Akhtar Chaudhry (SV): " I bekjempelse av narkotika, slik som i alle andre saker, må enkeltindividers integritet, personvern og rettsikkerhet ivaretas i tråd med våre rettsstatlige prinsipper."
Hvis en lærer vet at en elev har ulovlige ting med seg på skolen så er det konkret mistanke, og politi/barnevern vil kunne reagere. Det som ikke er tillatt er å samle en stor mengde barn/mennesker og skremme/ransake dem, i håp om å finne en lovbryter blant dem. Vi skal være glad for at vi er beskyttet av loven, spesielt barn og ungdom.
At politiet bryter loven sender veldig feil signaler til ungdommen, og resten av samfunnet.
Sagt i Stortinget: Bekjempelse av narkotika på skolene
Thorvald Stoltenberg mottar pris på vegne av The Global Commision on Drug Policy, og deres arbeid for å endre narkotikapolitikken. Stoltenberg ble tildelt prisen «Cannabis Culture Awards 2012» i Nederland. Prisen ble utdelt av tidligere statsminister Dries Van Agt. les mer…
Folkeaksjonen lovlige utsalgssteder for hasj og marihuanas høringssvar til rapporten "Alternative reaksjoner for mindre alvorlige narkotikalovbrudd".
Folkeaksjonen lovlige utsalgssteder for hasj og marihuanas høringssvar til rapporten “Alternative reaksjoner for mindre alvorlige narkotikalovbrudd”.
Fordi vi i Norge ikke skiller mellom ulike typer narkotika kommer dette forslaget, som i utgangspunktet gjaldt de mest hjelpetrengende narkomane, også til å gjelde Norges 200 000 cannabisbrukere.
Arbeidsgruppen ble bedt om å tenke nytt og å spesielt se til Portugal som har avkriminaliserte alle typer rusmidler. Allikevel innleder de rapporten med å begrense løsningene til ikke å inkludere avkriminalisering.
Tør ikke si det de mener
Debattinnlegg VG 30.3.2012
Manglende ytringer i narkotikadebatten er et demokratisk problem les mer…
“Min kunde fikk tre jointer og en klump hasj og jeg fikk 200 kroner. Frivillig handel mellom frie mennesker” sier Lars Kragh Andersen.
Ekstrabladet skriver 4. januar:
“Lars Kragh Andersen har fått en momsregning fra SKAT på 12.000 kroner for sitt firma “Narkosalg for frihed”.
Lars Kragh Andersen nekter å betale, og svarer:
“Ganske morsomt, at staten forsøker å tjene på en virksomhet som utelukkende beskjeftiger seg med salg av narkotika. Jeg sendte dem straks et svar, og vedla en vareprøve.” les mer…
Internasjonal presse rapporterte i november i fjor at København bystyre har vedtatt å starte et forsøksprosjekt for å regulere cannabismarkedet.
Hungarian Civil Liberties Union (HCLU) dro til den danske hovedstaden for å intervjue beslutningstakerne om hvorfor de velger å legalisere cannabis, og hvordan de planlegger å regulere det.
Mikkel Warming, sosialbyråd i København:
“Marihuana er tilgjengelig overalt. Over 50% av alle ungdommer i København har allerede prøvd det. Det vi ønsker er å få skilt de svake stoffene fra de sterke, og få det under kontroll. På den måten at du istedenfor å få kjøpt cannabis på hvert gatehjørne, av kriminelle pushere som ønsker å selge deg også sterkere og farligere stoffer, bør du heller få kjøpt det i 30-40 lovlige utsalgssteder. Disse vil måtte ha ansatte som selger, og som kan informere deg også om farene ved bruk, for det er farer ved å bruke for mye marihuana.”
Ekstrabladet 4. januar 2012
Peter Thiele,
medlem av København bystyre:
“Vi ønsker en statlig ordning med spesialbutikker. I Sverige har de en tilsvarende ordning for alkohol, Systembolaget (Vinmonopolet), vi ønsker det samme i København for cannabis.”
HCLU skriver:
“It seems the system they envision is different from the Dutch coffee shop system where privat shops licenced by the municipalities run the cannabusiness. Danish politicians point out that the Dutch failed to regulate the growing of cannabis and the coffee shops are supplied from the black market.” les mer…
Påført skade i rusbehandling
Selv ikke med pisking og stokkeslag er det mulig å nå visjonen om det narkotikafrie samfunn, som er målet med nulltoleranse.
