Gå til innhold

Valg: Kandidater som bør støttes eller strykes

2014 10 mars
fra → Samfunn
av Anita Nyholt

Mange har etterspurt en liste over hva de enkelte politikerne mener om norsk narkotikapolitikk, ikke bare hva partiene har programfestet, med tanke på hvordan man bør stemme ved valg.

Denne oversikten ble laget på bakgrunn av at jeg fikk veldig mange henvendelser før stortingsvalget i 2013 med spørsmål om «hvem som egentlig mener hva?», etter å ha laget en tilsvarende liste for kommunevalget i Oslo i 2011. Jeg har valgt å ta med uttalelser ikke bare fra kommune- og stortingsrepresentanter (bla. også ledere for ungdomspartier).

Den første oversikten over hva som sto i partienes programmer laget jeg i 2007.
Oversikt over partienes cannabispolitikk holder jeg oppdatert på en egen side hos Folkeaksjonen lovlige utsalgssteder for hasj og marihuana.

Listen under er todelt.

Den øverste delen viser de som har uttalt at de vil fjerne straffetrussel for bruk og besittelse (obs: ikke valg mellom bot eller behandling) og lovliggjøre og regulere det illegale narkotikamarkedet.

Den nederste delen («fy-listen») viser de som har uttalt at de vil beholde straffetrussel for bruk og besittelse og det illegale markedet.

Listene er sortert alfabetisk etter parti og etternavn.

Det må også nevnes at selv om noe blir sagt i mediene betyr det ikke nødvendigvis at det kommer til å bli lagt inn som politiske forslag. Ikke alle politikere er enige med eget partiprogram, men partiets program er det som sier hva partiets politikk er, at de er uenige med partiets program betyr ikke at det er/vil bli endret, men det kan bli det hvis det legges inn som endringsforslag. Det skjer ikke noe så lenge det bare sies i media.

Kommunestyrevalg

1. Sett et kryss i ruten ved navnet til kandidatene du vil stemme på. Du kan gi personstemme til så mange kandidater du vil, også til kandidater som står med uthevet skrift.

2. Skriv kandidatnavnene fra andre partier/grupper i et eget felt på stemmeseddelen. Hvor mange kandidatnavn du kan føre opp, står på stemmeseddelen. Vær oppmerksom på at når du gir personstemmer til kandidater fra andre partier/grupper, vil en del av stemmen din bli overført til det andre partiet/gruppen. Verdien av stemmen din for det partiet/gruppen du stemmer på, blir tilsvarende redusert.

3. Det er ikke anledning til å stryke kandidater ved kommunestyrevalg.

Stortingsvalg

1. Du kan omnummerere rekkefølgen på kandidatene på listen ved å sette nye nummer foran kandidatnavnet.

2. Du kan stryke kandidatnavn ved å sette et merke i en rute til høyre for kandidatnavnet.

 

 
 
 

Politikere som vil fjerne straffetrussel for bruk og besittelse og lovliggjøre og regulere det illegale narkotikamarkedet

 

Arbeiderpartiet
Thor Erik Forsberg (Sarpsborg)
Øystein Hassel (ungdomsparti Bergen)
Kristoffer Joner (Rogaland)
Thorvald Stoltenberg (Oslo)

Det Liberale Folkeparti
Vegard Martinsen (Oslo)

Fremskrittspartiet
Jørund Rytman (Oslo)
Atle Simonsen (leder ungdomsparti nasjonalt)
Sara Økland (ungdomsparti Bergen)

Høyre
Rang Abdullah (Jevnaker)
Leif Auke (Drammen)
Petter W. Haraldsen (ungdomsparti Bergen)
Heidi Nordby Lunde (Oslo)
Kristian Tonning Riise (leder ungdomsparti nasjonalt)
Erik Skutle (Bergen)
Bård Standal (Oslo)
Madeleine Tennebekk (ungdomsparti Bergen)

Liberalistene
Arnt Rune Flekstad (Trondheim)

Miljøpartiet De Grønne
Sondre Båtstrand (Bergen)
Brynmor Evans (Tromsø)
Jarle Fagerheim (Oslo)
Lars Kjelkenes Giæver (Oppland)
Hanna E. Marcussen (Oslo)
Grete Antona Nilsen (Oppland)
Jan Bojer Vindheim (Trondheim)

Piratpartiet
Øystein Sættem Middelthun (Oslo)
Øyvind Nondal (Sogn og Fjordane)

Samfunnspartiet
Bjørn Dahl (Oslo)

Senterpartiet
Fabrice Caline (Loppa)

Sosialistisk Venstreparti
Oddny Irene Miljeteig (Bergen)
Kay Asbjørn Knutsen Schjørlien (Oslo)
Kim André Åsheim (Oslo)

Venstre
Siri Engesæth (Akershus)
Mathias Fischer (Bergen)
Jens Dahle-Granli (Bærum)
Jacob Handegard (Agder)
Christian Grønlie Herzog (Oslo)
Erlend Andreas Horn (Bergen)
Tord Hustveit (leder ungdomsparti nasjonalt)
Tine Brubak Jahren (Fetsund)
Marit Barsnes Krogsæter (Florø)
Frode Andre V. Myhre (nestleder ungdomsparti Sør-Trøndelag)
Njaal Neckelmann (ungdomsparti Bergen)
Haakon Peter Riekeles (Oslo)
Ina Roll Spinnangr (Oslo)
Trond Wathne Tveiten (Bergen)
Jørgen Aas (ungdomsparti Bergen)

 

Thor Erik Forsberg (Ap)
Innlegg på Stortinget i forbindelse med Rusmeldingen, 18. mars 2013:
«Det er mange av oss nordmenn som har forsøkt det som i en ganske meningsløs samlekategori kalles illegale rusmidler eller narkotika. Jeg er selv en av dem. SIRUS kunne allerede i 2003 fortelle oss at over 1 million nordmenn har forsøkt cannabis. På tross av at mange av oss har erfaringer, er det de færreste som bryter tausheten og deltar i debatten. Det er ikke grunnlag for å sykeliggjøre eller kriminalisere på et generelt grunnlag.

Komiteens innstilling og regjeringens forslag er fylt med gode intensjoner. Se meg! er tittelen på meldingen. Men hvem ønsker egentlig å bli sett om konsekvensene er sanksjoner, straff og utstøting?

Når Stortinget i dag skriver at det ikke er godtgjort at avkriminalisering av bruk og besittelse eller legalisering av narkotika vil redusere narkotikaproblemer, er det en påstand det ikke er belegg for. Når vi som samfunn bruker samfunnets hardeste reaksjonsmåte, må det godtgjøres at det faktisk gjør noe positivt for dem det gjelder og for pårørende. Bruk av straff er samfunnets hardeste reaksjonsmiddel. De positive virkningene av kriminalisering er ikke dokumentert. Det er derimot skadevirkningene.

Det er ikke bakmennene eller organisert kriminalitet som rammes av kriminaliseringspolitikken. Politiet bruker enorme ressurser på det som kalles narkotikakriminalitet. Det ser bra ut på politiets oppklaringsstatistikk, men det er i all hovedsak brukerne som blir straffet. I Østfold politidistrikt var det godt over 90 pst. av narkotikasakene hvor det var snakk om bruk og besittelse. Konsekvensene for brukerne kan være bøter eller fengselsstraff. Anmerkning på rullebladet kan gi tap av jobb eller studiemuligheter innen en rekke profesjoner. Samfunnets signal om at det er sosialt uakseptabelt å bruke illegale rusmidler, skaper utstøting. Vi vet mye om dem som sliter mest. Mennesker som har gått gjennom traumatiske tapsopplevelser, vært utsatt for vold eller overgrep, er overrepresentert. Altfor mange tidligere barnevernsbarn blir utstøtt.

På den ene siden snakker man om mer brukermedvirkning, mens man ofte på den annen side umyndiggjør de samme menneskene gjennom å stemple enhver bruker som misbruker eller kriminell. Man kan ikke snakke om menneskeverd og solidaritet med noen av samfunnets mest vanskeligstilte når det bidrar til å gjøre vondt verre for mange. Man trenger ikke gå lenger enn ned til Oslo S for å være vitne til sosial renovasjon.

Jeg mener at Stortinget burde sett på følgende forslag med fordomsfrie øyne:
• Forsøksordning med heroinassistert behandling for de tyngste brukerne.
• Avkriminalisering av brukerne og å vri ressursene fra politi, domstol og kriminalomsorg over til differensiert behandling som møter den enkelte der man er i livet. Mer ettervern, økt satsing på skolehelsetjeneste, flere psykologer og mer sosialfaglig jobbing.
• Man bør også vurdere legalisering/regulering av rusmiddel som har færre skadelige konsekvenser enn alkoholbruk, slik som cannabis og khat.

Øystein Hassel (AUF Bergen)
Om cannabis, 22. februar 2013: «Den organiserte kriminaliteten som har fulgt i kjølvannet av de siste 40 års restriktive ruspolitikk har ført med seg en ekstrem voldsbølge muliggjort av den enorme profitten cannabisforbudet skaper. Legalisering av cannabis vil fjerne grunnen under de organiserte kriminelle, og det vil la staten regulere og styre markedet slik at en unngår rekruttering til tyngre stoffer. Forbudet mot brennevin hadde i sin tid samme effekt som forbudet mot narkotika: mer smugling, mer bruk, mer hjemmebrenning.»

Kristoffer Joner (Rogaland)
Om cannabis 13. mars 2017: «Kristoffer Joner sa under Rogaland APs fylkesårsmøte at han mener det er på tide å vurdere statlig regulering og salg av cannabis.»

Om cannabis, 21. april 2017: «I forslaget til partiprogrammet ønsker Arbeiderpartiet at narkotikabruk skal være forbudt, men møtes med alternative reaksjoner til straff. Bøter skal kun brukes i ytterste konsekvens. Joner vil ta steget videre og fjerne bøtene også.» Joner sier: «For tre år siden jobbet vi i Stavanger for å få inn straffrihet. Det var ikke gøy å si det høyt den gangen, men utviklingen i opinionen har skjedd fort.»

Red: Januar 2014: «Forslaget innebærer på ingen måte fri hasj. Vi ønsker ikke legalisering av cannabis, for folk har ikke godt av å bruke det [..] Gi dem en liten bot. En «smækk» på fingeren

Thorvald Stoltenberg (Ap)
Stoltenberg er en av representantene for Global Commission on Drug Policy som sier at alle rusmidler bør lovliggjøres, men de kan reguleres på ulike måter.

VG skriver 24. mai 2014: Thorvald Stoltenberg ber myndighetene regulere salg og distribusjon av narkotiske stoffer «Det er ikke reelt å tro at det blir null bruk av rusmidler. Men vi må ikke ha et frislipp [..] Cannabis blir legalisert flere steder i USA og andre land [..] dette er viktige eksperimenter for oss i Norge.»

Vegard Martinsen (DLF)
Martinsen er partileder. Om narkotika står det i partiprogrammet for 2013:
«Et klart eksempel på ulover er de lovene som forbyr salg og bruk av narkotika. Bruk av narkotika består ikke av initiering av tvang mot andre mennesker, og skal derfor være tillatt.

