på Oslo S og andre steder i sentrum og sørge for at nye markedsplasser ikke oppstår.

Overlate flere administrative oppgaver til kvalifisert personell for å frigjøre politiutdannede til etterforskning og patruljering.

Forsterke det forebyggende samarbeidet mellom politi, skole, myndigheter, frivillige organisasjoner og private virksomheter.

Fortsette SaLTo-samarbeidet mellom Oslo kommune og politiet. Sammen lager vi et trygt Oslo.

Utrede en prøveordning med kommunalt politi i Oslo som har fokus på forebyggelse, ordenspatruljering og tilstedeværelse i bymiljøet.

Gjøre Oslo Fengsel til et rent varetektsfengsel i tråd med Oslo Politidistrikts eget ønske.

Åpne forvaltningen og samarbeide med private, sosiale entreprenører og frivillige organisasjoner om tjenesteutvikling og innovasjon i sosiale tjenester.

Gi kommunen tilbake ansvaret for alle deler av rusomsorgen.

Gi de tyngste rusmisbrukerne uten fast bosted oppfølging fra et sosialkontor med spesielt tilpasset kompetanse.

Sikre at rusavhengige som ikke har fått behandling av det statlige helsetilbudet innen den medisinsk fastsatte fristen, får et behandlingstilbud.

Intensivere samarbeidet med hjemkommunen til tilreisende rusmisbrukere som oppholder seg i Oslo, slik at de kan reise hjem.

Styrke omsorgen for ufødte og nyfødte barn av rusmisbrukere.

Flytte de frivillige og kommunale lavterskeltilbudene til rusmisbrukerne, slik at man hindrer at det oppstår åpne scener for rus og narkotikaomsetning.

Avvikle ordningen med sprøyterom.

Sørge for at tilreisende rusmisbrukere enten reiser tilbake til sitt hjemsted eller at statlige bidrag overføres til Oslo.

 

Kristelig Folkeparti (KrF)

En stor andel av landets rusmisbrukere bor i Oslo. Rusproblemer finnes i alle sosiale lag. Rusavhengighet er vårt største samfunns- og familieproblem. De som har en dobbeltdiagnose innenfor rus og psykiatri, representerer en spesielt stor utfordring.

Rusmisbruk og rusrelaterte problemer har en høy kostnad både for enkeltmennesker og for samfunnet. Det er spesialisthelsetjenesten som har ansvar for å gi behandling til pasienter med rusavhengighet. Det er for få behandlingsplasser og lange køer. For oss er det uakseptabelt at rusavhengige som ønsker å komme ut av misbruket, ikke får plass for avrusing og behandling. Oslo kommune har imidlertid selv ansvar for omsorg både før og etter behandling, å skaffe arbeid og bolig, booppfølging osv. Ettervernet må bli bedre med mer sammenheng og kontinuitet i de kommunale tjenestene, samt større samhandling med spesialisthelsetjenesten.

Rusomsorgen i Oslo bruker ca én milliard kroner i året. De siste 10-15 årene har man fokusert mye på å redusere skadene for dem som er i aktiv rus. Vi mener det er bra at man reduserer rusavhengiges skader, og noen kan få hjelp av metadon og subutex, men dette er ingen fullverdig behandling. Mange i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) får ikke tilbud om rehabilitering. Da blir hele meningen med LAR borte.

I den sterke konsentrasjonen om skadebehandling og LAR i Oslos rusomsorg er de medikamentfrie/rusfrie tilbudene nesten forsvunnet. Oslo har nå bare ett medikamentfritt rehabiliteringssenter igjen. Vi er opptatt av at skadereduksjon og LAR ikke skal svekke muligheten for rusavhengige til å få virkeliggjort den drømmen mange har om et rusfritt – altså helt medikamentfritt – liv.

Hovedmålet med Oslos rusomsorg må være at rusavhengige skal få oppleve et rusfritt liv.

Vi vil arbeide for at:
Kommunen legger trykk på Helse Sør-Øst for å få flere behandlingsplasser.

Medikamentfri behandling skal være førstevalget i rusbehandlingen.

Rusavhengige får fritt valg mellom behandlingssteder på lik linje med fritt sykehusvalg.

Det skal være mulig for rusavhengige også å velge ideelle rusinstitusjoner.

Kommunen aktivt benytter seg av erfaringer og kunnskap fra frivillige brukerorganisasjoner og hjelpeorganisasjoner.

Ideelle og frivillige organisasjoner i rusomsorgen blir fritatt fra kommunens anbudskonkurranser i tråd med hva som skjer i en del EU-land.

Oslos rusomsorg bruker mer ressurser på å motivere rusavhengige for behandling og tilbyr motivasjonsplasser i påvente av behandling i spesialisthelsetjenesten.

