Gå til innhold

Partienes narkotikapolitikk 2013-17

2013 10 februar
fra → Samfunn
av Anita Nyholt

Denne siden viser partienes partiprogrammer 2013-17. Endringer og utttalelser om cannabispolitikk blir holdt oppdatert på denne siden.

Mandag 9. september er det Stortingsvalg.

Det skal velges 150 distriktsmandater og 19 utjevningsmandater til Stortinget for perioden 2013–17.

Partienes partiprogram er ferdig utformet og vi vet nå mer om hva de tenker om narkotikapolitikken og går til valg på.

Et partiprogram inneholder veldig mange punkter, det er vanskelig for kandidatene å stille seg 100% bak alle vedtak i et parti.

Ved å bruke våre demokratiske rettigheter kan vi som velgere gi et signal om hvilke kandidater vi støtter i de partiene vi velger på, som igjen kan virke inn på partienes partiprogram. Ny side, som ikke er knyttet direkte til et valgår: Kandidater som bør støttes eller strykes

Ved stortingsvalg kan velgerne omnummerere rekkefølgen på kandidatene på listen ved å sette nye nummer foran kandidatnavnet, eller stryke kandidatnavn ved å sette et merke i en rute til høyre for kandidatnavnet.

Partienes programmer 2013-17

 
Arbeiderpartiet (AP)
 
Arbeiderpartiet vil ha en ruspolitikk som forebygger rusmisbruk og som gir god hjelp og behandling til de som utvikler en avhengighet. Derfor vil Arbeiderpartiet føre en politikk som begrenser tilgangen til rusmidler, og der gode nasjonale løsninger som vinmonopol, en god skjenkepolitikk og en klar avgrensning mot legalisering av narkotika er viktige bærebjelker.

Vi vil bekjempe rusavhengighet uten å bekjempe den rusavhengige. Arbeiderpartiet er opptatt av at mennesker med rusproblemer møtes med likeverd og respekt. Hjelp skal tilbys uten at det stilles krav om rusfrihet, samtidig som rusfrihet må være et mål for de fleste. Barn av rusavhengige må få trygge oppvekstvilkår, og pårørende må vies større oppmerksomhet. Tilbudet om hjelp og eventuell behandling til pårørende som har behov for det, må styrkes.

Langt de fleste skadene som følger av rus, skyldes bruk alkohol. Arbeiderpartiet vil ha fokus på de negative sidene ved alkoholbruk, ikke minst de negative konsekvensene som rammer pårørende og øvrig tredjepart.

Arbeiderpartiet vil ha større åpenhet om alkoholmisbruk og fjerne eventuelle stigma som fører til at mennesker som trenger det, er for flaue til å be om hjelp.

Rusbehandling er en del av samhandlingsreformen, og Arbeiderpartiet vil bruke samarbeidsavtalene mellom kommuner og helseforetak aktivt, slik at den rusavhengiges behandlingsforløp er planlagt og iverksatt i samarbeid mellom helseforetak og kommune. Dette vil ikke minst ha betydning for ettervernet.

Arbeiderpartiet vil ha et kunnskapsbasert rusfelt, der en endrer det som ikke virker og styrker det som virker.

Arbeiderpartiet vil:
• Jobbe for at kommunene har rusfrie fritidstilbud/fritidsklubber til ungdom.
• Jobbe for at tjenestene til rusavhengige blir mer tilgjengelige og utadrettet og dermed tilpasses denne gruppens behov.
• Bygge ut lavterskeltilbud for rusmiddelmisbrukere, der brukere både får helse- og sosialfaglig oppfølging.
• Sikre personer med rusproblemer tett og individuell oppfølging før, under og etter behandling i spesialisthelsetjenesten.
• Redusere ventetid til avrusning, behandling og oppfølgingstjenester og sikre kontinuitet i behandlingsforløpet.
• Sikre sammenhengende tjenester i tråd med samhandlingsreformen. Sikre at behandlingsforløp i spesialisthelsetjenesten utvikles i et forpliktende samarbeid med kommunen. Sikre godt utbygd oppfølging etter behandling.
• At det utvikles rusakutter i de største byene.
• Følge opp tiltakene fra rusmeldingen når det gjelder doping.
• Sikre tannbehandling til tidligere rusmiddelmisbrukere.
• Sikre at brukerens individuelle plan er konkret og gis et reelt innhold, og at det skaffes koordinator til brukere med behov for sammensatte tjenester.
• Styrke samarbeidet med de ideelle aktørene på rusomsorgsfeltet, og med organisasjonene for brukere og pårørende.
• Styrke forskningen på rusavhengighet og effekt av behandling.
• Ha en nullvisjon for overdoser og oppsøkende overdoseteam i alle store byer.
• Styrke tilbudene til de mest hjelpetrengende og sikre at brukere med både psykiske lidelser og rusavhengighet blir fulgt tett opp over tid.
• Styrke rehabiliteringssiden av legemiddelassistert behandling.
• Sikre gode rutiner og kompetanse i hele hjelpeapparatet slik at personer med rusproblemer og deres pårørende lettere fanges opp.

Arbeiderpartiets program for 2013-17
Programmet må sees i sammenheng med «Rusmeldingen» vedtatt av regjeringspartiene Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet, 2013.

