Paneldebatt om norsk narkotikapolitikk

«Legalisering eller fortsatt forbud – norsk narkotikapolitikk under lupen»

Paneldebatt arrangert av:
Tidsskriftet Mot Rusgift i samarbeid med Norsk Tidsskriftforening

Panelet:
Paul Larsson (professor Politihøgskolen)
Heidi Hansen (Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon)
Nils August Andresen (Tidsskriftet Minerva)
Knut T. Reinås (Forbundet/Tidsskriftet Mot Rusgift)

Mette Malm Rooth (Norsk Narkotikapolitiforening) meldte avbud.
Anniken Hauglie (sosialbyråd, Oslo) meldte avbud.
Debattleder: Tone Øiern (journalist)

Tema for debatt:
Har Norge en vellykket eller mislykket narkotikapolitikk?
Hva kan vi lære av Portugal?
Fordeler og ulemper ved en fortsatt restriktiv narkotikapolitikk.
Fordeler og ulemper ved en legalisering.

Film: Anita Nyholt
Litteraturhuset, Oslo 29. mai 2013

FMR, RIO, ACTIS (og Norsk Narkotikapolitiforening) er blant myndighetenes nærmeste rådgivere når det gjelder norsk narkotikapolitikk, og har vært det i mange år. Det bør nevnes, så folk er klar over det når de ser debatten.

Store norske leksikon:
“Det finnes en rekke organisasjoner som arbeider for avholdssaken.
Disse er organisert under paraplyorganisasjonen Actis sammen med andre organisasjoner som arbeider med forebygging, behandling og ettervern innen rusfeltet. Da Actis ble opprettet i 2003, ble Avholdsfolkets Landsråd, som før var paraplyorganisasjonen, nedlagt.»

Knut T. Reinås, Forbundet mot rusgift

«Den narkotikapolitiske situasjonen i Norge er ikke gunstig, det har den ikke vært siden 1965. Men situasjonen er heller ikke gunstig i noen andre Europeisk land, og de har også forsøkt å håndtere situasjonen på ulike måter.

Norge skiller seg positivt ut ved å ha en lavere andel av unge som prøver narkotika i forhold til resten av Europa, men vi skiller oss negativt ut ved å ha en høyere andel narkotikarelaterte dødsfall enn de fleste andre Europeiske land.

Portugal avkriminaliserte narkotikabruk og besittelse i 2001. Avkriminalisering betyr å nedgradere narkotikabruk fra et strafferettsspørsmål til et spørsmål om administrative reaksjoner, men fortsatt innenfor rammen av et forbud.

De som i Portugal blir tatt for besittelse av illegale rusmidler til eget bruk vil få stoffene beslaglagt og må fremstille seg for en offentlig nemd. Denne nemda vil avgjøre hva som vil være en passende reaksjon; bot, behandling eller en prøvetid. Det er imidlertid tvilsomt om situasjonen i Portugal er så lys som for eksempel denne «Cato Institute rapporten«, som kom for noen år siden, fremstiller. [viser til statistikk] Å påstå at landet har situasjonen under kontroll er altså å ta hardt i. Men likevel så kan det kanskje være noe å lære av Portugal, og eventuelt kanskje ganske mye.

Den norske regjeringen har foreslått å innføre nye «alternative straffereaksjoner for mindre alvorlige narkotikalovbrudd«, det vil si at personer som blir pågrepet med narkotika på seg eller for videresalg av mindre partier kan ende opp med en motivasjonssamtale eller et oppfølgingsprogram i regi av konfliktrådet. Kontroll av at lovbryteren overholder vilkår og holder seg borte fra narkotika blir da et viktig premiss. Påtaleunnlatelse på vilkår er allerede iverksatt i mange politidistrikter. Et fortsatt forbud blir her en viktig forutsetning for at disse virkemidlene skal bli effektive. For sterkt narkotikaavhengige finnes det allerede alternativer til ordinær straff [eksempler] i Oslo og Bergen.

Det som er sammenhengen mellom det som nå skjer i Norge og hva som har skjedd i Portugal er at vi har tatt i bruk mange av de samme virkemidlene som man har gjort i Portugal, men innenfor en ramme av et forbud.

Vi har hatt en utvikling i Norge også, hvor vi har hatt en høy strafferamme for narkotikalovbrudd, men straffeutmålingen har blitt stadig mildere. For et par år siden uttalte Riksavdokaten at hvis vi skulle ha en mer lemfeldig straffeutmåling nå så måtte vi faktisk legalisere. Så vi ligger veldg langt i den retning allerede.

Hva er utgangspunktet for et forbud. Det er naturligvis at de narkotiske stoffene er skadelige, og sett ut i fra et folkehelsesynspunkt ønsker at færrest mulig, helst ingen, befatter seg med. Psykiske problemer, avhengighet, passivisering har vært beskrevet som noen av skadene, i tillegg til overdosedødsfall og narkotikarelaterte dødsfall. Noen har forsøkt å problematisere dette utgangspunktet med å peke på at alkohol i Norge i dag forårsaker langt mer skade enn feks cannabis. Det er riktig i den forstand at 90% av den voksne befolkningen er brukere av det legale stoffet alkohol, mens bare 15% av den voksne befolkningen har prøvd cannabis, og andelen som har brukt det siste år er 3,8% i følge SIRUS sin undersøkelse fra 2009. Mens alkoholen når alle sårbare befolkningsgrupper når cannabis foreløbig bare en mindre del av befolkningen.

Vi må gå ut i fra at om utbredelsen av cannabis skulle øke så vil også skadeomfanget øke. Det interessante er ikke egentlig om alkohol eller cannabis er farligst eller mest risikabelt individielt sett, men om det fra et folkehelsesynspunkt er ønskelig med økte skader fra cannabis, eller annen narkotika, i tillegg til de skadene vi allerede påføres på grunn av alkohol. Slike økte skader vil sannsynligvis oppstå dersom forbudet blir opphevet og bruken av cannabis av den grunn skulle øke.»

Paul Larsson

«Det blir hardt å ta over etter Reinås, med et perspektiv som er ganske annerledes enn han har. Jeg må grunnleggende sett si at en så stor tro på straffens virkning når det gjelder å få folk til å holde seg borte fra narkotika synes jeg faktisk er hyggelig å høre, for en som jobber i justissektoren [ironi).»

Se også:
Den skjulte ruskulturen
Frykt og følelser i cannabisdebatten
Fagmøte med professor David Nutt hos SIRUS