Kapasiteten innen lavterskel arbeidstreningstilbud økes, og at tilbudet brukes aktivt for å motivere folk til behandling.

Sprøyterommet blir nedlagt og midlene brukt til motivasjon for behandling.

Oslo ikke skal dele ut heroin til rusavhengige.

De åpne «narko-markedene» blir oppløst, også for å hindre rekruttering til narkomiljøene.

Unge rusmiddelavhengige under 25 år som kommer til Oslo, så langt det er mulig, blir sendt hjem til sine bosteder for å få oppfølging i sitt eget nærmiljø, så de unngår å bli en del av det tunge narkomiljøet i Oslo.

Fastleger og Distriktspsykiatriske sentre (DPS) skal ha meldeplikt til kommunens sosialtjeneste når de søker folk inn til behandling i spesialisthelsetjenesten, slik at ettervernet kan stå klart etter behandlingen.

Det skal foreligge en plan for bolig, sosial trening, arbeid og utdanning når ruspasienter har fullført sin behandling.

Det bygges nok spesialtilpassede boliger for mennesker med dobbeltdiagnose rus/psykiatri og med andre spesielle behov.

Kommunen stadig arbeider aktivt for å få folk over på permanente boliger i stedet for at de bor på døgnovernattingsinstitusjoner.

Hele Oslos rusomsorg og ettervern må evalueres jevnlig for å se hvilke resultater som oppnås.

Alkohol- og narkotikabruk er blant våre største sosiale og helsemessige problemer. Reduksjon i den totale rusbruken i samfunnet og av rusavhengighet vil gi økt livskvalitet for mange. Ut fra dette perspektivet er skjenkepolitikk ikke bare næringspolitikk, men også sosialpolitikk.

Mange barn føler seg utrygge fordi foreldrene er ruset, og mange opplever vold i familien som følge særlig av alkoholmisbruk. Vi vil ha økt fokus på situasjonen for barn av rusmiddelavhengige.

Vi ønsker:
Å styrke det forebyggende arbeidet i skolen om rusmidler og rus, særlig for å utsette alkoholdebuten.

At det er et godt samarbeid mellom skole, hjem, barnevern, helsetjenester og politi slik at man tidlig blir oppmerksom på barn og unge som holder på å utvikle et rusproblem.

At det er rusfrie soner i samfunnet rundt barn og unge, som i idretten, i kulturarbeid, i trafikken og i arbeidslivet.

At det finnes alkoholfrie fritidstilbud for unge i alle bydelene.

Økt støtte til frivillige organisasjoner som arbeider mot rusmiddelavhengighet.

At det innføres tak på antall skjenkebevillinger i Oslo.

At maksimal åpningstid for skjenkestedene blir satt til kl 02.00 i tråd med politiets råd, og at åpningstidene for skjenkesteder i boligmiljøer må være tidligere.

At skjenketidene utenfor den såkalte «skjenkeblekkspruten» fastsettes av det enkelte bydelsutvalg.

Strengere kontroll med og skjerpede reaksjoner overfor butikker, salgs- og skjenkesteder som bryter regelverket.

At politiets vurderinger skal veie tungt ved tildeling og fornyelse av skjenkebevillinger.

Oslo har en høyere andel av vinningskriminalitet enn landet for øvrig. Det er også et høyt forbruk av rusmidler i byen, dessuten utfordringer knyttet til hverdagskriminalitet, vold og kriminelle nettverk. Særlig i helgene er det mye vold i Oslo sentrum i tilknytning til restauranter og skjenkesteder. Dette binder opp mye av politiets ressurser.

Politiet hører inn under statlig myndighet, det vil si justisministeren og Politidirektoratet. Politiet får sine bevilgninger fra Stortinget. Kommunen har ingen myndighet over Oslopolitiet, men det er god kontakt mellom Politiet og kommunale myndigheter. Dette skjer både gjennom Politirådet der byrådslederen er leder, og gjennom Politiutvalget som er et kontaktorgan mellom Oslopolitiet og bystyrepolitikere. Her drøftes saker som opptar Oslopolitikere, som for eksempel den åpenlyse narkoomsetningen i det sentrale Oslo.

Vi vil arbeide for at:
Det er nulltoleranse overfor åpenlys narkotikaomsetning i Oslo.
Man særlig reduserer antall skjenkesteder i områder av byen der det er mye rusrelatert vold.
Det er nulltoleranse for salg og skjenking til mindreårige.
Skjenkekontrollen i Næringsetaten må få bukt med useriøse skjenkesteder som ikke følger lover og regler.
Det blir mer synlig politi i gatene.
Oslopolitiet skal få større bevilgninger fra Stortinget.
Byen er ren og ryddig og at det er god gatebelysning.
Skader som følge av hærverk, tilgrising og forsøpling blir raskt utbedret.
Det er nulltoleranse mot tagging.
Videoovervåkningen i belastede områder av byen økes.
Det blir flere rusfrie sosiale møteplasser.