Dagens lovforbud mot narkotika har på ingen måte forhindret at mange mennesker likevel bruker narkotika, samtidig har forbudet ført til en økning i reell kriminalitet: de som ønsker å bruke narkotika må ofte begå reell kriminalitet for å finansiere sitt narkoforbruk; narkotikaforbudet medfører jo at prisene på narkotika er svært høye. Vårt primære syn er dog at voksne mennesker har rett til selv å bestemme hvilke rusmidler de vil bruke. Vi går derfor inn for en dekriminalisering av all narkotikavirksomhet.»

På spørsmål om hva som menes med «dekriminalisering» svarte han på mail i august 2013:
«Vi mener at alt som har med bruk og salg av narkotika å gjøre skal være tillatt, dvs. lovlig (dette gjelder voksne, selvsagt).»

Jørund Rytman (FrP)
Om «narkomane og narkotika» 10. desember 2011: «Dagens narkotikapolitikk har spilt fallitt. Både med tanke på forebygging, behandling og ettervern. Jeg støtter langt på vei det rusutvalget, bestående av Thorvald Stoltenberg, Carl I. Hagen og Åslaug Haga, kom frem til av diverse forslag til tiltak. Personlig er jeg åpen for forsøksordninger som går enda lenger. Den illegale omsetningen av narkotiske stoffer danner grunnlaget for enorm global kriminalitet, og finansierer blant annet terrorvirksomhet og krig. Mye av ressursene i norsk fengselsvesen og norsk politi går til dette. Jeg har selv tidligere jobbet for Landsforeningen Mot Stoffmisbruk. Riktignok for over 10 år siden, men da opererte vi med tall og undersøkelser som viste at ca. 89 % av all vinningskriminalitet i Norge ble begått av narkomane. Narkomane som måtte ha penger for å finansiere sin avhengighet. Nå er tallet kanskje noe lavere, da jeg vil tro at en del utlendinger fra nye EU-land fra Øst-Europa har tatt en større del av vinningskriminalitetsstatistikken.

Jeg har også vært lagrettemedlem og meddommer, og kan konstatere at i alle sakene jeg har vært med på å dømme, var det kriminalitetssaker relatert til narkotika. Enten ren vinningskriminalitet begått av narkomane, eller ran med døden til følge der ransutbyttet trolig var penger fra narkotikasalg. Vi har en rekke andre negative konsekvenser av norsk narkotikapolitikk. Til tross for strenge straffer når det gjelder narkotikasalg og smugling, florerer det av narkotika i Norge. Vi har lenge vært på Europa-toppen i antall overdoser. Da må vi innse at vi ikke har noen god narkotikapolitikk. Da må vi også tørre å tenke nytt og diskutere en ny politikk.

Jeg skal, kan og vil ikke konkludere, men jeg vil ikke avvise en diskusjon om regulert omsetning av narkotiske stoffer. Personlig synes jeg vi må tørre å diskutere det, utrede det og se om vi bruker skattepengene våre riktig i å bekjempe noe som de aller færreste av oss liker. Jeg har selv mistet en bror som døde av overdose. Så jeg blir irritert og lei meg når noen reagerer med sinne fordi jeg åpner for at vi må tenke annerledes. Følelser spiller inn, og jeg har gang på gang merket meg at mange politikere ikke vil eller klarer å diskutere rasjonelt når det gjelder å tenke nytt og være åpen for andre løsninger en dagens mislykkede politikk.»

Atle Simonsen (leder FpU)
20. januar 2015: «Torsdag forrige uke deltok jeg i Debatten på NRK 1, om legalisering av cannabis. Bakgrunnen er at Fremskrittspartiets Ungdom (FpU) gikk inn for legalisering av cannabis på landsmøtet i 2012, etter flere år med debatt. Debatten på landsmøtet dreide seg om hvilken løsning som gir minst skade, vi kom frem til at det var legalisering.

Vi mener ikke at cannabis er sunt, ufarlig og godt for deg – tvert imot. Dette handler i stor grad om å minimere tilgjengeligheten av Cannabis, særlig syntetisk cannabis og særlig for barn. FpU innser at dagens system har gjort de farligste formene for cannabis svært enkel å få tak i.

For å gjøre et tankeeksperiment: Hvis man går til en ungdomsskole og ber en klasse få tak i alkohol og en annen om å få tak i cannabis, så vil de trolig først komme tilbake med cannabis. Det er det som er problemet. Vi vet at tilgjengeligheten er ekstremt høy og på tross av forbud er det mange som bruker det.

En regulert legalisering vil gjøre det mulig å innføre aldersgrenser samt strenge krav til f.eks. for mye THC (virkestoffet i cannabis), og en rekke andres stoffer som kan aksepteres i en brukerdose. Det er ingen av dopselgerne langs Akerselva som spør etter legitimasjon.

Et av motargumentene som dukker opp er at staten sender ut signaler om at cannabis er greit. Det kan være riktig, men vi driver ikke signalpolitikk – vi er opptatt av hva som er best. Hva hjelper det å sende ut signaler når de signalene sørger for at vi har flest overdosedødsfall i hele Europa?

Med strenge krav at stoffet skal være mye svakere og mindre farlig, så synes vi at det er mindre problematisk om staten sender et signal om at voksne mennesker kan innta dette stoffet, under veldig strenge forutsetninger.

At staten definerer cannabis i samme bås som f.eks. heroin, mens alkohol ses på som uproblematisk, er medisinfaglig absurd. Det mener jeg er et verre signal å sende. Mennesker som i utgangspunktet ønsker å røyke hasj, som av de fleste defineres som mindre farlig enn alkohol, tvinges inn i tungt kriminelle miljøer der langt farligere stoffer omsettes fritt.

Sosialforsker og ekspert på cannabis Willy Pedersen har sagt at det narkotikamiljøet er farligere enn cannabisen selv. Med en regulert legalisering av cannabis vil vi oppnå et skille mellom de tunge narkotiske stoffene som kokain og heroin på den ene siden og cannabis på den andre. De som kjøper cannabis, trenger ikke å oppsøke de som skal pushe på deg tyngre stoffer.

Uansett hvilken løsning legaliseringsmotstanderne foreslår på dagens narkotikaproblemer – enten det er mer politi, strengere straffer, mer behandling, mer forebygging osv – så har det vært prøvd. Alle land som har prøvd å føre krig mot narkotika har mislykkes totalt. Mens i Portugal, hvor de hadde en oppmykning i 2001, har bruk av alle narkotiske stoffer (med unntak av LSD) falt kraftig – også blant ungdom.

I et ideelt samfunn er det ingen narkotika. Men nå har vi ført den samme politikken siden 1960 og de færreste vil påstå at den har fungert. Da må man prøve det andre land har gjort og som faktisk har fungert.

I USA ville legalisering av cannabis frigjøre offentlige midler som tilsvarer 1 million(!) lærere og helsesøstere. I Norge kunne vi spart penger tilsvarende 6200 lærere og helsesøstere. Eller 15 personer i hver kommune som f.eks. kunne jobbet med forebyggende arbeid.

Både Global Commission on Drug Policy med 25 statsledere og respekterte politikere, blant annet Thorvald Stoltenberg og Kofi Annan, mener at oppmykning av lovverket vil gi minst skade. Da må det og være mulig å ha denne debatten i Norge.

Det er ikke problemfritt med legalisering og regulering av cannabis. FpU tror likevel at det er den minst dårlige løsningen.»

Sara Økland (FpU Bergen)
Om cannabis 22. februar 2013: «Å være for legalisering er ikke det samme som å være for bruk. Jeg tar personlig helt avstand fra det, men dagens ruspolitikk fungerer ikke. Jeg har ikke noen problemer med at cannabis kan blitt kjøpt i dagligvarehandelen. En legalisering vil få bukt med hovedproblemet. Vi må skape et skille mellom de som selger cannabis og de som selger tyngre stoffer. Cannabis er et langt mindre farlig stoff en for eksempel heroin. I dag kan cannabismiljøet fungere som en rekrutteringsarena for tyngre stoffer, og det er disse stoffene som fører til overdose. Ved å skille ut cannabis fra resten, kan vi etablere et skille mellom stoffene som vil kunne redusere overdoser.»

Rang Abdullah (H)
Om cannabis 11. desember 2013: «»Lovforbudet mot produksjon, omsetning og oppbevaring av cannabis er basert på fordommer, og virker ikke etter hensikten. Erfaringer fra en rekke land og delstater viser at lovregulering har liten eller ingen effekt på bruk av narkotiske stoffer. Samtidig medfører et lovforbud store kostnader for myndighetene og enkeltmennesker.»

«Hele en av tre nordmenn har prøvd cannabis, på tross av at vi har et strengt forbud. Til sammenligning har kun i overkant av en av ti prøvd cannabis i Nederland, der rusmidlet er legalisert. Er det tilfeldig? Neppe.

Ulovlig omsetning gir ikke samfunnet noen reguleringsmuligheter annet enn straff ved overtredelse. Regulert omsetning vil gi anledning til å bestemme når og hvor omsetningen skal foregå, samt hvem som får kjøpe. I tillegg kan omsetningen avgiftsbelegges for å kompensere samfunnet for kostnader som følge av bruken.

Dette gjøres i dag, med god grunn, ved omsetning av alkohol og tobakk. Regulert omsetning vil få bukt med den organiserte kriminaliteten forbundet med det illegale markedet, samt forhindre at barn og ungdom havner i kriminelle miljøer.

Cannabis er også langt mindre vanedannende og skadelig enn alkohol og nikotin, og derfor er det paradoksalt at de sistnevnte er lovlig, men ikke cannabis. Cannabisdebatten har lenge blitt preget av fordommer, manglende kunnskap og urealistiske nullvisjoner.»

Leif Auke (H)
Om cannabis, 14. mars 2014: «Jeg mener det er et helt legitimt politisk standpunkt å være for liberalisering av rusmidler. Da trenger du ikke å gå i kjelleren om du tar to trekk. Å bøye nakken, gå botsgang og unnskylde seg i alle sammenheng, er det ingen grunn til [..] Det store stjerneargumentet er kriminaliteten som følger med. Politiet bruker ekstremt mye tid på dette. Likevel er det ingenting som tyder på at det har noen effekt. Folk får jo tak i det overalt. Det virker ikke dempende at det er ulovlig.»

Petter W. Haraldsen (UH Bergen)
Om cannabis 22 februar 2013: «Erfaringer fra prøveprosjekter i Europa viser at når man fjerner farelementet ved å bli tatt, går bruken ned. Land med strengere lovgivning har samtidig rapporter som viser at bruken er høyere der. Vi mener at en legalisering innenfor en slags «polordning» kan føre til at bruken går ned. Vi er helt tydelig på at mindre bruk er det overordnede målet.»

Heidi Nordby Lunde (H)
Om cannabis 17 februar 2013: «Legaliseringsdebatten er mye større enn bare legalisering av nok et rusmiddel. Daglig blir sivile torturert og drept av narkokartellene i Colombia. Jeg er for legalisering, både for å slå bena under en av verdens mest voldelige kriminelle organisasjoner, men også fordi jeg mener man ikke skal forby noe som ikke skader andre enn en selv.»

Kristian Tonning Riise (leder for Unge Høyre)
Om legalisering av cannabis 11. juli 2014: «Personlig er jeg for, selv om mitt eget parti går mot. Krigen mot narkotika har feilet, derfor synes jeg vi bør ha et reguleringsregime for cannabis som vi også har på alkohol.»

