Straffetrussel, hasjavvenningsprogram og NPS
Om sammenhengen mellom skolerazziaer, alternative reaksjoner og ungdoms bruk av nye og ukjente stoffer.
Dette er en problemstilling som er meldt inn til myndighetene, at bruken av NPS (nye psykoaktive stoffer) er økende. Det er spesielt ungdommer, som må avlevere urin/spyttester i forbindelse med at de er tatt for bruk av cannabis (eller er redd for å bli tatt på slike tester) som endrer rusvanene fra cannabis til NPS.
Ut av tåka
Hasjavvenningsprogrammet «Ut av tåka» startet opp høsten 2010 og er en del av Uteseksjonen i Oslo. Kurset baserer seg på den svenske psykologen Thomas Lundqvists metode, hasjavvenningsprogrammet (HAP).
Prosjektet er støttet økonomisk av Helsedirektoratet, gjennom Fylkesmannen i Oslo og Akershus.
Uteseksjonen skriver:
Vi forklarer den kroniske cannabiseffekten på kognitive evner og THC sin påvirkning på hjernen. [..] Thomas Lundqvist, som har utarbeidet HAP, anbefaler å slutte helt med cannabis. Effekten er størst hvis man får skilt ut all THC fra kroppen og den kroniske ruseffekten blir borte.
I løpet av kurstiden gjennomgås også hvordan THC, det psykoaktive stoffet i cannabis påvirker hjernen [..] Siden hjernen stort sett består av fettvev, og THC er fettoppløselig, binder THC seg til hjernevevet for lengre tid. Dette er også bakgrunnen for at vi skiller mellom akutt rus og kronisk rus av cannabis.
Her kan man lese mer om metabolittmyten og hva en av professor David Nutts assistenter svarte på spørsmål om «kronisk cannabisrus»: «I think from a glance at your email that it would be fair to call this an exaggeration that fits their agenda rather than an outright lie. Cannabis does linger in fat, and for very heavy users it does take a while after they stop before they give a negative urine test as it gradually leaves the system» og hvor det vises til Jørg Mørland som tidligere har sagt at metabolittene raskt blir inaktive (selv om de kan påvises i lang tid).
Det at man blir kronisk ruspåvirket av cannabis er en myte, så sant man ikke hele tiden inntar cannabis og er ruspåvirket av den grunn. Cannabis «klistrer seg ikke til hjernen» og de inaktive metabolittene gir ikke «kronisk ruspåvirkning».
Børge Erdal, leder Uteseksjonen:
«Arild Knutsen nevner Uteseksjonens hasjavenningsprosjekt «Ut av tåka» i sitt innlegg i Aften 14. mars. I omtalen skriver han at «Dette er et lite tiltak uten politisk støtte og uten sikker fremtid» [..] Brukerne er fornøyd og Arild Knutsen er fornøyd. Inneværende prosjektperiode går ut 2012, og jeg er optimist når det gjelder «Ut av tåkas» fremtid.»
Da det ble kjent at FHN var en av organisasjonene som «var fornøyd med Ut av Tåka» ble jeg oppfordret til å si noe om hva jeg mente i en tråd hos Arild Knutsen på facebook. Jeg skrev dette:
«Jeg har lest alle kommentarene, men har vært litt usikker på hva jeg skal si.
Jeg var i utgangspunktet positiv til tanken om avvenningskurs, så lenge det er frivillig og målet ikke nødvendigvis er å måtte bli rusfri, men å få sunnere rusvaner. Etter at rusmeldingen ble publisert, med beskjed om at det fortsatt vil bli ført en repressiv (undertrykkende) narkotikapolitikk i Norge, ble jeg mer skeptisk til alt jeg leser om tiltak som skal «hjelpe ungdom».
Å samle en gruppe ungdommer til samtaler og opplæring under forbud er noe helt annet enn å samle en gruppe ungdom uten straffetrussel. Sannferdig informasjon om rusbruk bør dessuten inn i skoleverket!
Jeg likte at Arild skrev: «slik at man ikke frykter å møte en hvilken sosialarbeider som helst, som nettopp kan skape problemer grunnet respektløshet og fordommer» – men jeg liker IKKE at FHN støtter avvenningskurs som bygger på Lundqvists modell (svenskenes FMR) som er basert på fordommer.
I rusmeldingen og mange andre steder skisseres slike kurs som et alternativ til straff fra statens side.
Jeg er bekymret for at dette i utgangspunktet blir gjort kjent som et frivillig tilbud til unge, mens det i praksis vil gjelde flere og flere, også ansvarlige voksne som benytter cannabis – fordi det gjennom rusmeldingen er gitt et tydelig signal om at det fortsatt er ønskelig med en repressiv narkotikapolitikk, og alternative (straffe)reaksjoner.
Det virker nesten som FHN blir lurt med på å innføre det nye straffesystemet «frivillig hjelp» (se FHN godkjenner det, da må det jo være ok). Jeg er derfor enig med flere andre her som sier at FHN bør vente med å gi sin støtte til avvenningskurs til ETTER avkriminalisering (da bryter de unge en aldersregulering, men starter ikke den frivillige samtalen/opplæringen som kriminelle). Eventuelt tilby et eget konsept, som ikke bygger på 60-tallspropaganda (Lundquist), men fornuftige råd som feks dette fra Carl L. Hart.»