En ny rapport forteller om fysisk avstraffelse i rusbehandling for alkohol og narkotika i flere land.
I Singapore straffes cannabisbrukere med stokkeslag, mens de i Malyasia blir pisket, før de havner i fengsel.
Nulltoleransen, som også ligger til grunn for den norske rusbehandlingen, påvirker disse landene til å opprettholde sine grusomme straffer.
Kriminolog Astrid Renland ga oss et innblikk i den internasjonale debatten på seminaret Rett og helse i narkotikapolitikken tidligere i år. Blant annet sa hun:
“Den politikken vi fører er full av paradokser.” les mer…
Det er ikke akseptabelt at politiet bryter norsk lov
Politiet oppfordrer alle til å følge loven, men brøt den selv da de aksjonerte ved Frederik II videregående skole torsdag.
Professor Jon Thorvald Johnsen sier til NRK at politirazziaen er i strid med straffeprosessloven.
Riksadvokat Thor-Axel Bush fastslo allerede i 2001 at en liknende politiaksjon var ulovlig.
NRK skriver at flere elever ble skremt:
“Når flere uniformerte politimenn kommer uventet inn i et klasserom med hunder, hvor verken lærere og elever vet noe om hva som foregår, skaper det sterke reaksjoner.”
“Flere av elevene ved skolen var rammet av Utøya-tragedien, og for dem var det ekstra hardt.” les mer…
En politiprofessor, som har studert den nordiske narkotikapolitikken og konsekvensene ved politikontroll, mener at staten bør regulere cannabismarkedet på lik linje med tobakk og alkohol.
Forskeren blir kritisert av en interesseorganisasjon i politiet, som har som politisk mål å opprettholde forbudssregimet.
TV2 Nyhetene 22. oktober:
“Det har oppstått krangel innad i politiet rundt ressursbruken knyttet til bekjempelse av narkotika. En professor ved Politihøyskolen mener at vi må gå bort i fra å bruke straff i narkosaker.”
Politiprofessor og forsker Paul Larsson sier til NRK 21.7:
“Politiets kamp mot internasjonale hasjligaer er nærmest en umulig jobb. Reguleringen av narkotika må over fra straffeapparatet, politiet og rettsvesenet, til helsevesenet og de som driver med befolknings sunnhet og helse. Det er flere måter å gjøre stoffet lovlig på. Det kan for eksempel reguleres av staten, slik man gjør med alkohol og tobakk.” les mer…
Hvordan strafferegimet på rusfeltet oppsto på 60-tallet, og hvorfor det fortsatt lever
Helsedirektør Karl Evang om rusmidler, NRK 1966
En seniorrådgiver ved Helsedirektoratet sier om stortingsmeldingene for rusfeltet at det har vært en grunnleggende problemforståelse, hovedstrategi og mål for politikken er utformet i 1976. Det har vært lite nytenkning i meldingene som følger etter, og avvikende meninger og forståelsesmåter blir ikke nevnt.
Martin Blindheim, seniorrådgiver ved Helsedirektoratet, har gjort seg noen tanker etter gjennomlesning av stortingsmeldinger på rusfeltet. 50 år etter at Karl Evang innførte forbudet mot narkotika er det på tide å evaluere konsekvensene av strafferegimet. les mer…
Alkoholdrikkere tar barna fra hasjrøykere
Kontrastene er store.
NRK melder at myndighetene i Nederland har bestemt at deres marihuana-kafeer ikke lenger får selge “sterk” cannabis. Ifølge nye regler som trår i kraft i mars neste år får ikke cannabisen inneholde mer enn 15 prosent av virkestoffet tetrahydrocannabinol (THC).
To dager senere viser NRK et innslag fra Grünerløkka – hvor norske myndigheter forsøker å “fjerne cannabismarkedet” med vektere langs Akerselva. Vekterselskapet er fornøyd med egeninnsats, og mener at de har bidratt til å spre miljøet over et større område. De folkevalgte er fornøyd fordi de iallefall har “vist at de gjør noe”. Stikk i strid med anbefalingene til The Global Commision on Drug Policy. les mer…
At en borger kan bortvises fra offentlig plass med bot på 9000 kroner er en diskusjon i seg selv, og hva gagner det å bøtelegge en person som må begå nye kriminelle handlinger for å betale boten?
