Forsberg-saken og stigmatisering i praksis
Morsomt bilde, men tragisk utfall. Straffen står ikke i forhold til «forbrytelsen».
Stortingsrepresentant Thor Erik Forsberg (Ap) blir ikke nominert til en ny periode på Stortinget. Nominasjonskomiteens begrunnelse er at han har vært åpen om sin bruk av cannabis, og mener at det ikke er forenlig med å sitte på stortinget.
Etter arbeidstid
Forsberg sier til TV2 at han aldri har vært ruset på jobb. Han forklarer at bruken skal ha startet i kjølvannet av at samboeren mistet livet på tragisk vis. Sorgen ble tung å bære og han forklarer at bruken av cannabis for hans del var en erstatning for antidepressiva og andre reseptbelagte legemidler.
«Jeg vil beklage det tillitsbruddet overfor velgerne» sa han til TV2.
Min kommentar til beklagelsen:
«Det vil for mange føles lettere å stå frem som medisinsk bruker (syk) enn som rekreasjonell bruker (kriminell).
De som bruker narkotika fordi de har problemer bør få hjelp med de problemene de egentlig har. Mennesker som ikke har problemer med sin rusbruk, måteholdsbrukere, trenger verken hjelp eller straff!
De færreste cannabisbrukere ønsker eller trenger tilgivelse eller å endre livsførsel. De ønsker bare å få være i fred, og slippe stigmatiseringen ved det å være kriminell.
Straffenivået for «forbrytelsen» er på størrelse med en liten fartsbot, ca 2000 kroner.
At han skal miste jobben er ikke en del av straffen, det er en tilleggsstraff pønsket ut av moralens voktere.»
Saken er avklart med politiet
Uttalelse fra Forsberg, etter å ha vært i avhør hos politiet:
«Vil berømme Politiet for å håndtere min sak på en rask, ryddig og ordentlig måte. Jeg har da vedtatt forelegget på kr 2000. Saken er dermed ferdig etterforsket. Har brukt uka til å være åpen, beklage og gjøre opp for meg. Så da er konsekvensen tatt, og forelegget akseptert.»
Min kommentar:
«Det var fint å høre at saken er ferdig etterforsket og avklart! Da er det bare tilleggsstraffen fra moralens voktere som står igjen da.»
Strøket fra nominasjonslisten
Arne Øren, leder av nominasjonskomiteen til Østfold Ap, sier til Fredrikstad Blad at han er
«Betenkt over opplysninger om at det lenge har versert rykter om Forsbergs cannabisbruk, uten at noen har gjort noe med det.»
Øren forklarer at han vanskelig kunne gjøre annet enn å stryke Forsberg fra nominasjonskomiteens forslagsliste, etter at Forsberg hadde erkjent å ha røkt cannabis.
«Det å bruke ulovlige rusmidler er ikke forenlig med å ta plass i den lovgivende forsamling».
Skremselspropaganda og stigmatisering
Ola Jøsendal, lege og avdelingsdirektør i Helse Bergen, uttalte til NRK at han:
«Ikke ønsker cannabisbrukere på Stortinget, og støtter nominasjonskomiteens avgjørelse.»
Han bruker argumentasjon fra en journalist som har publisert en artikkel, som på norsk har fått tittelen «Du blir dummere av hasj«, og sier:
«Folk som brukar cannabis får rett og slett lågare IQ. Det handlar om det viktigaste tillitsvervet vi har her i landet. Vi treng ikkje cannabisbrukarar på Stortinget.»
Hanne Ø. Jakobsen har flere innlegg hos Forskning.no med misvisende og stigmatiserende overskrifter.
Jeg har tidligere skrevet om det i blogginnlegget «Dårlig journalistikk og talltull i cannabisdebatten».
Jeg har i tillegg sendt Forskning.no beskjed om at de må være mer kritiske til negativ cannabispropaganda fra journalistene sine.
Arild Knutsen, Foreningen for human narkotikapolitikk svarer Jøsendal:
«I The Guardian sier overskriften at cannabis kan være mer skadelig for unge under 18 år.
En av forfatterne bak undersøkelsen, professor Terrie Moffitt på King’s College London’s Institute of Psychiatry uttaler følgende: «Dette er en så spesiell studie at jeg er ganske sikker på at jeg kan si at cannabis er trygt for over 18-hjerner, men risikabelt for de under 18.»