Sentralstyret nedsatte en programkomité som har jobbet med utkast til nytt program. På en programkonferanse i september 2012 ble nytt partiprogram presentert. Partilagene og andre interesserte hadde mulighet til å sende inn politiske forslag til programmet. Forslaget til nytt partiprogram ble lagt fram på landsstyremøtet i februar, og partiorganisasjonen kunne på vanlig måte komme med endringsforslag til programmet.

Landsmøtet ble avholdt 18.-21. april.
 
 
Demokratene (DEM)
 
Narkotika er et av de største problemene vårt samfunn er stilt overfor. Titusener av mennesker og deres nærmeste påføres store lidelser som følge av narkotikamisbruk. Dessuten tvinges mange narkomane til å begå alvorlig vinningskriminalitet for å sikre seg penger til narkotika. De aller fleste nordmenn lider, enten direkte eller indirekte, som følge av narkotikamisbruket.

Demokratene i Norge vil bekjempe narkotikamisbruk ved hjelp av følgende virkemidler:
• Åpne for tvangsavvenning av narkomane.
• Det psykiske helsevesenet styrkes, slik at mennesker med psykiske lidelser får adekvat hjelp og derfor unngår å benytte seg av narkotiske stoffer som alternativ til behandling.
• Tyngre narkotikamisbrukere må tilbys behandling ved hjelp av metadon eller liknende stoffer, som f.eks. Subutex. Metadon er et stoff som erstatter heroin. Det brukes også i dag, men behandlingen er underlagt et strengt og byråkratisk regelverk. Metadonbehandling må tilbys langt flere enn i dag. Metadonbruk gjør at den narkomane kan fungere tilnærmet normalt, og ettersom metadon erstatter forbudte stoffer, vil dessuten store deler av markedet for smugling og langing av narkotika forsvinne dersom flere misbrukere får metadonbehandling.
• Metadonbehandling gis kun i ventetid for reell behandling.
Politiet må satse større ressurser på å arrestere langere, dvs. personer som selger til sluttbruker, selv om disse ofte benytter inntekten til eget misbruk.
• Langerne må idømmes langt strengere straffer enn i dag. I dette arbeidet må politiet få anledning til å bruke provokasjoner, dvs. gi seg ut for å være kjøpere og dermed fremprovosere ulovlig salg.
Fengslene må gjøres narkotikafrie gjennom langt strengere kontrollrutiner av så vel innsatte som besøkende.
• Narkomane som soner straffer for forbrytelser forårsaket av deres narkotikamisbruk, skal gis avrusning, medisinsk og psykiatrisk behandling, arbeidstrening og utdanning under fengselsoppholdet. Om nødvendig kan deler av denne behandlingen gis i institusjoner utenfor fengselet, f.eks. evangeliesentrene eller andre institusjoner.
• Bevilgningene til narkotikabekjempelse må trappes opp vesentlig, blant annet gjennom økt støtte til frivillige organisasjoner som arbeider mot narkotikamisbruk, og for misbrukerne.
• Det opprettes et nasjonalt narkotikaombud.
• Demokratene i Norge er motstandere av at de narkomane blir stemplet for livet. Uansett om de er aktive misbrukere eller ikke, skal de ha samme rettigheter i samfunnet som alle andre. Slik det er i dag, blir tidligere rusmisbrukere behandlet som om de er mindreverdige. Vi må ikke glemme at ikke alle er/har vært kriminelle.
• Demokratene ønsker at rusmiddelbrukere som dømmes til fengsel i stedet/ i tillegg kan inngå kontrakt til behandling over lengre tid, etter den enkeltes behov, for å bli frisk. Dette forutsetter at det ikke foreligger alvorlig vold eller vinningskriminalitet i dommen.
• Demokratene i Norge er motstandere av sprøyterom, men så lenge de er tillatt, må disse samt varmestuer holdes under streng overvåking for å hindre omsetting av narkotika.
• Holdningsskapende arbeid må gis økt støtte. Oppfølging av tidligere rusmiddelbrukere må også styrkes kraftig for å motvirke tilbakefall.
• Primærkommunene er pålagt ansvaret for etter- vernet uten at de har fått midler til å utføre denne tjenesten. Demokratene i Norge vil derfor arbeide for at kommunene får de nødvendige ressurser til å tilby tidligere rusmiddelbrukere et tjenlig og variert ettervern.
• Holdningsskapende arbeid må gis økt støtte. Oppfølging av tidligere rusmiddelbrukere må også styrkes kraftig for å motvirke tilbakefall.
• Primærkommunene er pålagt ansvaret for ettervernet uten at de har fått midler til å utføre denne tjenesten. Demokratene i Norge vil derfor arbeide for at kommunene får de nødvendige ressurser til å tilby tidligere rusmiddelbrukere et tjenlig og variert ettervern.

Demokratene i Norge vil bevilge en milliard kroner ekstra i fireårsperioden til bekjempelse av narkotika.

Demokratenes program for 2013-17
Landsmøtet ble avholdt 9.-10. mars.
 
 
Det Liberale Folkepartiet (DLF)
 
Et klart eksempel på ulover er de lovene som forbyr salg og bruk av narkotika. Bruk av narkotika består ikke av initiering av tvang mot andre mennesker, og skal derfor være tillatt.