 

Kristent Samlingsparti (KSP)

Partiets fundament vil bidra til å styrke kristen tro og kultur i vårt folk. Kun Guds velsignelse kan gi Norge en positiv fremtid. Vi vil offentlig uttrykke oss klart og tydelig om det som står klart i Guds ord i alle sammenhenger. Kristen nestekjærlighet er å ta vare på de svake i samfunnet, det være seg både eldre og syke, fattige og andre som har behov for vår omsorg.

Vi vil styrke informasjon og holdningsskapende tiltak mot alkohol, tobakk og narkotiske stoffer.

Antallet nye skjenkebevillinger må reduseres kraftig. Alkoholloven må praktiseres strengt overfor de som har bevilling, og bevillingen må fratas dem som bryter alkoholloven.

Vi ønsker lovpålagt lik serveringstid for alkoholservering i hele landet: Klokken 08-01 for øl/vin/rusbrus, klokken 13-01 for sprit.

Vi vil arbeide for likeverdige støtteordninger til private- og offentlige behandlingssteder for rusmiddelavhengige (gjelder for eksempel Evangeliesentrene).

Vi vil avvikle bruk av Metadonbehandling og forby bruk av alle narkotiske stoffer Offentlige sprøyterom må stenges, og midlene overføres til rusomsorg med vekt på god behanling og ettervern.

Behandlingstilbudene til rusmisbrukere må bedres. Nye behandlingstilbud må legges til øde steder, og behandling må omfatte et solid ettervern.

Adgangen til bruk av tvang må økes.

Vi vil ha forebygging i forbindelse med narkotika, alkohol og tobakk bør bli et obligatorisk fag i grunnskolen. Inntil det blir eget fag, skal dette emnet styrkes.

Vi vil gi politiet og domstolene økte ressurser til opprustning og effektivisering slik at forbrytelser forebygges, oppklares og pådømmes, og forbrytere rehabiliteres til samfunnsnyttige borgere.

Det må opprettes et eget kommunalt ordenspoliti som skal patruljere sentrale strøk jevnlig. Ordningen finansieres gjennom skjenkegebyrer og sponsete midler fra organisasjoner og næringsliv.

Politiet må få bedre adgang til å være bevæpnet enn i dag.

Ombud mot kriminalitet må opprettes for å ivareta hensyn til ofrene. Samfunnstjeneste må i stor grad brukes for å rehabilitere unge lovbrytere.

Vi går inn for å endre løsgjengerloven, slik at uroelementer i gatene lettere kan fjernes.

Det må slås vesentlig hardere ned på omsetning og bruk av narkotiske stoffer, også for mindre partier og svakere stoffer.

Kommunen må få adgang til å bruke økonomiske sanksjoner mot utenlandske statsborgere som bruker eller selger narkotika og sprit, utøver vold eller mishandler andre.

 

Kystpartiet (KP)

Narkomane må ha rett til individuell behandling, om nødvendig må tvang kunne anvendes. Rusmisbrukere som er til behandling må ikke utskrives med samme diagnose som de får behandling for. Narkotika og rusmisbruk er et stort problem i dagens samfunn. Vi vil gjøre noe med dette, og vil være åpen for nye og alternative behandlingsmetoder.

Det må brukes mye mer ressurser på å forebygge, og behandle, samtidig som vi må bygge opp et tilfredsstillende ettervern. Vi ser at Staten må komme opp med pengestøtte og hjelp til lag og organisasjoner som arbeider for å forbedre dagens situasjon og i dette arbeidet gjøre mer bruk av pårørende.

Vi vil arbeide for at ventetiden for behandlingsplasser blir kortet ned, regelverket blir enklere, og vil også benytte oss mer av behandlingssteder i utlandet. Sosialkontorene bør utnevne en nemnd som tildeler behandlingsplasser. Her bør det være med medlemmer fra pårørende grupper. En god narkotikapolitikk er god samfunnsøkonomi.

Vi vil arbeide for at:
Staten må ha det overordnede ansvar for alle deler av rusvern.

Det må settes inn mer midler til forebygging og denne må begynne langt tidligere. Vi må gjerne bruke private aktører, og kan også bruke de narkomane/ eksnarkomane selv til dette arbeidet.

Det må satses mer på alle behandlingsmetoder. Både legemiddelassistert og medikamentfri behandling må styrkes. Dette må følges opp med et tilfredsstillende ettervern.

De narkomane er like forskjellige individer som alle oss andre, og har derfor behov for forskjellige tilrettelagte tilbud.

Det må gjøres mer bruk av tvangsbehandling. Tvangsbehandlingsparagrafen er i dag for det meste en såkalt hvilende paragraf, og sånn kan vi ikke ha det.