Ut av tåka programmet, som bygger på Thomas Lundqvists metode har etter hvert spredd seg rundt i landet, Oslo, Tromsø, Fredrikstad, Kristiansand og flere steder. «Engasjementet til å jobbe med hasjavvenning synes å være større enn noen gang. Tolv kommuner presenterte sitt arbeid og mye har skjedd siden ifjor [..] Thomas Lundqvist og Øistein Kristensen deltok som ekspertpanel. De stilte spørsmål til representantene fra de ulike kommunene og veiledet på aktuelle problemstillinger og utfordringer.»
Her fra Fjell kommune, 2013:
«Vi har hatt tett kontakt med politiet de siste to årene. Politiet har spesielt vært opptatt av at det er mange ungdommer som ruser seg på hasj og har invitert til et samarbeid. I noen få tilfeller har politiet satt som vilkår at de skal ha oppfølging med rusteamet NAV. Disse samtale har vært krevende fordi vi ikke har hatt tilstrekkelig kunnskap om hvordan vi skal møte disse personene. Vi har fått til en avtale mellom NAV Fjell, politiet og kommunelegen om urinprøvetaking av ungdom mellom 18 og 24 år.
I Fjell ser vi nå at det er behov for å sette inn tiltak mot ungdom og unge voksne personer som ruser seg på hasj. Av den grunn ønsker vi å få til hasjavvenningskurs etter modell fra Kristiansand i egen kommune.»
Det at politiet er lobbyister for hasjavvenningskurs er ikke overraskende. De har i likhet med behandlingsstedene egeninteresse i å opprettholde forbudet.
Så lenge det er kriminelt å bruke, besitte, kjøpe og selge narkotika vil det være lett å telle og måle, og få ressurser deretter. Politiet vil aldri gi slipp på de lettjente måloppnåelsene, de vil tvert i mot forsterke dem – politiet vil alltid verne om sine interesser.
Det finnes en egen interesseorganisasjon i politiet som arbeider for å opprettholde forbudet, og som i politiske debatter er motstander av det å fjerne straffetrussel for privat bruk/besittelse av cannabis og regulering av markedet.
Alternative reaksjoner og urin/spyttesting
Det brukes allerede 100 millioner skattekroner til urintester innenfor LAR-systemet, og de siste årene er det flere skoler som har innført, eller har meldt at de ønsker å innføre, urintesting av elever for å avsløre narkotikabruk. Thorvald Stoltenberg forklarte at det årlig blir brukt 200 millioner på rustesting (2010). Dette er et stort marked, og det finnes åpenbart aktører som tjener gode penger på at disse krenkende, og sterkt overdrevne, kontrolltiltakene videreføres og gjerne intensiveres ytterligere.
How drug testing may lead cannabis users to move to legal highs
Findings: Most of the users in the qualitative sample sought a legal alternative to cannabis (their drug of choice) to avoid positive drug test screenings and criminal sanctions. Many were attending abstinence-only drug treatment programmes, under community corrections, or were seeking a career in the US military. These individuals were randomly drug tested and knew that the metabolites of synthetic cannabis are not detected in standard urine drug screenings.
Conclusions: US drug policies – the prohibition of marijuana and the proliferation of drug testing – have led users to seek out legal highs.
Kids for cash
Slike behandlingssteder er avhengig av å hele tiden få flere «pasienter», fordi det er det de er laget for og det de tjener penger på, og det blir det business ut av. I USA har vi sett at lobbyister for behandlingsstedene går inn i politikken og påvirker politikerne til å opprettholde forbudet for at tiltaket ikke skal bli nedlagt (det er merkelig om ikke det samme skjer i Norge).
I Norge har vi ikke private fengsler, hadde vi hatt det ville problemstillingen ikke bare angått behandlingssteder, men også fengsler, med en økende fengselsindustri.
Kids for cash skandalen er det verste eksempelet fra USA, der en dommer tok i mot penger fra et fengsel/behandlingssted for å «sende flest mulig» unge til dem for «behandling». Nyhetsklippet over viser en rasende mor som skriker til dommeren. Hennes raseri skyldes at sønnen ble anklaget for å ha røyket en joint og sendt til «behandling». Gutten kom aldri over det han ble utsatt for, han tok livet av seg kort tid etter at han kom hjem til familien.
«A former juvenile court judge who accepted nearly $1 million to send children to for-profit detention centers has been sentenced to 28 years in prison.»
Skolerazziaer og unges bruk av NPS
Skolerazziaer skaper for det første stigmatisering, de som blir tatt blir ofte hengt ut foran de andre, foreldre nekter sine barn å være med dem, det skapes submiljøer med «utstøtte». Mange av de som må på «hasjavvenningskurs» bruker NPS (nye psykoaktive stoffer) fordi de ikke oppdages på urin/spyttester.
Når et stoff blir forbudt og satt på narkotikalisten blir stoffet tilsatt noen nye tilsetningsstoffer før det sendes ut til salgs på markedet igjen, med ett nytt navn. På denne måten unngår et stoff å stå på listen for en periode. Når det nye stoffet blir satt på listen, gjentar prosessen seg, og på den måten kan/blir de forbudsskapte stoffene mer og mer skadelige.
Disse stoffene kalles legal highs, de er lovlige frem til de blir oppdaget og satt på listen, og de som bruker dem vil alltid bruke en variant som er lovlig = nytt og ukjent). Det blir snakket om syntetisk “cannabis”, men jeg velger å bruke det engelske ordet NPS, fordi det finnes ikke bare “cannabis-etterligninger” som kanskje noen tror, det finnes mange, mange varianter.