Foreningen for human narkotikapolitikk skriver 9. oktober:
Her er et ledd i det såkalte Sentrumsprosjektet til Oslobyrådet og politiet. Vedkommende det dreier seg om, passerer med glans enhver forestilling av svakt stilt traumatisert fattig heroinavhengig og ellers medisin- og rusavhengig.
Etter å ha blitt bortvist fra Sentrum i 24 timer (hvilket oftest skjer uten at narkotikaforbrytelser finner sted, men fordi man skaper opplevelser av sjenanse grunnet sitt utseende) ble vedkommende oppdaget på vei til apoteket i området dagen etter. les mer…
Oslo børs er okkupert av 15. oktober revolusjonen
#OCCUPYWALLSTREET startet som en tilsynelatende liten og uorganisert demonstrasjon foran børsen i New York City i september. Inspirert av folkeopprøret i Egypt og Spania ble det protestert mot at korrupsjon er i ferd med å smuldre opp demokratiet. Stadig flere deltakere kommer til, og 15. oktober er det varslet en global aksjon, også i Oslo.
Gateavisa skriver 19. september:
“Media har slått stort opp at ytterligere 2,6 millioner har kommet under fattigdomsgrensen i 2010 i Amerika. Det totale tallet nå ligger på 46,2 millioner mennesker, det høyeste tallet på 52 år. Demonstrasjonen i Wall Street, New York, som har pågått siden 17. september får ikke samme oppmerksomhet og norsk media ser ikke ut til å ha fanget dette opp i det hele tatt.”
“Demonstrasjonen er nå inne i sin tredje dag og demonstrantene har planer om å bli værende, for å sette lys på at bankene og økonomiske interesser har altfor stor makt over politikken som blir ført og at dette undergraver demokratiet.” les mer…
Kandidater som bør støttes i Oslo
12. september 2011 er det kommunestyrevalg i Oslo. 15 partier stiller til valg. Til sammen står 657 kandidater på listene. Det skal velges 59 kandidater til bystyret. Ett parti trenger ca 4700 stemmer for å få ett medlem i bystyret.
Stemmefordeling Oslo 2007. Kilde Aftenposten.
Valg – bystyret
Liste over alle partienes kandidater.
På TV2 Velgerguide kan du legge inn spørsmål og kommentarer til kandidatene.
Du påvirker hvilke kandidater som blir valgt gjennom å gi personstemmer på stemmeseddelen.
Det gjøres ved å sette et kryss i ruten ved navnet til kandidaten(e).
Det er ikke anledning til å stryke kandidater ved bystyrevalg.
Du kan også gi personstemmer til kandidater som står på andre lister enn det partiet du stemmer på. Skriv navnet på disse i et eget felt nederst på stemmeseddelen (inntil 14 personer).
Thor Erik Forsberg (Ap), Tulla Samuelsen og Anita Nyholt på World Drug Day 2011 arrangert av FHN.
Stortingspolitikerne Thor Erik Forsberg (Ap), Bård Vegard Solhjell (SV), Karin Andersen (SV), Trygve Slagsvold Vedum (Sp), Steinar Gullvåg (Ap), Eva Kristin Hansen (Ap), Jorodd Asphjell (Ap), Stine Renate Håheim (Ap), Heikki Holmås (SV), Tove Brandvik (Ap) og Kari Henriksen (Ap) går inn for å droppe fengselsstraff for narkotikamisbruk.
Men dette er stortingsrepresentanter, som jeg kommer tilbake til ved stortingsvalget om to år.