Dagens lovforbud mot narkotika har på ingen måte forhindret at mange mennesker likevel bruker narkotika, samtidig har forbudet ført til en økning i reell kriminalitet: de som ønsker å bruke narkotika må ofte begå reell kriminalitet for å finansiere sitt narkoforbruk; narkotikaforbudet medfører jo at prisene på narkotika er svært høye. Vårt primære syn er dog at voksne mennesker har rett til selv å bestemme hvilke rusmidler de vil bruke.

Vi går derfor inn for en dekriminalisering av all narkotikavirksomhet.

Det Liberale Folkepartis program for 2013-17
Program fra 2009 gjelder fortsatt.
 
 
Fremskrittspartiet (FrP)
 
Fremskrittspartiet mener tolletaten bør få begrenset politimyndighet og settes i stand til å ta en mer aktiv rolle i kriminalitetsbekjempelsen på grensene. Narkotikahandel og menneskehandel er områder der tolletaten har kompetanse som i mye større grad bør benyttes for å heve effektiviteten i kriminalitetsbekjempelsen samtidig som politiet blir avlastet. Det bør også gis adgang for tolletaten til å skrive ut forenklede forelegg og således få avgjort de enkleste og mindre alvorlige saker på stedet.

Fremskrittspartiet vil ha flere politihunder, deriblant narkotikahunder.

Fremskrittspartiet mener forebyggingsarbeidet for å hindre utvikling av rusavhengighet må prioriteres. Derfor er det riktig å prioritere forebygging rettet mot barn og unge.

Rusmiddelavhengighet er en sykdom. Selv om hver enkelt har personlig ansvar for sin egen livsførsel, kommer man ikke unna at det ofte er bakenforliggende årsaker til rusmisbruk. Blant disse er psykiske lidelser. Vi vil derfor sikre at behandling av rusmisbruk også må ta høyde for tilstrekkelig behandling av tilleggslidelser.

Fremskrittspartiet er opptatt av at alle som er motivert for å komme seg ut av rusmisbruket, skal få den nødvendige behandlingen og oppfølgingen for å lykkes med å oppnå en rusfri hverdag.

Vi vil ta i bruk all offentlig og privat kapasitet for å redusere de lange ventelistene innenfor norsk rusomsorg. Det er derfor nødvendig at staten overtar finansieringsansvaret for rusomsorgen slik at rusmisbrukerne ikke blir kasteballer i hjelpeapparatet. Tildeling av behandlingskontrakter bør skje på bakgrunn av kvalitet i tilbud, resultatoppnåelse og at man sikrer en bredde i behandlingstilbudet.

For å lykkes må det være en helhetlig behandlingskjede med avrusning, behandling og ettervern. Vi vil også at den enkelte rusmisbruker skal få tildelt en koordinator som kan bidra med hjelp og støtte under hele behandlingsforløpet.

For personer uten bosted eller boevne er det også nødvendig å følge dette opp i etterkant av rehabilitering. Vi ønsker etablering av akutte alternative botilbud.

Noen rusmiddelmisbrukere får i dag tilbud om hjelp til nedtrapping av bruken av tunge narkotiske stoffer gjennom legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Rehabiliteringsdelen av dette har vært grundig nedprioritert, derfor er det på tide å løfte fokuset på rehabilitering.

FrP sier nei til å inkludere heroinassistert behandling som en del av LAR.
Den beste løsningen for å få folk ut av rusmiddelmisbruket er gjennom frivillig avrusning og rehabilitering. I enkelte tilfeller er likevel bruk av tvang nødvendig for å få rusmisbrukerne inn i behandlingsopplegget.

Fremskrittspartiet vil:
• styrke forebyggingsarbeidet for å hindre rusmisbruk
• ansvarliggjøre den enkelte for å bidra til å løse sin egen situasjon
• bruke ledig kapasitet blant offentlige og private for å behandle rusmisbruk
• styrke rehabiliteringen i LAR
• innføre rett til ettervern fra dag én
• flytte finansieringsansvaret for ettervern til staten
• sikre en helhetlig behandlingskjede

Helse- og omsorgskomiteens medlemmer og ansvarsområde:
Per Arne Olsen, leder helseforetakene og spesialisthelsetjenesten
Jon Jæger Gåsvatn, medlem folkehelse, eldreomsorg, primærhelsetjeneste og tannhelse
Kari Kjønaas Kjos, medlem psykiatri, rehabilitering og rusomsorg
Jon Georg Dale, politisk rådgiver
Andre M. Larssen, kommunikasjonsrådgiver
Beate A. Holland, konsulent

Viktig sak for Helse- og omsorgskomiteen:
Meld. St. 30 (2011-2012), Innst. 207 S (2012-2013) Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk. Alkohol – narkotika – doping.

Endringsforslag:
«Fremskrittspartiet sier nei til å inkludere heroinassistert behandling som en del av LAR.»
Et mindretall ville fjerne setningen over, men det ble stående i forslag til valgprogram.

Fremskrittspartiets program 2013-17
Landsmøtet ble avholdt 24.-26. mai,
 
 
Høyre (H)
 
Køene til rusbehandling har økt de senere årene. Høyre ønsker en mer verdig og rettferdig behandling av rusavhengige i helsetjenesten.