Fortsatt ikke være tilhenger av sprøyterom.

Satse mer på å få bygget sosiale boliger med tilsyn. Dette er viktig for å gi de bostedsløse en plass å bo.

En holdningsendring må til i det offentlige hjelpeapparatet. Rusmisbrukerne må bli tatt på alvor og individuelle behov må tas i betraktning.

Det er mangel på utdannede fagpersoner innen rusfeltet. Tidligere rusmisbrukere kan brukes i større grad enn i dag.

Internasjonal forskning viser at det er fire ganger større sjanse for å få alkoholrelaterte skader hvis en begynner med alkohol som 15-åring i forhold til om vi klarer å utsette debuten til fylte 21 år. Alkohol er i dag Europas tredje største dødelighetsfaktor. Dette vil vi ta på alvor. Det må mer forebygging inn i skolen, og behandlingstilbudet til de som er rammet av problemet må styrkes.

Vi vil at rusgiftkunnskap skal bli et gjennomgående tema i læreplanene for grunnskolen og den videregående skolen. Denne undervisningen må knyttes opp mot foreldrerettet arbeid.

Midler til rusgiftforebyggende tiltak i skolen må legges inn i rammetilskuddet til alle kommuner.

Det må etableres et nasjonalt program for rusundervisning, som inkluderer utvikling av læremidler og kvalifisering og etterutdanning av lærere.

Frivillige organisasjoner har en viktig rolle å spille i forebyggende arbeid, både ved å engasjere og aktivisere. Vi vil videreføre ordningen med tilskudd til rusgiftpolitiske organisasjoner, både på nasjonalt og kommunalt plan.

Vi går inn for at innsatte med avhengighetsproblem i større grad får sone i behandlingsinstitusjon etter Straffegjennomføringslovens § 12, og hvor en større andel av plassene blir forbeholdt straffedømte.

Behandlingsinnsatsene innenfor spesialisthelsetjenesten blir ofte nytteløse dersom det ikke finnes et tilstrekkelig oppfølgingsapparat i kommunen. Denne oppfølgingen dreier seg både om bolig, sysselsetting, eventuell skolegang, og nettverksorienterte tiltak. Dette må kommunene få ressurser til. Vi vil derfor legge inn midler i kommunenes rammetilskudd, øremerket for oppfølging av avhengighetsklienter.

I tillegg bør kommunene stimuleres til etablering av selvhjelpsgrupper, og samarbeide med organisasjoner som driver slike grupper i egen regi.

Vi ønsker å opprettholde Vinmonopolet. Det må åpnes utsalg i alle kommuner så vi er sikret lik tilgang også i distriktene.

Vi går inn for en moderasjon av røykeloven. Det må være tillatt for røykere å delta på sosiale arenaer utenfor eget hjem.

Den omfattende narkotikatrafikken er en stor trussel mot samfunnet. Vi er derfor imot legalisering av narkotika, både når det gjelder omsetning og bruk. Utenlandske statsborgere som er tatt for narkotikaforbrytelser i Norge bør utvises og sone straffen i sitt hjemland.

Politiet nasjonalt og lokalt skal styrkes økonomisk og få alle de moderne hjelpemidler de trenger. Vi ønsker å opprette flere nasjonale spesialenheter innen politiet for å hjelpe lokalsamfunnene med narkotikasaker og andre saker som er knyttet til organisert internasjonal kriminalitet.

Vi er imot overvåkningssamfunnet. Overvåkning/telefonavlytting må bare brukes i tilfeller med sterk mistanke om alvorlige kriminelle forhold.

For alvorlige volds- og narkotikaforbrytelser vil vi arbeide for at Stortinget gjennom innstillinger og debatter gir klare signaler om at det forventes at hele strafferammen brukes, og at øvre strafferamme i større grad bør benyttes i forhold til særlig alvorlige forbrytelser. Folks generelle rettsfølelse har blitt svekket de siste årene på grunn av straffeutmålingen. Vi vil derfor arbeide for at det blir mer samsvar mellom forbrytelsens alvorlighetsgrad og den etterfølgende straffereaksjonen

Rettsvern og rettssikkerhet er en forutsetning for livsutfoldelse. Vi vil arbeide for at denne trygges ved å slå hardt ned på kriminalitet. Særlig i våre større byer har gjengkriminalitet, grov vold og andre alvorlige forbrytelser økt i omfang på urovekkende vis. Politi- og lensmannsetaten må få styrket sin økonomi betraktelig. Politiet må mer ut blant folk. Erfaringer viser at vi trenger politiets nærvær i noen av våre ungdomsmiljøer og ellers i samfunnet.

Vi krever at all illegal omsetning og spredning av narkotika følges opp av tollvesen, politi og rettsvesen.

