Demonstrasjon på FNs anti-narkotikadag

Norsk narkotikapolitikk bidrar til tortur og drap i andre land.

På FNs anti-narkotikadag 26.juni ble det arrangert en demonstrasjon foran Stortinget for «en fornuftig ruspolitikk uten intoleranse».

Appell ved Torkel Bjørnson:
«Den globale ”krigen mot narkotika” har blitt utkjempet i over 50 år uten å forhindre den langvarige trenden av økt tilbud, tilgjengelighet og bruk av narkotika. Hvert år bruker Norge 3,8 milliarder kroner på å opprettholde krigføringen gjennom politi, rettssystem og fengselsvesen. Dette tilsvarer 10,5 millioner kroner om dagen.»

Norsk narkotikapolitikk bidrar til tortur og drap i andre land.
En ny rapport forteller om fysisk avstraffelse i rusbehandling i flere land.

32 land har dødsstraff. I Singapore straffes cannabisbrukere med stokkeslag, mens de i Malyasia blir pisket, før de havner i fengsel.

Kriminolog Astrid Renland ga oss et innblikk i den internasjonale debatten på seminaret
Rett og helse i narkotikapolitikken i fjor. Blant annet sa hun:

“De som er motstandere av alle former for avkriminalisering bruker som argument at vi må være solidariske til de brukerne som har et stoffproblem – men vi kan se det andre veien også, at vi har en forbudslinje som er med på understøtte kontrollregimer og brutalitet mot narkotikamisbrukere.”

Ifølge Amnesty International kan det være så mange som 4000 afghanere i Iran som sitter på dødscelle og venter på å bli henrettet for narkotikaforbrytelser.

Amnesty rapporter: Nær 500 personer ble i fjor henrettet for narkotikaforbrytelser i Iran. Det er nesten tre ganger så mange som i 2009, da minst 166 ble henrettet for de samme forbrytelsene. Likevel har landet fått over 200 millioner bistandskroner for bekjempe slik kriminalitet. Når vi vet at antall henrettete narkotikaforbrytere øker dramatisk, er norske myndigheter seg da bevisst det ansvaret de har ved å bistå iranske myndigheter med narkotikabekjempelse?

Lene Christensen og Laila Belle skriver for Amnesty:
«I nesten alle tilfeller har rettssakene vært mangelfulle. Verken familiene eller advokatene til de tiltalte har mottatt særlig mye informasjon eller blitt fortalt om når henrettelsene skulle finne sted. Medlemmer av marginaliserte grupper, fattige, etniske og diskriminerte minoriteter og utlendinger, spesielt afghanere, er de som er spesielt utsatt for å bli henrettet for narkotikaforbrytelser.

Et eksempel er den 38 år gamle lastebilsjåføren Mohammad Jangali, som tilhørte kouresunni-minoriteten, en liten sunnimuslimsk menighet i den hovedsakelig shiadominerte azerbaijani-minoriteten. Jangali ble henrettet den 10. oktober 2011, etter at det i 2008 i nærheten av Oroumieh ble funnet narkotika i lastebilen han kjørte. Han skal, etter tortur, ha blitt tvunget til å undertegne en ”tilståelse” som var gjort ferdig av overvåkingsdepartementet.

Familien ble ikke varslet om saken før det var kun åtte timer igjen til henrettelsen. Da ble de kontaktet av fengselspersonalet, som sa at de kunne komme å se ham nå hvis de ville. Helt frem til henrettelsen fastholdt Jangali at han ikke visste at det var narkotika i lastebilen.»

I følge Amnesty har EU i løpet av en treårsperiode gitt 9,5 millioner euro til et Iran-basert prosjekt som skal styrke det regionale samarbeidet mot narkotika. Tysk politi er med i prosjektet og bistår med å etablere rettsmedisinske laboratorier i regionen.

FN-programmet for bekjempelse av narkotika og kriminalitet (UNODC) har siden 2005 gitt opptil 22 millioner dollar til støtte for opplæring av Irans antinarkotikastyrker.

Belgia, Frankrike, Irland og Japan har også tidligere bevilget midler gjennom UNODC til et narkotikahundprosjekt. UNODC har også gitt teknisk utstyr for sporing av narkotika til Iran.

Norge, Danmark og Tyskland har forpliktet seg til å yte økonomisk støtte i 2011 og 2014 til et UNODC-program om teknisk samarbeid mot narkotika og kriminalitet i Iran. Dette var oppe på NOAS fagdag «Iran; to år etter valget» i fjor og i følge Tor Kinsarvik, rådgiver Midtøstenseksjonen UD, så var Norges andel på ca 6 millioner.

Under et besøk i juli i 2011 skrøt UNODC-direktøren av Irans arbeid mot narkotika, men han nevnte overhodet ikke de mange dødsdommene for narkotikaforbrytelsene.

Siden 2005 har Iran blant annet fått over 200 millioner kroner fra FN og EU, nettopp for å bekjempe narkotikakriminalitet. Norge er blant landene som har forpliktet seg til å bidra. Nå stiller Amnesty spørsmålstegn ved hva dette kan føre til i ytterste konsekvens.

John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty Norge:
«Det er veldig bra at norske myndigheter bistår i den internasjonale narkotikabekjempelsen, men her er det er viktig å ha to tanker i hodet på samme tid. Når vi vet at antall henrettete narkotikaforbrytere øker dramatisk, er norske myndigheter seg da bevisst det ansvaret de har ved å bistå iranske myndigheter med narkotikabekjempelse?»

Nulltoleransen, som også ligger til grunn for den norske ruspolitikken, påvirker disse landene til å opprettholde sine grusomme straffer.

Se også:
Påført skade i rusbehandling
Norges deltakelse i krigen mot narkotika bidrar til tortur og drap i andre land