Høyres løsninger:
• Utarbeide en opptrappingsplan for å styrke tilbudet om rusbehandling, omsorg, lavterskel helsetilbud og ettervern.
• Legge til rette for et mangfold av behandlingstilbud og fritt brukervalg.
• Styrke tilbudet om støttetiltak til rusavhengiges pårørende, særlig for barn og unge.
Si nei til avkriminalisering og legalisering av narkotika.
• Styrke det sosiale og helsemessige rehabiliteringstilbudet for dem som deltar i legemiddelassistert rehabilitering, herunder sikring av botilbud.
• Åpne flere mottakssentre for rusavhengige i de største byene.

I kampen mot kriminalitet, er et aktivt forebyggende arbeid uvurderlig. Dette arbeidet må involvere lokalsamfunn, frivillige organisasjoner, idrettslag, skolen og kommunen, i tillegg til politiet og kriminalomsorgen.
Forebyggende arbeid har i hovedsak vært rettet inn mot barn og unge. Dette er viktig, men ikke tilstrekkelig. Forebygging har betydning for alle aldersgrupper og kriminalitetstyper.

Høyres løsninger:
• Videreutvikle politirådene og SLT for å styrke lokalt forebyggende arbeid.
• Utarbeide belønningsordninger for kommuner og politi som lykkes med kriminalitetsforebyggende arbeid.
• Forebygge rekruttering til miljøer som opererer på siden av loven, som kriminelle gjenger, ekstreme grupperinger og såkalte 1 prosent MC-klubber.
• Styrke den lokale politiberedskapen, også for å gi en forebyggende effekt gjennom økt tilstedeværelse og oppdagelsesrisiko.
Ha nulltoleranse for narkotikakriminalitet.

Erna Solberg lover mer penger til politiet hvis Høyre kommer i regjering. Høyre har i sin krimplan fremhevet de fire viktigste prioriteringene for å styrke politiet:
1. En kraftig økning av bemanningen i politiet.
2. Tiltak mot den nye grenseoverskridende og organiserte kriminaliteten.
3. Nulltoleranse og kraftfull bekjempelse av narkotika.
4. Forebyggende arbeid

Høyres program for 2013-17
Landsmøtet ble avholdt 3.-5. mai.
 
 
Kristelig Folkeparti (KrF)
Nøkkelbegrepene i KrFs ruspolitikk er solidaritet med dem som sliter, omsorg for dem som har problemer, og forebygging av skader. Som samfunn har vi et ansvar for å redusere skadevirkningene av rusmidler og gi rusavhengige hjelp til å bli rusfrie og begynne et nytt liv. En offensiv ruspolitikk handler om aktivt forebyggende arbeid.

KrF mener det er viktig å bevare troen på at det enkelte menneske kan ha nytte av behandling og bli rusfri. Det må derfor satses på en helhetlig ruspolitikk, fra forebygging til behandling og oppfølging. Forebygging og behandling med sikte på rusfrihet må være hovedprinsippene i norsk ruspolitikk og må gjelde for alle.

Utviklingen de siste årene med eksperimentering med ulike former for partydop i stadig flere miljøer er bekymringsfullt. Informasjon, bevisstgjøring og nulltoleranse for bruk og oppbevaring er tiltak som må gjennomføres.

Det overordnede målet er å gi mulighet for et liv i rusfrihet for alle rusavhengige.
KrF mener at virkemidler som opprettholder et rusmisbruk eller skaper ny avhengighet, er blindspor i ruspolitikken. KrF vil i stedet satse på behandlingsplasser som tar sikte på rusfrihet. Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) kan være nyttig når andre tiltak ikke har ført frem, og som en del av et samlet behandlingsopplegg. Bruk av heroin i behandling av narkotikamisbruk må avvises.

KrF vil ha nulltoleranse overfor alle former for narkotikaomsetning. Straffene for innførsel til Norge og salg av narkotika, selv små kvanta, må heves for å begrense mengden av narkotika som omsettes.

KrF vil beholde Vinmonopolet som et viktig alkoholpolitisk virkemiddel og sørge for at det er tilstrekkelig antall utsalgssteder til at denne funksjonen kan ivaretas.

Mye kriminalitet er knyttet til bruk og omsetning av narkotika. Den enkelte rusavhengige bør henvises til et sted de kan få hjelp og oppfølging, og i dette arbeidet er det svært viktig at tilbud om avrusning og rehabilitering foreligger den dagen det er nødvendig. Åpent salg av narkotika i de større byene fører til rekruttering til rusmiljøet og skaper utrygghet og bidrar til ytterligere stigmatisering i befolkningen av rusavhengige med det største hjelpebehovet. Politiet må derfor gripe inn overfor åpenlys narkotikaomsetning og bruk.

Mye kriminalitet er knyttet til omsetning og bruk av narkotika. Samarbeidet mellom kriminalomsorgen, psykiatrien og rusomsorgen om behandling er derfor viktig. Bruken av alternative straffereaksjoner som narkotikaprogram med domstolskontroll må opprettholdes, men narkotikaprogrammet bør i større grad benytte behandling i døgninstitusjon fremfor poliklinisk behandling.

Behandlingstilbudet for rusavhengige som soner fengselsstraffer i ordinære fengsler må bli bedre, og flere rusmestringsenheter må etableres. Unge rusavhengige som idømmes fengselsstraff bør tilbys raskere soning av straffen slik at eventuelle behandlingstilbud kan iverksettes raskere.

Køene i straffesakskjeden er for store og må reduseres, blant annet ved at politiets ressurser til etterforskning og påtalearbeid må økes parallelt med at politiet operative kapasitet styrkes. Andelen tilståelsesdommer bør økes. KrF vil ha raskere straffegjennomføring og fjerne soningskøene.