Vi ønsker å styrke tollvesenets innsats for å forhindre smugling av stoff til Norge.

Vi ønsker å styrke politiet, og målrette ressursene både mot gatepatruljering, spaning og etterforskning av narkotikalovbrudd.

Vi ønsker narkotikalovbrudd raskt pådømt, med et behandlingstilbud i den andre enden for alle gjerningspersoner som samtidig har et avhengighetsproblem.

 

Miljøpartiet de Grønne (MDG)

Vi støtter utviklingen av en narkotikapolitikk der hjelp, ikke straff, står i fokus.
I land som Sveits, Tyskland, Belgia og Frankrike har storbyene lykkes i å redusere overdosedødsfall, sykdom, kriminalitet og nyrekruttering blant rusmiddelavhengige. Fellesnevneren er fokus på skadereduserende tiltak med dokumentert effekt.

Vi vil verne om og utvikle skadereduserende tiltak som 24/7, aktivitetssenteret Prindsen, Sykepleie på hjul og Natthjemmet. Smitteforebyggende utstyr for sprøytebrukere må være tilgjengelig fra alle byens apoteker. Vi vil utvide åpningstidene til sprøyterommet i sentrum, samt åpne nye sprøyterom i tilknytning til kommunens hospitser. Sprøyterommene må også tillate røyking av heroin, som er langt mindre skadelig enn injeksjon.

Mangfoldet av hjelpetiltak er i dag stort og uoversiktlig. Vi vil arbeide for mer samhandling og samlokalisering. Vi vil også opprette et senter for rusmiddelavhengige i indre by, der de kan være ressurser og ikke bare mottagere, med brukerstyrte aktiviteter, jobbtrening og helsepersonell.

Hasjsalget langs Akerselva er et uttrykk for feilslått politikk, både når det gjelder narkotika og integrering. Istedenfor politiaksjoner, som i beste fall bare kan flytte eller spre problemet, vil vi lytte til kjøpere, selgere og innbyggere for å komme frem til løsninger som tar problemet ved roten. Vi vil arbeide for en statlig utredning av konsekvenser ved lovlig, kontrollert omsetning av cannabis, slik flere ledende rusforskere i Norge og internasjonalt nå tar til orde for.

 

Norges Kommunistiske Parti (NKP)

Jeg finner ikke NKPs valgprogram for Oslo på nett, men redaktør Harald Øystein Reppesgaard skriver i partiavisen Friheten nr. 12 – 2011:
En gruppe kaller seg «Global Commision on Drug Policy». De vil ha slutt på kriminaliseringen, marginaliseringen og stigmatiseringen av mennesker som bruker narkotika.

Hva snakkes det om? Det skilles ikke mellom brukere som har sporadisk konsum og de kronisk avhengige og syke. Mye dopbruk er «partydop» (Crack. GBH), hasj og sentralstimulerende stoffer (Amfetamin). Kokainsniffing sammen med alkohol er overklassens dop på sine fester. Disse er ennå tilregnelige og oppegående mennesker som ikke er avhengige eller syke. De kan fortsatt ta et valg og har kraft til å slutte. Dette gjelder ikke de avhengige med tilleggsdiagnoser på fysisk og psykisk lidelse.

Jeg er enig med utvalget at krigen mot narkotika har mislykkes, har styrket organisert kriminalitet og ført til tusenvis av overdosedødsfall. Vi vet at dop er kommet for å bli. Allikevel ved å legalisere narkotika blir tilgangen lettere og flere vil prøve ut stoffene. I dag er det en viss sperre ved at oppbevaring og bruk er straffbart. Dette løser ikke alle problemene. Det er bare årsaken til stoffproblemene som må bekjempes og en klar holdningsbearbeidelse blant unge. Ikke legal dop organisert av langere og «pushere».

Med Europas høyeste antall overdosedødsfall har Norge ført an i denne mislykkede politikken. Et skandaløst dårlig forebyggende arbeid og reduserte behandlingstilbud er årsak til dødsfallene, sosiale tragedier og de psykiske lidelsene. Vel 4500 personer trenger akutt behandling, men står årevis i kø. En tøylesløs anbudspolitikk der behandlingsinstitusjonene overbyr hverandre og solide og godt faglig kvalifiserte behandlingssteder blir spilt ut over sidelinjen av helseforetakene, fører til nedleggelse av tilbud. NKP mener at viktige deler av «narkotikapolitikken» må settes inn på å fjerne anbudshysteriet og øke mangedobbelt behandlingsplassene men ikke på å legalisere dopbruk. Vi skal avkriminalisere de behandlingstrengende som har krav på helsehjelp og rehabilitering, ikke de oppegående og friske (ennå).