Videre forteller en annen av lederne for studien, Avshalom Caspi at budskapet til undersøkelsen er at rusmiddelbruk ikke er heldig for barn og ungdom. «Det gjelder for tobakk, alkohol og tilsynelatende for cannabis.»
Hvilket illustrerer hvor feilaktig og uheldig de norske oppslagene samt uttalelsen til avdelingsdirektøren i Helse Bergen er.»
Lokallagsleder truet med å trekke seg
Forsberg fikk støtte på sin private facebookside, og det ble også laget en støtteside kalt Folk for Forsberg.
Leder i Sarpsborg Arbeiderpartis, Tor Egil Brusevold, sa til Sarpsborg Arbeiderblad at han ville trekke seg dersom Forsberg fikk tillit i representantskapet.
Uttalelse fra Forsberg:
«På vei til NRK Østfold for å ta et radio og tv-intervju. Skal kommentere at min egen kommunepartileder sier at han vil trekke seg som partileder om jeg får støtte av flertallet i Sarpsborg AP. Synes ikke det å stille ultimatum til egne medlemmer er sosialdemokratisk ledelse.»
Min kommentar:
«Folke-valgt vs partileder-med-nulltoleranse-valgt. Jeg ønsker ikke politikere som fordømmer og støter andre ut, så jeg må innrømme at jeg håper at han trekker seg. Eller endrer mening.»
Rune Holmen (Ap) sier til Sarpsborg Arbeiderblad at motstanden handler vel så mye om politikk som noe annet:
«Jeg tror det er noen grunnleggende misforståelser rundt hans syn på narkotikapolitikken. Han er ikke for fri hasj eller fri narkotika.»
Forsberg står oppført på denne listen over politikere som ønsker å fjerne straffetrussel for narkotikabruk.
Komiteen ble påvirket av NRK
Dagen før valget ble Forsberg kontaktet av NRK, som ville ha svar på spørsmål om urintesting.
Uttalelse fra Forsberg:
«Viser til oppslag i Nrk Østfold om at jeg ikke «har holdt løftet om narkotesting».
Vil presisere at dette ikke medfører riktighet. Det stemmer at jeg 3. september sa og skrev til venner på Facebook at jeg har sagt meg villig til å ta urinprøve. Det står jeg fortsatt for. Jeg har gjort avtale med min arbeidsgiver, gruppeledelsen på stortinget, om at jeg skal ta urinprøve fremover, men dette har ikke startet opp ennå. Årsaken er ikke min motvilje.
Oppslaget i NRK Østfold er spekulativt, og legger opp til en diskusjon som foregår på feil saksgrunnlag. At oppslaget kommer dagen før nominasjonsmøtet i Sarpsborg er nok heller ikke tilfeldig. Det syns jeg er trist.»
Solidaritet og stigmatisering
Først truet Tor Egil Brusevold, leder av Sarpsborg AP, med å trekke seg hvis Forsberg ble valgt. Etter å ha vraket Forsberg sier han til NRK: «Nå må vi samle oss igjen».
Uttalelse fra Forsberg:
«Jeg har i dag meddelt Arne Øren som leder av Østfold APs nominasjonskomite at jeg ikke kommer til å kjempe for en stortingsplass for neste periode. Jeg har i mine 17 år som tillitsvalgt i arbeiderbevegelsen alltid hatt som utgangspunkt at man stiller seg til rådighet. Selv om jeg er uenig i nominasjonskomiteens begrunnelse, aksepterer jeg at flertallet i ØAP mener noe annet. Slik er partidemokratiet.»
«Det bildet som enkelte har forsøkt å tegne av meg som en «rusmisbruker» tar jeg avstand fra. Det er et uttrykk jeg sjøl aldri bruker og er høyst stigmatiserende. Jeg er en oppegående stortingsrepresentant som er stolt av det jeg har bidratt med!»
Trusler skaper fryktkultur
Min kommentar hos Forsberg:
«Du skal vite at det er mange flere som støtter din sak enn man kan få inntrykk av, men mange tør ikke si hva de egentlig mener. Mye pga slikt som dette (bildet under).»
Kommentar til bildet (over), av Ståle Nygård:
«Man trenger ikke være rakettforsker for å skjønne at når aktører, som f.eks Norsk Narkotikapolitiforening, mer enn antyder at alle som ønsker å regulere rusmidler selv er brukere, altså kriminelle, og hvermannsen truer med å rapportere slike politiske meninger til arbeidsgiver, så er stigmatiseringen så massiv at den utgjør et enormt demokratisk problem i form av at folk ikke tør ytre seg.»
