Gå til innhold

Tverrpolitiske appeller om norsk narkotikapolitikk

2011 28 juni
fra → Samfunn
av Anita Nyholt

Arild Knutsen takker Eva Magdalena Stambøl for å ha tatt initativ til å arrangere World Drug Day.

Den internasjonale narkotikadagen «World Drug Day» er en årlig markering av FN for å øke bevisstheten rundt helseproblematikk og organisert kriminalitet knyttet til bruk av narkotika.

26. juni 2011 arrangerte Foreningen for human narkotikapolitikk et folkemøte på Youngstorget i Oslo.

Fagfolk og politikere fra ulike partier ble invitert til å holde appell om dagens narkotikapolitikk.

Arild Knutsen ønsker velkommen til «World Drug Day», arrangert av Foreningen for human narkotikapolitikk. Knutsen forteller at dagen markeres på ulikt vis rundt omkring i verden.
I Kina pleier de på denne dagen å ta med narkotikaforbrytere ut på en stadion og skyte dem.
I Norge blir det, på grunn av ytringsretten, holdt appeller mot forbudspolitikken.

Arild Knutsen, leder for FHN, :
«Vi må tolerere at folk velger et alternativ til cellegiften alkohol. Alkohol er et av de mest giftige rusmidler som skader kroppen mest, gjør deg lettest avhengig, og som du lettest kan få overdosedødsfall av.»

«Det så vi på festivalen i går. Politiet slo ned på bruk av GHB, cannabis og andre stoffer, mens det var total alkoholliberalt og ingen passet på at de som hadde med alkohol var 18 år engang. Det sier litt om hvor hensiktsløs den ruspolitikken vi i dag har er.»

Politiprofessor Paul Larsson:
«I 2010 var det 45 000 anmeldelser for narkotikakriminalitet i Norge.
Det utgjør 16% av den anmeldte kriminaliteten i landet. Hvis vi går 15-20 år tilbake i tid så ville det vært omtrent halvparten, ca 7-8%. Dette er tall som har økt.»

«Hvis vi ser på disse 45 000 sakene. Det går med en hel mengde politiarbeid, for ikke å snakke om påtalejurister og andre som må finne seg i å jobbe med dette.
Hvis man summerer så skulle man tro at det var noe forferdelige greier, men over halvparten er brudd på legemiddelloven, bruk og besittelse. Altså det at man blir tatt for å ha en brukerdose på seg. 22 600 av disse 45 000, altså over halvparten, er anmeldt for brudd på Legemiddellovens paragraf 31.»

«Hvis vi ser på det som er anmeldt for paragraf 162 som er i Straffeloven, så er det 21 900 lovbrudd totalt, hvor 20 600 av disse er brudd på såkalt førsteledd, at noen har litt for mye dop på seg, besittelse og oppbevaring.»

«Den store, farlige narkotikakriminaliteten finner vi ikke i disse tallene. Det som blir til overs er 87 saker, som er såkalt tredjeleddskriminalitet, som er definert som alvorlig i Norge. 87 saker av 45 000. Og 1200 som er definert som andreleddslovbrudd.»

«Her ser vi tallenes klare tale, hva politiet faktisk bruker ressursene på; stort sett bruk og besittelse. Kripos tall for 2010 viser at 42% av beslagene er cannabis. 26% er amfetamin/methamfetamin. 16% er benzodiapiner. 5% er heroin.»

«De som blir tatt er stort sett gamle kjenninger og ungdom. Det er ikke de store haiene det er snakk om, men stort sett de som politet kjenner til fra før og som lett kan dras inn.»

«Så kan man spørre, er dette god bruk av ressurser, og hva koster det?
Det er ingen som kan fortelle hva dette koster. Meg bekjent ble de to første stillingene ved Narkotikapolitet opprettet i Oslo i 1965. I dag er det ingen som vet hvor mange som jobber med narkotika i norsk politi.»

«Jeg spurte Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF) som er interesseorganisasjonen til narkotikapolitet, men ikke engang de greier å oppgi et tall. Man kan kanskje si noe om hvem som har det som hovedjobb, men det er så mye av det politet driver med som er opp mot narkotika, ordenstjenesten og deler av UPs virksomhet, så tallmessig er det vanskelig. Det er 12 000 ansatt i politiet og det er 2500 medlemmer i NNPF, som er et interessant tall; hver 4-5 ansatt i politiet er medlem av denne organisasjonen.»

«Det ble gjort en undersøkelse i Sverige som anslo at 6% av politets ressurser ble brukt til narkotikajobb. Jeg ville trodd at det var mer, så det er iallefall et minimum. Hvis 6% av politets og påtalemyndigetens ressurser her i Norge brukes på dette, så får vi et årlig tall på 6-800 millioner kroner.»