Røster hevder at dersom narkotika legaliseres og alle rusbrukere avkriminaliseres vil kampen vinnes. Legalisering av dop vil føre til en flom av gamle og nye stoffer. Fabrikker i Øst-Europa produserer nye syntetiske stoffer til markedet, stoffpushere kan operere fritt og bakmennene kan håve inn sine profitter. Vi vil møte dealere utenfor skoleportene som tilbyr sine partystoffer til unge og nysgjerrige. Legalisering av dopbruk blir noe mye mer enn legalisering av bare hasj og marihuana. Tror man at staten oppretter egne doputsalg på hvert hjørne til rimelige priser slik at de danker ut Hells Angels og andre langere og reduserer kriminaliteten, tar man feil. Hvor skal staten får stoffene fra? Karteller i Colombia? Skal det opprettes kjemiske fabrikker her i landet for syntetisk dop, statlige lagre for opiater og utdannes egne eksperter med kunnskaper om dop – maksdoser m.m. som selgere? Stoltenberg senior i Global Commision har ingen kloke ord om dette, bare at ikke å avkriminalisere ukritisk alle brukerne, går man inn i framtiden med ryggen først. Men er det noe framskritt å gå inn i framtiden med åpne øyne der dopmarkedet er åpent og fritt og hvor milliardomsetningen fortsatt er i kyniske hender.

Vårt program for rusavhengige:
Lavterskeltilbud om metadonbehandling og behandling i institusjon.
Gratis legehjelp til kronisk rusavhengige. Rusavhengige skal ikke kriminaliseres.
Rusavhengighet er sykdom. Alle skal ha rettigheter innen helselovgivningen og NAV.
Spørsmål om gratis heroin til de som ellers ikke kan dra nytte av behandling må utredes. Det er snakk om en form for «lindrendebehandling», ikke gratis dop til de som ikke har prøvd alle andre behandlingsmåter.
Sprøyterom og hygieniske forhold – gratis engangssprøyter – må innføres.
Sterk offentlig styring av helsevesenet med uten innslag av private interesser.
Eksisterende private (stiftelser)- nonprofittable ordninger må fortsatt brukes.
Fjerne anbudspolitikken innenfor rusbehandlingen.

 

Pensjonistpartiet (PP)

Vi går inn for at det må satses sterkere på forebyggende tiltak mot rusmisbruk og gode behandlingstilbudet. Tvangsinnleggelse kan benyttes.

Vi vil kunne akseptere bruk av heroin i behandling under forutsetning at det er forskningmessig dokumentert og medisinsk forsvarlig.

Vi vil gå aktivt inn for at politiet bidrar med sin erfaring i deler av skolens undervisning, med tanke på å forebygge kriminalitet.

Vi vil arbeide for mer synlig politi for å demme opp for økende kriminalitet og vold.

 

Rødt (R)

Rusavhengige skal ha rett til et verdig liv. Vi jobber for en helhetlig rusomsorg som tar utgangspunkt i den enkelte rusavhengiges behov. Tiltaka må tilpasses brukerne, ikke omvendt. Vi er mot en politikk som kriminaliserer folk med rusproblemer. Ingen kommer seg ut av rusavhengighet ved å bli jaga fra sted til sted i byen. Det er viktig å huske på at de aller fleste med rusproblemer er avhengige av alkohol, ikke narkotika.

Vi vil:
Styrke både det tverretatlige og det kommunale rehabiliterings- og habiliteringstilbudet til rusmisbrukere.

Sikre at det er nok behandlingsplasser til at rusavhengige kan få hjelp når de er motivert for behandling. Det må også være tilstrekkelig med akuttplasser for rusmisbrukere.

Utvide felttilbudet med helsehjelp og gatejuristordninga1. Kommunen må, som del av det forebyggende helsearbeidet, sørge for at det er mulig å få tak i reint brukerutstyr døgnet rundt.

Utvide sprøyterommets åpningstider.

Ikke ha heroinutdeling.

Opprette en akuttenhet for dem som faller utenfor spesialisthelsetjenestens kriterier for hva som er akutt avrusningsbehov.

Gi tilbud til flere om offentlig legemiddelassistert rehabilitering (LAR), som metadon- og subutexbehandling.

Utvikle lavterskeltilbud til flere enn dem som er tungt rusavhengige.

Styrke kommunens arbeid med avvenning og ettervern for å hjelpe mennesker som er avhengige av alkohol og/eller lovlige legemidler.

Styrke det offentlige ettervernet, blant annet gjennom å skaffe bolig og jobb til flere. Bydelene må ha gode tilbud for bo- og arbeidstrening.

At det skal lyttes til brukerne ved behandling av den enkelte og ved utvikling av framtidige tilbud. Dette er nødvendig for at kommunen skal lykkes bedre med å hjelpe folk ut av rusavhengighet.