Det ble raskt en opphetet debatt med flere tusen kommentarer.
Debatt: Lovlige utsalgssteder for hasj og marihuana
Debatt: Er dette noe man kan leve med i et demokrati?
De som følger med i debatten vil kunne se at de som snakker varmt for medisinsk bruk (straffefrihet for en liten gruppe) eller «legalisering» (straffefrihet for en liten gruppe, men lagt frem på en måte som gjør at man tror at det gjelder alle) er fredet, mens de som snakker om avkriminalisering og det å fjerne straffetrussel for bruk og besittelse (straffefrihet for alle) raskt blir forsøkt stigmatisert som illegal bruker, som vil sikre sine egne interesser. Budskapet fra The Global Commission on Drug Policy, som er å avkriminalisere bruk som strakstiltak, blir snakket ned. I tillegg blir man tillagt meninger man ikke har.
Arild Knutsen, leder for FHN, la også ut et bilde fra en diskusjon, hvor han var blitt nevnt: «Man kan se det i øynene på ham at han har hatt problemer med stoff». Som følgetekst skriver han «Mye saklig og konstruktivt i slike kommentartråder, synes jeg :D» Det kom mange tilbakemeldinger om at det var bra at «han tok det med et smil», og det er riktig, men det er også politikk i dette. Jeg kommenterte:
«Dette er helt vanlig «drittkasting» fra motstandere. Det er ikke helt likt det som skjedde i saken (over), men stigmatisering er mye brukt i debatten om ruspolitikk.»
Ståle Nygård kommenterte at «hvermannsen ikke har samme mulighet som ressurssterke mennesker med en posisjon i samfunnet til å riste av seg stigmatiseringen med et smil. Dette er hvorfor f.eks politikere bærer et spesielt stort ansvar for å stå frem med sitt narkotikapolitiske standpunkt. «Vanlige folk» blir trakassert for sine politiske meninger, og truet til taushet.»
Tom Christensen skrev: «Vi kjenner til dem, vi som debatterer på VGD.NO. Som f.eks denne: Klart dere kriminelle dophuer forherliger virkningen av dette ulovlige dopet som et stort flertall av befolkningen i Norge og resten av verden tar avstand fra.»
Det er mye «snakke person ned for å skremme andre fra å si noe» både på VG-nett og Dagbladet. Jeg har opplevd det selv. At det ble trukket inn i diskusjonen at «arbeidsgiveren min neppe ville like å høre hva jeg hadde sagt, med hentydning til at de visste hvor jeg arbeidet».
Det er noe helt annet å innrapportere noen for politiske meninger, der er man beskyttet av de demokratiske spillereglene (ytringsretten) – mot å bli beskyldt for å være kriminell, fordi da har man ikke den beskyttelsen. Derfor bruker motstanderne denne strategien for å skremme folk fra å tørre å ytre seg. Dessuten selv om man har rettigheter som arbeidstaker i forhold til å beholde jobb så har man ingen garanti for at arbeidsgiver ikke gjør «livet surt» for en, for at man frivillig skal si opp. Dette er blant ting som gjør at de færreste ønsker å delta i debatten.
Da jeg delte Ytringsrett i teori og praksis på facebook fikk jeg frustrerte tilbakemeldinger både på mail og i kommentarfeltet. De fleste ligner på denne:
«Frykt for stigmatisering er nok en sentral grunn til at jeg ofte velger å ikke ytre mine meninger, til tross for at de gjerne er både rasjonelle og gode.»
Historien kommer til å ta et oppgjør med dette, men det er stygt mens man står midt oppe i det.
Se også:
Den skjulte ruskulturen
Frykt og følelser i cannabisdebatten
Mulige helseskader ved bruk av cannabis
Hei. Da jeg flyttet til Hølen i 2013. Sa jeg til en lege (red: fjernet legens navn). Jeg røkte hasj i ungdommen. Jeg har Diagnose. Narkolepsi, Da Dokkumentforfalsket min Sjurnal til. «Misstanke Sykisk Syk» Sto hele 17 Ganger. Beste ville være om bittesmå skallede, kompleksfulle fastlege holdt sei til sitt kompitangsefelt. Istedenfor sende Dokumentforfalsk til NAV. Så stigmatisert ja. Saksbehandler NAV Vestby spurte, da jeg sa jeg såvnet i timene allerede 3.Kl barneskole. Begjynte du ruse dei allerede da. Jeg tengte må mann være idiot får jobbe i NAV. Psykisk Destruerende holdninger. Skapt av profesjonelle Lobotomerte!!!