Om narkotika 25. juni 2014:
«Jeg har lite sans for politikere som mener noe veldig klart i én rolle og så later som om man har gjort en helomvending straks man får en ny rolle eller et nytt verv. Jeg har hatt klare standpunkter om dette tidligere, og har derfor valgt å være ærlig på et jeg er uenig med partiet mitt og mener at man bør regulere narkotika, ikke forby eller ensidig legalisere det.»

Erik Skutle (H)
Om narkotika og cannabis, 21. februar 2014: Stortingspolitikeren har argumentert for å avkriminalisere narkotikabruk og regulere salg av stoffer som cannabis i en årrekke. «Det er et stort flertall i den amerikanske befolkningen som støtter en legalisering av narkotika. Det er bare snakk om tid før dette blir gjeldende i Europa også.»

26. februar 2014, om cannabis: «Cannabis bør selges over disk. Jeg tror at hvis vi hadde brukt prismekanismer, åpningstider og de andre virkemidlene som vi har på alkohol, så tror jeg vi kunne redusert bruken. Vi må kunne reflektere rundt om forbudslinjen fungerer eller ikke. Det er veldig få som tar til orde for forbud mot alkohol, selv om det også er skadelig.»

Bård Standal (Oslo)
Om cannabis, 14. april 2017: «Canadas Justin Trudeau er et fyrtårn for liberal fornuft. Et av hans sentrale valgløfter i valgkampen var å ta Canada ut av den meningsløse krigen mot narkotika. Trudeau ble valgt på løftet om å legalisere og strengt regulere omsetning av cannabis. I et land hvor kriminelle tjener opp mot 50 milliarder i året på illegal omsetning var dette et viktig valgkampløfte.»

Madeleine Tennebekk (Unge H Bergen)
Om cannabis 21. desember 2012: «Kontrollert salg vil ha en reduserende effekt på forbruket, og gjøre det vanskeligere for narkolangere å rekruttere til hardere stoffer. Legalisering skiller hasjbrukerne fra å oppsøke kriminelle miljøer, og erfaringer fra andre land viser at det ikke fører til økt bruk – tvert imot.»

Arnt Rune Flekstad (LIB)
Flekstad er partileder. Fra partiets program 2015: «Liberalistene vil legalisere både bruk, salg, kjøp og produksjon av samtlige narkotiske stoffer.»

Sondre Båtstrand (MDG)
Om legalisering av cannabis 3. mars 2012: «Mange vil kanskje oppfatte det som veldig radikalt, men la oss nå diskutere dette forslaget. Vi bør innse at dagens politikk ikke er vellykket.»

Brynmor Evans (MDG)
Om cannabis 25. mai 2014: «Formålet med Vinmonopolordningen var å sikre salg over hele landet og samtidig ta sosiale hensyn i forhold til omsetningen. Slik ønsker MDG å ha kontroll på omsetningen av cannabis i Norge.»

Jarle Fagerheim (MDG)
Som leder for Ungdom for human narkotikapolitikk, om narkotika, mars 2010: «Flest mulig land bør avkriminalisere bruk og besittelse av små mengder narkotika, og Norge bør være en pådriver for dette. På den andre siden bør Norge bli langt bedre til å lære av andre lands erfaringer med å redusere skadevirkningene av narkotikabruk. Jeg går inn for at samfunnets regulering av de enkelte stoffene skal være faglig fundert og differensiert etter skadevirkninger. Noen stoffer er åpenbart så farlige at de bare bør være tilgjengelige etter en medisinsk vurdering. Andre kan tenkes regulert etter modell av alkoholpolitikken. Jeg tar ikke stilling til hvordan de enkelte stoffene bør reguleres, men påpeker at totalforbud mot avhengighetsskapende stoffer i praksis fjerner muligheten til regulering og kontroll, ved at markedet overlates til kriminelle miljøer.»

Lars K. Giæver (MDG)
Endringsforslag fra MDG Oppland til MDGs partiprogram, juli 2013:
«Vi vil avkriminalisere bruk og besittelse av cannabis og vil ha cannabis fjernet fra «FOR 1978-06-30 nr 08: Forskrift om narkotika m.v. §4.» Vi vil innføre utsalgsplasser for cannabis på linje med vinmonopolene, med aldersgrense og kontroll av varer.»

Hanna E. Marcussen (MDG)
Om cannabis 2. august 2013: «Offentlig kontrollert omsetning av hasj kan være en mulighet for å begrense tilgangen til stoff for yngre brukere. [..] Vi trenger nytenkning, fordi dagens politikk åpenbart ikke fungerer. I dag selges hasj åpenlyst langs Akerselva i Oslo uten at noen har klart å begrense tilgangen. Det er på tide at noen tar den litt vanskelige debatten.»

Grete Antona Nilsen (MDG)
Endringsforslag fra MDG Oppland til MDGs partiprogram, juli 2013:
«Vi vil avkriminalisere bruk og besittelse av cannabis og vil ha cannabis fjernet fra «FOR 1978-06-30 nr 08: Forskrift om narkotika m.v. §4.» Vi vil innføre utsalgsplasser for cannabis på linje med vinmonopolene, med aldersgrense og kontroll av varer.»

Jan Bojer Vindheim (MDG)
Om narkotika 27. juni 2012: «I Stortingsmeldinga (Rusmeldingen) foretas det liten differensiering mellom de mange rusmidlene som ikke er alkohol, de er alle “narkotika”, og må behandles på samme måte. [..] Dokumentet skjelner i liten grad mellom legalisering og avkriminalisering, og kommer dermed dårlig ut i forhold til rapporten Alternative reaksjoner for mindre narkotikalovbrudd som ble offentliggjort ifjor. Den var i sin tur en oppfølging av Stoltenberg-utvalgets rapport fra 2010. Kritikken av den internasjonale forbudspolitikken nevnes likevel på ulike steder i stortingsmeldinga, det vises blant annet til at narkotikabekjempelse mange steder medfører brudd på menneskerettighetene, men ingen steder konkluderes det med at dagens praksis bør endres på grunn av slike forhold.

I drøfting av forslag fra Stoltenberg-utvalget forsøker man å gi inntrykk av vilje til forandringer, men når kritikken av obligatoriske urinprøver møtes med et forslag om å bruke spyttprøver i stedet, blir det åpenbart at innholdet i kritikken ikke er forstått.

Det er positivt at det fra “1. februar 2012 ble innført «promillegrenser» for 20 narkotiske stoffer og legemidler med rus-potensial. Norge er det første landet i verden med straffbarhetsgrenser og straffeutmålingsgrenser for andre rusmidler enn alkohol i trafikken.” Dette er et viktig skritt i retning av likebehandling mellom alkohol og andre rusmidler.»

Øystein Sættem Middelthun (PIR)
Svarer på mail: «Personlig mener jeg det er på tide at vi avslutter krigen mot narkotika.»

Øyvind Nondal (PIR)
Om cannabis 27. desember 2012: «Hver gang man kommer inn på landbruksproduktene øl, vin og cannabis som for 99% av befolkningen er nytelsesmidler, så dreier det seg bare om forbud, avgift og annen trakassering av befolkningen. På tide å legalisere cannabis? Jeg vil ha mer nytelse og mindre helsediktatur.»

Bjørn Dahl (SAMF)
Om narkotika og cannabis, 23. april 2017: «Vi ser nå at parti etter parti går inn for avkriminalisering. En slags Portugal-light versjon. Noen er nødt for å peke på at dette ikke er nok. Portugalmodellen kan hvis modellen virkelig blir fulgt løse overdoseproblematikken, men ikke problematikken rundt det svarte markedet.

Portugalmodellen gir ikke kontrollert salg, og kontrollerte varer. Man kunne nesten tro at politikere som går inn for Portugalmodellen ønsker å frede det svarte markedet. Dette ønsker ikke Samfunnspartiet, og dette vil være den viktigste saken for meg å fronte.»

Fabrice Caline (SP)
Om cannabis 5. august 2013: «Vi må skille mellom hasj og andre cannabisprodukter, og sterkere stoffer. Jeg mener en prøveordning med omsetning av hasj i kontrollerte former, etter modellen man har i Nederland, kan være veien å gå.» Caline har skiftet parti fra MDG til SP.

Oddny Irene Miljeteig (SV)
3. mars 2012: Åpen for legalisering av cannabis.

Om cannabis 7. september 2012: «Eg kan ikkje sjå at eit forbod mot alkohol er på trappene. Kvifor skal då bruk og besittelse av cannabis til eigen bruk straffast? Er svaret så enkelt som at i ruspolitikken er dobbeltmoral betre enn ingen moral?»

Kay Asbjørn Knutsen Schjørlien (SV)
Fra velgerguiden 2011: «Jeg vil at Vinmonopolet skal selge cannabis på samme måte som de selger sprit, men har nok ikke hele partiet med meg. Kan ikke skjønne hvorfor det skal fortsette slik som det er i dag, drevet av mafia, helt åpenlyst og ekstremt lett tilgjengelig for unge.»

Kim André Åsheim (SV)
Om narkotika 29. februar 2012: «Vi har ikke kontroll over narkotikaomsetningen, og har aldri hatt det så lenge «krigen mot narkotika» har pågått. Det skaper en stor svart økonomi, gjengkriminalitet og utrygghet både her i byen og andre steder.»

«Vi må slutte å forby. I stedet må vi regulere salget, akkurat som vi gjør med tobakk og alkohol. Der har vi svært gode resultater. Ressursene må heller settes inn på å hjelpe dem som får problemer som følge av narkotikamisbruk.»

Som leder for SV St. Hanshaugen la han inn et forslag om lovliggjøring av cannabis til lokallagets landsmøte i mars 2012, men det ble nedstemt.

Siri Engesæth (V)
Svarte på spørsmål om cannabis, 11. september 2012: «Det er viktig med en kontrollert omsetning, der man sjekker tilsetningsstoffer etc.. Det må være kvalitetskontroll av stoffene. Og aldersgrense.»

Mathias Fischer (V)
Om cannabis 21. desember 2012: «Mange godt voksne politikere har vokst opp i en tid da det ble fokusert på kampen mot narkotika, og tar forbud og kriminalisering som en selvfølge. Vi som er yngre, er kanskje hakket mer radikale og stiller spørsmål ved gitte sannheter.»

Han tror folkeopinionen ligger flere hakk foran politikerne på dette punktet. «I USA stemte to stater i høst for legalisering, og meningsmålinger viser at litt over halvparten av landets befolkning støtter dette. Mange andre land har avkriminalisert cannabis. Jeg tror det er et tidsspørsmål før holdningene endrer seg også her hjemme.»

Jens Dahle-Granli (V)
Forslag om cannabis til Venstres partiprogram 2013-17:
Tilleggsforslag fra Tine Brubak Jahren (Fet, Akershus) og Jens Dahle-Granli (Bærum, Akershus):
«Nedsette en kommisjon som skal utrede ulike former for regulert omsetning av de mildeste rusmidlene for å raskest mulig få bukt med den organiserte kriminaliteten forbundet med dette markedet.»

«Markedet for de mildeste rus stoffene i dag er enormt, på grunn av organisert kriminalitet. I flere land er de allerede i gang med arbeidet med å utrede ulike modeller for regulert omsetning. I USA har Washington og Colorado allerede legalisert omsetning av cannabis og flere stater skal behandle forslag om dette i tiden framover. Vi bør se på hvilke modeller som kan være aktuelle å innføre i Norge.»