Jeg skulle gjerne hatt minst en kandidat fra hvert lokalparti i Oslo på denne listen, som støtter anbefalingene til Thorvald Stoltenberg og The Global Commission on Drug policy. Jeg mener disse fortjener en ekstra stemme:
Harald A. Nissen (MDG) 1. kandidat
Leder for det eneste partiet som foreslår statlig utredning av konsekvenser ved lovlig, kontrollert omsetning av cannabis:
“Hasjsalget langs Akerselva er et uttrykk for feilslått politikk, både når det gjelder narkotika og integrering. Istedenfor politiaksjoner, som i beste fall bare kan flytte eller spre problemet, vil vi lytte til kjøpere, selgere og innbyggere for å komme frem til løsninger som tar problemet ved roten. Vi vil arbeide for en statlig utredning av konsekvenser ved lovlig, kontrollert omsetning av cannabis, slik flere ledende rusforskere i Norge og internasjonalt nå tar til orde for.” les mer…
Oslo-partienes narkotikapolitikk 2011-15
12. september stiller femten partier til valg i Oslo. 657 lokalpolitikere kjemper om 59 plasser i bystyret. Det er først og fremst i lokalpartienes valgprogram vi får svar på hvilke planer de folkevalgte har for byen de neste årene, om de blir valgt inn.
Alle partiene er enige om at Oslo har et alvorlig narkotikaproblem, men de har ulike meninger om hva problemet er, og hvordan de vil løse det.
De fleste partiene skiller fortsatt ikke mellom bruk av hasj og heroin, og forsøker å løse problemene under fellesbetegnelsen narkotikamisbruk. Noen sier rett ut at de først og fremst arbeider for å beholde nulltoleransen, fremfor å tenke skadereduksjon. Mange foreslår det samme som de alltid har gjort – mer straff og politi og hjelp fra religiøse organisasjoner, selv om det har vært prøvd av alle partiene som har hatt makt i over 40 år.
To hederlige unntak er Venstre som kjemper for skadereduksjon (bla sprøyterom), og Miljøpartiet de Grønne som krever en statlig utredning av konsekvenser ved lovlig, kontrollert omsetning av cannabis, slik flere ledende rusforskere i Norge og internasjonalt har tatt til orde for. Det Liberale Folkeparti er det eneste partiet som har programfestet at de vil legalisere marihuana og andre narkotiske stoffer, men er et lite parti som kun fikk 127 stemmer ved kommunevalget i 2007.
På verdensbasis er det nærmere 200 millioner cannabisbrukere, og det er over 200 000 brukere i Norge. I følge FN utvikler ca 5 – 10% av brukerne et problematisk forhold til rusmiddelet. Thorvald Stoltenberg og The Global Commision on Drug Policy anbefaler å tenke nytt, og gå vekk fra straff:
“Få slutt på kriminaliseringen, marginaliseringen og stigmatiseringen av mennesker som bruker narkotika, men ikke skader andre.”
“Politiske ledere og offentlige personer må ha mot til å si offentlig hva mange av de erkjenner privat, at bevisene på en overveldende måte demonstrerer at undertrykkende strategier ikke vil løse narkotikaproblemet og at krigen mot narkotika har ikke, og kan ikke bli vunnet.”
“Regjeringer må oppmuntres til å eksperimentere med modeller for legalisering av rusmidler for å undergrave organisert kriminalitet og trygge borgernes helse og sikkerhet. Denne anbefalingen gjelder spesielt cannabis, men vi oppfordrer også til andre eksperimenter med avkriminalisering og lovregulering som kan nå disse målene og inspirere andre til etterfølgelse.”
Oslo-partienes narkotikapolitikk 2011-15:
Oslo har et alvorlig rusproblem, med mange tragiske overdosedødsfall og alvorlige alkoholskader. Vi vet dessuten at selv de som er motivert for å komme ut av rusavhengigheten ikke alltid får den hjelpen de trenger. Vi vil at kommunen skal ta på seg et større helhetlig ansvar for rusomsorgen, med sikte på å gi et sømløst tilbud til de rusavhengige i samarbeid med staten. les mer…
Styre og stell i Oslo
Den politiske organiseringen i Oslo er en jungel, og denne oversikten viser hvorfor det blant annet i rusdebatten er så vanskelig å sette fingeren på hvem som har ansvar. Ledere av bydelsutvalg klager på byrådet, som klager på bystyret, som klager på staten. Og slik går det i ring, uten at noen tar ledelsen.
Denne oversikten viser hvem som styrer hva i Oslo. les mer…
Det har blitt solgt hasj langs Akerselva siden tidlig på 70-tallet. Stadig kappes norske politikere om å rope høyest etter mer politi, eller vektere i mangel på politi (selv om det bare forskyver problemet), mens resten av verden går i retning av å ta kontroll gjennom reguleringer.