«The emergence of new psychoactive substances (‘legal highs’) during the past fifteen years or so has challenged the drug control system. The arrival in 2012 of a new psychoactive substance on the market, on average, every six days raises questions about how best to protect young people from unknown and unsafe drugs.»
Folkeaksjonen LUHM: «Dette er en problemstilling som er meldt inn til myndighetene, at bruken av NPS (nye psykoaktive stoffer) er økende. Det er spesielt ungdommer, som må avlevere urintester i forbindelse med at de er tatt for bruk av cannabis (eller er redd for å bli tatt på slike tester) som endrer rusvanene fra cannabis til NPS.»
Ethan Nadelmann (DPA):
«Drug testing for marijuana is the principal reason people use synthetic cannabinoids, like K2 and Spice. It’s a bad policy!»
Ståle Nygård kommenterer på facebook:
«Dette vil bli mer og mer aktuelt. Ikke bare for de som er underlagt et kontrollregime med tvungen urintesting, men det er en generell utvikling der unge mennesker heller velger å bestille ukjente og utrygge rusmidler over nettet. Politikken gjør at ungdommen velger å bruke farligere rusmidler.
Ikke bare det, men nye psykoaktive stoffer som viser seg mindre farlig enn andre blir jo følgelig også etterhvert forbudt, og de unge bytter til et nytt ukjent og utrygt, og derav farligere rusmiddel. Det er ikke et signal, det er virkeligheten.
Når Jan Bøhler (justispolitisk talsmann på Stortinget, 1. nestleder justiskomiteen og leder Oslo Ap) om en tid går ut og viser til at bruk er gått ned blant ungdom, at politikken virker, så er realiteten at mange har byttet til farligere rusmidler som ikke kommer i noen statistikk og ikke vises på urintester, da de ikke er på narkotikalista.
Så vil Bøhler si at vi må gi politiet mer ressurser så de kan få de nye psykoaktive stoffene raskere inn på lista, men virkeligheten er slik at det kommer et nytt stoff inn på markedet i snitt hver 6. dag, og dess flere stoffer på lista, dess flere nye. Det finnes en overveldende mengde data som viser dette.»
Ut av Tåka skriver:
«Syntetiske cannabinoider har ikke vært påvisbare ved tradisjonell rusmiddeltesting i urin. Folkehelseinstituttet har kunnet påvise noen av stoffene i spyttprøver.»
En ung mann kommenterer dette:
«Ehm, men dette kan umulig stemme. For med en gang noe blir mulig å spores, så bare mikser og trikser de litt og VIPS så har de et nytt syntetisk cannabis produkt som ikke kan spores før dét igjen blir mulig å spore, og da kommer det bare nye nye stoffer.»
Ut av tåka svarer:
«Her jobbes det mot tiden hele tiden. Er allikevel et lite gjennombrudd og vil kunne lette jobben videre med å lage tester for eventuelle andre syntetiske cannabinoider på sikt..»
Jan Bojer Vindheim:
«I drøfting av forslag fra Stoltenberg-utvalget forsøker man å gi inntrykk av vilje til forandringer, men når kritikken av obligatoriske urinprøver møtes med et forslag om å bruke spyttprøver i stedet, blir det åpenbart at innholdet i kritikken ikke er forstått.»
Det vil være lettere for en person, og spesielt ungdom, å velge «hjernevask-programmet» fremfor en bot og anmerkning på rullebladet.
Man kan kanskje tenke seg at det er bedre med alternative reaksjoner og urin/spyttesting enn å få anmerkning på rullebladet. Jeg vet ikke om det er at de ikke forstår, eller om de ikke vil forstå – men hver gang et stoff blir satt på narkotikalisten så blir det laget et som ligner – hver 6. dag kommer det et nytt stoff på markedet solgt over internett, som ikke oppdages på tester – som blir farligere og farligere.
Se også:
NPS – nye psykoaktive stoffer
Metabolittmyten: Thomas Lundqvists metode
Hei Anita.
Jeg har denne artikkelen om Thomas Lundqvist i Nye meninger nå. Jeg er litt gammeldags, og har ingen facbookkonto. Kan du hjelpe meg å spre den? http://nyemeninger.no/alle_meninger/cat1003/subcat1015/thread307963
Veldig bra. Jeg har delt det hos LUHM.
Bare en ting, jeg vet ikke om Lundquist selv oppfordrer til «å forfølge med politi» og «urinkontroll» (det er ulik grad av urinkontroll forskjellige steder), det er mange som har interesser i HAP-opplegget – men jeg forstår og er enig i bildet du lager av det (uansett hvem som oppfordrer til).
I forbindelse med TV2 artikkel om urintester av ungdom som bruker cannabis: http://www.tv2.no/2014/12/27/nyheter/rusomsorg/rusmisbruk/toppsaker/6390336, skriver Arild Knutsen, FHN:
«Det er utviklet behandlingstilbud i Norge for unge som får problemer med cannabis. Tiltaket heter «Ut av tåka» og virkemidlene som er utarbeidet der gjennom årevis av erfaring, tilsier at politiarbeidet og den ufrivilligheten som det medfører er avleggs.