Jacob Handegard (UV Aust-Agder):
Om narkotika 26. januar 2014: «Tilby heroinassistert behandling, fjern straffereaksjoner for bruk av all narkotika og legaliser cannabis. Forbudet har gjort stoffet farligere, og kriminelle bakmenn tenker lite på brukernes helse. Vi hadde samme tilstander under forbudstida for alkohol: De kriminelle brydde seg ikke om innholdet, og alkoholen ble langt farligere. Restriksjoner på bruk er langt å foretrekke fremfor forbud. Eksempelvis fungerer det slik på tobakksbruk i dag. Jeg vil opprette et monopol for salg av cannabis, slik kan vi regulere tilgjengelighet gjennom åpningstider og priskontroll. Jeg tror vi løser disse utfordringene gjennom regulering framfor kriminalisering.»

Christian Grønlie Herzog (V)
Sender snart uttalelse på mail (om lovliggjøring og regulering).

Erlend Andreas Horn (V):
Om narkotika 14. april 2012: «Det er en internasjonal dimensjon rundt tematikken. Den internasjonale krigen mot narkotika har vært mislykket. Derfor er diskusjonen nødvendig – også om hvordan vi griper det an her hjemme.» Vårt Land skriver at han stempler cannabis som den største illegale narkoøkonomien. Og derfor vil han heller regulere omsetningen her hjemme enn at den skal gi kriminelle fortjeneste.

Tord Hustveit (leder Unge Venstre)
Om cannabis 8. februar 2014: «Jeg mener at vi allerede har nok kunnskap til å åpne for legalisering av cannabis. Narkotika er et sekkebegrep som rommer mange ulike stoffer. Det er stor forskjell på hvilke skadevirkning og hvor avhengighetsskapende de ulike narkotiske stoffene er. Cannabis er et av de mildere stoffene i denne gruppen. Det disse rusmidlene har til felles er at vi i møte med dem har valgt å bruke forbud og straff for å begrense bruken og skadevirkningene de har.»

«Forbudsregime har en høy kostnad. Både menneskelige og på samfunnsnivå. Utover 60-tallet så man at politiinnsatsen mot narkotika hadde liten eller ingen effekt. Som et svar på dette satte mann inn større ressurser og innførte strengere straffer. Det førte igjen til at de kriminelle ble bedre organisert og tyngre bevæpnet. I dag er en av tre innsatte i norske fengsler dømt for narkotikaforbrytelser. I land som Mexico har kampen mot narkotika utviklet seg til en reel krig.»

«Legalisering av cannabis vil ikke fjerne hele narkotikaøkonomien, men det vil fjerne en viktig brikke. Det vil for det første ta cannabis ut av det svarte markedet og over til et legalt, regulert marked. Det vil gi et direkte inntektstap for de kriminelle, og det vil også gi et tap ved at det tar bort deler av den virkningen cannabis har hatt som en inngangsdør til kriminelle miljøer.»

Tine Brubak Jahren (V)
Om narkotika februar 2012: «Jeg vet jeg maser mye om dette temaet, men det kommer jeg til å fortsette å gjøre helt til denne menneskefiendtlige og meningsløse narkotikapolitikken opphører! Hvorfor vil ingen politikere ta i dette? Straffelovkommisjonen fastslo allerede i 2002 at en avkriminalisering er veien å gå, og nå åtte år etter er det fortsatt ingen politiske partier som tør å ta til orde for en mer fornuftig og human narkotikalovgivning! Helt utrolig.»

Forslag om cannabis til Venstres partiprogram 2013-17:
«Nedsette en kommisjon som skal utrede ulike former for regulert omsetning av de mildeste rusmidlene for å raskest mulig få bukt med den organiserte kriminaliteten forbundet med dette markedet.»

«Markedet for de mildeste rus stoffene i dag er enormt, på grunn av organisert kriminalitet. I flere land er de allerede i gang med arbeidet med å utrede ulike modeller for regulert omsetning. I USA har Washington og Colorado allerede legalisert omsetning av cannabis og flere stater skal behandle forslag om dette i tiden framover. Vi bør se på hvilke modeller som kan være aktuelle å innføre i Norge.»

Marit Barsnes Krogsæter (V)
Om cannabis 24. februar 2012: «Eg trur ikkje nøgvendigvis avkriminalisering av bruk vil auke talet på folk som bruker hasj. [..] Eg trur dei som i dag vil ha tak i cannabis, også får tak i det. Sjølv om politiet gjer ein bra innsats, viser det seg at dei ikkje får bukt med problemet. [..] Om legalisering: Det må takast gradvis og gjennomtenkt. Å selje cannabis gjennom apotek er kanskje måten å gjere det på.»

Frode Andre V. Myhre (UV Sør-Trøndelag)
Nestleder, om narkotika og cannabis 3. juli 2015: «Å IKKE ville legalisere narkotika kan være egoistisk.»

«Dersom staten tar kontroll over markedet så vil man frigjøre enorme ressurser som i dag kanaliseres inn i krigen mot narkotika. Man vil i tillegg dra inn massive inntekter i form av avgifter. Hadde man kanalisert halvparten av disse pengene inn i rehabilitering, ettervern og informasjonskampanjer så er det grunn til å anta at vi innen kort tid ville hatt verdens beste rusomsorg.»

«Finansierer terrorisme. Det er konsekvensen av å gi kriminelle nettverk kontroll over verdens tredje største økonomi. Estimater på omsetning for den globale narkotikaindustrien ligger på fire-hundre-billioner dollar i året. I Mexico alene er over 100.000 mennesker drept i krigen mellom karteller og myndighetene siden 2006. Det er estimert at over 50 % av Al Qaidas inntekter stammer fra opiumsproduksjon. Mye av hasjen som selges på gata i Oslo går til å finansiere terrorisme. Er det en akseptabel pris å betale for å opprettholde utopien om et rusfritt samfunn?»

«At alkohol som et av de farligste rusmidlene vi vet om er vårt eneste lovlige alternativ er egentlig ganske absurd. Er det ikke litt rart at individer som tar sunnere valg enn det staten legger opp til skal utsettes for straffeforfølging?»

Njaal Neckelmann (UV Bergen)
Om narkotika 21. august 2015: «Hvis vi legaliserer og får salg i regulerte monopol eller apotek, kanskje reseptbelegge de tyngste rusmidlene, slår vi bena under langere og bakmenn og vi kan redde liv ved å være sikre på å kunne informere målrettet om stoffene, hva de inneholder, hvor sterke de er og hva de inneholder.»

Haakon Peter Riekeles (V)
Som leder av Unge Venstre om cannabis, mai 2011: «Selv om cannabis er et av de minst farlige rusmidlene som finnes er det allikevel ikke helt ufarlig, og jeg mener derfor at det er en god ide at staten tar inn avgifter på salget, og bruker det på hjelpetiltak. Det er ingen aldersgrense i dag for det som selges på gaten. Pengene går til kriminelle, ikke til helsetiltak. Nettopp derfor må cannabis reguleres, men for å kunne gjøre det må forbudet mot cannabisbruk først fjernes.»

Ina Roll Spinnangr (V)
Om narkotika 5. mars 2012: «Kampen mot narkotika startet for over 40 år siden. Vi gjorde det eneste som føltes riktig. Vi gjorde narkotika forbudt og straffer alle dem som innfører, omsetter, oppbevarer og bruker narkotika. Det føles rett. Vi vet hvor farlig ulike narkotiske stoffer kan være. Vi prøvde det samme med alkohol for ca 100 år siden. Norge og flere andre land (Russland, Island, Finland, USA) innførte alkoholforbud eller restriksjoner som førte til en kraftig oppblomstring av kriminalitet og store helseskader på grunn av helsefarlig innhold. I løpet av de første årene etter innføringen av forbudet ble illegal omsetning helt normalt.»

«Erfaringene viste oss at totalforbud og straff ikke fungerte som forventet. Det samme ser man i forhold til narkotika. På tross av strenge straffer og store bevilgninger til politi- og tollvesen i mange land har man hatt en global økning på 34,5 prosent i bruken av opioider og en økning på 8,5 prosent i cannabisbruk mellom 1998 og 2008. Kriminalitet og narkokriger har skapt borgerkrigsliknende tilstander i flere land. Selv dødsstraff ser ikke ut til å ha en effekt.»

«Alle er vi enige om målene. Vi må begrense bruk og misbruk av rusmidler. Vi må begrense kriminaliteten og særlig den organiserte kriminaliteten som tjener på dagens politikk. Vi tror at vi gjør det ved forbuds- og straffelinjen, men erfaringene viser at vi tilbyr verdens mafiavirksomhet et totalt uregulert marked. Vi lukker øynene for gode erfaringer i andre land og mislykket politikk på hjemmebane. Vi ser at det ødelegger enkeltmennesker og hele samfunn, men insisterer på at løsningen er å bruke mer av den samme medisinen.»

Om cannabis 5. mars 2014: Staten må ta kontroll over cannabissalget.
«Vi vet selgerne er over alt og at de ikke bryr seg om alderen til kunden. «Markedet» er åpent døgnet rundt og flere pusher også tyngre stoffer enn cannabis. På den måten blir mange unge dradd inn i et tyngre rusmisbruk eller de risikerer å havne i fengsel. De som holder seg til alkohol kan ruse seg i fred, selv om de samfunnsmessige konsekvensene anses å være mye større ved alkoholbruk enn ved cannabisbruk. Penger som kunne gått til staten gjennom skattlegging, strømmer i stedet til de kriminelle miljøene. Dette er selvfølgelig en uønsket situasjon for alle – det vil si for alle utenom organiserte kriminelle som tjener på dagens politikk.

«Det er åpenbart at vi ved regulering av cannabissalget vil få store innsparinger i justissektoren som kan brukes på en mer hensiktsmessig måte. Ved å regulere salget kan man også stille krav til aldersgrense, mengde man får kjøpt og få kontroll på kvalitet og styrke. Vi kan redusere gatesalget og inntektene til kriminelle miljøer. Produktet blir langt mindre skadelig for konsumentene. Staten kan få inntekter på salget som igjen kan brukes til forebygging og behandling. Regulering av cannabis vil ikke fjerne hele narkotikaøkonomien, men det vil kutte en stor del av inntektene deres og kan redusere rekrutteringen av unge til tyngre stoffer.»

Trond Wathne Tveiten (V)
Om cannabis 28. februar 2012: «Bør vi virkelig løpe etter og straffe mennesker utelukkende fordi de tar seg en joint i ny og ne? Det er merkelig at folk som drikker alkohol og av til faktisk blir beruset, moraliserer over at andre mennesker velger å bruke cannabis.

Cannabis er, som alle andre rusmidler, skadelig ved feil bruk, men hvordan har det seg at alkohol er lovlig, men cannabis ikke? Flere og flere amerikanske stater har tatt innover seg dette, og har nå legalisert stoffet i kontrollerte former. Dette tar inntektsgrunnlaget vekk fra kriminelle og gjør at politiet kan prioritere annerledes.