Stortingspolitiker Erik Skutle (H) er siktet for brudd på narkotikaloven. Bergens Tidende skriver at “Skutle har vært i avhør, og at han deretter ble løslatt. Ifølge NTB har 24-åringen erkjent bruk av hasj ved en anledning.”
Erik Skutle har tidligere sagt at cannabis bør selges over disk: “Jeg tror at hvis vi hadde brukt prismekanismer, åpningstider og de andre virkemidlene som vi har på alkohol, så tror jeg vi kunne redusert bruken. Vi må kunne reflektere rundt om forbudslinjen fungerer eller ikke. Det er veldig få som tar til orde for forbud mot alkohol, selv om det også er skadelig.”
LUHM:
Hadde han bodd i Nederland, Uruguay, Colorado eller Washington hvor cannabis er lovliggjort og regulert som for alkohol så ville dette ha vært en ikke-sak.
Fordi han bor i Norge, hvor lovgivningen ikke skiller mellom hasj og heroin, men kaller alt for “narkotika” så blir det nok mye oppmerksomhet rundt dette.
Alvorlighetsgraden for den “kriminelle” handlingen, ut i fra dagens lovverk, er på nivå med en fartsbot, men det skulle selvsagt ikke ha vært straffet i det hele tatt.
La oss håpe at dette fører til en debatt som gjør at myndighetene endrer lovgivningen: http://www.facebook.com/luhm.no/posts/10151882523462461
Erik Skutle (H) er lagt til på listen over de som ønsker å endre lovgivningen: http://anitanyholt.no/samfunn/valg-2013-kandidater-som-bor-stottes-eller-strykes
Forbudet gjør at mange ikke tør å å benytte seg av ytringsretten fordi de frykter konsekvenser. Dette er meldt inn som et demokratisk problem til myndighetene: http://luhm.no/?p=1671
Kommentar hos Håkon Haugli (Ap) 17. august 2013:
http://www.facebook.com/permalink.php?story_fbid=10151727638042973&id=85835822972
Jeg syntes det Tor Thor Erik Forsberg (Ap) sa i forbindelse med regjeringens «Rusmelding» var veldig bra, men etter å ha lest nøye hva som blir sagt ser jeg at det bes om avkriminalisering av «brukerne» (som ser ut til å henge sammen med punktet om heroinassistert behandling, mens for cannabis foreslås det «legalisering» uten å inkludere avkriminalisering (som da kan bli en medisinsk ordning for noen få).
Jeg tror at for å få en skikkelig debatt om «kriminaliseringens onde» så må det nok presiseres tydeligere at straffetrussel ikke bare skal fjernes for bruk av de tyngste rusmidlene, men at det også skal gjelde for cannabis.
Jeg mener at Forsberg gjorde en stor feil i trekke inn den medisinske biten så sterkt den gang han ble tatt for bruk, fordi det gjorde at debatten ble vinklet mer inn på det enn på å stoppe krigen mot narkotika. Argumentene fra hans kommentar (ikke lagt inn som forslag) på stortinget i forbindelse med «Rusmeldingen»er jeg jo enig i:
“Det er mange av oss nordmenn som har forsøkt det som i en ganske meningsløs samlekategori kalles illegale rusmidler eller narkotika. Jeg er selv en av dem. SIRUS kunne allerede i 2003 fortelle oss at over 1 million nordmenn har forsøkt cannabis. På tross av at mange av oss har erfaringer, er det de færreste som bryter tausheten og deltar i debatten. Det er ikke grunnlag for å sykeliggjøre eller kriminalisere på et generelt grunnlag.
Når Stortinget i dag skriver at det ikke er godtgjort at avkriminalisering av bruk og besittelse eller legalisering av narkotika vil redusere narkotikaproblemer, er det en påstand det ikke er belegg for. Når vi som samfunn bruker samfunnets hardeste reaksjonsmåte, må det godtgjøres at det faktisk gjør noe positivt for dem det gjelder og for pårørende. Bruk av straff er samfunnets hardeste reaksjonsmiddel. De positive virkningene av kriminalisering er ikke dokumentert. Det er derimot skadevirkningene.
Det er ikke bakmennene eller organisert kriminalitet som rammes av kriminaliseringspolitikken. Politiet bruker enorme ressurser på det som kalles narkotikakriminalitet. Det ser bra ut på politiets oppklaringsstatistikk, men det er i all hovedsak brukerne som blir straffet.