Kristelig Folkepartis program for 2013-17
Programkomiteen presenterte sitt førsteutkast i mai 2012. Deretter var programmet på en førstegangshøring i partiorganisasjonen. På bakgrunn av innspillene som kom i den første runden, utarbeidet komiteen sitt andreutkast.
Andre høringsrunde varte frem til 10. februar 2013. I denne runden hadde fylkeslag og andre partiledd som har delegasjoner på landsmøtet muligheten til å komme med endringsforslag. Deretter gikk programmet gjennom landsstyret i mars og skal behandles og vedtas endelig på landsmøtet.

Landsmøtet ble avholdt 25.-28. april.
 
 
Miljøpartiet de Grønne (MDG)
 
4.5 Justispolitikk og beredskap: En svært stor del av domstolenes og fengselsvesenets kapasitet går i dag med til narkotikarelaterte lovbrudd. Erfaringer fra andre europeiske land tyder på at mange av disse lovbruddene kunne vært unngått med en bedre helsepolitikk for rusmiddelavhengige. Rusmiddelmisbruk kan og bør håndteres primært som et helseproblem, i tråd med Stoltenberg-utvalgets konklusjoner.

Vi vil føre en human narkotikapolitikk der rusmisbruk behandles som et helseproblem. Vi vil avkriminalisere bruk av illegale rusmidler og besittelse av mindre mengder stoff til eget bruk. Vi ønsker derimot fortsatt at innføring, produksjon og salg av narkotika skal være straffbart.»

«3.6 En bedre helsepolitikk: Styrke ettervernet i rusomsorgen og psykiatrien gjennom et mangfold av oppfølgingstilbud. De som ikke greier å bli rusfrie etter gjentatte forsøk må sikres et anstendig liv, også når dette krever regulert medisinsk bruk av rusmidler.

Utrede offentlig kontrollert produksjon og omsetning av cannabis og starte et forsøksprosjekt med strengt regulert legalt salg av cannabis/marihuana.

Åpne for at behandling av brukere av tunge rusmidler kan assisteres av stoffer som ellers er ulovlige, som heroinassistert behandling. Rusavhengige må få tilbud om behandling langt raskere enn i dag.»

Miljøpartiet De Grønnes program for 2013-17

Endringsforslag fra Grete Antona Nilsen og Lars K. Giæver, MDG Oppland:
«MDG vil føre en human narkotikapolitikk der rusmisbruk behandles som et helseproblem og åpne opp for medisinsk nedtrapping i kontrollerte former, for de aller tyngste brukerne.

Vi vil avkriminalisere bruk og besittelse av Cannabis og vil ha Cannabis fjernet fra «FOR 1978-06-30 nr 08: Forskrift om narkotika m.v. §4.» MDG vil innføre utsalgsplasser for Cannabis på linje med vinmonopolene, med aldersgrense og kontroll av varer.»

Endringsforslag fra MDG Oppland fikk flertall i landsstyret og ble sendt videre til landsmøtet hvor det ble nedstemt.

Landsmøtet ble avhold 26.-28. april
 
 
Norges Kommunistiske Parti (NKP)
 
Samfunnet må aktivt bekjempe alle former for rusmisbruk og rekruttering til slike miljøer blandt barn og ungdom. NKP går inn for:
Fortsatt kamp mot illegal omsetning og bruk av narkotika. Streng grensekontroll.

Landsmøtet ble avholdt 4. april
 
 
Rødt (R)
 
Rødt er for en kunnskapsbasert og restriktiv ruspolitikk, og støtter tiltak som reduserer rusbruk. Rødt vil bekjempe rusavhengighet, ikke rusavhengige.

Rødt mener at rusavhengige skal behandles med respekt. Rusavhengighet skal behandles som et helse- og sosialproblem, ikke som et kriminalitetsproblem. Rusavhengige har rett til et verdig liv med egen bolig, økonomisk støtte og helse- og sosialtjenester, samt opplæring og utdanning for å komme inn i arbeidslivet. For de mest forkomne rusavhengige er det viktig med skadereduserende tiltak.

Bruk av rusgifter skaper store problemer i livet til mange mennesker. Særlig rammes barna hardt i familier der foresatte er avhengige av rusgifter. Forskning viser at alkohol er det største problemet når det gjelder rusgifter.