Cannabis bør, som sterke former for alkohol, selges ved egne statlige utsalg, og man bør åpne for coffeshops à la Nederland. Det dreier seg ikke om å romantisere rus, men å innse at 40 års politikk på dette feltet har vært fullstendig mislykket og snarest bør reverseres. I USA og Uruguay har man nå skjønt poenget.»

Jørgen Aas (UV Bergen)
Om cannabis 22. februar 2012: «Vi støtter en regulert omsetning av cannabis med diverse reguleringstiltak som er fornuftig i et samfunnsøkonomisk perspektiv. Det er viktigere at ungdomspartiene setter dette spørsmålet på agendaen. At spørsmålet er oppe til diskusjon kan stimulere til at andre setter seg inn i denne saken og danner seg opp sin egen mening på bakgrunn av fakta.»

 

 
 
 

Politikere som vil beholde straffetrussel for bruk og besittelse og det illegale markedet

 

AP
Cecilie Bjelland
Jan Bøhler
Liss Heidi Dagsland
Mina Gerhardsen
Tore Hagebakken
Sigvald Oppebøen Hansen
Anita Horn
Mani Hussaini (leder ungdomsparti nasjonalt)
Arne Johannessen
Raymond Johansen
Robin Kåss
Anna Ljunggren
Torgeir Micaelsen
Knut Storberget
Marius Sørensen-Sjømæling
Tove-Lise Torve
Hans Arvid Øberg
Maren Østbø

DEM
Jan-Ove Fromreide
Amund Garfors

FrP
Anders Anundsen
Hans Frode Kielland Asmyhr
Roald Paul Bentzen
Kari Kjønaas Kjos
Ulf Leirstein
Åse Michaelsen
Peter N. Myhre
Per Sandberg

H
André Oktay Dahl
Svein Harberg
Anniken Hauglie
Linda C. Hofstad Helleland
Bent Høie
Torbjørn Røe Isaksen
Maren Malthe-Sørenssen
Stian Berger Røsland
Jan Tore Sanner
Sonja Irene Sjøli
Erna Solberg
Fabian Stang
Sveinung Steinsland
Anders B. Werp

KrF
Lene Aksnes
Laila Dåvøy
Emil André Erstad (leder ungdomsparti nasjonalt)
Marita Moltu
Kjell Ingolf Ropstad
Hanne Thürmer

MDG
Tom Sverre Tomren

Rødt
Kalle Gjesvik
Iver Aastebøl (leder ungdomsparti nasjonalt)

SP
Erling Laugsand (leder ungdomsparti nasjonalt)
Janne Sjelmo Nordås
Knut Sjømæling

SV
Kirsti Bergstø
Akhtar Chaudhry
Dag Endal
Geir Ketil Hansen
Hallgeir Langeland
Bernt Sverre Mehammer
Bård Vegard Solhjell
Nicholas Wilkinson (leder ungdomsparti nasjonalt)

Venstre
Odd Einar Dørum

 

Cecilie Bjelland (Ap):
«Det er viktig for meg at vi har et klart og tydelig standpunkt imot narkotika, og jeg syns det er vanskelig å ta skrittet med å avkriminalisere uten at vi da sender blandede signaler.»

Jan Bøhler (Ap):
Fikk Arbeiderbevegelsens rus- og sosialpolitiske forbunds engasjementspris 2011 på AEFs landsmøte «for hans innsats for eit edrueleg og trygt samfunn!»

Det finnes etter AEFs oppfatning ikke noe skille mellom svake og harde narkotiske stoffer.
AEF mener at forsøksordningen med sprøyterom må avvikles snarest mulig.

«Hvis ikke politiet i tilstrekkelig grad er kompetente og i stand til å håndtere denne kriminaliteten, så er det opplagt at politiet trenger nye lover som de kan påse blir overholdt.»

«Norge har innført forbud mot mange stoffer som er tillatt i andre land. For eksempel er det i Norge forbudt å tygge Khat, en plante som derimot kan kjøpes fritt i England. AP-politikeren Jan Bøhler er så tilfreds med dette at han har lovet å få khat inn på FNs liste over forbudte stoffer, slik at somaliere og yemenitter også i andre land enn Norge kan bli straffet.»

Liss Heidi Dagsland (Ap):
Om forslag om nedkriminalisering av cannabis: «Dette forslaget kan jeg på ingen måte støtte. Alle vet at hasj er roten til alt vondt. Det vil være et veldig uheldig signal å sende ut til ungdommen.»

Mina Gerhardsen (Ap). Gerhardsen er generalsekretær i avholdsorganisasjonen Actis, og var politisk rådgiver for statsminister Jens Stoltenberg i perioden 2005-09.
«Det er ikke bare straffen som faller bort med forbudet, men også samfunnets mulighet til å gripe tidlig inn. Vår strategi virker, og forbudet er et viktig element i denne.»

«Mafia og organisert kriminalitet må bekjempes med systematisk innsats og samarbeid på internasjonalt nivå. Vi løser ikke det ved å fjerne forbud mot kannabis. Det pynter bare statistikken.»

Anita Horn (Ap):
«Jeg føler meg støtt av Thorvald Stoltenbergs uttalelser – som norsk borger – om han vil endre FNs holdning til narkotika. Hm – vil han at FN skal se positivt på narkotika fordi hans datter er narkoman? [..] Jeg er alvorlig bekymret for hans helse når han er i stand til å uttale seg slik offentlig. Han bør med fordel undersøkes i forhold til eget bruk av medikamenter.»

Mani Hussaini (AUF-leder)
I debatt på VG-TV sa han at forbudet må bestå fordi det er så få 15-16 åringer som røyker cannabis.

Arne Johannessen (Ap), tidligere leder for Politiets Fellesforbund samtidig som han var leder for Actis, nå styreleder for Actis: “Actis sin visjon er eit narkotikafritt liv for det einskilde menneskje slik at det kan leve i fridom og fellesskap med andre.”

«Istedenfor å diskutere legalisering av cannabis – som innebærer at vi ikke reagerer – bør vi diskutere alternative reaksjoner.»

Raymond Johansen (Ap):
«Politiet må også gå etter kjøperne som skaper markedet. Folk må skremmes fra å kjøpe dop på åpen gate, noe de åpenbart ikke er redde for nå.»

Robin Kåss (Ap):
«Jeg har sett meg lei på utspill på sosiale medier der det argumenteres for legalisering av forbudte stoffer. Alkohol er et lovlig stoff – og se bare hva slags problemer det fører med seg. En legalisering og en holdningsendring for cannabis vil gjøre at narkotikabruken øker.»

Torgeir Micaelsen (Ap):
Debatten på NRK 15. januar 2015, om avkriminalisering/legalisering av cannabis: «Denne debatten har kommet opp, men jeg tror fortsatt på kampen mot narkotika.»

Knut Storberget (Ap) , som har vært styremedlem i Avholdsfolkets landsråd og FORUT, og leder for NGU, forløperen til Juvente, forsøker å gi inntrykk av at han er mot straff, men arbeider for å opprettholde straffetrusselen. Når han sier at vi må tenke alternativt om bruk og besittelse betyr det «alternative straffereaksjoner»:
«Vi skal ikke ha bøter og fengsel for bruk og besittelse. Den type repressiv politikk som man fører i Sverige bidrar til mer konflikt i samfunnet. Jeg har tro på å avspenne dette området. [..] Debatten er vanskelig, fordi den er preget av skyttergraver, sterke aktører og lang praksis. Jeg tror vi politikere ikke gir oss rom til å diskutere slike ting. Men kriminalpolitikken er blitt for snever. Vi kan bygge fengsler til vi blir blå, men det hjelper ikke. [..] Vi skal straffe salg og bakmenn, men tenke alternativt om bruk og besittelse. Jeg vil vri ressursbruken fra justis- til helsesektoren.»

«Jeg synes det er mer enn nok problemer når det gjelder alkohol. Det er dominerende innen kriminalitetsfeltet og sosiale problemer og jeg kan ikke fatte og begripe hvorfor vi skal legalisere enda et rusmiddel. Et tilleggsproblem. En av grunnene til at såpass få unge mennesker bruker hasjisj på regulær basis, er at samfunnet er unisont skeptisk til dette, en skepsis som bygges opp av lovgivning.»

Marius Sørensen-Sjømæling (Ap), tidligere styremedlem i Actis, og tidligere generalsekretær for Ungdom Mot Narkotika (UMN) som ble stiftet i 1981, den gang som Folkeaksjonen mot hasj (FMH):
«UMN er absolutt for medisinsk marihuana, på lik linje som vi er for medisinsk opium – i form av morfin, men å skulle avkriminalisere kjøp, salg og dyrking av cannabis til et såkalt medisinsk bruk blir litt for lite kontrollert og alt for latterlig.»

Han er nå daglig leder for Barn av rusmisbrukere: VG-TV: «Vi har nok for god tro på menneskers selvdisiplin, vi kan ikke lovliggjøre og regulere cannabis.»

Tove Lise Torve (Ap):
«Jeg er en sterk motstander mot å legalisere cannabis i Norge. Som mange kjenner til er det krefter i Norge som ønsker at myndighetene skal legalisere narkotiske stoffer som cannabis. Disse forkjemperne viser ofte til hvor vellykket dette er i Nederland. Men Nederland sine erfaringer viser at det å legalisere cannabis fører store problemer med seg, ikke bare for de som blir avhengige av stoffet, men også for samfunnet for øvrig.»

Hans Arvid Øberg, nestleder (Ap):
«MDG prøver nå å vinne innpass i lokalpolitikken. Da er det viktig, og verre, at de ønsker frigjøring av hasj og marihuana. De har en programpost der partiet vil «legalisere cannabis.»

Maren Østbø (Ap):
Om forslag om nedkriminalisering av cannabis: «Jeg har ikke tro på legalisering, og jeg har ikke tro på å minske straffen for bruk og besittelse. Jeg har tro på å stadig jobbe for å forbedre forebyggingsarbeid og behandlingstilbud, og å fortsette med å sende sterke signaler om at narkotika er og blir ugreit.»

Jan-Ove Fromreide (DEM):
«Dagens narkotikapolitikk fungerer ikke. Det er blitt en katt og mus lek mellom politiet og de narkomane. Det er bare to veier vi kan gå for å løse opp i dette. Enten må vi legalisere narkotika eller så må samfunnet få langt sterkere virkemidler å bruke. Jeg vil gå den siste veien.»

Amund Garfors (DEM):
«Sannheten og en god del av forklaringen bak narkotikaproblemene, de henger nemlig sammen med denne globaliseringen og multikulturen. Der vi slipper inn horder med fremmedkulturelle som ser på oss naive og dumme! Der de kan utnytte oss på alle måter. [..] I tillegg kan de selge narkotika på et hvert gatehjørne, uten de store bekymringer for at politiet blander seg inn i dette. Og når vinteren kommer og kulda setter inn, da kan de søke seg inn på kafeer i de forskjellige kjøpesentrer som har kommet til enhver by. Der er det godt og varmt, og der kan salget gå nokså smertefritt. [..] Vi har nå på hundrevis av nyutdannende unge flotte politifolk av begge kjønn. Disse kunne være gull verdt i arbeidet mot narkotikaforbrytelsene. Sett dem i arbeid straks!»