Bruke tildeling av salgs-, serverings- og skjenkebevillinger for å redusere alkoholbruk og forhindre geografisk overkonsentrasjon av skjenkesteder. Forsøksordninga der bydelene tildeler skjenkebevillinger, må utvides til alle bydeler, og gjøres permanent.

 

Senterpartiet (SP)

Bydelene skal være attraktive og trygge steder å bo og ferdes. Derfor vil vi jobbe for at politiet i Oslo styrkes for at folk skal få tryggere nærmiljøer. Dette innebærer blant annet at vi i samarbeid med staten kan etablere flere synlige mobile politiposter i byen. Vi ønsker ikke en utvidelse av skjenketidene og vil gjennomføre en strengere håndheving av skjenkebestemmelsene.

Vi mener politiets hovedstadsfunksjoner og politiets lokale funksjoner må deles og synliggjøres.

Vi vil bruke menighetens frivillige sosialarbeid og nettverksbygging i lokalmiljøene.

Vi vil unngå «kasteball-systemet» i ruspolitikken ved å sentralisere behandlingen av misbrukerne i Oslo under en paraply, jfr. Stoltenbergutvalgets «MO-sentre».

Vi er åpne for at heroinassistert behandling kan ha positive virkninger for de tyngste brukerne.

Vi vil opprette et kommunalt pårørendesenter for pårørende til rusmisbrukere, med juridisk, medisinsk og psykologisk kompetanse.

 

Sosialistisk Venstreparti (SV)

Vi vil ha en helhetlig tilnærming til ruspolitikken og prioritere tidlig intervenering. Rusavhengighet skal ses i et familieperspektiv. Rusavhengige må raskt få tilbud om behandling når de er motiverte for det. Vi vil ha flere institusjonsplasser, behandlingstilbud og avrusningsplasser. Det skal stilles høye krav til kvalitet og kompetanse, og sikres et godt tilsyn.

En person som er ferdig med behandling trenger tett oppfølging for å lykkes med et rusfritt liv, inkludert botrening, bolig, utdanning og sosialt nettverk. For å sikre en helhetlig oppfølging av den enkelte rusavhengige vil vi at kommunen skal overta ansvaret for rusbehandling fra staten.

Rehabiliteringsdelen av den legemiddelassisterte rehabiliteringen (LAR) må bli bedre. Deltakerne i LAR må få bolig og bedre sosialfaglig oppfølging. Det skal være gode og trygge lavterskeltiltak i offentlig regi og i samarbeid med ulike organisasjoner, slik som overnattingssteder.

Sprøyterommet skal sikres bedre lokaler, utvidet kapasitet og utvidede åpningstider. Den sosiale og helsemessige oppfølgingen skal forbedres. Vi vil ikke at rusavhengige skal jages rundt i Oslo.

Et godt forebyggende arbeid blant barn og unge, tiltak for gjennomføring av videregående skole, god oppfølging av rusavhengige og tiltak som sikrer flere jobb er avgjørende for å hindre kriminalitet.

Vi vil jobbe for et synlig statlig oslopoliti som bidrar til trygghet i det offentlig rom. Vi ønsker flere lokalepolitiposter som sørger for tilstedeværelse.

Alle skal kunne ferdes trygt i byen, uansett tid og sted. Kriminalitet og årsakene til kriminalitet må bekjempes. De viktigste tiltakene for å gjøre Oslo tryggere på lang sikt er å utjevne de sosiale forskjellene i byen og bekjempe organisert og økonomisk kriminalitet.

Et godt forebyggende arbeid blant barn og unge, tiltak for gjennomføring av videregående skole, god oppfølging av rusavhengige og tiltak som sikrer flere jobb er avgjørende for å hindre kriminalitet.

Vi vil jobbe for et synlig statlig oslopoliti som bidrar til trygghet i det offentlige rom. Vi ønsker flere lokale politiposter som sørger for tilstedeværelse. I tillegg vil vi ha flere dag- og natteravner.

 

Venstre (V)

Liberal politikk tar utgangspunkt i det enkelte mennesket. Det gode liv skapes av frie mennesker som tar egne valg og som får mulighet til å bruke sine evner til beste for seg og samfunnet.

Bruk av rusmidler er et stort sosialt problem, og vi må arbeide systematisk med å forebygge at nye grupper av barn og ungdom får rusproblemer. Alle som sliter med rusavhengighet skal få hjelp av en helhetlig tiltakskjede som er lett tilgjengelig og som tar i bruk et bredt spekter av virkemidler.

Vi vil:
Samarbeide med politiet og helsevesenet for å fjerne de åpne salgsstedene for narkotika i Oslo.

Sikre en sammenhengende behandlingskjede fra akuttavrusning til rehabilitering.