Rødt arbeider for:
• Å styrke det forebyggende arbeidet i kommunene.
• At det settes i verk tiltak tidlig overfor barn og unge som lever i risikopregede oppvekstmiljøer og/eller i familier med rusproblemer.
• Å støtte tiltak for redusert rusbruk.
• Å styrke og utvikle alkoholfrie kulturtilbud og møteplasser.
• Å styrke og utvikle et differensiert og kunnskapsbasert behandlings- og hjelpeapparat for avhengighetsbehandling.
• En kraftig utbygging av ettervernstilbud til rusavhengige.
• At mennesker som har vært i behandling for rusavhengighet må sikres en tilbakeføringsgaranti. Denne garantien må sikre den enkelte individuell oppfølging for å komme tilbake til en rusfri hverdag, blant annet gjennom tilbud om arbeidsmarkedstiltak og hjelp til å skaffe bolig.
• Å opparbeide en forpliktende, tverrfaglig forebygging og oppfølging i kommunene der brukerens profesjonelle og personlige nettverk samarbeider.
• Etablering av sprøyterom med lange åpningstider i kommuner der det er behov for det.
• Kraftig utvidelse av legemiddelassistert rehabilitering (LAR) som virkemiddel.
At rusmisbrukere i større grad skal kunne dømmes til egnet behandling framfor straff.
• Styrket innsats mot smugling av alkohol og narkotika.
• At Statens pensjonsfond ikke skal investere i alkoholkapital.
• Fortsatt salgsmonopol for sprit og vin.
• Skjerpet kontroll med skjenke- og utsalgssteder. Brudd på alkoholloven, skjenkebestemmelser og bevillingsvedtekter må føre til tap av skjenkebevilling.
• Krav om nabovarsling til både juridiske og faktiske naboer før behandling av søknad om skjenkebevilling.
• Tap av skjenkerett for utesteder som nekter ansatte arbeidskontrakt, driver med svart arbeid eller omsetning, eller på annen måte omgår lovfesta rettigheter.
• Tap av skjenkerett for utesteder som har en diskriminerende praksis.

Rødts program 2013-17
Landsmøtet ble avholdt i 2012.
 
 
Senterpartiet (SP)
 
Senterpartiet vil ikke liberalisere narkotikalovgivningen. Forbudet mot import, omsetning, oppbevaring og bruk av narkotika skal opprettholdes. Innsatsen må målrettes for å hindre produksjon, innførsel og omsetning.

Tilgangen på ulovlige narkotiske stoffer må reduseres for å hindre nyrekruttering og økt bruk. Tollvesenets og politiets innsats i det narkotikaforebyggende arbeidet må styrkes. Målet med stoffavhengighetsbehandling i Norge bør fortsatt være stoffrihet, mens LAR (legemiddelassistert rehabilitering) skal være et supplement.

Senterpartiet vil:
Videreføre strenge straffer ved narkotikalovbrudd, og opprettholde lovforbudet mot cannabis.
Utvide bruken av alternative straffereaksjoner i narkotikasaker.
• Forby bruk og besittelse av anabole steroider, styrke arbeidet mot doping i idrettsmiljøene og blant tenåringer.
• Øke innsatsen mot bruk av sentralstimulerende midler som amfetamin og kokain.
• Krav om dokumentasjon ved resept må gjelde for alle legemidler som er reseptpliktig i Norge også ved privatimport ved forsendelse.
• Øke antallet institusjonsplasser i alle helseregioner.
• At behandlingsinnsats innenfor spesialisthelsetjenesten må følges opp av ettervern og tilbud om bolig, sysselsetting, skolegang og nettverksbyggende tiltak.
• Etablere polikliniske behandlingstilbud for cannabisavhengige i de største byene, i tråd med erfaringer fra forsøk i Oslo, Kristiansand, Stavanger og Tromsø.
• Øke ressursbruken på lavterskeltiltak slik som feltpleiestasjoner eller andre lavterskel helsetilbud knyttet for eksempel til dagsentra, varmestuer eller boligtilbud.
• Sette inn økte ressurser for å redusere tilgang på narkotika i fengslene.
• At flere domfelte med avhengighetsproblemer får sone i behandlingsinstitusjon.

Senterpartiets program 2013-17
Programmet må sees i sammenheng med «Rusmeldingen» vedtatt av regjeringspartiene Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet, 2013.

Landsmøtet ble avholdt 5.-7. april
 
 
Sosialistisk Venstreparti (SV)
 
Vi trenger en ny kurs i helsepolitikken hvis vi skal møte de store helseutfordringene i framtiden. Forebygging og helsefremmende arbeid må få en helt annen plass enn i dag.

SV vil styrke innsatsen mot rusavhengighet. Hovedmålet må være forebygging, gjennom en restriktiv rusmiddelpolitikk, gode oppvekstsvilkår for barn og unge og helse- og omsorgstjenester med lav terskel og minimal ventetid.

De som ønsker å slutte med rusmidler må få god og rask hjelp. SV vil satse på tverrfaglig spesialisert rusbehandling som tilbyr koordinerte og helhetlige tjenester uten unødvendige brudd i behandlingen.

Rusavhengige er som alle andre mennesker – de er forskjellige. Derfor må avvenningstilbudet være preget av et faglig mangfold, med mulighet for å velge mellom ulike behandlingsmetoder. Noen klarer seg godt med korttidsbehandling, mens andre trenger lengre tid på å komme seg ut av rusen. I dag vrir stadig flere helseforetak innsatsen fra langtids- til korttidsbehandling. En slik utvikling gagner ikke nødvendigvis rusavhengige. SV vil sikre at det opprettholdes tilbud om langtidsbehandling over hele landet. Folk må få tilgang på behandling fort, og ventelistene må avvikles. Ingen skal vente mer enn 30 virkedager på et poliklinisk tilbud.

SV ønsker begrensede forsøk med heroinassistert behandling for de aller mest utsatte brukerne. De som ikke klarer å slutte med rusmidler, må få bistand som kan sikre skadereduksjon og et verdig liv.

Rusavhengige må sikres verdige boforhold, tilbud om arbeid, studier eller annen sysselsetting og få hjelp til å oppnå en ordnet økonomi. Kommunene har et særlig ansvar for å sikre sammenheng og helhet i tjenestene. All behandling og hjelp av rusavhengige må preges av likeverd og respekt.