Justisminister Anders Anundsen (FrP):
«Jeg er lei av utsagnet om at «cannabis er ikke farligere enn alkohol» brukes som argument for en liberalisering av narkotikapolitikken. Jeg tror du får noen uheldige effekter av å late som det er omsetningen som er problemet, det er det selve narkotikaen som er. Jeg ser ingen fordeler ved å regulere salg og omsetning av cannabis.»

Roald Paul Bentzen (FrP)
Mener folk som banker opp narkomane bør lønnes som renovasjonsarbeidere:
«Det er jo et renovasjonsarbeid de gjør, de burde vært lønnet!»
Til lokalavisen Gjengangeren sier han at han ikke angrer på innlegget:
«Språkbruken min kunne vært annerledes og det beklager jeg.»

Kari Kjønaas Kjos (FrP):
«Hos oss er det ingen diskusjon om legalisering. Vi har hele tiden gjort det klart at vi ikke ønsker å gjøre bruk av cannabis eller andre narkotiske stoffer lovlig.»

Mens det fortsatt var mulig å legge inn endringer til valgprogrammet leste jeg at FrPs rustalskvinne kom til å foreslå at FrP ville gå inn for alle punktene i Stoltenbergutvalgets rapport (med ett unntak: heroinassistert behandling). Den gangen skrev jeg på facebook:

Første gangen jeg så en uttalelse fra denne damen var i forbindelse med aksjonen hvor de narkomane fikk komme på stortinget og snakke med politikerne. Hun var både i aviser og på tv, klappet et par narkomane/x-narkomane på hodet og sa at hun syntes synd på dem.

Jeg fulgte opp saken og spurte om hun ville jobbe for å fjerne straffetrussel for bruk og besittelse, slik Global Commission on Drug Policy med Thorvald Stoltenberg anbefaler, samme anbefaling som Røde Kors også gir – fordi når man fjerner straffetrussel så er det enklere å drive skadereduksjon.

Jeg fikk til svar at hun ikke ønsket å fjerne forbudet, så da ville hun vel bare synes synd på dem da. Det at hun legger inn dette forslaget nå til stortingsprogrammet er fordi hun jobber for å beholde straffetrussel, og det gjøres enkelt ved å støtte Stoltenbergutvalgets rapport (som ikke spesifikt sier avkriminalisering/fjerning av straffetrussel, men ber regjeringen se til Portugal).

Hadde hun lagt inn forslag om å fjerne straffetrussel + gjennomføring av Stoltenbergutvalgets rapport, så ville jeg ha sagt at forslaget var bra. Men det skinner alt for tydelig igjennom at dette er forbudspolitikk innpakket i pene ord.

Etter landsmøtet leste jeg:
Frp-toppene og landsmøtet fikk avvist forslag om heroinassistert behandling. [..] «Når FpU vil dope ned folk på illegale narkotiske stoffer skjønner jeg ingenting» sa Kjos.

Ulf Leirstein (FrP)
Om forslag til alternative reaksjoner for mindre alvorlige narkotikalovbrudd:
«Ønsker strengere, ikke mildere straffer. I utgangspunktet er jeg skeptisk til saken, og spesielt signaleffekten det sender. Hvis man har mildere straffereaksjoner er det et skritt på veien til legalisering.»

Peter N. Myhre (FrP):
«Narkolovbrudd må straffes. Narkotika skal være forbudt. Det skal være en risiko å bruke eller å ha med narkotika å gjøre. Det bør fortsatt ansees som en forbrytelse.»

Per Sandberg (FrP):
Reagerer kraftig på uttalelsene fra Thorvald Stoltenberg og organisasjonen Global Commision on Drug Policy.
«Bare det at de signaliserer at diverse narkotiske stoffer bør legaliseres vil bli oppfattet som en legalisering. Det å styrke ressursene til politiet og tollvesenet, for eksempel ved å utdanne flere narkotikahunder og kjøpe inn mer og bedre teknologisk utstyr, er veien å gå for å bekjempe narkotikaproblematikken. Strengere straffer for dem som begår narkotikaforbrytelser må også innføres så raskt som mulig.»

Per Sandberg, Debatten på NRK 15.1.15, om avkriminalisering/legalisering av cannabis: «Denne debatten har kommet opp, men jeg tror fortsatt på kampen mot narkotika.»

Anniken Hauglie (H):
«Forbudet har preventiv effekt. Hvis hasj blir tillatt og sosialt akseptert, så vil flere bruke det. Jeg vil ikke introdusere flere rusmidler for ungdom. Jeg klarer ikke å se hvilket problem legalisering skal løse.»

Bent Høie (H):
«Det er tydelig at land (som Norge og Sverige) som har en streng alkoholpolitikk og en klar forbudslinje har lykkes med dette. Jeg tror dermed ikke at det er forbud mot bruk av cannabis alene som er årsaken til dette, men den samlede ruspolitikken som har som formål å holde rusbruken på et lavt nivå i samfunnet. En del av dette er også ruskulturen. Både Norge og Sverige hadde over langt tid sterke folkelige bevegelser mot rusbruk. Men lovverk og kultur påvirker hverandre gjensidig.»

Høyres helsepolitiske talsmann og leder av helse- og omsorgskomiteen på stortinget, Politisk Kvarter 7. desember 2011:
«Det er nesten ikke mulig å finne fagfolk innenfor rusmiddelområdet som er enige i det som mindretallet her mener.[…] De landene som håndhever en streng narkotikapolitikk, de lykkes med å redusere antallet som utsettes for den typen rus».

Torbjørn Røe Isaksen (H):
Om legalisering av cannabis: «Det er 20 år siden jeg syntes den diskusjonen var viktig. Jeg synes ikke i dag at man har noen rett til å ødelegge seg selv som samfunnsborger.»

Maren Malthe-Sørenssen (H):
Om en av Plata-aksjonene:
«Når markedsplassen forsvinner, vil det bli tøft å være sid i knærne og tung i blikket. Erfaringer viser at når narkotikaen er vanskelig å få tak i, brukes også mindre dop.»

«Selvsagt forsvinner ikke narkotikaproblemet med denne storsatsningen. Men politiet viser med all mulig tydelighet at åpenlys kriminalitet ikke er akseptert. Kriminelle utlendinger som kommer til Oslo utelukkende for å selge dop vil raskt se at markedsplassen igjen tilhører folket. Jeg håper de reiser hjem for aldri mer å vende tilbake.»

Stian Berger Røsland (H):
«Lover flere vektere på Grünerløkka for å komme det åpenlyse narkotikasalget til livs.» 2014: «Politiet har tatt 2500 utenlandske narkoselgere på 4 år. Det viser behovet for lukkede retursentre.»

Sonja Irene Sjøli (H):
«Det er bred politisk enighet om å arbeide for å begrense bruk av narkotika og redusere rusrelaterte skader. Derfor finner jeg det oppsiktsvekkende at et politisk flertall samtidig går inn for at det offentlige hjelpeapparatet skal legge til rette for bruk av narkotika, som ordningen med sprøyterom i realiteten innebærer. [..] RIO uttaler i sitt høringssvar at ordningen med sprøyterom ikke kan anses som et skadereduserende tiltak, da den i praksis fungerer som et skadeproduserende tiltak.»

Erna Solberg (H):
«Høyre har nulltoleranse for narkotika».

Fabian Stang (H):
«Jeg har stor forståelse for ønsket om å fjerne noe av kriminaliteten knyttet til narkotikaomsetning, slik de forsøker i København. Når det er sagt, er jeg av den oppfatning at legalisering trolig vil føre til økt bruk, og det er jeg mot.»

Sveinung Steinsland (H)
Sa i Stortinget 4. juni 2015: «Høyre anser ikke at det er noe behov for en utredning av norsk narkotikapolitikk, fordi forbud er grunnleggende for at det skal føres en vellykket politikk.»

Anders B. Werp (H):
«Har man begått en straffbar handling, skal man ta sin straff. Det er ikke er snakk om enten å forebygge eller å fengsle folk, men å gjøre begge deler.»

Lene Aksnes (Bergen KrFU):
«Visste du at det er langt mer antakelig at en som bruker hasj ukentlig det siste året vil ende opp på trygd i løpet av en treårs periode? [..] Solidaritetstanken har vært skremmende fraværende i denne debatten. Vi har sett hva ufarliggjøring av narkotika fører til. Ikke la legalisering være en motesak.»

Laila Dåvøy (KrF):
«En konsekvent nulltoleranse mot narkotika og aktiv bekjempelse av nye narkotiske stoffer er viktig for å forebygge narkotikabruk blant unge.»

Emil André Erstad (leder KrFU):
«I debatt om «Legalisering av hasj – hva blir konsekvensene?» var jeg den eneste representanten i panelet som støttet RIO i synet på at legalisering av hasj bare vil medføre større rusproblemer for samfunnet vårt. Representanten fra RIO fortalte om de 150 begravelsene han hadde vært med på de siste årene. Rusmisbruk hadde tatt livet av de fleste av hans tidligere venner [..] Den liberalideologiske teorien om at hvis vi gir hasj eller heroin til folk, vil den illegale narkovirksomheten forsvinne. Det er en grenseløst naiv tanke.»

Marita Moltu (Krf):
«Eg meiner vi må ha høge ambisjoner i narkotikapolitikken. At det skal være eit narkotikafritt samfunn er ikkje feil.»

Kjell Ingolf Ropstad (KrF):
«En konsekvent nulltoleranse mot narkotika og aktiv bekjempelse av nye narkotiske stoffer er viktig for å forebygge narkotikabruk blant unge.»

Hanne Thürmer (KrF):
«En konsekvent nulltoleranse mot narkotika og aktiv bekjempelse av nye narkotiske stoffer er viktig for å forebygge narkotikabruk blant unge.»

Tom Sverre Tomren (MDG):
«Eg er ikkje for liberalisering av narkotikaomsetjing. Programmet er vedteke etter drakamp mellom ulike grupper i partiet. Eg meiner punktet om rusmiddel gjev rom for ulike tolkingar. Eg er av dei som meinte at programmet vart for uavklart på dette punktet og eg ynskte ein skjerpa profil mot bruk og oppbevaring av cannabis. Eg kjem ikke til å stemme for ein mindre restriktiv narkotikapolitikk om eg blir valt inn på stortinget.»

Som 1. kandidat i Hordaland: «Politiets og domstolane sine ressursar skal brukast på bakmennene meir enn på dei narkomane. Om dette blir handheva som vi vil, vil Noreg være fritt for narkotika og hasj.»

Kalle Gjesvik (R):
«Når det gjelder resultatene av grunnleggende restriktiv holdning til bruk og salg, i det minste målt gjennom framtida: ungdommen, synes jeg narkotikapolitikken virker svært så vellykket.» «Organisert kriminelle vil dessuten alltid kunne underby statlig salg».

Iver Aastebøl (leder Rød Ungdom):
Om legalisering av cannabis: «Jeg overlater til Carl I Hagen å være for hasj. Sløve dophoder fungerer dårlig som politiske aktivister. Det er en skjebne jeg ikke unner andre enn Carl.»

Erling Laugsand (Senterungdommen):
«Ønsker at straffereaksjoner for salg av narkotika forblir de samme. Rusbrukere skal ses på som pasienter.»

Janne Sjelmo Nordås (SP):
Om legalisering av cannabis: » Jeg vet ikke om hasj er smertelindrende, og ikke skal jeg skaffe meg den erfaringen. Narkotika er narkotika.»