Videreutvikle Ruspolitisk plan slik at den gir et tydelig ansvar for det forebyggende arbeidet i bydelene, skolen og andre instanser.

Samarbeide med spesialhelsetjenesten om å sikre nok plasser for akuttavrusning slik at køene fjernes.

Sørge for at alle som har vært til avrusning umiddelbart får tilbud om videre behandling innen 24 timer.

Ha en god og helhetlig oppfølging av LAR-pasienter.

Alle rusavhengige skal ha tilbud om en individuell plan.

Bygge opp lavterskeltilbudet «LASSO» for utdeling av buprenorfin (Subutex med mer).

Utvide lavterskel helseomsorg med døgnåpent sprøyterom og mulighet for bruk av andre stoffer enn kun heroin på sprøyte, for eksempel piller.

Søke om et prøveprosjekt for heroinassistert behandling for de tyngste brukerne.

Sikre egnet behandling for alle som ønsker å bli rusfrie, herunder sikre et nært samarbeid med psykiatrien.

Opprette en ny institusjon med medikamentfritt tilbud for overgang til et rusfritt liv etter modell av Stensløkka.

Styrke utdanningstilbudet gjennom Kirkeveien videregående skole og ved å gi et bredere tilbud om yrkesutdanning.

Kommunen samarbeider med ideelle organisasjoner og private institusjoner for å løse oppgaver i denne sektoren.

Videreutvikle samarbeidet med frivillige organisasjoner.

Heve kompetansen i alle deler av det kommunale apparatet og sikre god dekning av ambulerende team.

Styrke arbeidstreningstilbudet for de som trenger det.

Styrke helsetilbudet, også innen tannhelse.

Sørge for tilstrekkelig mange tilrettelagte boliger med nødvendig tilsyn.

Det må legges til rette for en egen sykehjemsavdeling for rusavhengige.

 

Om endringer
Oslo-partienes politikk avviker lite fra moderpartienes politikk.
Jeg holder ikke denne siden oppdatert, den viser partiprogrammene i forbindelse med kommunevalget i Oslo 2011.

Endringer og utttalelser om cannabispolitikk blir holdt oppdatert på denne siden.

Se også:
Partienes cannabispolitikk 2013-17
Partienes narkotikapolitikk 2013-17
Valg: Kandidater som bør støttes eller strykes

Oslovalg2011
  1. Vandre Falk permanent lenke
    september 5, 2011

    Huff, det var mange som fortsatt er for tvang ser jeg. Noen få har begynt å snakke fornuft, men dessverre så ser det ut som ting tar tid i vårt lille land. Jeg skjønner ikke tankegangen til de som er for tvangsbehandling, hvordan skal det gå an å tvinge noen til noe uten trussel om noe verre? Tvang er det samme som straff, bare uttalt på en annen måte.
    Trangsynthet hos mennesker som er tildelt makt er vår største fiende.

  2. september 4, 2011

    Ser ut til at MDG kan komme i vippeposisjon, noe som bør gi optimisme i forhold til å stemme på dem også: http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostlandssendingen/1.7777056

  3. september 3, 2011

    Har lenge planlagt å stemme MDG. Narkotikapolitikken deres kunne fint trengt en liten utdypning og viderutvikling, men programmet deres ser ellers veldig fint ut.

    DLF er på rett vei, men de er et stykke unna å ha nok oppslutning til at det vil ha noen effekt kan det se ut til.

  4. september 2, 2011

    Da blir det DLF for meg i år og frem til noen andre, med baller, tør å forandre sitt syn.

  5. september 2, 2011

    Ser for meg ut som DLF er det beste, deretter MDG, og deretter Venstre, og så Ap og Sp, i forhold til narkotikapolitikk. Ville i Oslo anbefale folk å stemme Venstre, kumulere Haakon Riekeles og føre opp Jarle Fagerheim som slenger. Evt. MDG, det hadde vært hyggelig om de en dag kom over sperregrensen.

    DLF er allikevel det beste slik jeg ser det, siden jeg er veldig liberal og ettersom de går inn for legalisering av all narkotika, og ettersom jeg personlig tror mennesker er i stand til å ta ansvar under frihet. Det blir neppe noen katastrofe, selv med et fullstendig frislipp. Antakelig blir situasjonen mye bedre. Det er ikke slik at himmelen har falt ned i land som har det meste reseptfritt. Når det er sagt ønsker jeg ikke reklame for kokain og ecstasy i nærbutikken uten aldersgrense, men reguleringer som er tilpasset hvert enkelt stoff, men de andre partiene er så langt fra denne tankegangen at DLF blir det som er nærmest.

Legg igjen et svar

Merk: Du kan bruke vanlig XHTML i kommentarene dine. Epostadressen din vil aldri bli publisert.

Abbonér på denne kommentarstrømmen via RSS