Paul Larsson har tidligere sagt til NRK:
«Politiets kamp mot internasjonale hasjligaer er nærmest en umulig jobb. Reguleringen av narkotika må over fra straffeapparatet, politiet og rettsvesenet, til helsevesenet og de som driver med befolknings sunnhet og helse.»

«Det er flere måter å gjøre stoffet lovlig på. Det kan for eksempel reguleres av staten, slik man gjør med alkohol og tobakk.»

Stortingsrepresentant Thor-Erik Forsberg (Ap):
Jeg oppdaget dessverre først etter at han var ferdig med å snakke at jeg var kommet bort i knappen på kameraet slik at det ikke lenger sto på opptak. Forsberg holdt appell på Marihuanamarsjen 2012.

Leder for Unge Venstre, Sveinung Rotevatn:
«En gruppe man bør lytte til er «avdankede politikere», fordi de har ikke lenger noe å tape og sier ofte sannheten. En slik gruppe er Global Commission on Drug Policy, en internasjonal gruppe med tidligere statsledere og toppdiplomater og politikere fra FN, EU og NATO.»

«De kom sammen for å finne ut av; virker krigen mot narkotika? Konklusjonen ble nei. Snarere mener de at det har gjort alt verre.»

«Det er ikke noe nytt, vi har hørt det før, fra fagfolk, kriminologer og jurister. Allikevel sitter folk på stortinget og fortsetter å øke straffene, fortsetter å fengsle folk som ikke skader andre enn seg selv.»

«Det er viktig for politikere å være mot det som er fælt. Hvordan er man mot det som er fælt? Jo, gjennom å forby det: «dere må sende politiet på det» – da er du skikkelig i mot.»

«Derfor kan ikke et parti eller en stortingsrepresentant sitte på stortinget og stemme mot økning i straffenivået, fordi da ville man være «mindre mot» narkotika.»

Leder for Fremskrittspartiets Ungdom, Ove A. Vanebo:
«Se på debatten vi fikk i etterkant av rapporten til Global Comission on Drug Policy, om narkotikapolitikk. Det vi opplevde var at debatten ikke kom i stortinget, men at aviselesere og de som følger med, samfunnsdebattanter i ferd med å skjønne at noe er i endring.»

«Problemet er at de 169 representantene ennå er litt skeptiske til å gjøre noe med det. Man gikk rett i forsvarsposisjon, og jeg tror at hovedgrunnen til at man går i forsvarsposisjon er at man har et tankesett, som er en helt grunnleggende misforståelse.»

«Det svaret vi fikk, vi som støttet den rapporten, var at dette handler ikke om forskning og kunnskap, men om holdninger og moral.»

Psykolog Liese Recke:
«Det aller største tabuet i systemet er å snakke om behandlingsskader. Ikke langt under behandlingsskadene kommer kontrollskadene.»

«Det faktum at noen mennesker får det dårligere enn de hadde det før de kom i behandling. Det er noe vi ikke liker å kikke på, og vi snakker aldri om det. Behandling er godt fordi det er godt, og fordi vi mener det godt.»

«Det å ville avsette de nødvendige ressurser i behandlingssystemet er sympatisk, men det ville være enda mer sympatisk, og mer logisk, å identifisere det som genererer disse skadene.»

«Det snakkes mye om skadereduksjon, men jeg foreslår at vi også snakker om skadeprevensjon. Hvordan tilrettelegge en narkotikapolitikk så kontrollskader unngås – hvordan unngå at kommende generasjoner ufrivillig dras inn i en narkotikakrig som de ikke har bedt om? Det må være spørsmålet.»

Professor i kriminologi Nils Christie:
«Det begynner å bli lettere å snakke om ruspolitikk nå, uten å få en jernklo av moralisme over seg.»

«Jeg er helt enig i tittelen «Narkotikakrigen er over – narkotikaen vant». Da får vi gå inn og regulere, og ikke tro at det er mulig med et totalforbud som har så enorme omkostninger som dette forbudet har.» «Det er nødvendig å rope og rope og rope – en gang blir vi hørt om dette.»

Nils Christie er en av initativtakerne til:
Tverrpolitisk gruppe om narkotikaspørsmål

Den internasjonale narkotikadagen "World Drug Day" ble i Norge markert av Foreningen for human narkotikapolitikk. Fagfolk og politikere fra ulike partier var invitert til å holde appell om dagens narkotikapolitikk.
Ingen kommentarer ennå

Legg igjen et svar

Merk: Du kan bruke vanlig XHTML i kommentarene dine. Epostadressen din vil aldri bli publisert.

Abbonér på denne kommentarstrømmen via RSS