Der bruker de nå en fremgangsmåte som kalles «motiverende intervju». Grunnen til at denne metoden er vellykket er at de som driver tiltaket ikke moraliserer. Derimot spinner man på de unges egen motivasjon. Ved innledningsvis å spørre dem om hva som er bra med cannabisbruken og hva som ikke er så bra, for deretter å spinne videre på dette.
Det er gjerne noe ved bruken deres som de ikke opplever som bra, siden de kom dit i utgangspunktet. Jeg vil på det sterkeste oppfordre Bergen kommune om å opprettholde sitt nei til det som i realiteten er uheldige tvungne urinprøver av unge mennesker.» http://arildknutsen.blogg.no/1419873550_uheldig_krav_om_narko.html
Jeg har tidligere kritisert FHN for å være støttespiller for «Ut av tåka». Lignende behandlingstiltak finnes i flere byer med ulike navn, men de bygger alle på Thomas Lundquists modell. http://anitanyholt.no/samfunn/metabolittmyten
I halvårsrapporten fra «Ut av tåka» leser vi at den største klientgruppen er unge voksne mellom 18 og 25 år [..] klientene er preget av motstand og ambivalens, mange har en egenopplevelse av at de ikke har et problem med cannabis, utover at det er ulovlig. http://anitanyholt.no/samfunn/metabolittmyten/#comment-5717
Fra bydel Østensjøs hasjavvenningsprogram (HAP) «Ut av tåka»: «Alle som får pålegg om urinprøver fra politiet får vilkår om 3 samtaler i HAP. Utvidelse av målgruppen og arbeid: Gi et tilbud til brukere i alle aldre i Oslo.» https://hasjavvenning.files.wordpress.com/2013/02/oslo-kommune.pdf
«Ut av tåka», «Tidlig ute» og lignende tiltak blir brukt som alternativ til straff, dvs at de som blir tatt for bruk av cannabis kan få tilbud om hasjavenningskurs (med urinkontroll) for å slippe å få anmerkning på rullebladet. Slik feks Erik Skutle, vararepresentant for statsministeren fikk tilbud om da han ble pågrepet for å ha tatt noen trekk av en joint på en privat fest.
Det er også sammenheng mellom urinkontroller og ungdoms bruk av nye og ukjente stoffer (NPS). http://anitanyholt.no/samfunn/hap-nps / http://anitanyholt.no/samfunn/nps
Der er jeg enig med Knutsen når han sier: «Den tvilsomme tilllitstomme kontrollvirksomheten fører med andre ord unge cannabisbrukere til bruk av rusmidler med en langt høyere alvorlighetsgrad.»
Når Knutsen sier: «Det er gjerne noe ved bruken deres som de ikke opplever som bra, siden de kom dit i utgangspunktet», så stemmer det. Når det gjelder «alternative reaksjoner» så er det lovgivningen som i utgangspunktet gjør at de får tilbud om å velge mellom straff eller «frivillig behandling under trussel om straff». Ordningen gjelder i dag de opp til 25 år, men foreslås å utvides til å ikke ha noen aldersgrense. Det er ikke bra å behandle mennesker for problemer de ikke har.
FHN burde ikke kritisere «tvungen behandling» og samtidig anbefale «Ut av tåka» og lignende hasjavenningsprogram (som baserer seg på Thomas Lundquists modell, og bruker urinkontroll som en del av behandlingen) og kalle det for «vellykkede tiltak» – så lenge lovgivningen er som den er. FHN burde heller kritisere ordningen med alternative reaksjoner med urinkontroll, og kreve endring av lovverket.
https://www.facebook.com/luhm.no/posts/800026626736748
Se også debatt hos Thomas Kjøsnes, styremedlem i FHN – Hordaland:
Det bør nevnes at Actis anbefaling til regjeringen er å ikke endre FN-konvensjonene (UNGASS 2016) fordi de anbefaler «alternative reaksjoner» som løsning. Når Actis har det som innspill og FHN støtter «Ut av tåka» som er et slikt konsept (i en prosess hvor regjeringen ber om kunnskapsbaserte innspill), så vil dere i fellesskap spille inn at behandling er en løsning som bør prøves sterkere enn i dag (utvidelse av konseptet). Det kan jeg ikke bare sitte og se på, det må kritiseres. https://www.facebook.com/thomas.kjosnes/posts/10152873190276075
Om åpen og kunnskapsbasert diskusjon:
https://www.facebook.com/anita.nyholt/posts/10152360217782461
Ungdom som blir tatt for å bruke cannabis og som settes på “frivillig” urintesting, for å slippe å få anmerkninger på rullebladet, velger ofte å bruke NPS (nye psykoaktive stoffer) fordi de ikke vises på urintester.
Cannabis bør lovliggjøres og selges i utsalgssteder med aldersgrense, lignende vinmonopolordningen. De som ikke er gamle nok til å kjøpe varen, og som blir tatt for bruk, vil da bli behandlet på samme måte som om de bruker alkohol uten å være gamle nok.
Det vil bli mindre hysteri rundt dette, og de som har problemer med rusmidler, eller bruker rusmidler fordi de har problemer, vil lettere ta i mot hjelp fordi de slipper stigmatiseringen (kriminell) som er knyttet til dette i dag. Og de som ikke har problemer slipper “frivillig hjelp under tvang” for problemer de ikke har. http://www.tv2.no/2014/12/27/nyheter/rusomsorg/rusmisbruk/toppsaker/6390336
Se også: http://luhm.no/?p=3170
Oslo kommune, november 2014:
«Hasj og marihuana har lett for å bli glemt i rusdebatten. Det gjelder ikke hos Uteseksjonen, som loser brukere ut av tåka i et eget avvenningsprogram.»