Kirsti Bergstø (SV):
«Argumentasjonen heller ikke holder mål. I følge De Grønne må hasj legaliseres fordi det er så utbredt. Det blir litt som å si at vi skal slutte med fartsgrenser fordi mange uansett kjører for fort. Dette er en veldig farlig tilnærming til sosiale spørsmål. [..] Man bør heller jobbe for å begrense bruken av rus. Samfunnet trenger mindre rus, ikke mer.»

Dag Endal (SV):
Tidligere styreleder i Actis, hvor han var leder fra organisasjonen ble etablert i 2003 som en videreføring av Avholdsfolkets landsråd.

«Actis sin visjon er eit narkotikafritt liv for det einskilde menneskje slik at det kan leve i fridom og fellesskap med andre.»

«En kan lykkes og mislykkes på alle nivåer. Men en kan ikke bruke ett dårlig resultat på ett utvalgt mål på lavere nivå, for eksempel antall overdosedødsfall, til å dømme hele ruspolitikken som mislykket.»

«En hjelper ikke femtiårige slitne sprøytemisbrukere foran Oslo S ved å gjøre narkotiske stoffer lett tilgjengelig og mer akseptert blant store ungdomsgrupper i Groruddalen eller i hele Nord-Norge. Legalisering er et tiltak som ikke hjelper dem det skal hjelpe, men som innebærer stor risiko for å gjøre stor skade i befolkningsgrupper som ellers ville hatt små narkotikaproblemer.»

Geir Ketil Hansen (SV):
«Det overordnede målet for politikken må være å hindre at ungdom bruker narkotiske stoffer. Da er ikke legalisering veien å gå.»

Hallgeir Langeland (SV):
Om Global Commission on Drug Policy:
«Jeg mener forslaget om narkotikalegalisering er meningsløst. Jeg er imot den liberaliseringen de foreslår. Jeg tror det er som å tisse i buksa. Det virker en liten stund, men så blir alt mye værre [..] Jeg tror ikke at utspillet fra den internasjonale kommisjonen vil få noe å si for norsk narkotikapolitikk. Vi er nok å samstemte på stortinget i denne saken, og det er få som kalles hasj-liberale».

Bernt Sverre Mehammer (SV)
Politisk rådgiver for Sosialistisk Venstrepartis stortingsgruppe og styremedlem i Actis:
«Kampen mot narkotika kan vinnes! Målet om et narkotikafritt samfunn er viktig. Uavhengig av hvor realistisk det er at målet kan nås.»

Bård Vegard Solhjell (SV):
Sto oppført med sitat: «Krigen mot narkotika er tapt, om det betyr eit samfunn utan narkotika. Då er det skadeleg å føre ein politikk som baserer seg på at vi kan få eit rusfritt samfunn, fordi vi ofrar dei som er avhengige på alteret til ein visjon som er umogeleg å nå.»

Han er flyttet til «fy-listen», på bakgrunn av uttalelse på TV2 om utredning av lovlig salg av hasj, hvor han sier at han vil beholde straffetrussel som et tydelig symbol eller signal overfor unge, i tillegg til at han heller ikke snakker om å fjerne straffetrussel for heroinbruk, men sier «mindre straff og mer behandling». «Men at vi skal legalisere eller noe sånt, eller til og med utrede noe om narkotika, det mener jeg er helt feil. Det er viktig å ha et tydelig symbol eller signal overfor unge – narkotika er farlig rus og det må de holde seg unna!»

Nicholas Wilkinson (Sosialistisk Ungdom):
Om legalisering av cannabis: «I Norge fungerer dagens lovverk godt. Det er få som bruker narkotika sammenlignet med andre land. Hvilke problem skal legalisering løse? Skal hasj avkriminaliseres, vil kriminelle tjene enda mer og det vil bli lettere å bruke.»

Odd Einar Dørum (V):
Wikipedia: «I 2002 foreslo Straffelovkommisjonen å avkriminalisere bruk av narkotika, med bakgrunn i at man mente at samfunnets strengeste reaksjon, straff, burde «begrenses til handlinger som medførte skade eller fare for skade for andre, og ikke anvendes overfor handlinger som bare er skadelige for gjerningspersonen, eller fordi de er i strid med flertallets moralnormer». Daværende justisminister Odd-Einar Dørum avviste forslaget umiddelbart.»

Venstre juni 2010: «Justisminister Knut Storberget sier til Aftenposten idag at tiden er moden for å diskutere andre reaksjonsformer enn straff for bruk og besittelse av alle narkotiske stoffer. Justisminister Odd Einar Dørum startet dette arbeidet med å innføre såkalte drug courts eller narkotikadomstol (narkotikaprogram med domstolskontroll som det heter) i Oslo og i Bergen.»

Alternative straffereaksjoner er en ordning hvor forbudsrammeverket beholdes. I praksis betyr det for mange «frivillig» behandling under trussel om straff. EMCDDA sier at det er sammenheng mellom tvungen behandling og økt bruk av NPS.

Ulovlige politiaksjoner

Stortingsrepresentantene André Oktay Dahl (H), Anders B. Werp (H), Jan Tore Sanner (H), Svein Harberg (H), Bent Høie (H) og Linda C. Hofstad Helleland (H) fremmet i 2012 et forslag om at politet skal få mer midler til ulovlige aksjoner.

Komiteen som sendte forslaget videre til behandling i Stortinget:
Jan Bøhler (Ap)
Tore Hagebakken (Ap)
Sigvald Oppebøen Hansen (Ap)
Anna Ljunggren (Ap)
Tove-Lise Torve (Ap)
Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP)
Ulf Leirstein (FrP)
Åse Michaelsen (FrP)
Per Sandberg (FrP)
André Oktay Dahl (H)
Anders B. Werp (H)
Knut Sjømæling (Sp)
Akhtar Chaudhry (SV)

Komiteens begrunnelse for å tillate ulovlige politiaksjoner i Norge:
«Bruk av narkotika er svært ødeleggende for den enkelte, og representerer samtidig et betydelig samfunnsproblem. Bruk og omsetning av narkotika skaper i tillegg grobunn for annen kriminalitet som vold, ran og ulike former for økonomisk og organisert kriminalitet. Vi mener derfor det er en viktig oppgave for politiet å begrense og redusere bruken og omsetningen av narkotika.»

Etter å ha lagt ut dette fikk jeg en anonym tilbakemelding om:
«Det at komiteen har gitt en slik innstilling betyr ikke at alle har stemt for, det er ikke offentlig hvem som stemmer hva i komiteene slik det er i stortinget.»

Jeg vet derfor ikke hvem som har stemt hva, med unntak av noen kjente navn som fronter nulltoleranse. Jeg har derfor valgt å sette alle komitemedlemmene opp på stryklisten.

Hvis noen av komitemedlemmene hadde protestert og sagt at «dette er i strid med loven, vi kan ikke gjøre dette» så burde de også krevd at det skulle inn i møtereferatet (som jeg som velger fant på regjeringens nettsider). Det fremkommer ikke at det har vært noen uenighet, derimot står det:
«Komiteen vil understreke betydningen av en effektiv forebygging av bruk og omsetning av narkotika, og er derfor positiv til innholdet i forslagene. Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget til å gjøre følgende vedtak.»

Derfor har jeg satt alle komitemedlemmene på stryklisten fordi jeg mener at de har gjort en for dårlig jobb både i forhold til det å fjerne straffetrussel/lovliggjøring og det å ivareta folkets demokratiske rettigheter. Hvis noen føler at de urettmessig er blitt hengt ut som forbudstilhenger så er det bare å ta kontakt med meg. Disse vil bli flyttet til den andre listen hvis jeg får et sitat som viser at det er den politikken de representerer.

Om endringer

Jeg flytter gjerne kandidater vekk fra «fy-listen», men da må jeg få et sitat som viser holdningsendring.

Når jeg legger til, fjerner eller flytter personer på listene så informerer jeg om det i kommentarfeltet.
Et par-tre ganger i året rydder jeg opp og fjerner de kommentarene som ikke har tilleggsinfo, men bare sier hvem som er satt opp og på hvilken liste.

Politikere som ønsker å bli satt opp på listen, eller har innsigelser mot det som står oppført, kan ta kontakt enten på mail anitat (krøllalfa) online (punktum) no eller på facebook.

Se også:
Partienes narkotikapolitikk 2013-17
Partienes cannabispolitikk

valgliste
  1. september 13, 2015

    Oppland Arbeiderblad har en god artikkel om personstemmer:
    http://www.oa.no/valg2015/kunsten-a-slenge/s/5-35-160399

    «Spennende blir det nemlig først når du begynner å gjøre endringer på lista til partiet du stemmer på. For lista representerer i utgangspunktet bare partiet, og antall stemmesedler avgjør bare hvor mange kandidater partiet får inn. Ikke hvem. Hvilke av kandidatene på lista som får plassen i kommunestyret er en helt egen kabal.

    Selv om det som regel ender slik, er det nemlig ingen automatikk i at det er de tre første på ei partiliste som får plassen dersom partiet får tre mandater i kommunestyret.

    Det er her du kommer inn, fordi du har mulighet til å gi personstemmer. Det gjør du ved å sette et kryss i ruta ved navnet til den personen eller de personene du vil ha inn. Du kan sette så mange kryss du vil. Til syvende og sist er det nemlig kandidatene med flest personstemmer som får partiets tilmålte plasser i kommunestyret.»

    «En «slenger» er en personstemme til en kandidat for et annet parti enn partiet du stemmer på. Det er altså i prinsippet mulig å stemme på både Høyre og Arbeiderpartiet hvis du skulle ha slike tilbøyeligheter.

    For eksempel: Hvis du i Gjøvik har stemt på Høyre, men også synes at Finn Olav Rolijordet (Rødt) skal få beholde plassen sin i kommunestyret, kan du gi en personstemme til ham også. Samtidig synes du Hans Olav Lahlum fra SV er en fornuftig kar. Da kan du stemme på ham også. Du kan (i Gjøvik) gi inntil 11 kandidater fra andre lister en personstemme. (Antallet varierer fra kommune til kommune).»

  2. juli 11, 2015

    Arne Johannessen er lagt til på FY-listen.

    Tidligere justisminister Knut Storberget (Ap) sa i 2010 at han “ikke lenger ønsket å straffe bruk og besittelse av narkotika.”

    Arne Johannessen sa som leder av Politiets Fellesforbund at “Legalisering av narkotika er stikk i strid med alle politifaglige råd” og at det var “utrolig at dette kommer fra justisministeren i et land som alltid har hatt en restriktiv holdning”.