Ved en tilfeldighet fant jeg denne VG-artikkelen fra 1998.
Jeg skjønner nesten ikke at han turte, den gangen. Når man ser hvordan det gikk med Forsberg i 2012, i dagens samfunn hvor vi har tilgang til internett og all informasjon. Den gangen hadde man ingen sjanse mot forbudstilhengerne, inkludert politiets egen interesseorganisasjon, når de kom trekkende med egenlagde grafer og slagord for å beholde visjonen om det rusfrie samfunn.
Stortingsrepresentant Fridtjof Frank Gundersen (Frp) 1998:
«Dagens narkotikapolitikk ser ikke ut til å føre fram. Jeg er derfor villig til å gå nye veier. Jeg ser for meg en modell der staten kjøper inn hasj og marihuana og selger det gjennom butikker med lisens. Prisen må være så lav at det blir ulønnsomt å smugle cannabis til Norge. Dermed blir vi kvitt de store narkotikahaiene. Jeg tror ikke det vil føre til et tilsig av hasjbrukere fra andre land. – I dag er hasj så billig i Europa at ingen vil se det lønnsomt å dra til Norge for å kjøpe hasj.
Jeg ønsker ikke å følge den nederlandske modellen med omsetning av hasj på kaffebarer. Der er det ulovlig for kafeen å kjøpe hasj, men lovlig å selge videre. For noen år siden la jeg fram en interpellasjon der jeg ba regjeringen vurdere et forslag om legalisering av hasj, men forslaget fikk ikke oppslutning.
Jeg er også sterk motstander av å sette folk i fengsel for bruk av narkotika. Dette er syke mennesker som heller må få behandling.
Jeg håper at forslaget vil påskynde en debatt. Enhver debatt vil føre til at flere innser at dagens situasjon ikke fører fram.»
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=9391
Fridjof Frank Gundersen 1997:
I den senere tid har det for første gang i Norge vært en offentlig debatt i narkotikapolitikken. Under disse debattene har man ofte pekt på Nederland som et skrekkens eksempel på følgene av en liberal narkotikapolitikk.
Det nederlandske syn er at det først og fremst er de helsemessige hensyn som må beskyttes av straffebestemmelser. Poltikken tar utgangspunkt i de helsemessige konsekvenser av bruk eller misbruk av forskjellige typer narkotiske stoffer. De som bruker hårde stoffer anses som pasienter og ikke som kriminelle.
Både når det gjelder politikk og lovgivning sondrer man i Nederland skarpt mellom svake og hårde stoffer på den helserisiko bruken medfører. Besittelse av svake stoffer opp til 30 gram til personlig bruk forfølges ikke strafferettslig. Et hovedelement i denne liberale politikken er ønsket om å adskille markedet for svake stoffer fra markedet for hårde stoffer, slik at de som bruker svake stoffer ikke så lett komme i kontakt med de hårde stoffene.
På bakgrunn av at de nederlandske erfaringene med en liberal politikk er interessante og tildels meget positive, er følgende uttalelse fra regjeringens talsmann, Olav Akselsen, direkte forstemmende:
«Eg må seia som sant er, at eg er lei for at Stortinget i det heile tatt har fått denne interpellasjonen, for den er etter mi meining eit angrep på den politikken som alle har vore einige om, nemleg at all narkotiak er ei ulykke, og at all narkotikamisbruk må det kjempast mot. Den politiske semja er ein skanse som me ikkje må gi slepp på. Den dagen politikarane begynner å diskutere kva for narkotikastoff som er farlegast eller set opp ei gradert liste over ulike typar stoff, trur eg me langt på veg har tapt kampen. Og den dagen me eventuelt begynner å sleppa ulike stoff laus, da har me definitvt tapt kampen.»
Den norske regjerings utgangspunkt er altså et helt annen enn den pragmatiske og praktiske holdning som pregar den nederlandske politikken.
http://www.dagbladet.no/kronikker/970220-kro-1.html
Jeg har blitt truet både med juling og beskymringsmelding til barnevernet for mitt politiske syn (mine holdninger). Det er visst slike metoder man må bruke for å hindre sannheten i å komme fram. Det er ikke rart om folk ikke tør å si sånne ting under fullt navn. Men det er også for dumt å la dem vinne. Så her er mitt navn for hundrede gang, med full støtte til en legalisering.