Hasj og marihuana har lett for å bli glemt i rusdebatten?
Det har aldri før vært så mye debatt som i år!
Hasjavvenningsprogrammet “Ut av tåka”, halvårsrapport, juni 2014:
Hasjavvenning gjennom dette programmet utvikles med lokale varianter i flere norske byer for tiden. Thomas Lundquist som har utviklet metodikken bak hasjavvenningsprogrammet har gitt oss gode tilbakemeldinger.
De fleste henvendelsene vi får om oppfølging kommer fra barnevern, NAV, pårørende og brukerne selv. Vi kan forvente at dette er de som i størst grad forholder seg til spesielt ungdom og unge voksne med cannabisrelaterte problemer, i tillegg til politiet. De brukerne som selv henvender seg til oss er gjennomgående eldre.
De eldste klientgruppene fra 25 år og oppover, består av personer i ulike livssituasjoner og med svært ulikt utdanningsnivå. Enkelte har omfattende erfaring med hele spekteret av illegale rusmidler og sitter igjen med «bare» cannabis.
Den største klientgruppen er unge voksne mellom 18 og 25 år.
Erfaringsmessig er oppfølgingen av de yngste klientene mest krevende både fordi klientene er preget av motstand og ambivalens. I tillegg er det betydelig kontakt og samarbeid med annet hjelpeapparat og familiene deres. De yngste prioriteres og skal også prioriteres fremover i arbeidet med hasjavvenning. Dersom vi kommer tidlig i kontakt med de yngste, kan vi utgjøre en stor forskjell og mulig stoppe en enda mer risikofylt utvikling av andre rusmidler. En erfaring fra arbeidet med de aller yngste er at mange av de ikke har en egenopplevelse av at de har et problem med cannabis, utover at det er ulovlig.
http://www.velferdsetaten.oslo.kommune.no/getfile.php/Velferdsetaten%20%28VEL%29/Internett%20%28VEL%29/Dokumenter/Rus/HAP%20Ut%20av%20t%C3%A5ka%20halv%C3%A5rsrapport%20juni%202014.pdf
Varden 12. juni 2014: Presset til urinprøver på skolen – de fleste prøvene var negative. Nå reagerer foreldre, elevene selv, Elevorganisasjonen, elevrådet og advokat Vibeke Hein Bæra kraftig på Hjalmar Johansen videregående skoles håndtering av rusproblematikken på skolen.
«Vi ble bedt om å navngi dem vi tror eller vet røyker hasj» sier en av elevene.
Avgangselev og tidligere elevrådsleder ved Hjalmar Johansen vgs., Tim Viskjer, reagerer kraftig på at elevene har blitt bedt om å navngi andre elever de tror røyker hasj. «At skolen skal ha navn fra elevene og mistenkeliggjøre ut fra det, blir veldig feil for meg. På en skole er det alltid rykter og drittslenging. Det kan være helt andre motiver som gjør at man nevner medelever i et sånt møte.»
Også advokat Vibeke Hein Bæra er skeptisk til metoden skolen har brukt. «De påtar seg her rollen som etterforskere. I praksis er dette et avhør som skal avdekke straffbare forhold. Det er politiets oppgave, ikke skolens.»
Da alle 90 elevsamtalene var gjennomført, var til sammen 20 navn oppført på lista over potensielle hasjrøykere. Disse 20 ble deretter en og en innkalt til møte med rektor Eli Auråen og avdelingsleder på idrettslinja, Morten Larsen.
«Rektor sa at det var frivillig, men hvis vi ikke gjorde det, ville mistanken mot oss styrkes og at da kunne det bli aktuelt å kontakte politiet» sier to 16-årige elever. De følte at valgfriheten ikke var reell, og tok urinprøven hos helsesøster. «Det var ikke en spesielt hyggelig opplevelse. Man begynner å lure på hvem som har sagt sånne ting om en. Og så føler man seg mistenkeliggjort uten grunn.»
Prøvene til de to var negative. Det var den hos de fleste av dem som avga urinprøve. Det bekrefter også rektor Eli Auråen. «De fleste testet negativt.»
Påtroppende leder i Elevorganisasjonen sentralt, Benjamin Skiaker Myrstad, vil nå engasjere seg i saken. http://www.varden.no/nyheter/presset-til-urinprover-pa-skolen-1.1160662
Cannabis bør selges i lovlige utsalgssteder med aldersgrense. Selv om cannabis blir solgt lovlig til voksne betyr det ikke at bruk av rusmidler i skole-/arbeidstiden vil bli akseptert.