SV vil jobbe for:
• En ny tiårig opptrappingsplan for rusfeltet. Planens mål skal være å fjerne behandlingskøer, sikre helhetlig behandling og rehabilitering og skaffe nok egnede boliger for rusavhengige. Rusavhengige skal få tilbud om hjemmerehabilitering med vekt på boevne og trening på hverdagsoppgaver.
• Å etablere mottaks- og oppfølgingssentre over hele landet.
• Å sikre at pasienter i legemiddelassistert behandling mottar fullgod rehabilitering, og ikke bare medisin.
• Å sikre at tilbudet om rusavvenning er mangfoldig og at ulike behov dekkes både i behandlingsmetode og – lengde.
• At bosted med oppfølging skal defineres som en del av behandlingsopplegget og at folk må få botilbud i varige boliger.
• Å innføre røyke-/sprøyteromløsninger med helse- og sosialfaglig personell i de store byene.
At bruken av fengselsstraff og bøter mot rusavhengige for besittelse av brukerdoser avskaffes, og erstattes med andre reaksjonsformer.

Sosialistisk Venstrepartis program 2013-17
Programmet må sees i sammenheng med «Rusmeldingen» vedtatt av regjeringspartiene Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet, 2013.

Landsmøtet ble avholdt 15.-17. mars.
 
 
Venstre (V)
 
Venstre vil styrke all rusbehandling, inkludert rehabilitering og tilbud til pårørende. Norge ligger helt i toppen blant europeiske land når det gjelder overdosedødsfall. Vi trenger derfor nye grep i rusomsorgen, og en faglig sterk politikk på forebygging, behandling, skadereduksjon og ettervern.

Mange mennesker klarer ikke å takle hverdagen uten å ruse seg, og mange med rusproblem har psykiske og somatiske lidelser. Rusomsorg må også fokusere på årsakene til at den enkelte blir rusavhengig. Rusomsorgen må omfatte både gode helsetjenester, en sosialfaglig og en psykologisk tilnærming. Alkohol er fortsatt det rusmiddelet som er opphav til flest problemer som for tidlig død, sykdom, vold, kriminalitet og store utgifter for helsevesenet, og Venstre vil opprettholde et høyt nivå på alkoholavgifter. Venstres utgangspunkt er at avhengighet må anerkjennes som en sykdom og møtes med sosialfaglige virkemidler og behandling fremfor straff.

Legemiddelassistert rusbehandling (LAR) må være et tilbud til alle som kan ha nytte av det etter en medisinsk vurdering.
LAR er underfinansiert og må tilføres mer ressurser. Venstre vil at flere skal få tilbud om deltakelse i LAR, og vil også åpne for å ta i bruk andre, nye behandlingsmetoder. Samtidig må ikke LAR bli en sovepute som hindrer satsing på annen rusbehandling. Venstre mener at det bør etableres mottaks- og oppfølgingssentre i de største byene i Norge.

Venstre vil:
• Sikre at ruspasienter får time til poliklinisk eller annen behandling innen 24 timer etter avrusning, og etablere flere akuttavrusningsplasser.
• Etablere flere behandlingsplasser og bedre ettervernstilbud for rusavhengige.
• Legge til rette for lavterskeltilbud for ungdom med rusavhengighet eller rusproblemer kombinert med psykiske og sosiale vansker.
Endre norsk narkotikalovgivning etter modell fra reformene i Portugal, der justispolitiske virkemidler benyttes mot selgere, ikke brukere, og der misbruk møtes med tilbud om behandling.
• Styrke Narkotikaprogrammet med domstolskontroll slik at flere rusavhengige kan få behandling i stedet for fengsel når de begår kriminelle handlinger.
• Styrke rehabiliteringselementet i LAR, blant annet gjennom bedre og mer forpliktende samhandling mellom kommunehelsetjenesten, spesialisthelsetjenesten og Nav.
• Bygge ut og prioritere behandlingsplasser og behandlingstiltak for gravide rusmisbrukere, og sikre tilbud om LAR-behandling der det er faglig forsvarlig.
• Opprette finansieringsordninger som stimulerer kommunene til å sikre at rusavhengige får tilstrekkelig bolig- og rehabiliteringstilbud utenfor rusmiljøer
• Legge til rette for at storbyene kan gi ruspasienter et lavterskeltilbud med medikamentell behandling (tilsvarende subutex, subuxone eller lignende) etter modell fra LASSO-prosjektet i Oslo.
• Tillate kommuner å ha sprøyterom eller brukerrom.
• Innføre heroinassistert behandling for de aller tyngste brukerne som ikke har hatt nytte av annen medikamentell behandling.

Venstres program for 2013-17
Komiteen la frem sitt andre og endelige utkast 10. desember 2012. Utkastet ble sendt til behandling i organisasjonen. Fristen for å levere endringsforslag gikk ut 1. mars. Forslagene er behandlet og endelig program vedtatt.

Endringsforslag
fra Tine Brubak Jahren (Fet, Akershus) og Jens Dahle-Granli (Bærum, Akershus).
Opprinnelig forslag nr. 488 i landsstyrets behandling. Kulepunktet endres til:

«Avkriminalisere bruk, besittelse og erverv av mindre mengder illegale rusmidler til eget forbruk etter modell fra reformene i Portugal og benytte helsepolitiske virkemidler framfor straff overfor brukere og misbrukere.»