De norske folkevalgte diskuterer fortsatt ikke problemstillingen, bare hvordan de best skal skjule symptomene av en feilslått politikk.
SV og Høyre krangler om hvem som vil ha mest politi
Ved hjelp av skjult kamera dokumenterte NRK i sommer det åpenlyse salget av hasj i gatene på Grünerløkka og langs Akerselva. Hvordan vil politikerne stanse salget? spør NRK.
Byrådsleder Stian Berger Røsland (H) svarer:
“Det beste middelet mot narkosalget er mer synlig politi – også på nattestid.”
Per Østvold, leder Oslo SV, (1. kandidat til lokalvalget i bydel Grünerløkka) skriver; Ta ansvar, byrådsleder Stian Berger Røsland:
“Byrådsleder Stian Berger Røsland vil i følge NRK ha mer politi. Det er byrådslederens faste standardsvar når han blir konfrontert med kriminalitet og ordensproblemer i Oslo. Røsland vil alltid ha mer politi. Og mangelen på politi er selvsagt den rødgrønne regjeringens ansvar, vil han ha oss til å tro. Oslo FrP vil (som alltid) ha lukkede asylmottak og hevder at utsending av asylsøkere løser de fleste problemer i Norge. Også Oslo KrF frir til fremmedfrykten.”
“Problemet med alle disse mer eller mindre velmente forslagene er at de er framsatt av representanter for partier som faktisk styrer Oslo, og som later som om de er i opposisjon når de konfronteres med Oslos kriminalitetsproblemer. Men det er Høyre og FrP som styrer Oslo med aktiv støtte fra partiene Venstre og KrF Det er disse partiene som har ansvar for å gjøre noe med de åpenlyse narkomiljøene i Oslo. Og de har mulighetene til å gjøre det, hvis de vil. Byrådet har ansvaret.”
“Kjøperne er ikke først og fremst tunge misbrukere, slik som på ”Plata”, men tusener av helt vanlige Oslo-ungdommer som synes at kannabis er et helt greit rusmiddel og på linje med alkohol. Byrådsleder må gå i et tettere samarbeid med politiet i Oslo, slik at det ryddes opp i miljøet.” les mer…
Frivillig behandling under trussel om straff
Personer som pågripes for mindre narkotikalovbrudd kan få tilbud om motivasjonssamtaler eller et mer langvarig intervensjonsprogram.
Dette er et av forslagene fra en intern arbeidsgruppe som har fulgt opp Stoltenbergutvalgets forslag.
Spørsmålet om avkriminalisering har allerede vært på høring. Det ble politisk nedstemt i 2008. Til tross for at Straffelovskommisjonen anbefalte å avkriminalisere bruk av narkotika, og erverv og besittelse av narkotika til eget bruk, i 2005.
Ragnar Hauge skriver i Avkriminalisering av narkotikabruk og den nye straffeloven publisert 15.01.2010:
“Høsten 2002 fremla Straffelovkommisjonen – som var nedsatt i 1980 – sin sluttutredning om en ny straffelov i Norge, til avløsning av straffeloven fra 1902 (NOU 2002:4). Når det gjaldt narkotikalovbrudd foreslo et flertall på tre av de fem medlemmene blant annet å avkriminalisere bruken av narkotika, derunder anskaffelse og besittelse til eget bruk. Forslaget skyldtes ikke at flertallet aksepterte bruk av narkotika, eller at den mente at det ville redusere bruken av slike stoffer. Det var i stedet begrunnet i kommisjonens generelle syn på bruken av straff. Fordi straff er samfunnets strengeste reaksjon, burde man etter kommisjonens oppfatning vise en stor grad av tilbakeholdenhet med bruken. Straff burde i hovedsak begrenses til handlinger som medførte skade eller fare for skade for andre, og ikke anvendes overfor handlinger som bare er skadelige for gjerningspersonen, eller fordi de er i strid med flertallets moralnormer eller som man av andre grunner opplever som uønskete. Dersom ikke andre påføres skade må hensynet til individets frihet veie tyngst. Og for flertallet i kommisjonen ledet disse synspunktene til at narkotikabruk burde avkriminaliseres, og at man i stedet valgte å bekjempe bruken ved andre midler enn straff.