Det å reagere/hjelpe de som bruker rusmidler i skole-/arbeidstiden er noe helt annet å bryte grunnleggende rettigheter som personvernet er. Voksne arbeidstakere ville aldri ha funnet seg i en slik behandling i en jobbsituasjon. Det er bra at elevorganisasjonen tar saken videre, for personvern er en grunnleggende rettighet også for skoleelever. https://www.datatilsynet.no/personvern
De som produserere og selger slike tester ønsker selvsagt å selge så mange tester som mulig, og driver lobbyvirksomhet for å utvide markedet. Spesielt i USA, men sannsynligvis også her i Norge. I delstaten Georgia i USA gikk et lovforslag igjennom som sa at alle som mottok matkuponger (welfare) kunne testes «ved mistanke». Lovforslaget ble kjent ulovlig, og vil ikke kunne iverksettes. http://www.huffingtonpost.com/2014/06/03/food-stamps-drug-test_n_5440742.html
https://www.facebook.com/luhm.no/posts/692841804121898
Byavisa, 6. mai 2014: «Uteseksjonen i Trondheim kommune tilbyr hasjavvenningsprogram (HAP) for ungdom opptil 25 år. De opplever stor pågang fra ungdommer i byen. Kapasiteten er sprengt på kommunens hasjavveningsprogram. En av ungdommene startet å røyke hasj som 9-åring.» http://byavisa.no/2014/05/06/ungdom-i-ko-for-hasjavvenninghasj-blant-barn-kapasiteten-er-sprengt-pa-kommunens-hasjavveningsprogram-en-av-ungdommene-startet-a-royke-hasj-som-9-aring
Dette er et problem ikke bare i Trondheim. Det er klart det blir kø og vanskeligere å hjelpe de som faktisk trenger hjelp når begrepet «ungdom» gjelder en så stor aldergruppe som 12-25 år, og ikke bare de som ønsker/trenger hjelp får tilbud om behandling istedenfor bot.
Et eksempel på det er Erik Skutle, 24 år og vararepresentant for statsministeren på stortinget, som ble pågrepet for å ha tatt noen trekk av en joint på en fest, som fikk tilbud om behandling for «rusmidelproblemer» han ikke hadde.
Se også:
http://www.facebook.com/anita.nyholt/posts/10152005148492461
En rekke ungdommer som ble pågrepet under politiets store narkoaksjon, har fått påtaleunnlatelse. Det vil si at de slipper straff, mot at de forplikter seg til å delta i Utekontaktens «Tidlig ute»-program.
En av dem er Høyres stortingsrepresentant Erik Skutle, en annen sitter i Bergen bystyre for samme parti. Den tredje er en tidligere Unge Høyre-topp, som fremdeles er aktiv i partiet.”
“Så lenge de oppfyller kriteriene, det vil si at de er under 25 år gamle og pågrepet for befatning med narkotika, så kan «Tidlig ute» være aktuelt. Joachim Bjerkvik, leder for Utekontakten i Bergen, sier Skutle er velkommen til å delta i «Tidlig ute»-programmet hvis han ønsker det.
Det å behandle forbrukere av cannabis som ikke har problemer med sin rusmiddelbruk er uetisk og sløsing med fellesskapets ressurser og midler.
Erik Skutle har fått en bot på kr 10 000 for å ha tatt noen trekk av en joint på en privat fest. Jeg er usikker på hvorfor boten ble så høy, vanligvis er det ca 2-3000 kroner. De ønsket kanskje å sende et signal – om at det skal være et klasseskille i straffelovgivningen, mellom de som har råd til å betale bot og de som må gå med på “frivillig” behandling. Det er stygg politikk.
Skutle skulle selvsagt ikke hatt noen straff i det hele tatt, og cannabis burde selges i lovlige utsalgssteder, feks lignende vinmonopolordningen. http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Skutle-fikk-10000-i-hasj-bot-3265781.html
https://www.facebook.com/luhm.no/posts/818852534854157
I forbindelse med kjøp, salg og bruk av cannabis har det de siste årene blitt gjennomført flere politiaksjoner mot ungdoms- og videregående skoler i Norge, både lovlige og ulovlige.
Senest denne uken i Bergen:
http://luhm.no
http://www.facebook.com/luhm.no/posts/629931667079579
Det ser ut til at alle de pågrepne har testet positivt på urintester, eller at politiet har beviser for kjøp og/eller salg. Det fremkommer ikke av BAs artikler.
BA skriver: “23 av de 27 elevene som ble tatt under narkoaksjonen i bergensskolene mandag godtar å være med i et behandlingsprosjekt. En av de pågrepne elevene sitter fortsatt i avhør. En annen har godtatt bot mens ytterligere to har tatt betenkningstid.” http://www.ba.no/nyheter/krim/article7177375.ece
Jeg er litt usikker på hva som er forskjellen på “Ut av tåka” og “Tidlig ute”-prosjektene. Det kan virke som det er det samme, og at de bare har ulike navn (frivillig/”frivillig” under trussel om straff).
Ut av tåka:
http://anitanyholt.no/samfunn/hap-nps
Tidlig ute:
http://www.tjenestekatalog.no/vis/33439263/Prosjekt%20Tidlig%20Ute.pdf
Se også:
LUHMs høringsuttalelse til “Alternative reaksjoner for mindre alvorlige narkotikalovbrudd”: http://luhm.no/?p=1596
17 medlemmer av kongressen (både republikanere og demokrater) har sendt et brev til presidenten med krav om at cannabis skal nedklassifiseres og ikke stå på listen over “hard drugs”. Det vil fortsatt ikke være noen bra løsning, folk vil bli straffeforfulgt selv om det blir sett på som mindre problematisk enn tyngre stoffer – men det vil føre til en bedre debatt om legalisering av cannabis. Som kanskje har smitteeffekt til Norge, hvor vi heller ikke skiller mellom stoffene, men anser bruk av cannabis og heroin som like problematisk. Så dette er spennende.