Kommentar/begrunnelse:
Vi trenger en presisering av hva vi mener med Portugal-modellen, det må framgå tydelig at vi ønsker å avkriminalisere bruk og heller ta i bruk helsepolitiske virkemidler, herunder behandling for de som har behov for det.
Det er viktig å unngå at verdifulle behandlingsplasser ikke blir fylt opp av rekreasjonsbrukere som ikke har behov for eller er motivert for behandling, men som selvsagt vil velge dette framfor straff dersom det er det eneste alternativet.

Landsstyrets innstilling: Avvises

Tilleggsforslag
fra Tine Brubak Jahren (Fet, Akershus) og Jens Dahle-Granli (Bærum, Akershus).
Opprinnelig forslag nr. 497 i landsstyrets behandling. Nytt kulepunkt:

«Nedsette en kommisjon som skal utrede ulike former for regulert omsetning av de mildeste rusmidlene for å raskest mulig få bukt med den organiserte kriminaliteten forbundet med dette markedet.»

Kommentar/begrunnelse:
Markedet for de mildeste rus stoffene i dag er enormt, på grunn organisert kriminalitet (Dahle-Granli). I flere land er de allerede i gang med arbeidet med å utrede ulike modeller for regulert omsetning. I USA har Washington og Colorado allerede legalisert omsetning av cannabis og flere stater skal behandle forslag om dette i tiden framover. Vi bør se på hvilke modeller som kan være aktuelle å innføre i Norge (Brubak Jahren).

Landsstyrets innstilling: Avvises

Landsmøtet ble avholdt 12.-14. april
 
 

 

Om endringer
Denne siden blir ikke oppdatert, den viser partienes partiprogrammer 2013-17.

Endringer og utttalelser om cannabispolitikk blir holdt oppdatert på denne siden.

Se også:
Oslo-partienes narkotikapolitikk 2011-15
Partienes cannabispolitikk 2013-17
Valg: Kandidater som bør støttes eller strykes

Norges_lover
  1. april 20, 2014

    Jeg holder ikke denne siden oppdatert, den ligger slik partiprogrammene var i forbindelse med stortingsvalget i 2013.

    Valg: Kandidater som bør støttes eller strykes:
    http://anitanyholt.no/samfunn/valg

  2. juli 28, 2013

    Denne siden blir holdt oppdatert med eventuelle endringer i cannabispolitikken når det kommer offisielle uttalelser fra partiene: http://luhm.no/?p=2483

    • september 17, 2014

      Takker for god oversikt.

      Som jeg skjønner, så har ikke holdningene deres forandret seg nevneverdig siden den gang.

      Da virker det som om FN jobber raskere, demokratiet raskere i USA hvor flere og flere stater vurderer legalisering av medisinsk cannabis.

      Har sendt en epost til alle de store partiene om denne FN rapporten. Tviler på om jeg får noe vettugt svar, men da har vi noe å henge knaggen på, og nøyaktig hvem det er som må skiftes ut til neste valg….

      Blir muligens i Norge til neste år. Det er valgår, og jeg har mange år å ta igjen med å avkle formyndere og analkarakterer i Norge….

      Ses på Cafètheatret der jeg vil kjøre på med revolverpoesi…..

      • september 17, 2014

        Den medisinske ordningen har vært den eneste måten å omgå FN-konvensjonene på, fordi konvensjonene (foreløbig) ikke tillater produksjon, eksport, import og salg til rekreasjonelt bruk. Det er ikke en god løsning at det skal være sykdommer og lidelser som gir rett til å kjøpe cannabis lovlig. Det er feil at folk skal måtte jakte på en diagnose og sykeliggjøre seg for å slippe å være kriminelle. Friske mennesker har ikke godt av å tenke på seg selv som syke. Det gir også feilregistreringer i helsestatistikken. Blir ordningen for streng vil dessuten dagens illegale marked opprettholdes. Derfor bør cannabis selges uten resept, lignende vinomopolordningen for alkohol.

        En ordning som gjør at alle forbrukere skal kjøpe cannabis som medisin vil med stor sannsynlighet føre til at de “syke” bruker mer cannabis (daglig/flere ganger om dagen) enn om det blir kjøpt og brukt som rusmiddel (av og til). De som mener at de har medisinsk utbytte av å bruke cannabis vil kunne kjøpe varen fra et utsalgssted ment for rekreasjonelt bruk. http://luhm.no/?p=4618

        Etterhvert som lovliggjøring og regulering av det i dag illegale markedet blir diskutert i FN, og flere politikere blir klar over konsekvensene ved å ikke endre konvensjonene så vil de nok mer kjempe om å ikke bli den siste som forstår alvoret.

        Norges arbeid frem mot UNGASS 2016: http://luhm.no/?p=4714

  3. mai 9, 2013

    Kjempe bra blogg, er tidligere bruker av diverse droger, og jeg ønsker en mer liberal Narkotika politikk sa denne «krigen mot narkotika» har krevd mere liv en selve stoffene har. pluss at informasjon og hjelp til avrusing substisjons medisin, med heroin er gode tiltak. :)

Legg igjen et svar

Merk: Du kan bruke vanlig XHTML i kommentarene dine. Epostadressen din vil aldri bli publisert.

Abbonér på denne kommentarstrømmen via RSS