Justisminister Dørums første reaksjon på sluttutredningen var ikke overraskende at han uttalte at ”avkriminalisering av narkotikabruk kommer ikke på tale for denne regjeringen.” Noen dager senere modifiserte han imidlertid uttalelsen ved å opplyse om at han hadde instruert politiet om at de ikke skulle “løpe etter slitne misbrukere for å straffe dem.” (Aftenposten 17.01.2003).”
“På grunnlag av Straffelovkommisjonens utredning la Justisdepartementet høsten 2008 frem sin odelstingsproposisjon til den delen av en ny straffelov, hvor de enkelte straffebestemmelser blir behandlet (Ot. prp. nr 22 (2008-2009)). På bakgrunn av endringene i holdningen til narkotikabrukerne – og uttalelsen fra justisministeren om at straff ikke var hensiktsmessig overfor slitne narkomane – skulle man kanskje trodd at regjeringen på en eller annen måte hadde fulgt Straffelovkommisjonens flertall. Dette gjelder ikke minst fordi Justisdepartementet i proposisjonen ga sin tilslutning til at det å forhindre skade eller fare for skade på andre er formålet med straffeloven, og at straff følgelig verken skal brukes for å verne moralske følelser eller for å hindre at vedkommende selv pådrar seg skader. Men i proposisjonen – og i den nye straffeloven som skal tre i kraft i 2012 – opprettholdes straffen for narkotikabruk. Hovedargumentet for å straffe bruk av narkotika er ifølge departementet at selv om bruken ikke skader andre, har den indirekte skadevirkninger som kan ramme andre.”
Straffeloven – prinsipper for kriminalisering:
“Det grunnleggende formålet med straff er å hindre uønsket atferd og å styre borgernes atferd i ønsket retning. Departementet har i kapittel 6 gjort nærmere rede for straffens formål og virkninger. Spørsmålet i det følgende er hvilke handlinger og unnlatelser som bør være straffbare.” les mer…
Amerikanerne er klare for å legalisere cannabis
Bare ni prosent av amerikanerne mener at “krigen mot narkotika” har vært en suksess. Det er nå flertall for legalisering av cannabis i USA.
En ny undersøkelse som ble offentliggjort i dag, gjennomført av Angus Reid Public Opinion, viser at 55 prosent av alle voksne amerikanere ønsker å fjerne forbudet mot cannabis og erstatte det med reguleringer, mens 40 prosent ikke ønsker endring.
Det har vært en moderat økning for legalisering siden desember 2009, da gallupen viste 53 prosent for og 43 prosent mot. I 2008 var det bare 46 prosent som ønsket endring, mens 50 prosent motsatte seg det.
Gallupen viser at demokrater (63%) og uavhengige (61%), menn (57%) i alderen 35-54 (57%) er de som sterkest støtter legalisering. les mer…
Videoen “End the Drug War Now” er en del av Gary Johnson 2012 campaign.
Gary Johnson, tidligere guvernør i New Mexico, stiller som presidentkandidat for republikanerne ved neste presidentvalg i USA, tirsdag 6. november 2012. Videoen “End the Drug War Now” er en del av Johnsons valgkampanje. Amerikansk media spår at Johnson får hard konkurranse fra Ron Paul.
Gary Johnson, tidligere guvernør i New Mexico, stiller som presidentkandidat for republikanerne ved neste presidentvalg i USA. Han jobber for: “issues regarding topics such as government efficiency, lowering taxes, ending the war on drugs, protecting civil liberties, revitalizing the economy and promoting entrepreneurship and privatization”.
Johnson er også kjent for å støtte homofiles rettigheter, og spesielt deres kamp for å kunne inngå ekteskap. Salon beskriver ham som: “The most interesting Republican you’ve never heard of. Supports abortion rights, gay unions and legalized pot.”
Amerikansk media spår at Johnson får hard konkurranse fra Ron Paul:
“The War on Drugs is unconstitutional, can’t be won, and only makes things worse for almost everyone involved. The only beneficiaries are the drug barons, smugglers and dealers who enjoy exorbitant profits, and those dark forces in government who try to further suppress our freedoms under the excuse of fighting the war against drugs.” les mer…