“More than a dozen members of Congress called on President Barack Obama on Wednesday to remove marijuana from the federal government’s list of hard drugs, seizing upon his own comments in a recent interview that pot is no more dangerous than alcohol.” http://swampland.time.com/2014/02/12/marijuana-legalization-california-congress-obama/#ixzz2t98Gvj5n
http://www.facebook.com/luhm.no/posts/10151815087577461
Forslaget fra kongressmedlemmene er ikke så bra hvis det er i sammenheng med dette, som amerikanske NORML skriver:
“I’m for keeping it illegal, but I’m for alternative sentencing,” Kennedy responded when asked if he supported decriminalization. “People should get fines [and] they should get treatment if they need it.”
Colbert asked, “So instead of going to jail you go to rehab?”
“So, well, rehabs are going to love this,” answered Kennedy in a surprising moment of candor. “You should invest in rehabs,” he advised Colbert.
Jeg tror dette er samme Kennedy som jeg nevnte i posten om Alaska:
http://www.facebook.com/luhm.no/posts/10151852059632461
Se også, om et lignende forslag i Norge:
http://www.facebook.com/luhm.no/posts/10151818813307461
https://www.facebook.com/stale.nygard/posts/484451811600632
Office for National Statistics, England and Wales 2012
New psychoactive substances (including ‘legal highs’)
Over the past few years a number of new drugs have been controlled under the Misuse of Drugs Act (1971), including synthetic cannabinoid receptor agonists (for example, ‘spice’), gamma-hydroxybutyrate (GHB) and its precursor gamma-butyrolactone (GBL), piperazines (benzylpiperazine – BZP and trifluoromethylphenylpiperazine – TFMPP), cathinones such as mephedrone, and pipradrols such as desoxypipradrol.
This group of substances are sometimes called legal highs, but most are now controlled under the Misuse of Drugs Act (1971), so will be referred to as new psychoactive substances (NPS) in this report. There is no official definition of NPS, and the drugs included in this category in this bulletin are listed in Background note 11. This grouping may be revised in future years.
Although the number of deaths involving NPS are low compared with the number of deaths from heroin/morphine poisoning, NPS deaths increased sharply in the last year from 29 deaths in 2011 to 52 deaths in 2012
http://www.ons.gov.uk/ons/dcp171778_320841.pdf
August 2013
Letter from ISCD Chair, Prof. David Nutt
Collection of recent papers on ‘legal highs’ from the journal Addictionavailable free online.
Whilst sadly only a minority of scientific papers are usually open-access to the public, take advantage of the fact that this month, Addiction makes this collection free to read and download. Authors include ISCD members Val Curran and John Ramsey.
Collection of papers on ‘legal highs’
http://onlinelibrary.wiley.com/journal/10.1111/%28ISSN%291360-0443/homepage/the_legal_and_public_health_response_to_novel_psychoactive_drugs.htm
Mer om ungdom, fengsel og behandlingsinstitusjoner. Blant annet:
Barnevernsbarn er «business» for selskap på London-børsen.
Det børsnoterte britiske investeringsselskapet HG Capital Trust PLC har gjennom sitt svenske eierskap brukt 137 millioner kroner på å få fatt i de norske barnevernsselskapene Tiltak for Ungdom Agder AS og Tiltaksgruppen AS.
http://anitanyholt.no/samfunn/systematisk-feildisponering-av-ressurser/#comment-5295
SIRUS om NPS, 16. august 2013
«I løpet av det siste tiåret har det vært en nærmest eksplosiv økning av nye stoffer på det globale narkotikamarkedet. Til nå har europeiske myndigheter registrert nær 240 slike produkter og det utvikles stadig nye varianter (EMCDDA-Europol, 2012).
Som rusmiddel fikk disse stoffene først internasjonal oppmerksomhet rundt 2004. Da ble ulike blandinger av tørkede planter og urter markedsført med at de ga visse (svake) rusopplevelser som lignet cannabisrus, men det ble hevdet at dette var stoffer som var naturlige og lovlige alternativer til cannabis. Et av de første merkenavnene som ble lansert var «Spice», dvs. «krydder» på norsk, og dette er senere brukt som en fellesbetegnelse på slike stoffblandinger.
Det gikk imidlertid flere år før det ble avdekket at disse urte- eller krydderblandingene ikke ga ruseffekt som følge av de tørkede plantene eller urtene det etter sigende skulle inneholde, men som følge av at de var påsprayet væske iblandet syntetiske cannabinoider. Ruseffekten kom med andre ord ikke av «naturlige» urter, men av de påsprayede kjemiske stoffene. Etter denne avsløringen omsettes syntetiske cannabinoider nå både i urteblandinger og i ren pulverform.»
“Makt utøves i ulike former, [..] Ikke minst har interesseorganisasjoner spilt en rolle. Mange har sagt at den norske narkotikapolitikken er bestemt av internasjonale konvensjoner og at det er lagt sterke internasjonale føringer for narkotikapolitikken, men fellesskapet av fagfolk, politikere og interesseorganisasjoner har i høy grad nasjonalisert denne politikken. De har plukket det opp som internasjonale ideer, men mange av løsningene og strategiene som er valgt er formet innenfor den nasjonale konteksten, og er preget av at vi lever i et homogent samfunn med sterk motstand mot avvik, og en veldig tydelig avholdskultur.