    Det at Johannessen var uenig med Storberget gjorde at mange trodde at Storbergets forslag var bedre enn det var, mange trodde at det å “ikke lenger straffe” betydde lovliggjøring, men Storberget sa også:

    “Jeg mener at narkotika fortsatt skal være forbudt, men vi må anstrenge oss for å se på om vi også i strafferettssporet kunne tenke litt annerledes. Det betyr ikke at vi bare skal møte med bøter og fengselsstraff, men at vi må kunne reagere annerledes.” https://www.pf.no/aktuelt_na/nyhetsarkiv/2010/september/Kritiserer+justisministerens+narkoreform.d25-TxlbGXX.ips

    Da Storberget i Stortingets kontrollhøring i 2012 ble spurt om det ble brukt for mye tid og ressurser på mindre viktige ting som media til enhver tid skriver om, på bekostning av viktigere ting, som f.eks nasjonens sikkerhet, svarte han:

    “Jeg har hørt dette, at både Odd Einar Dørum (V) og jeg skulle ha vært ivrig på noen saker. Det er riktig.” Han nevnte et par saker “hvor det hadde vært dialog med politi og Politidirektoratet og hvor det var klar politisk vilje”, men nulltoleransen og kontrollregimet for narkotika ble ikke nevnt. http://luhm.no/?p=6287

    Både Storberget og Johannessen er kjent for sitt arbeid for avholdsbevegelsen. http://luhm.no/?p=6611

    Knut Storberget har vært styremedlem i Avholdsfolkets landsråd og FORUT, og leder for NGU, forløperen til Juvente.

    Arne Johannessen var leder for Politiets Fellesforbund samtidig som han var leder i Actis (tidligere Avholdsfolkets landsråd), hvor han nå er styreleder.

    Storberget og Johannessen var nok mer enige enn det ble gitt inntrykk av gjennom mediene. Uansett så er de iallefall senere blitt enige.

    Alternative straffereaksjoner ble innført uten særlig kritikk. Faktisk fikk det mye hjelp av slagord som “hjelp – ikke straff”, hvor det ikke ble skilt mellom ulike rusmidler, men alt ble kalt narkotika. De færreste har problemer med forbruk av cannabis og trenger ikke hjelp – og stadig blir en “norsk Portugal-modell” trukket frem som løsning istedenfor det som blir diskutert i FN, lovliggjøring og regulering. http://luhm.no/?p=6401

    Alternativ straffereaksjon innebærer at de opp til 25 år kan velge mellom bot eller “frivillig” behandling for å bli rusfri. Avholdsbevegelsen ønsker å utvide ordningen til å gjelde også de over 25 år. Selv om EMCDDA sier at det er sammenheng mellom tvungen behandling og økt bruk av NPS: http://luhm.no/?p=6057

    I 2014 skrev Arne Johannessen, som styreleder i Actis, og Mina Gerhardsen, generalsekretær i Actis: “Istedenfor å diskutere legalisering av cannabis – som innebærer at vi ikke reagerer – bør vi diskutere alternative reaksjoner.”

    LUHM skrev i 2014 at det “i FN blir diskuteret om det illegale markedet, drevet av grenseoverskridende organisert kriminalitet, skal lovliggjøres og reguleres. Man ser på hvorvidt et regulert marked kan erstatte det enormt store illegale markedet som fører til krig og elendighet – med tusenvis av drapsofre og en mafia som vokser seg stadig større og sterkere” og anbefalte at “norske politikere burde stille seg solidariske med de landene som krever at konvensjonene endres for å erstatte det illegale markedet med et lovlig og regulert marked” fordi “alle inntektene går inn i den illegale økonomien” og “problemene knyttet til den globale forbudspolitikken stadig vokser”.

    Mina Gerhardsen (Ap) svarte at “Norge ikke burde stemme for endring av FN-konvensjonene”, men derimot “arbeide for å beholde den globale forbudspolitikken”, fordi “behandling og reaksjoner på bruk av cannabis for å hindre videre bruk er en bedre strategi for å svekke det illegale markedet”. http://www.nrk.no/ytring/den-virkelige-debatten-om-cannabis-1.11795352

    Arne Johannessen, som fortsatt er styreleder i Actis, er nå også aktiv politiker (Ap).

    I forbindelse med en NRK-artikkel denne uken: “To personar vart arresterte i Vik med 600 gram hasj og marihuana” kommentere han: “Det betyr at dei fekk fjerna 600 gram med narkotika frå brukarane.” Med sin erfaring fra politiet vet han selvsagt bedre – det betyr bare at kundene kjøper av noen andre.

    Avholdsbevegelsen har spilt en sentral rolle i utformingen av både norsk alkohol- og cannabispolitikk. Sammen med politiet er de sterke lobbyister for å opprettholde forbudspolitikken.

    I forbindelse med utformingen av ny cannabis-/narkotikapolitikk (Rusmeldingen) sa Storberget at “nå må vi ikke legge oss i skyttergravene, men heller diskutere løsninger innenfor det rammeverket vi har.”

    Nei, det kan vi ikke – det har for store konsekvenser at både nasjonal og global politikk styres etter en uoppnåelig visjon (det narkotikafrie samfunn). Kostnadene forbundet med forbudspolitikken er for store.
    https://www.facebook.com/luhm.no/posts/909057362500340

  3. Bjørn Dahl permanent lenke
    januar 21, 2015

    Som medlem av De grønne har jeg en kommentar om Tom Sverre Tomren. Han er fylkestingsrepresentant for De grønne i Hordaland.
    Her oppfordrer jeg til stryking. Dette er en moldvarp. Tidligere Krf-er som prøver å ta avholdspolitikken til Krf inn i de grønne.

    Norge trenger å tenke nytt i narkotikapolitikken. De grønne har som eneste parti i Norge flagget at de vil stå for en forandring.
    Det er derfor svært betenkelig at det er så lett for en mørkemann og prest, tidligere Krf-er og misjonær og Israelvenn å infiltrere De grønne bare fordi han har noen «økologiske meninger».

    Denne mannens lederskap i dette partiet er så klamt at jeg allerede føler meg uvel.
    Jeg oppfordrer selvfølgelig alle om å stemme De grønne, først og fremst på grunn av miljøvern, men stryk Tomren! Han bør finne et annet parti å infiltrere!

  4. januar 9, 2015

    Har lest gjennom hele dette innlegget, og flere andre innlegg på siden din, og jeg blir mektig imponert over ditt engasjement innen denne debatten! Jeg er for legalisering / statlig regulering av salg / produksjon av cannabis, (ala vinmonopol /coffeeshops) og håper det vil skje i den nærmeste fremtid. Det som gjør meg trist, er å lese at holdningene fra de mest profilerte politikerne ikke lenger henger på greip, spesielt når sannheten viser det totalt motsatte. Det tyder på mangel på kunnskap og ikke minst motvilje til å endre ruspolitikken i Norge, i frykt for repsalier fra folket. Stå på, and keep up the good work så skal du se at vi kommer oss omsider i mål! :)

  5. desember 14, 2014

    Hei Anita

    Har du noen oversikt over politikere som kan stemmes ut ved neste kommunevalg? De som hardnakket står på krigen mot narkotikas side?

    I det minste vil det være et signal fram til neste stortingsvalg….

    • desember 15, 2014

      Takk for at du spurte om dette, for det gjorde meg oppmerksom på at reglene for kommunevalg og stortingsvalg var falt ut av blogginnlegget. Jeg har lagt inn dette igjen nå.

      Det er ikke anledning til å stryke kandidater ved kommunevalg, kun ved stortingsvalg.

      Hvem man vil stryke må man avgjøre selv. Det er også vanskelige å anbefale hvem som bør støttes fordi noen ønsker feks bare å fjerne straffetrussel for bruk og besittelse, men ønsker ikke å lovliggjøre produksjon og salg, og da vil problemene med det illegale markedet og økonomien bestå. Noen vil bare lovliggjøre og regulere heroin eller bare cannabis, eller de har ikke presisert hvordan de ønsker det regulert.

  6. mai 23, 2014

    Jeg var ikke klar over at Mina Gerhardsen (Ap) fortsatt er politiker, før Aftenbladet (etter å ha fått mye kritikk for å ha publisert dette innlegget) understreket at det ikke er en redaksjonell artikkel. http://www.aftenbladet.no/meninger/Dagens-cannabis-enda-farligere-3424591.html Hun er satt på FY-listen.

    Gerhardsen, som er generalsekretær i avholdsorganisasjonen Actis, var politisk rådgiver for statsminister Jens Stoltenberg i perioden 2005-09.

    Store norske leksikon 2014:
    “Det finnes en rekke organisasjoner som arbeider for avholdssaken.
    Disse er organisert under paraplyorganisasjonen Actis sammen med andre organisasjoner som arbeider med forebygging, behandling og ettervern innen rusfeltet. Da Actis ble opprettet i 2003, ble Avholdsfolkets Landsråd, som før var paraplyorganisasjonen, nedlagt.” http://luhm.no/?p=4280

    • august 17, 2015

      Fra årsberetning for Sagene og Torshov Arbeidersamfunn og Sagene Arbeiderparti 2014. http://sagene.arbeiderparti.no/nyheter/12935702/Beretningene-er-klare

      Innledning ved leder i Actis, Mina Gerhardsen.
      Mina Gerhardsen ble valgt som medlem til valgkomiteen (de som foreslår kandidater til lokallaget), hun ble også valgt som medlem til programkomiteen, og hun ble valgt som medlem til Oslo Arbeiderpartis representantskap.

      Oslo: Mellom årsmøtene er representantskapet høyeste organ og har møter 5-8 ganger pr. år. Årsmøtet eller representantskapet har blant annet til oppgave å vedta det politiske programmet for partiets bystyregruppe og velger Oslo Arbeiderpartis styre.

  7. april 26, 2014

    Må bare si du gjør en veldig god jobb Anita. Det krever skikkelig mot å kjempe for å slå ned gamle og utdaterte idealer om narkotikapolitikken. Stå på :)

  8. april 21, 2014

    Jeg har fått melding fra NORMAL om at de har satt opp en cannabisblogg: http://blogg.normal.no/ og en Wiki: http://wiki.normal.no/ (og snart: cannawiki.no). Hvis noen vil hjelpe dem så er de åpne for redigering av alle.

    NORMAL skrev i melding til meg:
    «Angående «kandidater som bør støttes eller strykes»: Tenkte å legge denne ut på wikien så det er lettest mulig å vedlikeholde listen. Jeg tror dette er et godt verktøy for å kartlegge hva de forskjellige folkevalgte egentlig mener om saken, samt at en del politikere tenker seg nok litt mere om hvis de vet at alt de sier blir dokumentert, strukturert og indeksert i en database som er enkel å bruke og alle har tilgang til.

    Er det greit for deg? Kan ev. lage en egen databasedreven nettside for dette, hvis det skulle gjøre det mer attraktivt. Men det tar mye lenger tid enn å bruke wikien.»

    Jeg svarte:
    Det er fint at dere viste til dette blogginnlegget som kilde for det som ble trykket i «På Høy Tid», i forbindelse med valget 2013. Men hvis dere skal lage en database som tar utgangspunkt i dette blogginnlegget og redigere videre på det så blir det feil å vise til meg som kilde.

    Jeg kommer til å fortsette å redigere egen liste på privat blogg. Det ligger en del vurderinger og avveininger bak hvem som bli satt opp og med hvilke sitater, og ofte ligger det mer informasjon i kommentarfeltet som forklarer feks hvorfor noen har blitt flyttet fra den fra den ene listen til den andre. Hos dere ligger kun navn, men ingen forklaring på hvorfor de er satt opp.

    Derfor er det ikke hensiktsmessig at dere viser til meg som kilde i en database, fordi da vil det se ut som det er mine vurderinger som ligger til grunn for hva som publiserer hos dere.

Legg igjen et svar

Merk: Du kan bruke vanlig XHTML i kommentarene dine. Epostadressen din vil aldri bli publisert.

Abbonér på denne kommentarstrømmen via RSS