Verdighetsbegrepet kom inn på 90-tallet. Definisjonen på en verdig narkoman var en opiatavhengig som ydmykt ba om hjelp. Mens de som hevder å bruke narkotika til rekreasjonelt bruk ikke har noen plass i denne gruppen, og derfor blir heller ikke rekreasjonelt bruk tatt opp til diskusjon. Man kan si at de tunge narkomane har etablert en form for maktbase, ut i fra helt bestemte betingelser. Sveinung Sandberg og Willy Pedersens utgivelse av boka Cannabiskultur kan sees på som et forsøk på å inkludere også cannabisbrukerne i en form for verdighetsdiskurs.
Stoltenbergutvalget har to forslag som er rettet mot bruk og besittelse til eget bruk, og begge dreier seg om at vedkommende som skal få sin verdighet må bli klient, og underlegge seg en eller annen form for profesjonell overvåkning, av et eller annet fagmenneske, som skal fortelle hvordan man skal oppføre seg.
På et felt som har vært preget av så mye moralsk makt er det krevende å finne en uavhengig og ny posisjon. Det er nok fortsatt sånn at den moralske makten står veldig sterkt i den norske offentlige samtalen om narkotikapolitikk.
Svanaug Fjær, forskningsleder ved International Research Institute of Stavanger (IRIS):
http://anitanyholt.no/samfunn/narkotikapolitikk-i-et-maktperspektiv
Om sammenhengen mellom skolerazziaer, alternative reaksjoner og ungdoms bruk av nye og ukjente stoffer. Postet på justisminister Grete Faremos side på facebook:
http://www.facebook.com/anita.nyholt/posts/10151512468062461
Også lagt inn som kommentar på innlegget “Høringsuttalelse til forslag om “Alternative reaksjoner for mindre alvorlige narkotikalovbrudd”: http://luhm.no/?p=1596
Skolerazziaer skaper stigmatisering, de som blir tatt blir ofte hengt ut foran de andre, foreldre nekter sine barn å være med dem, det skapes submiljøer med “utstøtte”. Mange av de som må på “hasjavvenningskurs” bruker NPS (nye psykoaktive stoffer) fordi de ikke oppdages på urintester.
Når et stoff blir forbudt og satt på narkotikalisten blir stoffet tilsatt noen nye tilsetningsstoffer før det sendes ut til salgs på markedet igjen, med ett nytt navn. På denne måten unngår et stoff å stå på listen for en periode. Når det nye stoffet blir satt på listen, gjentar prosessen seg, og på den måten kan/blir de forbudsskapte stoffene mer og mer skadelige.
Disse stoffene kalles legal highs, de er lovlige frem til de blir oppdaget og satt på listen, og de som bruker dem vil alltid bruke en variant som er lovlig = nytt og ukjent). Det blir snakket om syntetisk “cannabis”, men jeg velger å bruke det engelske ordet NPS, fordi det finnes ikke bare “cannabis-etterligninger” som kanskje noen tror, det finnes mange, mange varianter.
“The emergence of new psychoactive substances (‘legal highs’) during the past fifteen years or so has challenged the drug control system. The arrival in 2012 of a new psychoactive substance on the market, on average, every six days raises questions about how best to protect young people from unknown and unsafe drugs”
http://www.undrugcontrol.info/en/issues/mild-stimulants/item/4284-towards-a-safer-drug-policy
LUHM: “Dette er en problemstilling som tidligere er meldt inn til myndighetene, at bruken av NPS (nye psykoaktive stoffer) er økende. Det er spesielt ungdommer, som må avlevere urintester i forbindelse med at de er tatt for bruk av cannabis (eller er redd for å bli tatt på slike tester) som endrer rusvanene fra cannabis til NPS.” http://www.facebook.com/luhm.no/posts/518169034922510
Ethan Nadelmann (DPA) skriver:
“Drug testing for marijuana is the principal reason people use synthetic cannabinoids, like K2 and Spice. It’s a bad policy!” http://www.cesar.umd.edu/cesar/cesarfax/vol22/22-27.pdf
Kommentar på facebook:
“Dette vil bli mer og mer aktuelt. Ikke bare for de som er underlagt et kontrollregime med tvungen urintesting, men det er en generell utvikling der unge mennesker heller velger å bestille ukjente og utrygge rusmidler over nettet. Politikken gjør at ungdommen velger å bruke farligere rusmidler. Ikke bare det, men nye psykoaktive stoffer som viser seg mindre farlig enn andre blir jo følgelig også etterhvert forbudt, og de unge bytter til et nytt ukjent og utrygt, og derav farligere rusmiddel. Det er ikke et signal, det er virkeligheten.
Når Jan Bøhler (justispolitisk talsmann på Stortinget, 1. nestleder justiskomiteen og leder Oslo Ap) om en tid går ut og viser til at bruk er gått ned blant ungdom, at politikken virker, så er realiteten at mange har byttet til farligere rusmidler som ikke kommer i noen statistikk og ikke vises på urintester, da de ikke er på narkotikalista. Så vil Bøhler si at vi må gi politiet mer ressurser så de kan få de nye psykoaktive stoffene raskere inn på lista, men virkeligheten er slik at det kommer et nytt stoff inn på markedet i snitt hver 6. dag, og dess flere stoffer på lista, dess flere nye. Det finnes en overveldende mengde data som viser dette.”